BLOGG

Med mitt aller aller fineste påskeegg ønsker jeg dere alle en god påske.

Den skal feires hjemme med Jerv og Lexie og sammen med mine nære og kjære både her på Mjåtveitmarka og på besøk.

Egget mitt er ikke bare pent å se på. Det er også en spilledåse med en liten «snutt» av You’ve got a friend.

«You’ve got a friend»

Tar også med hele sangen for dere som ønsker å lytte til den i fullversjon.

 

Da gjenstår det bare å også å ønske god påske fra kennel Varri med litt ekstra klapp, klem og kos til alle de små Varriene «mine»

.....og det har vi blitt med arbeidsfordeling etter Jerv og Lexie sin prioritering av dagens «gjøremål». Jeg har jobbet, mens de har kost seg ute på terrassen, bare avbrutt når jeg har vært ute og skjekket, at alt sto vel til med de to

Klager ikke, for jeg liker å pusle rundt i huset. Spesielt koselig å skifte pynt etter årstider og høytider. 

Ikke mye lyd av slikt og slett ikke noe som har fått de to på terrassen opp på beina for å undersøke hva jeg holder på med. Det gjelder ikke når kaffetrakteren slår seg av. Å ta sjansen på at det også betyr kaffemat uten de tilstede, nei, det kommer ikke på tale.

For å oppføre seg som alle «dachsemødre» ønsker av sine små, tigger ikke Jerv og Lexie, men går heller for triste blikk .

Så gjelder det bare å vente og se hvor lenge jeg kan motstå blikkene deres.

Påskepyntingen min kaster de ikke så mye som et bittelite blikk på. Fokuset holdes fast og vedvarende på kanelbollene. Om de fikk hver sin bit? Selvfølgelig, 

Venter med påskehilsenen fra oss og begrenser meg til å ønske dere alle en fin palmehelg. Avslutningvis tar jeg med et lite påskeeventyr.

EVENTYRET OM PÅSKEHAREN

   En gang, for lenge siden, bodde det en liten fugl som het Lepus langt inne i en stor skog. Den var i grunn en ganske lykkelig liten fugl, men ikke helt. For i den samme skogen bodde det en fæl og fryktelig jeger, som het Orion. Og han var spesielt farlig for små fugler. Og en dag da den lille fuglen lå og hvilte på reiret sitt, kom den fryktelige jegeren. Han tråkket i stykker hele redet og knuste alle de små eggene. Den lille fuglen Lepus var helt fra seg av sorg, den visste ikke hva den skulle gjøre. Men, i skogen bodde det også en Vårgudinne, og hun var så snill og god mot alle dyr. Så den lille fuglen bestemte seg for å gå til henne. ”Å, kjære Vårgudinne” sa den lille fuglen, ”Den fryktelige jegeren har knust alle eggene mine”. ”Ja, da skjønner jeg at du er trist” svarte vårgudinnen. ”Jeg kunne ønske jeg var et annet dyr!” gråt fuglen ”At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren”. ”Vil du bli et slikt dyr?” spurte vårgudinnen. ”Å, ja, veldig gjerne” svarte den lille fuglen. Og vips forandret vårgudinnen den lille fuglen om til en hare! ”Å, tusen takk!” sa den lille fuglen, som nå hadde blitt til en hare. Og nå som den hadde blitt hare, hoppet den i veien for jegeren, og forvirret ham fra å jakte. Nå var den lille haren Lepus lykkelig. Men da våren kom merket den at det var noe som var alvorlig galt. Og igjen gikk den til vårgudinnen. ”Å, kjære vårgudinne. Det er bare det at nå om våren, så føles det så merkelig. Du skjønner jeg har laget et reir borte i skogen her, men det er ingen egg i det. Jeg savner så fryktelig å legge egg” ”Å, er det ikke verre?” spurte vårgudinnen. ”Gå nå å legg deg på reiret ditt.” Og den lille haren gikk og la seg på reiret sitt. ”Nå kan du titte oppi reiret” sa vårgudinnen. Og oppi reiret lå det nå tre små gule egg. ”Ja” sa vårgudinnen. ”Det er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en gang hver vår”. Nærmere bestemt i påsken. Og siden den gang av har den lille haren bare blitt kalt for Påskeharen.

 

Ny hilsen fra Svea, Tadaam og Lulu, jentene «mine» i Ungarn. Selv om mor, datter og barnebarn nyter dagene sammen med søster Janka, har Lulu er helt spesiell plass i hjertet til Svea.

Blir helt rørt av å se mormor Svea posere sammen med med Lulu.

Bestemorrollen har virkelig gjort noe med Svea. Uansett årstid, vær og temperatur visste vi at Svea ville komme snikende ut av et eller annet teppe, når vi ropte på henne.

Selv da Svea flyttet til Ungarn, hvor sommeren kan bli kjempevarm, var teppet en fast følgesvenn, men det var før Lulu ble født. Takker nok en gang for koselige bilder og gleder meg å få treffe Lulu. Men ikke Svea. En ny avskjed blir for tøff. 

Gleder meg hver vår til at de japanske kirsebærtrærne i Bergen skal blomstre. Ble tjuvstart i Dallas på USA-turen i februar. Vanligvis har jeg hatt tjuvstarten eller «bonusvåren» i Budapest.

Vanligvis har jeg hatt med en eller flere dachser. Har fått med både påskefeiring og vårmarked.

Det har også blitt en del hundeutstillingen, både rundt omkring i Ungarn, men da Girko både dro til Bulgaria ( hvor han ble champion) og til Luxemburg , valgte Frid og jeg å holde oss i ro og heller nyte tiden i ro i Budapest.

Da Girko ble «fast ansatt» på galleriet til Eivind, la han utstillingslivet på hyllen. 

Har travle dager og skal utenlands igjen i juni, men da med jobben. Man er da sitt ansvar bevisst.

Som sagt, så gjort, ingen bråhast på morgenkvisten. Først litt kos, så på sko og litt til, før det bar ut på tur. Vi varierer på noen faste ruter. Og så har andre turområder som vi bruker senere på dagen.

Lurer på hva det var Jerv ville fortelle meg, da vi kom hjem.

Kanskje det var at nå la han seg like godt i hundesengen, slik at jeg hadde full oversikt og ikke skulle glemme at denne dagen skulle alt gå andante.

Hvordan skulle jeg unngå å se han. Lexie lå fast plantet på fanget mitt. Kom meg ingen vei, og det eneste innen min rekkevidde, var IPaden og kaffekruset mitt.

Ettermiddagsturen gikk i høyden,....

...og hadde det ikke vært for at jeg sensurerte bort bildene med en altfor ivrig og snusende Jerv etter søsterens edle bakdeler, hadde det blitt mere bildedokumentasjon fra turen vår.

Antar at Bacon, Girko og Gracie også var på hjemtur omtrent på samme tid som oss. De tre har styrt galleriet alene mens Eivind og resten av staben er på kunstmuseum i Stockholm.

Kan ikke skryte på oss et dachsverk på disse kanter, men har nå funnet frem litt av påskepynt. Får se etter hva jeg har og hva som må suppleres i hvert fall av lys og servietter. Men ingen stress. Fortsatt en «roligdag»

Tine Thing Helseth er en norsk trompetist av internasjonalt format. Hun opptrer med et variert repertoar fra klassisk og samtidsmusikk til mer jazzpreget stoff. Hun er professor ved Norges musikkhøgskole. Har valgt å la henne avslutte dagens blogg med Haydns Trumpet Concerto i E-dur, sats 2 Andante.

Kjennes ekstra godt at nå er også inngangspartiet høytrykkspylt, ikke bare en gang, men koblet til slange og vann på nytt, da jeg oppdaget noen gjenstridige grønne «skygger» da astfalten tørket.

Begge gangene, nøye overvåket som sist, av Jerv og Lexie. Mistenker at der unngikk ikke en dråpe deres skarpe dachseblikk.

Og mens siste spylingen tørket, dro jeg på innkjøp av planter. Begrenset utvalg på Frekhaug, men er så fornøyd med å få byttet ut lyngen som for lengst har gjort sin jobb, at begrenset plantevalg, blir underordnet.

Ble i hvert fall en forandring til det bedre. Nå kan vi virkelig slappe av og nyte de fine dagene på terrassen. Og når det ringer på døren, slipper jeg å skjemmes over synet som møtte dem, da de ankom Mjåtveitmarka 32b.

Når kveldsmørket faller på, tennes lyktene som solen har ladet opp i løpet av dagen. 

Innendørs har Jerv og Lexie krøpet til køys. Jeg nyter kveldsroen, og selv om det enda drøyer før jeg går til sengs, ønsker jeg dere alle en GOD NATT!

Jeg velger meg april er begynnelsen til Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Valg. Det ble første gang trykt i en dansk kalender Souvenir for 1869. Det fortelles at da Bjørnson ble bedt om å skrive et vers til denne kalender, var alle måneder, bortsett fra april, opptatt, men den passet ham så godt, at han moret seg med å begynne diktet med: «Jeg velger mig april».

Og mens jeg støtter meg til en av våre diktere i dag, blir Bjørnsons samlede verk, bokstavlig talt, støttet opp av en av husets dachser.

Uten sammenligning for øvrig har heller ikke vi, som Bjørnson, noe valg. Vi er allerede vel i gang med april. I går hadde vi en fin og trivelig utstilling. Koselig å treffe gamle dachsevenner og nye fjes, både i og utenfor ringen. Må trekke frem begge dommerne, Elin Normannseth og Wenja Rui, for her var det ikke gjort forskjell på de voksne og de som var med i barn og hund. Stolt over å ha så dyktige dommere, som virkelig vet å behandle alle ekvipasjene på samme dyktige, høflige og tålmodige måten.

 

Over til i dag.

Tydelig at pasienten som hadde time før meg på Haukeland i dag, også fikk bruke den tiden hun trengte, for timeavtaler min ble forskjøvet vel en time. Da var det ikke snakk om å komme seg hjem fortest mulig, da mine undersøkelser var ferdig. Ja, bortsett fra å stoppe på Frekhaug for å få med meg litt planter til terrassen. 

Deretter bar det ut på skogstur med Jerv og Lexie. 

Innrømmer gladelig at deres interesse for hvitveis er svært begrenset, men poserte de likevel, om ikke hjertelig, slik at jeg fikk knipset et bilde av de to.

Ja, Lexie var til og med så generøs, at jeg rakk to.

Men så var det slutt, bare litt snusing på dette som Sigrun virker så overbegeistret for, at hun må stoppe opp for å nyte og ta bilder nesten hver eneste gang.

Vi var egentlig på hjemveien her, men så var det å bli enig om videre retning da. 

Men jeg var sulten, for ble jo ikke kafébesøk i byen, så nå ville jeg ha mat. Bare et lite stopp for å ta en titt på terrassen. Hadde velvillig dachsekonsulenthjelp til plasseringen av plantene, men selve plantingen kal utføres uten hjelp.

Det syntes Jerv og Lexie var urettferdig. Jerv hadde spesielt omtanke for søsteren som han mente, helt brutalt, ble vekket opp av skjønnhetssøvnen sin.

Og selvfølgelig ga Lexie broren full støtte, og du verden hvor triste vi da kan se ut.

Ja, det får være hennes sak hvis hun vil stå og jobbe der ute i mørke natten uten vår beskyttelse. 

På toppen av det hele har hun valgt dagens bonussang som musikk til arbeidet. Og det verste av alt, så synger hun med. Da barna hennes var små og Sigrun trillet og sang i tide og utide, så sa de bare: ”og så sier vi takk til kandidat A” Tenk om det hadde vært like enkelt for oss

Og hvilken helg det synes å bli med både solfylte dager og vårtemperatur. Dachsene stiller lørdag på NKK, og så har vi vår spesialutstilling på søndag. Lexie er fortsatt i mammakarantene og stiller følgelig ikke.

Det gjør heller ikke Jerv, men det er selvvalgt. Trodde jeg var litt for sent ute med nappingen. Kan være jeg tok feil, men får så være.

Vi startet denne helgen med en morgentur, som vi alltid gjør uansett dag, vær og føre.

En aldeles nydelig start på dagen. Selv etter en forlengelse av ruten vår, var det nesten trist å snu hjem.

Ikke lov å klage og slett ikke når jeg så årets første hvitveis, min desiderte favorittblomst om våren.

Enda for små til å plukke og ta med hjem, men skal nå uansett bli blomster i heimen.

Gjenstår å ønske alle som skal på utstilling i Bergen, hjertelig velkommen til den fine byen vår. God tur hit, og kjør forsiktig. Lykke til til de som stiller, og en fin helg både i og utenfor ringen.

Gleder meg til å treffe mange av dere på søndag. Da stiller Stella og Ull i barn og hund. Vet om en jente som virkelig gleder seg. Tusen takk til Annema som låner ut Ull og som er ”treneren min” ifølge Stella selv.

Alt vel, ja helt ved mine fulle fem. Like uventet som søndagens snøfall, var værmeldingen for i dag. Og best av alt, den slo til.

Hva mer kan man ønske seg? Men hva skulle man prioritere? Tvilen kom meg tilgode. Etter å ha beskåret noen busker, slik at også de nye skuddene fikk komme frem i solen, satte jeg strek, ikke for innvielse av terrassetid, bare for jobbedelen.

Heter seg at delt glede er dobbel glede, så dachsene delte sin avslapning i solen mer enn gjerne med meg. Nå er ikke jeg flink å bare sitte i ro i solen, men kompenserte det med bok, kaffekopp og medbrakt radio.

Utvidet også dagens latmannsliv med å la være å ta dachsaktuelle bilder og heller «dynge på» med søndagsturen, som ikke må misforstås. Fin på alle møter, bare uventet å våkne opp til et lett snøfall. 

Må innrømme at manglende fotografering også har en annen årsak. Gudene må vite hvor all grønsken på terrassen har kommet fra. Stygt både i virkeligheten og på bilder, men måtte ta med vaktpatruljen som overvåker alt som skjer i nabolaget. Grønsken skal bort, bare ikke i dag. Venter en ny høytrykkspyler i boden på meg. Jeg er nesten helt uten dårlig samvittighet. En slik dag til, tar jeg gjerne flere av. 

Dagens bonussang

Den bakvendte visa er ei humoristisk folkevise med balladeform. Visa skildrer en verden der alt er satt på hodet i en karnevalesk tradisjon. Alt tyder på at visa er gammel, og den har vært svært populær. En dansk variant er dokumentert allerede på midten av 1500-tallet. Visa er trykt i M. B. Landstads Norske Folkeviser 1853 side 833. Ifølge “eksperter” skal den eldste norske versjon være fra 1645 i Hallingdal.Visa er siden blitt trykt i en rekke visebøker og skolesangbøker. Også mange norske visesangere har hatt denne på sitt repertoar. Jeg har valgt en ( til nå) en ukjent utøver og versjon

So pleasant to wake up to the massage, Piri is doing fine after giving birth to her puppies. We all feel sorry that the firstborn male did not make it. The next puppy was also born at home, but for the third, Nikoletta had to go to the wet, and Piri did to have a caesarean. 

Both mother Piri and the puppies are doing well. Could not be happier for all three. Congratulations to Attila, Nikoletta and the whole kennel vom Schwarenberg.

This year has been very special for me. Both my bitches, Lexie and Piri have got puppies. This is the first time I have “lent out” my bitches, not taken care of their mating, delivery and the first months with the puppies. Life takes unexpected way, so also for me. That’s the reason for my choices, both with kennel Lurvelgg and kennel vom Schwarenberg.

Kennel Varri and myself are still “going strong.” Lexie is back home, and we are all looking forward for Piri’s return.

Until then she and the puppies will be well taken care of by Nikoletta and Jozsef. This month is is 3 years since Attila and myself stopped on return from Satu Mare to pick up Piri.

Spent some lovely days in Budapest before returning home.

1.april må veldig mye leses med en viss skepsis, men det gjelder ikke denne aprilbloggen min, for bildene av Girko og Bacon har vært på vent og Jerv kommer i reprise. Alt er både sant og veldokumentert alt fra forsidebildet av Girko, som viser hvor fin han er i pelsen, når han ikke står i nappekø, til at både skogsturen og Jerv og kråken var fra 31.mars, henholdsvis i år og 2016. Dokumentert på bildet av Eivind og Girko og at bloggen med Jerv ble publisert så grytidlig om morgenen1.april, at det umulig kunne være høylys dag. At noen bare ser på bildene og tror at vi har brutt båndtvangen, får blidere sak. 

Bacon og Girko elsker å komme seg ut og til skogs, og ekstra trivelig å rekke en tur før jobben kaller. 

Ja, Bacon sørget også for å ta seg en morgendukkert. Holder med han andre som ikke lot seg friste. Og det trenger jeg ingen dokumensjon på. I 

Den fikk jeg nemlig fortalt på direkten og hørte også plasket i bakgrunnen mens Eivind og jeg pratet på mobilen.

Girko vet hvordan han skal få Bacon til å avslutte ”lørdachsbadet” sitt. 

Selv en voksen dame på 11år blir jøger når Girko innbyr til en lett sprint.

Og når Eivind bare er rask nok å knipse, kan man ane dødt løp. At det bare holder for helt på svært korte distanser, demper ikke Bacon sin glede.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å avslutte bloggen her, men så traff vi på en kråke på morgenturen vår. Da kom jeg på seansen med Jerv og kråken en gang på Gressholmen. Bloggen ble skrevet 1.april 2016, mens selve hendelsen fant sted dagen før. 

Jerv og kråken.

Det er ikke første gang Jerv har fattet interesse for områdets kråker, men aldri klart å snike seg så ubemerket på kloss hold.

Vet ikke hvem som ble mest overrasket, kråken da den ble var av Jerv eller den lille karen da kråken plutselig flakset opp rett foran han.

Men Jerv er verken lettskremt eller den som gir seg så lett. Da er den store dammen heller en utfordring enn et hinder for å kunne ta opp jakten på sitt flaksende objekt.

Selv den lille karen måtte til slutt innse sin begrensning, men jammen var det gøy så lenge det varte. Og ingen skal kunne kalle Jerv verken "fool on the hill" eller på kråkejakt.

 

Og for dere som ikke har fått nok av fugler i dag,....... Kråker er smarte og langsinte

Ble lang blogg i dag, men fritt for å hoppe over eller dele opp teksten. Det har jeg med dagens skriving. Ble tur til IKEA. Nå skal jeg til å montere en kommode. Det kommer til å ta tid og sikkert også diverse pauser. Tar det som det kommer. En fortsatt fin uke til dere alle.

I dag er det 1 april, den store narredagen. Lurte litt på hvor det kom fra så måtte inn på wikipedia å finne det ut. Her er et lite utdrag derfra: Aprilsnarr er en gammel skikk som går ut på å lure noen den 1 april. Den nordiske formen for aprilsnarr stammer fra Frankrike, hvor de «ga noen aprilfisken». Det gjorde de ved å feste en papirfisk i all hemmelighet på ryggen til den som ble narret, og denne skikken skriver seg tilbake til sent på 1500 tallet. Frankrike gikk da som en av de første europeiske landene over til den gregorianske kalenderen som innebar at det nye årets start ble flyttet fra vårjevndøgn til 1. Januar. De som fortsatt brukte den gamle kalenderen ble offer for lureri fra resten av befolkningen, og de lurte fikk kallenavnet Poisson d’Avril, det vil «aprilsfisk». Aprilsnarr er idag en kjent og tradisjon som praktiseres over hele Europa.

Nei Lexie,ligger ikke for oss og ingenting å bruke tid og krefter på. Morgenrunden var forfriskende, så da gjør det seg med morgenkos. Der stiller vi i veltrent klasse.

Tar bare litt tid for Jerv og Lexie å finne de beste hvile,- og liggestillingene.

Synes mindre nødvendig og nødvendig fra mitt synspunkt. Tross alt er det jeg som har 8 gravende dachselabber som går rundt og rundt, før de finner ønsket stilling for en liten dachseblund.

Det betyr også at jeg plutselig har to frie hender. Dachs for kaffe og dagens avis.

Og enda friere står jeg når begge forflytter seg, Jerv i yndlingsstolen sin og Lexie på pleddet sitt omgitt av en drøss med leker i tilfelle ”akutt behov” for et avbrekk.

Jeg er snar med å få gjort ferdig bloggen.

Bonusstoffet er det nærmeste jeg kommer en fool på aprilsnarredagen og håper at det også gjelder resten av dagen.

 

Det var sommeren 1968. Jeg hadde sommerjobb på et lite hotel i Bognor Regis, som ligger helt på sørkysten av England. Kort fortalt forelsket jeg meg i en Airedale terriervalp, satte himmel og jord i bevegelse, og da jeg dro hjem til skolestart, var Patzy med.

Denne sommeren durte og gikk the Beatles over høytaleranlegget til hotellet. Fool on the hill var rene gjengangeren. I ettertid har jeg alltid forbundet foolsday med denne sangen og "oppstarten av mitt hundeliv"

En høstdag i 1967 leste Paul McCartney en artikkel om en italiensk eremitt som hadde bodd ti år i en grotte. Dette ga ham inspirasjon til å skrive balladen "The Fool on the Hill".

“But the fool on the hill

Sees the sun going down

And the eyes in his head

See the world spinning round“