BLOGG

Bare noen raske slurker kaffe, litt fangkos og klesskifte fra pysj til mer egnet turbekledning, var vi klar morgentur.

Den var både grå og regnfull, men en frisk start på dagen. 

Er ikke noen dreven multitasker, så bare Lexie kom med på bildet, da jeg skulle låse opp ytterdøren og samtidig lose Jerv og Lexie elegant inn mens det hele ble foreviget. Mer enn vel optimistisk.

Nei, følger heller Lurvelegg’s Xanadu og roer ned. Han er 8 uker i dag. Vet ikke selv hvilket ”eventyr” som venter den lille karen. Mamma Lexie og oss andre hilser til han og brødrene.

Det samme gjør nok grandonkel Girko, som også har inntatt horisontalen samtidig som han pønsker ut egne helgeplaner.

Satser på en kort arbeidsdag på galleriet og deretter en koselig hjemmekveld, gjerne med et slag kort, som Eivind sin makker.

Velger et bonusbilde, som viser at grått også kan være vakkert. Litt andre omgivelser for turene våre på Gressholmen. Her går vi for at alt ligger så praktisk til for dachsene og meg, men på bekostning av bl a utsikt. Det gir bare ekstra inspirasjon til å oppsøke den i nærområdet, og så har jeg gode minner og massevis av bilder. 

God helg fra en avslappet gjeng og meg selv!

Mrars har liksom alltid vært Ulf sin måned, med mange koselige feiringer. De to siste årene har de blitt byttet ut med å samles rundt gode minner. Slik også i dag. Vi minnes i takknemlighet det som var, griper dagen og ser også fremover, akkurat slik som Ulf hadde ønsket. Det hjelper oss også gjennom de neste merkedagene denne måneden.

 

 

 

Bare en tidlig og rask morgenrunde, frokost til oss alle og en mini kosestund (ifølge Lexie) , og så måtte jeg avgårde. Tre busser senere var jeg ute i god tid til timen min på Haukeland Sykehus. Utfallet ble som ønsket og forventet, så nå er jeg i operasjonskø. Har sikkert god tid på meg å skaffe dachsepass. 

Solen skinte fremdeles da jeg kom hjem. Rakk først å gjøre godt igjen for dagens første og korte tur.

Vel hjemme igjen delte vi på oppgavene, jeg med å lage middag og de med å nyte tilværelsen.

Mye vil ha mer, og det gjelder i høyeste grad også Lexie. Sutaløst når eneste problem er hvilken hvilestilling som skal velges.

Men rett skal være rett. Hadde ønsket Jerv velkommen til å dele fang, men han valgte den andre godstolen. En favoritt for tiden.

Bare så du vet det Piri. Vi holder av plass til deg også.Siden det er sommer da, gjelder det selvfølgelig også akkurat som før på terrassen.

Jerv velger den enkleste vrien og ønsker alle en fortsatt fin onsdag fra oss alle.

Se hvem som er med på tur. Nå begynner det å hjelpe på, og vi mangler bare Piri.

I hvert fall en begynnelse og godt for oss begge å ha Lexie tilbake. Hun var meget klar for det, så nå får puppene fri for skarpe tenner. Var ikke alltid så nøye hvor de beit seg fast, men nå får bitemerker gro i fred.

Helt topp å gå tur på tur på kjente stier. Ja, du ser riktig. 

Om å gjøre å nyte hvert eneste vårtegn, og selv om vi ikke kan utelukke mer snø, vet vi i hvert fall hva som ligger under og bare venter på å stikke blomsterhodene sine opp igjen.

Jerv gjorde seg raskt ferdig med å beundre vårblomstene,....

og da Lexie endelig kom etter, stilte hun seg like godt bak Jerv. Det får bli sånn, for nå er to Varri-søstre klare til å by opp til dans.

Det er Jervs søster Jaimie og Girkos søster Geela. Klapp, klem og kos til dere to, og tusen takk til Sander for at jeg får låne bildet nok en gang.

Valpebesøk i går og valpeblogg i dag. Og du verden hvor jeg gleder meg til valpefødsel i Ungarn. 

Ingen tvil om at Piri vokser og trives. Knappe 3 uker igjen til etterlengtet fødsel.

Lar tvilen komme Piri til gode og at det er matlysten som er på topp og ikke enda flere godbiter. Tror du røpet deg der Piri.

Kos, klapp og klem til deg som ”ligger på lading” i forkant av nedkomst, barsel,- og valpetid.

Vi andre får fortsatt leve i spenning om hva vi kan ønske velkommen i april, det ene kjønn, det andre eller lett blanding. Vi får bare smøre oss med tålmodighet. 

Så hyggelig med ”valpetreff” i dag og desto tommere da guttene dro igjen.

Og snakk om å være i vinden hos oss andre. 

Og det gikk i dachsesnakk, et utømmelig emne, når sånne som oss treffes. 

De små ble studert,beundret og vist frem, både i våken og sovende tilstand. 

Gikk heller ikke lang stund før guttene var i full lek.

En hjelpende hånd og ikke minst en fristende pupp er heller ikke å forakte. 

De små har hatt selskap av mange slags dachser hos Kjersti, men aldri en så rar og treg kar, som denne trege karen. Ingenting hjalp. Bare å snu ryggen til slike raringer. 

Vi har både bedre gener og manerer enn han. Så da Kjersti sa at besøket var over, la vi oss i vesken vår uten protester. 

Da jeg gikk på barneskolen, var engelsklæreren meget nøye med hvilke ord vi kunne bruk for pen, når det gjaldt hankjønn. Handsame var det eneste akseptable. Lar gammel kunnskap fare, for disse karene fortjener hele registeret med både cute, beautiful, gorgeousog selvfølgelig handsome, hvis det skal være korrekt skoleengelsk.

Om en uke er guttene flytteklar, og jeg er så spent på hvor de siste tar veien. 

Hvis det er noen som ønsker en av disse små som sitt nye familiemedlem, kan dere enten kontakte Kjersti på Kennel Lurvelegg eller meg. Kullet er et samarbeidsprosjekt mellom oss to, og Lexie flytter snart hjem igjen.

I morgen kommer alle hit på besøk. Godt å slappe av etter fotoseansen.

Jerv og jeg venter i spenning på besøket. Vi nyter begge en rolig stund etter morgenrunden vår. Hva mer kan man ønske seg? God lørdachs.

Nesten ikke til å tro, men kalenderen viser ikke feil. Guttene er 7 uker i dag. Det satte meg i mimremodus.

For det er ikke bare hos X-gjengen at tiden har ”fløyet”. Skal ikke påstå at det føles som i går, at Lexie var 7uker. Men at tiden har gått fort og mange forandringer i livene våre disse årene, og ikke minst at Lexie er blitt mamma. 

Gleder meg til Lexie og de små kommer på besøk. Da blir det nok liv i leiren på Mjåtveit. Imens et tilbakeblikk til Lexie, Lara og Max (Luke) sin 7 ukersdag, som ble feiret på Gressholmen.God fornøyelse , og god helg!

Vi har alltid markert valpekullene våre sine merkedager. Og når Ulf både hadde lyst og overskudd til at vi tok en tur ut med valpene, så gjorde vi det. 

Før jeg skriver litt om turen ut med valpene, må jeg få takke hjertelig hver og en av dere som har sendt hilsener, gode ord og vist oss mer omtanke, enn vi kunne drømme om. Tusen takk også til alle som har hjulpet oss, slik at de kjære dachsene våre har fått nye familier. De første har allerede flyttet, mens andre venter på å bli hentet eller få skyss. Det er også ordnet. 

Vi er også godt i gang med det praktiske for avvikling her på Gressholmen. Det sier seg selv at den delen, som Ulf og jeg klarer, begrenser seg, så mesteparten faller på barna våre. Vi tar en dag om gangen. I dag har turen ut med valpene vært en opptur for oss begge. 

Godt kledd og med de små trygt plassert i hundebagen, ruslet vi bort til nærmeste mark, skogsholt med en liten svipp nesten ned i fjæresteinene. 

Gikk ikke lang tid før de spredte seg, for det var forskjellige ting og lukter som opptok de små. 

Skulle tro valpene var trøtte da de kom hjem igjen, men den gang ei. De pleier alltid å få en lekestund med fritt leide i hele stuen. Den hadde de tydeligvis ikke tenkt å gå glipp av. Men at det etter mellommåltidet, blir en lengre lur, er jeg ganske sikker på. 

Det hvite og kalde underlaget så ikke ut til å plage noen, og finere "bursdachsvær" kan man ikke ønske seg. Og Ulf har som vanlig, foreviget det hele.

Får avslutte her. Så "treffes" vi igjen når det faller seg slik, akkurat som i dag.