BLOGG

.....men før vi kommer så langt, en oppdatering om Girko som havnet hos Lara &co, da den opprinnelige hundepasseren meldte avbud i siste liten. Liten tvil om at karen nok følte at han kom til «en av sine» og følte seg hjemme umiddelbart.

Var heller ikke så nøye på om han tok Lara sin liggeplass, men snill som hun er, deler hun gladelig på alt av husets goder med pappaen sin.

Og nettene? Ja, de går like bra. 

Måtte være min»lucky day» i går, for like etter Girko/Lara-hilsenen, plinget det inn to videosnutter fra Svea i Ungarn.

Hva er vel bedre enn en tur i det fri på svenske nasjonaldagen for henne med kanskje det rotekte svenske navn? Ingenting å utsette på livsglede hos denne modne damen.

Men ikke slutt med koselige hilsener med dette. Ante og Ailo var neste par ut. 

Så kjekt med storebror på hjemmebesøk. Det betyr både ekstra kos og ekstra turer, denne med utgangspunkt i hytten deres og til Håøyen, ikke langt fra Frekhaug.

Det påfølgende badet av gjørmete dachser, syntes Ailo sånn passe om, men å bli tørket og pakket inn i et godt teppe etterpå, ja, det kan man like.

Her hjemme tordnet og lynte det i ett i går formiddag. Det gjorde det nok enda kraftigere østpå. Da syntes AnneIngeborg så synd på Lara og Girko, som var alene hjemme, at hun like godt hentet begge.

Lara er en dreven «besøksrunde» på omsorgssenteret , der matmor jobber, mens Girko tok oppgaven på strak pote.

Han satte opp sitt mest sjarmerende blikk, og så var bare kontakten der. Den var gjensidig. Og for sikkerhets skyld. Bildet er gjennomstekt og forhåndsgodkjent av begge damene.

Tusen takk for koselige hilsener, og til dere og alle andre....

Gratulerer til alle gode venner og ellers alle som jeg når med bloggen min

Gratulerer og en ekstra klapp, klem og kos til alle "mine" firbeinte både Captatorene og Varriene. Ønsker dere en fin feiring og er sikker på at det også vanker noen ekstra godbiter på dachsene.

Her i huset har de små fått med seg at flere av slektningene deres i Sverige, også feirer 17. mai med ekstra god mat. Helt etter Jerv og Lexie sin smak, så i dag stiller de mer enn gjerne opp og feirer deres dag og spent på hva det betyr for dagens meny.

Ikke vanskelig å lese Lexie sitt bedende blikk, og at jeg verken har laget eller planlagt smørgåstårte, tar hun med knusende ro. Litt roastbeef, skinke og baconpostei holder lenge  synes frøkna. Vi får holde feiringen på et akseptabelt nivå, både når det gjelder servering og ikke minst hvor mange nasjonaldager de har tenkt å "støtte" når de bare finner ut at de har slektninger i mange flere land.

Sist, men ikke minst, gratulerer så mye med dagen til Madeleine, min svigerdatter fra Ludvika. Hilsenen går også til hennes familie.

Om Piri sover søtt nå, vet jeg ingenting om. Men de to her er ingen natteranglere og går og finner plassen sin, når de synes det er leggetid.

Oppgaven Piri hadde i Ungarn, er utført og det til alles tilfredsstillelse. To av de tre små på ultralydbildet, vokser, trives og blir værende på kennel vom Schwarenberg.

Men Piri vender nå snuten hjemover,....

og jeg mimrer og koser meg med gamle bilder, mens jeg teller ned. Ikke mange ukene nå.

Gjensynsgleden blir helt sikkert like stor hos Lexie og Jerv.

At det ikke skal bli plass til alle tre på fanget mitt, har aldri vært noe problem og kommer helt sikkert heller ikke å bli det. 

Skal ikke underslå at det har minket i snopeskålen mens jeg har sitte her. Og tiden har fløyet. Har også klarnet opp i ettermiddag/kveld så kanskje månen også kan sees. Det kom plutselig for meg. Sikkert fordi den toner ut fra høyttalerne på øret mitt.

Men nå må jeg ta til fornuften, rydde unna alt, så det blir trivelig å stå opp til en trivelig stue, komme meg på badet og finne sengen.

God natt fra de søte, sovende små og meg selv!

Change of my subject for today and indeed for the better. Sitting at the bus yesterday, I got these lovely pictures from Hungary. 

Svea really “won the lottery” when Tündérke and Pignon asked to keep her. And at that point, they didn’t know about Ulf’s cancer. It became a win win situation for all of us.

Svea became the grand old lady of the house. She has company of her best friend Janka, her daughter Tadaam and granddaughter Lulu.

Nowadays Tutti Frutti vom Scshwarenberg (Lulu) is both being busy going to dog shows, where she is doing very well. Gratulation to all of you.

While she is away, Svea is living the good life back home. She is so good loved and taken care of.

I could not be happier for her. 

And fro the depths of my heart to you, Tündérke and Pignon.....

....og ikke minst tørrskodd på hele morgenturen, da bryr man seg ikke at det blåser.

Hører med hver eneste morgen å få med seg «siste nytt», og det kan ta sin tid. Men noe morgenbad, er det ikke snakk om. 

Der ligger forholdene bedre til for Leah. Familien og hun har nemlig flyttet til Møhlenpris med Nygårdsparken som nærmeste nabo. 

Vel hjemme kan hun skue over sitt «nye rike», helt enig med matmor at der finnes det mange turmuligheter, mange andre hunder og ikke minst en ettertraktet baderstrand for både to,- og firbeinte.

Regner med at Leah får det travelt med å utforske alt dette i tiden fremover.

Ikke mye nytt her, bare rhododendronene mine som har vært på flyttefot. Takk til hjelpsom nabo som stilte med sekkehjul og muskelkraft. Her er det nemlig snakk om utallige kilo.

Dermed er jeg mer eller mindre i mål med slik jeg ønsker å ha det rundt meg, inngangsparti og den utvidete terrassen. Nå må jeg kaste meg rundt og hjelpe Eivind. Bare dager før avreise til kunstmessen i Basel, trekker Girko sin hundepasser seg. Ikke lett å finne ledig plass på kennel, og dessuten har han alltid hatt privat pass. Hvis noen av dere kjenner til noen som kunne være interessert å passe Girko 6-16 juni mot betaling selvfølgelig, så er jeg takknemlig å bli tipset. På forhånd takk!

Og ikke minst, tusen takk til Solveig for koselig hilsen med bilder og videosnutter!

Når det trasige været er det samme, så fortsetter vi også, der vi slapp i går.

Hvis noen, på bakgrunn av alle «kosebilder» med Lexie, tror at Jerv er mindre kosete, så er det helt feil. Er bare raskere å stikke unna, når han øyner at jeg har tenkt å forevige «seansen»

Men i dag var jeg raskest, og han hadde det vel også altfor behagelig og varmt til å stikke av.

Skal ikke underslå at vi opplevde mange kalde maimåneder og somre også for den saks skyld, da vi bodde på Gressholmen.

Men den siste og ikke minst maidagen nordpå i 2016, viste seg fra sin beste og sommervarme side.

Frid var høydrektig og søkte skygge for valpemagen under en parasoll.

Jerv hadde en liten pause fra «ta-meg-hvis-du-kan-leken» 

Girko som også hadde vært med på leken, sikret seg en enda bedre plass. For en gangs skyld, en stol helt for seg selv. Ingen ledig stol, heller ingen hindring. Har tilgode at dachsene, ikke finner en løsning likevel. Tar seg bare til rette og lager seg plass ved siden av/ oppå eller der de klarer å trenge seg ned.

Det samme gjelder forøvrig innendørs

Frid, Girko, Daisy og Piri mener tydeligvis at bloggskriving og dachsekos er en grei kombinasjon. Man mangler aldri selskap og nærkontakt så lenge man har dachs(er)

Dette har overhodet ikke forandret seg. Eneste forskjellen er at jeg har færre hjelpere. De to, som er her nå, setter ukesturer for skrivingen og ønsker sammen med meg, God Helg til dere fra oss!

Ikke snakk om å ta frem kameraet på morgenrunden vår. Det bøttet ned i tillegg til at det var riktig så kaldt. Hanskene kom vel med. Vel hjemme var det bare å få først tørket dachsene og hengt de dryppvåte regnklærne mine i dusjen.

Tror Jerv og Lexie var mer enn fornøyd med å komme i hus og få varmen i seg.

Selv var det på med både saueskinnstøfler og «dachseponchoen» min. Dachsevriien har jeg gjort selv ved å feste på en nål fra dachsesamlingen min. Altfor mye som ligger nedpakket, så da er det kjekt med alt som kommer til nytte.

Dagens neste trim ble sport på TV. 

Jerv stakk først bort til godstolen sin, men fant visst fort ut at det var koseligere på fanget mitt og med selskap av Lexie.

Og mens de tok formiddagsturen sin, benyttet jeg sjansen, akkurat som i går, til å få unnagjort dagens blogginnlegg .

Været ute? Fortsatt grått, men gått over til regnbyger. Det gjelder å være optimistisk, ikke gi opp og fortsatt tro på på sol og varme er snart tilbake.

Og der er Jerv og jeg enig med Lexie. 

Gråværet, regnet og haglebygene har ikke hindret oss, bare lagt en demper på turene våre, når vi vet så fint vi hadde det tidlig i vår.

Det eneste som lyste opp på vår vei, var gyvelen, opprinnelig en hagevekst som har formert og spredt seg i hopetall i vårt nærområde.

Solskinnsgul var også hilsenen fra to av mine favorittkarer. 

Da var vi kommet oss inn i varmen igjen, og i dag fant jeg til og med frem saueskinnet.

Stor kontrast til fjoråret på disse tider. Da var det kjølematte som gjaldt.

Bare å gjøre det beste av værsituasjonen. Tok ut kakerester av frysen til kaffen. 

Gikk ned i på høykant og i ekspressfart hos Jerv og Lexie, før de kryss-sjekket hverandres matskåler på jakt etter en oversett liten bit. Men begge skålene var allerede «polert»

Til ettermiddagskaffe hører også en ettermiddagskvil. Jerv inntok den ene godstolen....

...og Lexie og jeg den andre. De la seg til å sove, mens jeg fikk skrevet bloggen helt uten hjelp.

Da det ble for surt og kaldt ute på terrassen trakk Lexie og jeg i hus. 

Trenger ikke å be henne verken å be henne om å holde meg med selskap eller en kosestund. Bortsett fra at hun trenger hjelp til å komme opp på fanget, så er hun kjempeklar til en kosestund.

Da går det både i snutekos og «trynesleik».....

før hun legger seg skikkelig til rette for en liten dachseblund.

Men det ble for mye for Jerv, som ikke bare kom etter oss inn, men også hoppet opp til oss på direkten. 

Med egen kroppstemperatur allerede på mer enn varm, varmet bare å vri av seg ullgenseren, før begge la seg til.

Og så satt jeg da der med to fornøyde og sovende dachser. Klager ikke. Vi er til gjensidig nytte og glede for hverandre. 

«That’s what friends are for»