BLOGG

Stille i huset og like før jeg også kryper til køys.

Har vært en maidag helt på det jevne, hvis man bare ser bort fra det kalde været. Bare å kle litt ekstra når går ut....

og så koser vi oss og varmer hverandre litt ekstra når vi kommer innendørs igjen. 

Om ikke temperaturen vi har nå, ikke minner så om vår, så er i hvert fall rhododendronen i rute. Er noen fantastiske eksemplarer langs morgenturruten før. Det ene større en det andre, og enda ikke i full blomsterprakt. Var nok tidligere del av noen hyttehager, men alt ligger brakk nå. Har selv noen små utgaver av arten, men skal man virkelig få med seg rhododendroen i all sin prakt, er det Bergen som gjelder.

 

RHODODENDRONBYEN

I slutten av mai er sol, festspill, musikk og løyer. Du vil møte et yrende liv og et overraskende kontinentalt og variert kulturliv. Under de bratte, grønne liene er byen på sitt vakreste, ikke minst takket være den bergenske Rhododendrons overdådige blomstring i parker og hager. Byen er blitt til av handelen, med tørrfisk fra Nord-Norge til markedene i hele verden - og med alskens varer tilbake. Med handelen kom innflyttere; handelsmenn, håndverkere og lykkesmeder, og nye, eksotiske vekster i hagene. Deriblant rhododendron som øyeblikkelig slo an, og i dag pryder den hele skoger i rosa, fiolett og hvitt. 

Senere er det kommet til røde, gule og blå i alle størrelser og fasonger. Bergen i slutten av mai er sol, festspill, musikk og løyer. Du vil møte et yrende liv og et overraskende kontinentalt og variert kulturliv. Under de bratte, grønne liene er byen på sitt vakreste, ikke minst takket være den bergenske Rhododendrons overdådige blomstring i parker og hager. Byen er blitt til av handelen, med tørrfisk fra Nord-Norge til markedene i hele verden - og med alskens varer tilbake. Med handelen kom innflyttere; handelsmenn, håndverkere og lykkesmeder, og nye, eksotiske vekster i hagene. Deriblant rhododendron som øyeblikkelig slo an, og i dag pryder den hele skoger i rosa, fiolett og hvitt. Senere er det kommet til røde, gule og blå i alle størrelser og fasonger.

Nok rhododendron for i dag. Sengen kaller, men først Late in the evening og spesielt blåserrekken og trommesoloen. Ikke akkurat god natt musikk, men absolutt en av mine gamle favoritter.

Etter de siste dagers øs, pøs, plaskevær, smakte det ekstra godt å våkne opp til solskinn igjen. Jerv og Lexie har knapt vært innendørs, rett fra tur og ut på terrassen. 

De er nok minst like fornøyd som meg med den ekstra tumleplassen. 

Med så god plass, kan de også velge og vrake i hvileplasser. Jeg spredte hundesenger og sauefeller,men vet ikke hva som ble feil. Ingen dachser der i hvert fall.

Girko og Bacon lar også en seng, pledd og sauefell ligge ubrukt, men deler nå den ene.

Heldig du Girko, som får med deg kveldens åpning av utstillingen til den iranske kunstneren Asal Peirovi. Skulle så gjerne ha vært der, men skal prøve å få tatt meg en Oslotur og sett den.

Enn så lenge er kvelden ung, solen skinner fremdeles. Vi har tatt dagens siste lengre tur og bare en kort tisserunde gjenstår, men før den tid skal vi nyte noen rolige timer.

Litt for tidlig med sengetid, men «skylder» på Ellie og ønsker dere alle en fin kveld med en passende sang.

......og deretter, God Helg!

To hektiske, men fine dager. Er vel mildt å si at været ikke slo til verken på gårsdagens Festspillåpning eller dagens åpning av Festspillutstilling. Nå har jeg vært så heldig at jeg fikk tyvtitte forrige uke da Eivind kom over for innstalasjonen av utstillingen og på førvisning med påfølgende middag i går. Det er alltid like kjekt. 

Bortsett fra et bilde av plakaten til utstillingen, lar jeg Bergen Kunsthall selv vise utstillingen ved å dele en link på tidslinjen min på FB. For dere som leser bloggen på hjemmesiden min, gi et ord hvis interesse for denne linken, så sender jeg den på melding /Mail.

Som tidligere sagt, så har det bøttet ned i dag. Men Jerv, Lexie og jeg tok oss likevel en skikkelig ettermiddagstur. De ble tørket og grotterom etterape kunstens regler da vi kom hjem. Mine klær ble hengt til tørk. Så inntok jeg godstolen, og straks var Lexie klar for stolleken....

 

......eller rettere sagt, stolleken med en vri. Her gjelder det nemlig ikke å kjempe om en ledig stol, men å trenge seg seg ned i min stol.

En av yndlingsplassene til Lexie er bak ryggen min. 

Der ligger hun mykt og godt oppå en dunpute, men er alltid på vakt og titter frem når hun er redd å gå glipp av noe. 

Her troner hun virkelig. 

Jerv hopper galant opp på puffen hvis han vil. Men å få kontakt med Lexie for å få henne med å leke, er ikke alltid like lett.

Der er frøkna selektiv, for slett ingen kontaktproblemer når hun prøver å fortelle meg at nå hadde hun satt pris på noen godbiter. Da vet hun at øyekontakt med mor viktig.

Reagerer jeg ikke raskt nok, forflytter hun seg bare enda nærmere.

Og hjelper ikke det heller, ja så henter hun like godt brettet sitt. Da må jeg vel forstå at der trengs det påfyll.

Nå gjorde det godt at det også har blitt snøfritt i Lara sitt turterreng oppe på hytten i Valdres.

Så mange gamle og nye lukter og spor som må «utforskes» både vel og lenge. 

Og med oppmuntrende Ros fra Anne Ingeborg, blir det jo ekstra moro å vise at siste års sportreninger fortsatt sitter godt i minnet. 

Med imponerte matmødre, følger det gjerne også noen godbiter for vel utført sporarbeid.

Frøkna leder både raskt og målbevisst vei hjemove.

Nok et vellykket hytteopphol, god mat, mange ture, mye kos og alle som har all verdens tid. 

Ser ut som du fikser det meste Lara, så du får også takke fra meg for bildene. Her får vi komme oss ut på morgentur. I dag regner det litt, og det gjør godt etter en så lang periode uten nedbør. Og ikke minst dempe på den store skogbrannfaren som har ligget over Vestlandet. God onsdag til dere!

Etter en kald start på måneden, smakte det ekstra godt igjen med sol og sommervarme. 

For meg som styrer dagene helt selv, benyttes finværet mest mulig utendørs. Der er Jerv trofast på sin jaktpost.

Selv fangkos kombineres med selvpålagte oppgaver, og nabolaget overvåkes med vaktsomme dachseøyne.

Og så litt bedende godbitblikk for vel utført jobb.

Men når det gjelder snekkerarbeidet, så må jeg nok ut med mer enn godbiter. 

Har gjerdet inn mitt område ved å utvide terrassen. Samtidig fikk jeg laget en port det eksisterende glassgjerdet. Det betyr at jeg har uteplass til alle dachsene samtidig, selv med løpetid i huset. Og når vi kommer våte og skitne fra tur, kan dachsene gå av seg det verste på terrassen, da det også er port i tregjerdet. Gjenstår litt arbeid, men det regner jeg med blir ferdig i morgen. «Innviet nyterrassen» i dag, og den falt i smak hos Jerv og Lexie. 

Svarte i aller høyeste grad til mine forventninger. Har til og med laget meg en mini grønn krok og gleder meg forhåpningsvis til å kunne se frem til litt egenprodusert til sommerens salater.

Men allerede nå, kan jeg nyte fine dager og stemningsfulle kvelder utendørs.

God kveld til dere også fra oss her!

....og vel blåst med feiring over det ganske land og blant nordmenn i utlandet.

Så kjekt at så og si hele landet hadde strålende vær. Har ikke lov å klage på at det ble vel varmt under bunaden.

Store og små koste seg i hvert fall, og jeg tviler på om det var så mange yngre enn Ellie ute. Hun feiret sin første 17.mai på sin 3. levedag. 

Her er bunaden hengt bort, sølvet pakket vekk og skjorten vasket og klar til neste bruk.

Selv om 17. Mai-pynten bare er mellomlandet her på bildet, er også den lagret til neste år.

Vi er tilbake til hverdagen, men det er ingen nedtur. Koser oss. I kveld skal vi få med oss Eurovisjonsfinalen fra Tel Aviv. Lader opp med et gjensyn av pauseinnslaget fra 1986, da finalen var i Bergen. Ingen innleide stjerner som Madonna den gang. Bergenserne var og er stolt av byen sin. Det bar også pauseinnslaget preg av.

Fortsatt god helg fra oss på Mjåtveit

Bunaden hang for lengst klar til bruk, så i dag hadde jeg bare å pynte inne og utendørs.

Glad jeg slapp hjelp av Jerv og Lexie, men følte at de saumfart mitt arbeid. Til alt hell ble det godtatt, for jeg hadde også andre planer for dagen.

Og koseligere besøk enn å treffe Ellie, mitt 5.barnebarn for første gang. 

Det var en meget lykkelig bestemor som dro hjem igjen til to små og sist «finpussen»utendørs.

Hadde det vært like enkelt å få lagt til bilder bloggen, uten å restarte mac’en for hvert bilde, hadde jeg sluppet å bruke all min stahet for ikke å gi opp. Men nå krever magen min mat, så punktum settes.

Da «Gratulerer bestemor» og det første bildet av Ellie tikket inn midt under gårsdagens middag, var lykken på topp. Ekstra koselig å kunne dele dette etterlengtede øyeblikket med Eivind.

Tankene gikk til Madeleine og Hans Christian. Lille Ellie er så etterlengtet, og ventetiden har vært så utrolig lang og heller ingen selvfølge at de skulle lyktes. Er så takknemlig for at vi har et så flott og kyndig helsevesen, både da Hans Christian trengte det. 

Og i dag, han og Madde i lykkerus over søteste lille Ellie.

Ikke bare pappaen som ikke kan se seg mett på henne. 

Etter en langvarig og slitsom fødsel, lar vi den lille familien få finne roen og slappe av, men vi har snakket sammen både på telefon og Face time. 

Har fått lov å dele bildene her på bloggen, så det er nok heller et tegn på at Ellie er trøtt, enn nå gir du deg bestemor.

Det hadde jeg tenkt uansett, men en skikkelig markering må for å feire nyeste medlem i familien Furnesvik. De hjerteligste gratulasjoner også til mormor, morfar og resten av familien i Sverige. 

Ønsker lille Ellie til verden med en dansk versjon av sangen, så er hele Norden representert i ønsket om alt godt i livet for vår lille prinsesse.

NovIsca News har i mange år vært og er fortsatt et meget kjært innslag på bloggen. Jeg har også hatt gleden av å besøke Karin, Lars, Nova og Isca, da jeg leverte begge dachsene. Og bedre dachseliv, kan man ikke ønske seg, verken sett med de firbeinte eller oppdretter sine øyne. Og alle de koselige hilsene, som jeg har fått dele her på bloggen, er rene bonusen. Her kommer den sist ankomne:

Här kommer en hälsning från oss på Lidingö. Nova njuter av vårsolen medan Isca rusar runt med sin boll. Isca är mycket kräsen när det gäller val av boll. Det är bara en viss sort som duger. När leksaksaffären äntligen fick in rätt sorts bollar passade jag på och köpte 7 st. En annan kund tittade förvånat och undrade vad jag gjorde med alla bollar. Jag förklarade att min tax älskar dem men efter ett tag går de sönder efter flitigt bitande. 

NovIsca fick vara hos Axel med familj en stund igår. Han är så snäll mot dem. Isca håller sig undan medan Nova ligger still och vill gärna bli klappad. Blir hon för närgången säger Axel till: Inte pussa, Nova! 

Just nu är Axels favoritleksak en ficklampa och det är många skrymslen och vrår som ska undersökas. Tryggt att ha med sin egen ”hund”. Den har inget namn utan heter Hunden. 

Dagens bonussang er bare noen år yngre enn meg. Har ikke bare fulgt meg alle disse årene, men jevnlig nynnet av undertegnede. Ble raskt stoppet av egne barn med» så sier vi takk til kandidat A» Der er dachsene med overbærende, så forleden kom jeg gjennom alle versene uten avbrytelser, på morgenrunden min. Går i dag som en gest til Doris Day, men også med kjærlige tanker til Hans Christian og Madeleine, som venter sin lille pike i disse dager.

Glade maidager og russetid, men at det ligger flere generasjoner mellom «den gang da» og nå, understrekes med at datter Silje er 25 års jubilant ( også hun på Tanks skole) og Sofie som er russ i år. 

Nå er vel ingen av oss representative for russefeiringen. Vi var heldig og var ferdig med skriftlige eksamener før 17. mai. Russedåpen var natt til nasjonaldagen, og 19. mai fikk vi vite hvilket fag vi skulle ha muntlig eksamen i . Da den var unnagjort, startet jeg på sommerjobb i Nygårsparken. Både Eivind i 92 og Silje 2 år senere, valgte bort russefeiring, mens Sofie tar «lightutgaven»

Heldigvis har det skjedd mye nytt i den videregående skolen, så mens jeg kunne bruke min mors fransknotater og også gi videre mine egne i tysk, er det helt annerledes nå, og Sofie har valgt noe av det aller nyeste. Tekniske og allmenne fag (TAF) - Knarvik vidaregåande skule TAF-elektro automasjon fører henne i løpet av 4 1/2 år fram til både studiekompetanse og fagbrev. Til høsten gjenstår bare det siste semesteret , som ender opp i fagprøve.

Tilbake til 1969 og egen kort, kompakt og meget rolig russefeiring. Egen hund var nok mer prioritert enn feiring og midtpunkt da som nå.

Så deilig å ha sol og stigende temperatur tilbake igjen. Selv om det ble «rumpebilde» av Lexie og Jerv, måtte jeg bare ta det med, for det eneste brukbare av han. Like mye min skyld som hans, men ikke alltid lett med både hunder, bånd og kamera i ulendt terreng og med jevnlig håndfast i busker og trær.

Turen gikk både oppover....

og nedover. 

Vanen tro tok Lexie seg god tid til å skue over «sitt rike» og helst få snust på hver eneste spennende lukt. 

Vel hjemme fant Lexie seg en plass i solen innendørs,......

mens Jerv trakk ut på terrassen, kanskje mest for å sjekke om husets sist ankomne hund, var her fremdeles.

Fant fort ut at den er både grei og fredelig og kanskje bare var glad for litt selskap.

Ante og Ailo nyter også hverandres selskap, to brødre som storkoser seg sammen. Og ikke bare det, for nå er de også to om hagearbeidet. Tenker at Kathinka og Bjørnar er kjempeglad, for nå går gravearbeidet i Hagen unna med dobbel fart.

Selv skal jeg forberede morgendagens besøk, men først kaffe og avislesning på meg. Uken har startet lovende på alle måter hos  oss.

Bergenserne er stolte av dialekten sin, men er ikke alltid like lette å forstå. Det burde jeg selvfølgelig , da jeg valgte overskriften, men var ikke i mine tanker og falt bare helt naturlig. Den affiserer (bringer ut av fatning) , men kan bli bal (stress)for andre. Vil ikke risikere at noen blir dånedimpen (nesten besvimt) av «tilstanden» til Jerv, så jeg belærer meg .(gir meg) , for jeg har på gefylen(følelsen) at dette blir for heisent (voldsomt) og med dette forlotte (forlatt) min barndoms dagligtale.

Selv om mange bergenske ord og uttrykk fortsatt er i bruk, er mye «utvannet». Jeg vet ikke hvor gammel jeg var at det ble brukt andre ord for bekkalokk (kummelokk) og tralegjerder (gelender), og jeg var nesten på gråten hos bakeren i Ulsteinvik da de bare ristet på hodet til langebrød, siktebrød, wittenberger og skillingsboller. Trodde bakeren drev gjøn med meg.

Og jeg som bare skulle være rettferdig og la Jerv også få sin dag i rampelyset. For ikke bare hadde sin i går, men dukket det ikke opp et minne fra 9/5-2015 på mac’en. Den bloggen var helt og holdent Piri sin.

Hallo Sigrun! Trodde det var meg det skulle handle om i dag.

Må visst overta den jobben selv, og da slår jeg virkelig på stortrommen. Startet utstillingskarrieren min med å bli BIS2 i Budapest, og siden jeg gikk til finalen alle dagene, ble jeg også minor puppy champion. I mai i fjor kom bekreftelsen på min norske championat. Vet at jeg ikke likte å stille pent opp på bildene, men både gikk og sto pent i ringen, både da Gianne Hesselmans og Annema Lund handlet meg. Når alt kommer til alt, så er det der det teller.

Men nå er jeg lei hele bloggen. Det blir strekk ut, og det skal jeg nyte, helt til Lexie også vil opp hit. Hun nøyer seg nemlig ikke med en liten bit av fanget, bare trenger seg på til hun ligger behagelig. Men det er nå litt koselig også. Over og ut fra meg, Lexie og Sigrun.