BLOGG

Etter en lang reise fra Dallas med flybytte i Houston, er vi vel fremme på hotellet vårt i NewYork. Bortsett fra å fortelle at jeg har hatt fantastiske dager og opplevelser i Dallas sammen med hele Gracies familie Gracies familie. Siste kvelden hadde moren og jeg felles feiring og denne gangen også med deres venner, flere jeg kjente fra før og noen nye.

Uendelig takk til Gracie og Eivind som har overrasket meg med denne fantastiske turen. Resten av dagene skal vi tilbringe her i New York. Blir nok noen bilder etter hvert, men oppholdet i Dallas lar jeg være privat.

Etiketten på vinflasken er det nærmeste jeg har kommet dachs hittil, men det betyr ikke at mine er med i tankene mine. Og hva er bedre da enn å vite at Jerv er i de aller beste hender og labber hos Maria og Java.

Jerv har til og med være med og feiret bursdagen til Java.

Java deler gjerne Marias fang med Jerv,....

og hun er også gjestfri og lar han slippe inn i buret sitt. Tusen takk også til dere to, som gjorde det mulig for meg å ta denne turen.

Her går det mot kveld og sengetid. Har vært ute og spist, men å drøye kvelden stort mer? Nei, nå frister en god natts søvn mer. God natt til dere alle fra Nedre Manhattan.

Men før jeg ut på dagen forlot Vestlandet, ble det både en lengre morgentur og mye fangkos på Jerv. 

Rart hvordan de firbeinte forstår når noe er på gang, og det på tross at jeg både pakker kofferten ” i det skjulte” og gjemmer den på gjesterommet frem til avreise.

Ble ekstra mye for Jerv å ”tenke på” denne gangen. I går kjente han Lexielukt av klærne mine, og hun fikk mange kjærlige sleik in absentia.

Sjanse for at savnet etter henne blir mindre, da Java og Maria kom. Det ble et hjertelig gjensyn og så kjekt med turfølge igjen.

Selv har jeg kommet meg til Gardermoen hvor jeg skal overnatte. Flyet til New York går så tidlig, at jeg følte det var tryggest. Vi bare mellomlander i NY og drar videre til Dallas, hvor vi skal tilbringe første halvdel av ferien. 

Hadde grugledet meg til å hilse på Lexie og valpene. Sikker på at det skulle bli et hjertelig gjensyn, men hadde blitt lei meg hvis hun reagerte negativt når jeg måtte gå. Det skjedde heldigvis ikke. 

Det ble en koselig stund sammen med Lexie og guttene. Så gode, runde, mette og søvnige. Dermed kunne Lexie ta seg en mini mammaperm og nyte oss som var på barselvisitt.

Jo flere på besøk, desto flere hender som kunne kose med henne. Og det visste Lexie å dra nytte av. 

Så godt med valpekull igjen, selv om det er en ny situasjon å måtte dra på besøk for å treffe de små.

 

Men skal ikke klage og slett ikke både med privat skyss og selskap. Spent på hvor guttene havner. Jeg videreformidler selvfølgelig alle henvendelser om valpekullet til Kennel Lurvelegg. Men det enkleste er å ta direkte kontakt med Kjersti.

 

Godt med all isen som har regnet og smeltet så mye bort at vi kan ta nesten isfrie turer og med avstikkere inn i skogen hvor det fremdeles er partier med snø.

Girko og Bacon kan enn så lenge løpe og kose seg i løssnøen. Men også der er slike dager talte, så her gjelder det å nyte så lenge det varer. 

Og vel hjemme fra tur, er det fangkos som gjelder for både de firbeinte i Oslo og her hjemme.

Jerv har i det siste overrasket meg med å legge seg på Lexie sitt teppe. Rørende å se. Jeg er nok ikke alene om å savne henne. 

Selv har jeg hatt en koselig dag og vært med og feiret Henrik. I morgen skal jeg besøke Lexie og valpene, og på lørdag drar jeg på tur. Kan det bli bedre

Da jeg bestemte meg for å begynne med dvergdachser, i tillegg til standardene i kennel Captator, trengte jeg et nytt kennelnavn. Captator betyr jeger/den som jakter, og da ble det helt feil for oss å bruke dette navnet på begge oppdrettene. Men så var det å finne et passende navn da. Jeg hadde flere tanker om hva jeg ikke ville ha, enn hva jeg skulle velge. Jeg tenkte mye rundt hund, natur og friluftsliv. Der var det nok av ord å velge mellom, og jeg havnet på FJELL. Og mens Captator er latin, valgte jeg samisk til den nye kennelen.

I forgrunnen for Blåfjellet ligger bygden Tennvik, og like før vi kommer dit, gården Furnesvik, hvor vi har navnet fra og hvor Ulf er født.

I forgrunnen for Blåfjellet ligger bygden Tennvik, og like før vi kommer dit, gården Furnesvik, hvor vi har navnet fra og hvor Ulf er født. Fra stuevinduet vårt på Gressholmen hadde vi flott utsikt over Tjeldsundet. Over på fastlandet kunne vi se Blåfjellet. Det er en samisk bygd. Selv om familien til Ulf alltid har bodd ved sjøen, har den alltid hatt flere hyttetomter like ved det store Blåfjellvatnet /Sáttiidvuomjávri I sin tid overtok vi disse tomtene, men vi har aldri hatt noen byggeplaner der. Da jeg tenkte på dette stedet og det naturskjønne Blåfjellet, var kabalen med kennelnavn løst. Det måtte bli: Kennel Varri. (Varri er samisk for fjell

Aino en av Varriene med samisk navn

Språklige trekk ved samiske stedsnavn Når det er snakk om stedsnavn, så kan man skille mellom stedsnavn og appellativer. Appellativer er navn som klassifiserer steder eller enheter som har likhetstrekk med hverandre, samiske eksempler på dette kan være várri (fjell), jávri (vann/innsjø), skáidi(landområde mellom to elver), vággi (liten dal). Stedsnavn er navn som henviser til ett bestemt

Girko har også fått samisk navn 

Da gjensto det bare å søke og få navnet godkjent, slik at første kullet mitt kunne registreres som Varrier. Broren min, Jan-Helge, laget logoen til kennelen. Han valgte å bruke Otertind som det ene elementet i logoen.Dachsen måtte vi selvfølgelig ha med, og siden både han og jeg er svak for fargen grønn, så var saken grei, i hvert fall for meg. JHK reklame (les min bror) fikset alt. Ja, jeg fikk til og med visittkortene levert i postkassen.

Samedrakten er et naturlig klesvalg påSamefolkets dag Preben Jensen (18), Odd Martin Dalbakk (16), Gry-Iren Søberg (18) og Therese Reinslett (18) er elever på Skånland videregående skole. – Drakten bruker vi i spesielle anledninger som bryllup og konfirmasjon. Også selvfølgelig i dag,  påSamefolkets dag  sier Odd Martin Dalbakk. Han har en hvit Ofoten/Sør-Troms-kofte for menn. Preben Jensen har sort utgave av samme kofte, mens de to jentene har to ulike farger på sine kofter for damer. 

 

Kveld etter en nydelig, men du verden for en ”glatt” dag. I går regnet det, i natt frøs det på, og i dag var det klink is overalt. Vi trådte forsiktig og virkelig nøt solskinnet og det til og med på ettermiddagsturen. Nå merkes det godt at vi går mot lysere tider. 

Aldri så galt, at det ikke er godt for noe. ”Bundet” av en avslappet Jerv, ble det mimring i gamle blogger. Valget falt på noe jeg skrev i febr. 2010. Da hadde vi en snøvinter uten like. 

Da var bloggen i et annet format. Først forsvant innlegget, så la jeg det inn på nytt, men da hadde noen av bildene fått en ekstra stor tekst. Det fikk bare bli sånn. 

28.febr. 2010 "Jeg hilser deg du stolte by blant fjelle"

Byen mellom de 7 fjell, og både byen og fjellene er blitt besunget i rikelig monn. Bergenserne er stolt over byen og byfjellene , som de benytter flittig til alle årstider. Det er ekstra enkelt å komme seg til topps på Fløyen og Ulriken. Til Fløyen går en av Bergens mest kjente atraksjoner, Fløybanen Det er en kabelbane, og til Ulrikens topp går det en gondolbane. www.ulriken643.no/ Søndag og vinterferie i tillegg betyr ekstra stor utfart til byfjellene, så i dag valgte vi en tur i "lavere strøk" med Aino og Atie.

Bomtur Meningen var å ta en tur til Bananhuset som er en del av Muséhagen. Egentlig heter det Veksthuset, men det sier seg vel selv, hvorfor det blir kalt Bananhuset. Jeg er oppvokst like i nærheten, så her har jeg tilbragt mer enn en søndag. Her i parken kommer også våren tidlig, og det har blitt tradisjon å få med seg rhododendron-blomstringen, for det er her den starter først. I dag skulle vi macrofotografere litt av alle de flotte og sjeldne blomstene som finnes i Veksthuset. Da vi ikke hadde sjekket åpningstidene på forhånd, kom vi til låste dører.

Neste stopp Nordnesparken. Nordnesparken som ligger i gangavstand fra Bergen sentrum, ble anlagt i 1888/89. Parken er et vktig rekreasjonsområde og har også sitt eget bad med et 25-meters oppvarmet saltvannsbasseng. I parken står også en 10m høy og 2tonn tung totempæl. Denne fikk Bergen i gave til sitt 900-årsjubileum i 1970 fra vennskapsbyen Seattle.

Totempælen med Akvariet i bakgrunnen....

27.febr. 2010. Ny istid?

"Værfast" Nå har jeg har gitt opp å få med meg hvilke værrekorder vi har slått, eller er i nærheten å slå. Jeg vet bare at dette er og har vært mye mer vinter ,enn jeg kan huske, og for tiden virker det også, som pm vinteren er endeløs. I motsetning til småfuglene våre og skogens dyr, lir vi ingen nød. Det er vel mest alt det "upraktiske" denne vinteren medfører, som får oss til å syte og klage. Jeg håper bare at solen ikke går lei av å skinne, og at den vil fortsette å besøke oss flittig, når i går mot vår og sommer. Her på Vestlandet er vi nemlig ikke bortskjemt med lange og stablie godværsprioder.

Kos og varme. Hundene har det sutaløst. Bortsett fra like mange og lange turer i skogen og på fjellet, går livet sin vante gang. Hundegården er så stor, at de får rast av seg overskuddsenergi. Det benytter hundene seg også av, og de blir visst aldri lei heller. Innimellom tar de seg en tur innom. Noen velger varmekablene på badet, andre finner seg en plass på hunderom eller kjøkken. Det er nå helst de hundene som ikke har sikret seg Ulf eller mitt fang. Der satser de på at "der det er hjerterom, er det husrom". Dermed blir vi sittende med hunder, som har plassert seg, fra skuldre og helt ned til skosålene. Det blir fort både varmt og upraktisk, men det er nok det siste hundene tenker på. For dem er dette koselig og toppen av lykke

På strak labb og med mye morskjærlighet sørger Lexie for at guttene sine får en god start på livet. 

Gjett om jeg gleder meg til å hilse på henne og de 5 små på fredag. 

Da har vi flyttet inn i stuen, riktignok i en liten hule, men mor ville ha mer menneskelig kontakt, så da ble det sånn....

Jerv og jeg har lagt en fin helg bak oss.

Hvitt og fint ute, mest isete og desto bedre på de stedene Jerv kunne «ploge snuten» gjennom snøen.

Kald aktivitet, er nok mest for kosen at det ble en ekstra lang fangkos, da vi kom hjem.

Og ingen problemer med å finne roen både vel og lenge. 

Foran oss ligger en ny og innholdsrik uke. Ønsker en fin uke til dere også. 

 

Må ha et ord med deg Sigrun. Kan være helt enig med at du tar langhelg fra bloggen, slik at folk ikke blir lei av å lese om og omigjen om meg, at vi går turer og har mye fangkos .

Hender at jeg dupper av, men det betyr ikke, at jeg ikke følger med det som skjer rundt meg. 

Og hva oppdaget jeg nå i ettermiddag? Vet utmerket hva det betyr når Sigrun tar frem notatboken sin, skriver liste og krysser av. Hun skal på tur, og jeg skal ha ”dachsevakt” 

Maria er favorittpasseren min, så det er helt topp at det er hun og Java som kommer og flytter inn hos meg. Hadde så fint sist gang, selv om jeg måtte dele oppmerksomheten med Lexie. Nå er hun en travel dachsemamma for de 5 guttene sine, men kommer hennes tur senere. Er så godt å ha en fast ”avløser” til mine små.

 

Lenge siden Piri har fått treffe Maria, men nå er det forhåpentligvis valper på gang i Ungarn, og jeg kan telle ned både til fødsel og retur hjem. Ingen hensikt å se bakover på problemer og utsettelser, men det gjelder ikke gjensyn med henne og Jerv fra to år tilbake på Gressholmen. 

Ingenting å utsette på Jerv sitt eget selvbilde. Han kan og klarer alt selv. Balansering både her og der er nå utvidet med snarvei fra min til Ulf sin godstol. Den tar han over bordet. For å virkelig sette mine nerver på prøve, tar han en liten "piruett" midt oppå, før han tar sats og hopper ned i stolen.

Nei, best å la Jerv få litt utløp for overskuddsenergi. 

Det gjelder flere, men ble Piri denne gangen også. Praktisk at ikke alle har like stor aksjonsradius, selv om de er flinke på innkalling. Har en mistanke om at de frykter slutt på løpe-fritt- turer hvis de ikke følger reglene. 

Slik må det være, både av praktiske grunner og ikke minst hundenes egen sikkerhet. 

Så verken det praktiske eller sikkerhetsmessige i bestefars regler for kattene sine. Men først må sies at han elsket sine bortskjemte katter over alt på jord. Maten var et kapittel for seg selv med daglig nyinnkjøpt fersk fisk. Det var dette at kattene måtte inn til barne TV, unntatt lørdag. Da fikk de være ute litt ekstra. Som barn syntes jeg dette var rart, for visst meningen var at de skulle se TV, så var jo programmet best da. 

Her går det mer på å styre mengden mosjon og ta hensyn til vær, føre og temperatur. 

Tror ikke at dachsene kjenner at de er trøtt før de er innendørs igjen. Bare en liten blund og lading, Jerv klar igjen. Da går det i ett til helt til kvelden og nok en spennende dag er over for en liten dachsegutt og han kan si "Good night to all my friends"!

......jeg har det helt fint, her jeg er og drøyer det enda litt med å stå opp.

Heller ikke ønske om noen frisk morgentur. 

Gjelder bare å legge seg godt til rette på Sigrun sitt fang,....

...og så lenge jeg ligger slik, kommer hun verken på badet eller få kledd seg. I dag går vi for en meget rolig start på dagen. 

More action in Hungary, both Svea and Tadaam “up and shine“ 

and Lulu training on the table. Really looking forward to her first show. Hugs and love to “my triplets “ 

Gjorde i grunnen godt med en så rolig start på dagen, men må etter hvert komme i gang. Det innebærer også en tur på IKEA , ikke for å handle, men for å gratulere yngstemann med dagen. Gratulerer så mye Hans Christian!

Dagens musikkvalg går også i rolig tempo. Ønsker alle en fin dag.

...og både Jerv og Girko kan nyte etterlengtet lek i løssnøen. Ikke sammen som på Gressholmen, hvor begge er født og tilbragte sine første vintre.

Nå er det Bacon som er Girko sitt turfølge, og hun har tatt både flyttingen fra NewYork og norsk friluftsliv på strak labb.

Gjelder å få med seg en siste runde, før ”jobben” kaller.

Der er allerede Girko klar med en liten forhåndsvisning av årets første utstilling for Standard Oslo. 

Skulle så gjerne har vært der, men trøster meg med at Mari Slåtteli er årets festspillutstiller her i mai, og den får jeg med i.

Jerv nyter også det fine vinterværet vi har nå, selv om jeg har vel strenge turregler etter hans syn. Frilek er byttet ut med langline. Da slipper vi å bekymre oss for både spennde hjortetrekk over stokk og stein og trafikkerte veier.

Dessuten er nytappet dachs og kulde en dårlig kombinasjon, så da blir det dekken og for sikkerhets skyld av refleksstoff. Men Jerv lyser ikke bare opp utendørs. Han er et stort lyspunkt og selskap i min tilværelse, og ekstra mye i disse månedene hvor det er bare oss to hjemme. 

 

Rart og så lenge siden med bare en dachs i huset, at jeg knapt husker hvordan det var. Og nå det først skjer igjen, kunne jeg ikke ønsket meg et bedre selskap. Jerv er virkelig en gutt i og av mitt hjerte. 

Han sørger også for at tomrommet etter Lexie blir mindre, og det selv om Jerv også savner henne.

Er både til trøst og glede å se hvor godt hun og prinsene har det hos Kjersti. 

Lexie er både en flink og kjærlig mamma, men med sine helt egne meninger. Det er derfor hun og guttene ligger på snudd teppe. Her overprøver førstegangmamma Lexie en meget rutinert oppdretter. Du er rar du aLexie.

Nå følger en fin valpetid for Lexie og guttene. Den tiden går så fort, og før man nesten vet ordet av det, skal guttene flytte til sine nye familier og innta både hjem og hjerter. Er overbevist om da er det flere enn meg som kan si at de har sin egen king of heart.

Jukser litt og plusser litt på med Gammel blogg fra Jerv sin valpetid og retter samtidig opp at Lexie satterekord med 5 valper. Må nok dele rekorden med Atie sitt J-kull, så her er Varris Jarak, Jerki, Jerv, Jamie og Jolie Bellatrix (Bella)

"Den første Gang" (Henrik Wergeland) " -- --

For første Gang, for første Gang"

Det giver mangen Smaating Rang.

Den varer kort, -- kun i Sekunden.

Den er forbi, naar den er runden.

man skal ikke nedvurdere hvor stort selv den minste ting, er for valpene. Så mye nytt har skjedd i deres korte liv, som bare strekker seg knappe tre uker tilbake i tid. 

Noen av "merkedagene" deres er ekstra store for oss også. Like stor spenning før de åpner øynene og gleden som utløses allerede ved den første glipen. Selv om Atie og valpene har fått avbrekk både på dagtid og om kvelden og fått komme inn i stuen, var den store flyttedagen inn i valpegården først i dag. 

De ble tatt vel imot av en nysgjerrig dachsegjeng. Selv om Girko innerst inne vet at valpene verken vil eller kan være med på lek og morro, er det jo lov å prøve seg. Aino betrakter søsteren og valpene hennes fra avstand. De to er så rutinerte og har vekslet på å ha og beundre hverandres avkom.

Den egenskapen innehar ikke de yngste tispene, som til tider er litt for nærgående etter Aties syn, men da trekker de seg bare unna. 

Og mens Atie Jarak, Jerv, Jerki, Jaimie og Jolie Bellatrix ligger mette og gode,og mens Atie får seg en liten mammapause,.....

mener tydeligvis Frid, Girko, Daisy og Piri at bloggskriving og dachsekos er en grei kombinasjon for meg. Man mangler aldri selskap og nærkontakt så lenge man har dachs(er)