BLOGG

Starter hos NovIsca i Sverige. Der er både nyttåret og Nokas bursdag feiret. 

Gratulerer så mye med overstått til både henne og Frid. Sist, men ikke minst, en hilsen til go’gutten Axel og hele den fine familien hans. Heldige NovIsca som har en så flott og god minihusse.

Neste stopp er hos Piri i Ungarn. 

Og som bildet røper, så er jeg på etterskudd også med den hilsenen.

Still in Hungary, but now «visiting» Svea, Tadaam and Lulu.

3 generations, lucky all of them having each other...

...and a loving family. And I can really understand that you have “left” your blanket for Tünder. 

Happy New Year to all my friends abroad. 

Time to stop writing and do some housework. A nice weekend to all of you. 

Seige greier dette her, så nå ligger jeg så etter med hilsener, at det ikke går lengre. Starter med Eira og Bella.

Eira fylte 6år i romjulen og ble behørig feiret. Forsinket gratulasjon til henne og søstrene Enya og (Estelle) Leah.

Og til Elin, takk for hilsen og bilder! 

Virkelig koselig gjensyn Eira. Klapp, klem og kos fra gamlemor. 

Det går også til Bella og ikke bare fra meg, men også broder Jerv. 

Han misunner deg som kan kose og leke i snøen. Det nærmeste vi har kommet her, er «glatte» og da er det i hvert fall ikke snakk om annet enn å gå pent, så Sigrun holder seg på beina. 

Du og Eira er ekstra heldige som får daglige ekstraturer med mormor og morfar. Hils de så mye fra oss her. 

Satser på at det er mindre glatt på neste runden med Jerv og Lexie.

Så langt ser det ikke ut som om de har tenkt seg ut med det første. En fin dag til dere

Hadde koselige planer for romjulen, men de måtte utsettes. Det samme må nyttårsfeiringen også eller rettere sagt avlyses.  Får komme sterkere tilbake Når jeg er frisk. 

 

 

 

Skittensøndag eller svartsøndag er en tradisjonell benevnelse på fjerde søndag i advent. Benevnelsen kommer trolig av at det var sosialt akseptert at man på denne dagen gjorde en arbeidsinnsats for å bli ferdig til jul. I det gamle samfunnet skulle det ellers mye til før man brøt forbudet mot å arbeide på søndag. Når dagen noen steder ble kalt svartsøndag, kan det ha sammenheng med at dagen kommer nær eller faller sammen med vintersolverv, som vanligvis faller på 21. desember. Dette er dagen i året med den korteste daglengden.

I dag er det skitnesøndag, eller skitten-søndag. Det er et utrykk jeg husker godt fra min barndom. Det var siste søndagen før julaften, og man fikk lov å arbeide. Ellers i året gjaldt regler om ting man ikke skulle gjøre på søndagen, så som å vaske klær, aller minst henge dem ut (!), vaske bilen, reparere tøy eller gjøre rent i huset. Men på skitnesøndag var alt dette lov. Det kunne være vasking, baking, rydding og alt man måtte ha igjen av juleforberedelser. Nå har vi vel skitnesøndager hele året? Vi har riktignok stengte butikker, og en viss helgefred holder vi, men vi kan godt vaske huset eller bilen på en søndag. Eller pusse opp, eller arbeide i hagen. Men i min barndom skulle man altså ikke det. Man skulle ikke engang strikke på søndager, mente min mormor, så dette var forbudt i hennes hus. Hun regnet det som arbeid. Hun kunne til nød brodere, siden det regnet hun som en fritidsyssel..:-) Utrykket stammer muligens fra den gangen man pyntet seg med rene klær på søndager. Da fikk man denne ene søndagen i året lov å gå i skittent tøy. Det var for å spare det rene tøyet til julen som kom et par dager senere. Jeg er stort sett ferdig til jul, så skittensøndagsaktiviteten min har begrenset seg til det dagligdachse.

Det betyr en frisk morgentur på direkten med joggebukse over pysjen,....

frokost til Jerv og Lexie, men bare han som spiser sin. Morgenkosen er et must for begge,....

og morgenkaffe for mor sjøl, alltid med levende lys på bordet,...

i disse dager ekstra koselig med så mange julehilsener som vi har fått. Inntil jeg er ajour med å takke hver og en, en fellestakk her.

 

Skulle egentlig vært enda en til ”før dagen”, men annonsert rolig start i går, ble til i dag. 

Ikke dachsene imot i hvert fall. Og avslapning her i huset, er synonymt med fangkos. 

Ikke lett å ”få på trykk” med kamera på armlengdes avstand og med avtrekking i det blå. 

Det ble som det ble. Ja, fikk til og med han også, selv om han egentlig har det altfor travelt for tiden. Lotta, hans store kjærlighet har løpetid, og han må jo passe på om hun enten viser seg i vinduet eller enda bedre, kommer ut. Hardt for de to med adskilt kjærlighet på hver sin side av terrassegjerdet. En liten trøst at de i hvert fall kan se hverandre gjennom glasset.

Kunne ikke interessere Lexie mindre. Hun lader heller opp til fine juledager. Det gjør hun med å sove seg opp, slik at hun er uthvilt og ikke går glipp av godene. Har full oversikt med det som har kommet i hus. 

Velger å ta med julehilsenen fra oss i dag, selv om jeg ikke har tenkt å ta juleferie i dag.

 

I går hadde jeg invitert HC og Madde på lunsj, og det ble noen koselige og rolige timer på fridagen deres. Ikke uventet ble det også snakk (igjen) om kalkunmiddagen 2. Juledag, et av vår familie store høydepunkt. Ville dele dette på bloggen, men hvor mye jeg skrev og skrev om, ble det ikke slik jeg ville. Da kom jeg på at Silje skrev så fint om dette i fjor. Det er også hun som samler familien og viderefører denne tradisjonen. Og hun har ingen problemer verken med å gå i Ulfs fotspor eller fylle skoene hans. 

"Jeg har et kokkefaglig spørsmål til deg pappa"...Jeg lærte mye om matlagning av pappa mens jeg bodde hjemme i Salhus. Etter hvert som jeg fikk eget hus og familie, og lurte på noe, var det bare å ringe pappa. Han kunne svare på det meste, ikke bare "kokkefaglige" spørsmål. Vi kunne snakke lenge på telefonen, og var stort sett enige om det meste, enten det var om Brann sin innsats på banen, sport generelt, nyheter og politikk, eller den generelle samfunnsutviklingen. Pappa var engasjert og kunnskapsrik, og alltid med et positivt perspektiv. I oppveksten var den store kalkunmiddagen et av julens høydepunkter. Pappa la sin barnslige ære i å få tak den den største kalkunen vår lokale butikk kunne skaffe til veie, helst så stor at den såvidt fikk plass i stekeovnen. Samtalen rundt bordet dreide seg alltid om vekten på årets kalkun, tror smertegrensen til stekeovnen var rundt 7,5 kg. Så dreide samtalen over på Waldorf-salaten til pappa, det ble ikke jul uten den. Første gang jeg skulle lage Waldorf-salat måtte jeg ringe pappa...I dag er jeg utrolig glad for at jeg skrev ned pappa sin oppskrift. I dag har vi spist kalkun og "pappas" Waldorf og kost oss sammen med familien, men for første gang uten pappa. Han hadde nok ikke blitt så imponert av vekten på kalkunen, under 6 kg 😉 Ta vare på hverandre, ta vare på oppskrifter og gode minner! Fortsatt god jul til alle ❤️

Jeg fikk lov å dele hennes innlegg, og så har jeg plusset på med den siste store kalkunmiddagen som Ulf stod for. Da bodde på Gressholmen og hadde min bror med familie som middagsgjester. 

 

I går kveld brøt jeg egen pålagt regel om at juletreet skal pyntes lille julaften. 

Og for første gang med dachser også på selve treet. 

Helt ærlig var det koselig å sette seg ned i morges og bare nyte ferdigpyntet hus både inne,- og utendørs.

To som ikke bryter egne rutiner, er Jerv og Lexie. 

Morgenstund er kosetid. Ser litt trøtte begge to og det på tross av at det blåste så friskt på morgenturen. 

Dagens bonussang er vel kjent, men bakgrunnen for valget, er et kjært minne fra en meget spesiell jul.

I 1950 og -60-årene representerte Vest-Berlin Europas største flyktningproblem med tusentalls nye flyktninger fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland hver måned. Før muren kom i 1961, flyktet flere millioner mennesker fra det kommuniststyrte Øst-Tyskland og over til Forbundsrepublikken. Blant flyktningene var det naturlig nok også et stort antall barn, og for mange av disse ble det et lyspunkt i den triste tilværelsen å få komme på ferie til Norge. I alt var tett oppunder 20 000 flyktningbarn fra Berlin på ferieopphold hos pleieforeldre i Norge.

Vi var en av de familiene, og Sylvia tilbragte 2 vintermåneder hos oss. Og det er der den tyske julesangen, O Tannenbaum kommer inn. Mitt vokabular i fremmedspråk begrenset seg til utvalgte engelske gloser. Men vi øvde inn denne julesangen, så Sylvia også skulle få litt av sin jul. Avskjeden etter 2 måneder som ”søstre” var tung den gang og aldri helt sluppet helt taket.

 

Ikke alltid det går som planlagt, akkurat slik som med Piri. Ingenting alvorlig, bare så lenge hjemmefra, savnet og dilemma for meg. Nå blir det i hvert fall julefeiring for Piri i Ungarn, og så tar vi det derfra. 

Piri syntes nok hun var både tålmodig og samarbeidsvillig under fotoseansen.

Jeg har henne mistenkt for at hun hadde forventning at det kom til å vanke en godbit.

Utenom årets julefeiring i Ungarn, har hun fått med seg feiring på Gressholmen og på Mjåtveit. Bildet fra nord viser Piri, Jerv og Lexie i frilek siste dag på Gressholmen.

Neste bildet er to bestevenner som feiret sammen på Mjåtveit de siste to årene.

 

Og ikke nok med det. Sigrun ”utnyttet” oss da hun trengte julebilder til bloggen sin. Du kan vel tenke deg Piri hvem som må stille opp uten deg i år.

Men reddet meg i hvert fall unna i dag. La meg rett og slett oppå armen hennes og fikk til og med litt ekstra hjelp av Jerv.

Så kan Sigrun finne roen og heller kose seg med videoen som er dagens bonusstoff

Så langt tyder det på grønn jul her, men klager ikke. Nyter de fine og solfylte dagene vi har hatt i det siste og fortsatt har. Så får det så være at dachsene er opptatt av alt annet enn å posere for meg.

Bildene ble som de ble, med vekselvis den ene og så den andre i fokus. 

Kompenserte det en meget ung Jerv på tittelbildet. Der er han sammen med brødrene Jarak og Max (Luke), en fin gutteflokk som hadde mye moro sammen. De ble født mens vi bodde på Gressholmen, og der tilbragte de også sine 8 første leveuker. Jerv og jeg hilser så mye til Jarak i Måndalen og Max i Harstad.

Dit nord må jeg også for å finne Blue Christmas.

Vakkert og ikke mange daglige timer, men du verden så vakkert og nå et vakkert minne.

Det aller beste med gode minner, er nettopp det å skape dem! - Per Kvalvik