BLOGG

Hadde planlagt for lenge siden å pynte til jul i dag, men etter først å ha vært på juleoppvisning og tur med Jerv og Lexie på direkten da jeg kom hjem, ble fristelsen for stor. Skulle bare ta en rolig start med adventstjerner og adventstake. Men der startet problemet. Var så sikker på at staken lå i boden sammen med resten av julepynten. Derfor sjekket jeg ikke i veggseksjonen hvor jeg bl a har juleserviset. I stedet ble plastkasse etter plastkasse hentet inn og gjennomsøkt, men ingen adventstake. Det ble sein kveld og enda seinere kveld, før skapet ble undersøkt, og der var staken. Burde hatt vet å legge meg da, men orket ikke stå opp til en så rotete stue. Og da jeg endelig kom meg til køys, var jeg så oppspilt, at jeg ikke fikk sove.

Kan trøste FB som minnet meg på i går, at huset var ferdigpyntet 29.nov. i fjor, at jeg bare er en dag ”forsinket”

Lexie og Jerv er fornøyd med at roen har senket seg og følte like mye for å kunne slappe av, som meg. 

Pyntingen utendørs får vente til vinden har roet seg.

Dessuten fikk jeg ny påminnelse av FB i dag, så da får det bli dobbelt opp i dag, litt nytt og litt i reprise.

Heisann!

Nå er deg lenge siden sist Ante sendte en liten hilsen, og vi tenkte at det var på tide men noen ferske bilder.

Vi var en liten tur i Viken i dag, der Ante fikk gå litt fritt. Han elsker å være i Viken: snuse, grave og "jakte" etter steiner som han kan dykke etter og ta med hjem.

Og hjemme er det rett under pleddet for å varme opp den lille isbaderen!

Klem fra Ante og de 2-beinte

Og jeg takker, hilser og klemmer tilbake og ønsker dere en fin førjulstid

Når jeg er så heldig å få enda flere bilder og små videosnutter fra Tündér, må jeg bare dele. Står på farten til juleoppvisningen for å se Stella og alle de andre vise hva de har trent på i høst.

Men som sagt, først et kort gjensyn med søte Lulu.

Tydelig at Svea, Tadaam og Lulu setter pris på å ha hverandre. I am happy and grateful for being alle to take part in their lives. Thank you so much!

...... innom bloggen med litt fra ettermiddagskosen her hjemme hos oss. Kan jo lure på hvorfor Lexie ligger på puffen, ....

men lettere å forstå når Jerv er like i hælene eller heter vel bakbeina når det gjelder hunder.

Forklarer det meste at jeg var tilbake fra kjøkkenet med et horn til kaffen. Og hvem liker ikke det?

Smakebit er vel og bra, men på langt nær så mye som ønsket og forventet. 

Skit i sjakken ! Interesserer ikke Jerv og Lexie i det hele tatt, og begge trekker seg tilbake til normalen.

Lexie i halsgropen min...

...og Jerv foran oss på puffen. Greit å ha både oversikt og kort vei, hvis det skulle dukke opp mer servering.

Slik kan det også gå. Planla å ta formiddagsturen med dachsene på direkten etter at jeg hadde hentet en bestilt vare. Det gjorde jeg også, men det hadde nok ikke glemt kamera hvis jeg hadde tatt det litt mere med ro. Måte på hvor raskt ting behøver å gå. 

Derfor blir det bare cheek to cheek i dag uten ispedd turbilder. 

For Lexie sin del er det verken snakk om hundeseng, cavebed eller andre egnede møbler for Lexie. Min halsgrop, kos med til tider nokså upraktisk. 

Sitter ganske fastlåst, og blir det for urolig for frøkna, slikker og koser hun med meg . Har vi det ikke koselig ?

Og flytter Lexie på seg, da er det ikke langt, armkrok. Gir meg litt mer armslag.

Det samme kan ikke sies om beina mine, også et av Lexie sine favorittplasser.

Burde vel etter hvert klart å bli litt mer hardhudet. Men når Lexie setter bedende øyne rett i meg, er jeg oftest solgt.

Er jeg heldig, dukker den forhatte skjæren eller den luskende nabokatten opp. Begge får reisepass så det høres, og jeg er plutselig ”fri og frank” i hvert fall til så lenge jeg ikke setter meg ned. Og sjansen for at Lexie allerede ligger der og venter, er ganske stor.

Og der har hun ligget hele tiden mens jeg har skrevet bloggen. Setter strek nå og ønsker alle en fortsatt fin dag.

I alle år siden Nova og senere Isca flyttet til Lidingö, har det ”tikket inn” NovIsca News. Ingen selvfølge, men så koselig med minihusse Axel. Og jeg vet at den lille karen sjarmerer flere enn meg. Tusen takk til dere alle på egne og så mange andres vegne.

Hej Skickar en hälsning från ett vintrigt Stockholm. NovIsca fick följa med till stan och träffa Axel. 

Han fick hålla i Iscas koppel i parken och båda var nöjda. Isca är mer försiktig och vill inte hälsa på alla andra hundar medan Nova gärna vill knyta nya kontakter.

Håller tummarna att det blir valpar i januari.

 

Det gjør vi her også. Stor glede og lykkelige Jerv da Lexie kom hjem i går. Men her går det i tilflukt og høylytt avvisning.

Vi går en spennde tid i møte.

Da første bussen vår var full, neste  så overfylt, at den kjørte forbi flere busstopp, burde jeg innsett at dette bare var en beskjeden forsmak av returen. Men en fantastisk lysfest kompenserer i aller høyeste grad for dette. Sjelden er så mange bergensere samlet på et sted! Tusenvis hadde koblet av i julestria for å delta på Lysfesten. Hele Festplassen og det ledige området rundt Smålungeren var fylt opp av folk, de fleste med fakler.

MØRKET HAR SENKET SEG

Julesangen ljomet over hele sentrum da folk sang våre kjæreste julesanger anført av det flotte felleskoret til byens tre Soul Children-kor. Og så kom artistene Myra og Silje Sol til glede for de fremmøtte.  Det gjorde jammen også Bergen Brandkorps. De har spilt på alle de tidligere lysfester, som er arrangert av Bergens Tidende. Hele festen ble avsluttet av et enormt fyrverkeri, som sikkert kunne sees over hele byen.Tusen takk for nok en fin lysfest!

PLUTSELIG BRAKER FYRVERKERIET LØS

OG LYSER OPP NATTEHIMMELEN 

ET FLOTT 

OG LANGVARIG SKUE, en fin tjuvstart på adventstiden 

Jerv har også hatt en fin dag, selv om det er tydelig at han savner Lexie. Ikke bare henne, men også løpetiden hennes.

Det kompenserer han med å overvåke nabohuset. Der bor venninnen Lotta. Men også hun er forbudt selskap. Ikke lett å være en liten og villig kar med løpske tisper både her og der.

Travle tider for gutten, så god helghilsenen kommer litt forsinket.

Sistnevnte en fin og lovende liten tispe. 

Som jeg har sagt mange ganger før, å få beholde kontakten med valpekjøperne, er noe av det beste med å være oppdretter. Svea er unntaket, voksen da hun dro til Ungarn bare på et korttidsopphold. Skjebnen ville det annerledes, og da er det dobbelt kjekt med jevnlige hilsener. I går fikk jeg tilsendt et koselig familiebilde av Svea, Tadaam og Lulu.

Svea er heldig som får «beholde» både datter og datterdatter...

...i tillegg til resten av dachsefamilien sin. Selv om Svea har et ekstra tett forhold til Janka, er hun en dachs som gjør seg til venn med alle.

 

Ekstra stas med valper. Når lengselen min etter gamle dager blir for stor, dykker jeg ned i arkivet, finner frem og koser meg med bilder fra den gang da.

Eira var snar med å finne seg en liten liggeplass og innynde seg hos Svea. Hun er aldri vanskelig å be og er venn med alle. Og valper er helt topp, så der tar hun initiativet selv så snart valpemammaen tar en liten pause.

 

SVEA OG VARRI-GUTTENE (fra sept. 2010)

Da lå Svea klar i startgropen, og på de forunderligste måter klarte hun å komme seg inn i valpegården. Etter at vi kjøpte ny valpegård, kommer ikke Svea seg inn på egenhånd. Men vi må alltid passe på at det ikke står en stol like ved, for da er Svea raskt på pletten og ankommer som valpepasser fra oven.