BLOGG

Fristende med ”den som venter på noe godt,....” Riktignok ikke Ante ganger to, men en helt ny lillebror. Tok litt tid, men vel verdt å vente på. Gratulerer så mye med nytt familiemedlem til hele familien, og lykke til.

I det hele er dette en vinn vinn situasjon for oss alle. Ante er den eneste dachsen som jeg noen gang har satt ut på fór, første valg den gang og også denne gang når en av hannene fra samarbeidskullet mellom Kennel Lurvelegg og Varri skulle beholdes som sameie og settes ut på fór. Tusen takk til Kathinka og Bjørnar for at dere tok på dere oppgaven. Vi ser frem til samarbeidet.

De to brødrene har funnet seg vel tilrette, ...

og samarbeidet er på topp. Går virkelig unna når begge graver videre på Ante sitt hull. Tipper på at det blir mange og store hull fremover hos familien Pettersen i Salhus.

I Harstad bor det også to brødre og gode venner. Jerki er veldig glad for å høre at onkel Ante ogsåhar fått seg en lillebror akkurat som han selv. Og i går kveld tikket det inn en hilsen fra han og Max (Luke) Tusen takk til deg Stig og en hilsen til dere alle. 

Hei, to (om ikke tre) gutter i Harstad som ønsker seg vår og bar mark. En skikkelig snyvinter i år. Men ellers går det bare fint ned guttene her oppe, voksne herrer nå med sine vaner og særegenheter nå. 

Jerki er høyt og lavt og hele tiden i aktivitet, Max er mere bedagelig og liker å ta det med ro😁 Men kommer det katter innenfor synsvidde blir det fart i gutten,😂

Valgt ut dagens bonussang med en ekstra hilsen til «mine brødrepar», Ante og Ailo, Jerki og Max, Jarak og Odin i Måndalen, Hagbart og schaeferbror i Hamar og sist , men ikke minst Hugo i Sverige, som bor sammen med to hundebrødre og en minigris. Må først beklage og så rette opp. Hvordan kunne jeg glemme Gárgán og Fenrik i Tromsø? 

En god ting kan ikke sies for ofte. Denne gangen gjelder det Frid, men kunne like godt vært en annen Varri, Captator eller Svea med avkom, alle hjulpet av sine eiere. For uten deres velvilje og innsats, hadde jeg ikke hatt alle koselige hilsener å dele med dere.

Den siste kom fra Frid, en av alle dachsene som fikk nye hjem høsten 2016. Frid kom til familien Joys, nesten som å komme hjem til sine, da Charlotte Joys var oppdretter til vår Katha, som senere ble stammor til kennel Captator. 

I mange år var det Charlotte som stod for nappingen av Katha og også vår første dachs, Mina. Nå er det Frid som blir ”ny og fin” hos henne. 

For å utelukke alle misforståelser. Ja, vi bor i samme by og ikke vanskelig å treffe Frid, men det var så tungt å måtte skilles med så mange dachser pga Ulfs sykdom, at jeg ikke engang orker tanken på å treffes for så å skilles igjen. Det gjelder også Svea i Ungarn. Det får bli med minner, og det har jeg mange av. 

Tar med noen her og bare helt tilfeldig at jeg valgte ut NM del 2 langrenn. Tilfeldig at de bildene er fra 28.mars 2015.

I august var både Frid og vi klar for Artic Race og som under NM, med egen ”hvilehule”

Bildet Ulf tok av Stella og Frid da han var i Bergen for sporprøve, er en absolutt favoritt. ”Det gjelder å ta vare på alt det fine dere har hatt sammen” Det minnet alltid Ulf meg på når tiden var inne for å ta avskjed med en av våre hunder.

Det har de siste årene hjulpet meg på flere måter. Vanskelig å velge, men ble et lett variert utvalg. Det er mest hverdager, så derfor mest dagligdachs, men også avisutklipp fra BIS-ringen på en utstilling på Sortland.

Ser at jeg har brukt det samme bildet to ganger, men denne gangen retter jeg ikke det opp.

Lar bildene av Ulf og Frid ikke bare avslutte dagens blogg, men gli over og også markere de to neste dagene. 

Triste, men også gode, når jeg etterlever Ulfs egne ord og fokuserer på alt det fine vi har hatt sammen.

........men ikke denne gangen. Jeg gleder meg til neste helg med dobbeltutstilling i Bergen, men det blir for å treffe gode dachsevenner og se deres vakre hunder utfolde seg i ringen. 

Lexie er utelukket, for mangler noen dager på 75 dager etter fødsel. Det er nok også mest fornuftig når hun skal inn i ringen for å konkurrere om det siste certet, som vil utløse utstillingschampionatet hennes. Det er i boks for Jerv, men burde nok fått pelsstellet enda litt tidligere for å være i ønsket pelskondisjon til disse utstillingene.

Klager ikke, kommer nye muligheter og trenger ikke riktig pelskondisjon for kos.

Og ikke bare fangkos, her går det med variasjoner.

”Papegøyestillingen” er en av Lexie sine favoritter. Kos og full oversikt både på Jerv og utendørs i tilfelle Lotta dukker opp. Da er bråslutt for kos. Må hilse på og spiller slett ingen rolle om det ikke er lenge siden sist. 

Men du får nok snart finne deg en annen utsiktspost. Så fornøyd med gårsdagens prosjekt med rydding i utebod og kott, at jeg like godt fortsetter med de planene mine, som har hittil ligget på is.

Alt går lettere med musikk til arbeidet, som for eksempel dagens bonussang. 

Boney M hadde sin glanstid på 1970-tallet, men låter som "Ma Baker", "Daddy Cool", "Brown Girl In The Ring" og "Rivers Of Babylon" er fortsatt godt kjent over hele verden

En gang må være den første, Siden noen lurer, noen tror, noen vet og ikke minst de som mener. Ny valp, men ikke i her i huset.

Kennel Lurvelegg’s X-kull er et samarbeidsprosjekt med Kennel Varri. Helt fra planleggingsstadiet tenkte vi at vi skulle beholde en hanne, hvis det ble født en. Nå manglet det ikke hanner i dette kullet, så det ble heller valgets kval.

Som sagt første gang jeg har en hund i deleie. Dette blir spennende og så trygg på at dette blir vellykket. Det gjelder både samarbeidet mellom Kjersti og meg og forverten vår, hvor Xanadu blir lillebror til en annen dachsegutt.

Lar det være opp til forverten å komme både med den glade nyheten om ”familieforøkelse” og hvilket kallenavn de har gitt gutten. 

Ikke vanskelig å se at Jerv var glad for å få Lexie hjem igjen. 

De får liksom ikke nok av hverandre. Det gjelder for så vidt også meg selv. Koselig, men en smule upraktisk med sånt fangkos samtidig som jeg jobber med dagens blogg.

Bonusstoff: Flere som har det som meg.

 

Du verden , hvor vanskelig kan det være for Sigrun? Planen hennes for dagens blogg, var å bruke bildene fra vaffelservering på galleriet, hvor Girko og Bacon kunne meske seg.

Neste geniale idé, en blogg fra 2012 for å vise at Captatorne og Varriene alltid har vært så glad i vafler. Snakk om markering av den store vaffeldagen. Bare å pirre våre ganer.

Da urimeligheten i alt dette gikk opp for Sigrun, ble det vaffelsteking også her i huset.

Alt ble nøye overvåket av Jerv og Lexie.

Hadde nå tenkt å dekke et litt koselig kaffebrett til meg selv. De to firbeinte ville helst spise på direkten.

Og da endelig ( sett med dachseøyne) ble servering, tok det ikke lang stund før deres skåler var tomme.

Lenge leve den evige optimist! Da var det min tur Lexie, både å kose meg med min vaffel og samtidig kose meg med bloggen fra september 2012.

Ettermiddagskaffe med "noko attåt" er ikke fast innslag og slett ikke for de firbeinte. Men det finnes untak, pannekaker og vafler. Da er dachsene på vakt nesten før vi selv har tenkt tanken på å gå i gang med røren, som de forøvrig synes tar altfor lang tid å lage. Men steikingen er topp, og så deilig som det lukter. Hadde jeg ikke visst bedre, er jeg sikker på at de teller hver plate som blir steikt. Gleden over et stort fat med vafler varer ikke lenge, når Ulf og jeg begynner å forsyne oss. Det er godtatt at vi skal spise først, bare vi ikke blir for "grådige" og bruker for lang tid med bordet. Ventetid er ikke lett. Det er heller ikke kombinasjonen av vaffelservering til de firbeinte og fotografering. Dessuten sto batteriet på lading, så da blir det litt fusking. VAFLER, EN SIKKER INNERTIER

Og det er lov å prøve seg, selv om denne gjengen nettopp har svelt unna to "runder" med vaffelutdeling. Det gjelder også de dachsene som sto trofast ute på kjøkkenet, helt fra Ulf laget røren.

Hadde vi ikke visst bedre, er det lett å la seg lure, i hvert fall, falle for bedende dachseøyne. Foresten er det ikke rart at de ser så sultne ut, for uansett hvor "sivilisert" vi prøver å servere vaffelen, slukes den på et øyeblikk. Lurer virkelig på om de selv er klar over både at de har spist og ikke minst hva de slukte i seg

Men dachsene har flere strenger å spille på. Da gjelder det å sjarmere og imponere med å stå på to. Der er Cerinne og Aino i særklasse, men noen av de andre kaster seg som regel med. Jeg regner med at hele gjengen syntes at Ulf og jeg kunne delt broderlig og ikke inntatt et kaffemåltid, som de, med sine dachseøyne, anså som den reneste seigpining. Det sies at når enden er god, er allting godt og da vi var ferdig å spise, var det en fonøyd gjeng, som fikk hver sitt vaffelhjerte. OG NÅR DET GJELDER VAFLER, ER DET INGENTING SOM FORANDRER SEG, FOR HER I HUSET. DA ER ALL OPPMERKSOMHET...

SAMLET OM "BORDETS GLEDER",.....

OG ALLE STILLER MED SINE MEST BEDENDE BLIKK.

Det er greit nok med en ivrig "hjelpe,- og støttegruppe", når jeg steiker vafler. Da er det verre med utdelingen, og enda verre, når jeg er alene og skal ta bilder samtidig. Men jeg gjorde som Ingrid Espelid og juksa litt. Tok først en prøverunde, med full konsentrasjon om rettferdig fordeling mellom hundene. Det skulle liksom dempe på forventningene og iveren i neste runde. Egentlig trodde jeg vel ikke så mye på at det skulle hjelpe så mye, og blikkene deres forteller vel mer enn noe annet, at de var like lysten på vafler i neste runden også. Der var ikke en eneste hund, som tenkte på annet, enn å berge parten sin. De ble ropt opp med navn etter rang, men da jeg begynte med Ares og Astra, var der flere enn de to som gapte. Selv Svea, som til vanlig, er så treg til å spise, var på hugget hele tiden.

Ares:ER DU SIKKER PÅ, AT DU IKKE HAR FLERE VAFLER ?

Bare noen raske slurker kaffe, litt fangkos og klesskifte fra pysj til mer egnet turbekledning, var vi klar morgentur.

Den var både grå og regnfull, men en frisk start på dagen. 

Er ikke noen dreven multitasker, så bare Lexie kom med på bildet, da jeg skulle låse opp ytterdøren og samtidig lose Jerv og Lexie elegant inn mens det hele ble foreviget. Mer enn vel optimistisk.

Nei, følger heller Lurvelegg’s Xanadu og roer ned. Han er 8 uker i dag. Vet ikke selv hvilket ”eventyr” som venter den lille karen. Mamma Lexie og oss andre hilser til han og brødrene.

Det samme gjør nok grandonkel Girko, som også har inntatt horisontalen samtidig som han pønsker ut egne helgeplaner.

Satser på en kort arbeidsdag på galleriet og deretter en koselig hjemmekveld, gjerne med et slag kort, som Eivind sin makker.

Velger et bonusbilde, som viser at grått også kan være vakkert. Litt andre omgivelser for turene våre på Gressholmen. Her går vi for at alt ligger så praktisk til for dachsene og meg, men på bekostning av bl a utsikt. Det gir bare ekstra inspirasjon til å oppsøke den i nærområdet, og så har jeg gode minner og massevis av bilder. 

God helg fra en avslappet gjeng og meg selv!

Mrars har liksom alltid vært Ulf sin måned, med mange koselige feiringer. De to siste årene har de blitt byttet ut med å samles rundt gode minner. Slik også i dag. Vi minnes i takknemlighet det som var, griper dagen og ser også fremover, akkurat slik som Ulf hadde ønsket. Det hjelper oss også gjennom de neste merkedagene denne måneden.

 

 

 

Bare en tidlig og rask morgenrunde, frokost til oss alle og en mini kosestund (ifølge Lexie) , og så måtte jeg avgårde. Tre busser senere var jeg ute i god tid til timen min på Haukeland Sykehus. Utfallet ble som ønsket og forventet, så nå er jeg i operasjonskø. Har sikkert god tid på meg å skaffe dachsepass. 

Solen skinte fremdeles da jeg kom hjem. Rakk først å gjøre godt igjen for dagens første og korte tur.

Vel hjemme igjen delte vi på oppgavene, jeg med å lage middag og de med å nyte tilværelsen.

Mye vil ha mer, og det gjelder i høyeste grad også Lexie. Sutaløst når eneste problem er hvilken hvilestilling som skal velges.

Men rett skal være rett. Hadde ønsket Jerv velkommen til å dele fang, men han valgte den andre godstolen. En favoritt for tiden.

Bare så du vet det Piri. Vi holder av plass til deg også.Siden det er sommer da, gjelder det selvfølgelig også akkurat som før på terrassen.

Jerv velger den enkleste vrien og ønsker alle en fortsatt fin onsdag fra oss alle.

Se hvem som er med på tur. Nå begynner det å hjelpe på, og vi mangler bare Piri.

I hvert fall en begynnelse og godt for oss begge å ha Lexie tilbake. Hun var meget klar for det, så nå får puppene fri for skarpe tenner. Var ikke alltid så nøye hvor de beit seg fast, men nå får bitemerker gro i fred.

Helt topp å gå tur på tur på kjente stier. Ja, du ser riktig. 

Om å gjøre å nyte hvert eneste vårtegn, og selv om vi ikke kan utelukke mer snø, vet vi i hvert fall hva som ligger under og bare venter på å stikke blomsterhodene sine opp igjen.

Jerv gjorde seg raskt ferdig med å beundre vårblomstene,....

og da Lexie endelig kom etter, stilte hun seg like godt bak Jerv. Det får bli sånn, for nå er to Varri-søstre klare til å by opp til dans.

Det er Jervs søster Jaimie og Girkos søster Geela. Klapp, klem og kos til dere to, og tusen takk til Sander for at jeg får låne bildet nok en gang.

Valpebesøk i går og valpeblogg i dag. Og du verden hvor jeg gleder meg til valpefødsel i Ungarn. 

Ingen tvil om at Piri vokser og trives. Knappe 3 uker igjen til etterlengtet fødsel.

Lar tvilen komme Piri til gode og at det er matlysten som er på topp og ikke enda flere godbiter. Tror du røpet deg der Piri.

Kos, klapp og klem til deg som ”ligger på lading” i forkant av nedkomst, barsel,- og valpetid.

Vi andre får fortsatt leve i spenning om hva vi kan ønske velkommen i april, det ene kjønn, det andre eller lett blanding. Vi får bare smøre oss med tålmodighet. 

Så hyggelig med ”valpetreff” i dag og desto tommere da guttene dro igjen.

Og snakk om å være i vinden hos oss andre. 

Og det gikk i dachsesnakk, et utømmelig emne, når sånne som oss treffes. 

De små ble studert,beundret og vist frem, både i våken og sovende tilstand. 

Gikk heller ikke lang stund før guttene var i full lek.

En hjelpende hånd og ikke minst en fristende pupp er heller ikke å forakte. 

De små har hatt selskap av mange slags dachser hos Kjersti, men aldri en så rar og treg kar, som denne trege karen. Ingenting hjalp. Bare å snu ryggen til slike raringer. 

Vi har både bedre gener og manerer enn han. Så da Kjersti sa at besøket var over, la vi oss i vesken vår uten protester. 

Da jeg gikk på barneskolen, var engelsklæreren meget nøye med hvilke ord vi kunne bruk for pen, når det gjaldt hankjønn. Handsame var det eneste akseptable. Lar gammel kunnskap fare, for disse karene fortjener hele registeret med både cute, beautiful, gorgeousog selvfølgelig handsome, hvis det skal være korrekt skoleengelsk.

Om en uke er guttene flytteklar, og jeg er så spent på hvor de siste tar veien. 

Hvis det er noen som ønsker en av disse små som sitt nye familiemedlem, kan dere enten kontakte Kjersti på Kennel Lurvelegg eller meg. Kullet er et samarbeidsprosjekt mellom oss to, og Lexie flytter snart hjem igjen.

I morgen kommer alle hit på besøk. Godt å slappe av etter fotoseansen.

Jerv og jeg venter i spenning på besøket. Vi nyter begge en rolig stund etter morgenrunden vår. Hva mer kan man ønske seg? God lørdachs.

Nesten ikke til å tro, men kalenderen viser ikke feil. Guttene er 7 uker i dag. Det satte meg i mimremodus.

For det er ikke bare hos X-gjengen at tiden har ”fløyet”. Skal ikke påstå at det føles som i går, at Lexie var 7uker. Men at tiden har gått fort og mange forandringer i livene våre disse årene, og ikke minst at Lexie er blitt mamma. 

Gleder meg til Lexie og de små kommer på besøk. Da blir det nok liv i leiren på Mjåtveit. Imens et tilbakeblikk til Lexie, Lara og Max (Luke) sin 7 ukersdag, som ble feiret på Gressholmen.God fornøyelse , og god helg!

Vi har alltid markert valpekullene våre sine merkedager. Og når Ulf både hadde lyst og overskudd til at vi tok en tur ut med valpene, så gjorde vi det. 

Før jeg skriver litt om turen ut med valpene, må jeg få takke hjertelig hver og en av dere som har sendt hilsener, gode ord og vist oss mer omtanke, enn vi kunne drømme om. Tusen takk også til alle som har hjulpet oss, slik at de kjære dachsene våre har fått nye familier. De første har allerede flyttet, mens andre venter på å bli hentet eller få skyss. Det er også ordnet. 

Vi er også godt i gang med det praktiske for avvikling her på Gressholmen. Det sier seg selv at den delen, som Ulf og jeg klarer, begrenser seg, så mesteparten faller på barna våre. Vi tar en dag om gangen. I dag har turen ut med valpene vært en opptur for oss begge. 

Godt kledd og med de små trygt plassert i hundebagen, ruslet vi bort til nærmeste mark, skogsholt med en liten svipp nesten ned i fjæresteinene. 

Gikk ikke lang tid før de spredte seg, for det var forskjellige ting og lukter som opptok de små. 

Skulle tro valpene var trøtte da de kom hjem igjen, men den gang ei. De pleier alltid å få en lekestund med fritt leide i hele stuen. Den hadde de tydeligvis ikke tenkt å gå glipp av. Men at det etter mellommåltidet, blir en lengre lur, er jeg ganske sikker på. 

Det hvite og kalde underlaget så ikke ut til å plage noen, og finere "bursdachsvær" kan man ikke ønske seg. Og Ulf har som vanlig, foreviget det hele.

Får avslutte her. Så "treffes" vi igjen når det faller seg slik, akkurat som i dag.