BLOGG

Er ingen stor fotograf og heller ikke flink lenger til å bruke det "gode" fotoutstyret mitt. Enda verre siden det er mer enn doblet opp med alt etter Ulf. Likevel hører det med til unntaket at jeg forkaster alle bildene jeg tok på morgenturen. 

Var visst flere enn meg som koste seg med gjensynet av Piri. Og enda et, er det som "redder" meg i dag. På fjorårets første blogg var trekløveret fulltallig. Og her er både de og bloggen igjen.

Men først eneste dachsferske bilde av de to hjemmeboende som lurer på om jeg har telt å spise opp brødskiven min helt alene.

Heldigvis ikke like tidlig og vått som i morges. Tidligere enn vanlig, da dachsene tok en tidlig kveld i går for at de ikke skulle bli skremt av alle "skumlingene" . Ikke uvant med regnvær, men bøtter nå ikke alltid ned like mye som vi våknet opp til i morges.

Både varmet og smakte ekstra godt med varm kaffe etter at trioen hadde fått sin frokost.

Noe slår aldri feil, kosestunden på fanget mitt og alltid først en bedende Piri som vil løftes opp.

Lexie følger tett på. Og hadde det ikke vært for at tispene måtte undersøke om Jerv hadde noen trukket seg tilbake med noen godbiter, så hadde de nok ikke forlatt fanget mitt. 

Etter blikkene deres å dømme, var det bomtur. Får vel bare innse at det ikke kan være fest hver dag. 

Bare å komme seg tilbake på fanget til Sigrun, og så håper vi at hun konsentrerer seg om andre ting enn å ta bilder av oss med Ipaden sin.

Ikke helt min greie, men ikke lett å komme unna når man bor i et stort byggefelt med mange barnefamilier. Og da liker jeg å stille litt forberedt.

Har kjøpt inn snop, ikke dachsevennlig, men det bryr ikke Lexie seg om. Knitrende papir er spennende og påkaller også Jerv sin oppmerksomhet.

Ser ikke ut som Sigrun har tenkt å dele, så de setter opp sitt mest bedende blikk. 

Sigrun kaller det tigging, men der er de to helt uenige. 

Det hele endte med at bøtten med snopet forsvant inn på gjesterommet.

Egentlige er dere heldige. Deres godbiter for Halloween-kvelden er også fikset.

Og det med en koselig ramme rundt deres feiring. Mildt sagt, satte de ikke pris på fjorårets utkledte på døren vår. Så det blir alternativ feiring i Halloween- fri sone for Jerv og Lexie.

Vet ikke hvilke planer Piri har for kvelden og om ventetiden faller lang for henne. Ett vet jeg. Du kan snart feire 1års jubileum for siste løpetid. Det var ikke i noens beregning. Ingenting å gjøre enn å fortsette å vente.

Tidligere mørkt om kvelden nå som vi er over på vintertid. Nå som mørket har falt på, var det på igjen med refleks og hodelykt. 

Har hatt nok en nydelig dag, riktig nok med en iskald vind, men heller det enn regn. Har nytt disse fine høstdagene uten en dråpe nedbør. Sikker på at Jerv og Lexie er like fornøyd. Med været altså, for nå vil de ha kvelds. "Maskineriet" deres går enda på sommertid. Vanskelig å motstå deres bedende blikk, men her jobbes det for å få alt over på vintertid.

Ikke like enkelt for meg å venne meg til mørketiden i nord. Hadde sikkert vært enklere hvis vi hadde bodd mer sentralt, for på Gressholmen var det verken lys fra nabohus eller veilys. Lexie fikk bare med seg et par uker av mørketiden før vi flyttet sørover. 

Før den tid fikk hun med seg lek og moro sammen med Max(Luke) og Lara.

Området rundt oss var trygt og ideelt for små nysgjerrige "småttinger"

Lexie var den siste av søskene til å forlate Gressholmen. 

Da var også vinteren kommet for fullt i nord. Nå var det Jerv og Piri som ble med Lexie på leken. 

Med Piri, Jerv og Lexie som koser seg i snøen, takket Ulf og jeg for oss i nord.

Utrolig at det er nesten to år siden. Tiden går fort, og snart er også denne dagen over.

Hjelper på fotograferingen med lysere morgener. Og etter første "glatte tur", var jeg snar med å hente frem Icebug joggeskoene mine. Votter blir det neste, kaldt men du verden så nydelig start på dagen og i dag også en ny uke.

Aldri vanskelig å få med Jerv og Lexie, men antar at de også koser seg ekstra på slike flotte morgener. 

Men så lyst at vi verken trenger refleks eller hodelykt på den tidligste runden, er det ikke. Bildene er tatt på en litt senere tur. 

Da har vi også fått unna en viktig del av morgenrituale vårt. Lexie er "påkoblet" meg og jeg bukserer egen frokost og nyheter på nett etter beste evne. Jerv dukker opp når mitt måltid nærmer seg slutten. Har mor samvittighet til å spise opp all maten sin, uten å dele bare en liten bit?

Skal være prinsippfast til å stå imot slikt. Ha en fin dag og uke alle sammen!

Nå er det lenge siden Lexie har vært i det musikalske hjørnet, men plutselig kom det over henne at det kunne være dachs for litt øving.

Vet ikke om hun var redd for at jeg etter mange lyder (og ulyder) skulle konfiskere "instrumentet" . I hvert fall foregikk det hele, vanskelig tilgjengelig for meg, under spisebordet.

Kan ikke klage på verken innsats eller utholdenhet når det gjelder Lexie sin "musisering" Det pipes i vei og med stadig repetering av valgte tema. Synes ikke å komme videre, heller litt i stå. 

Etter en musikalsk start på dagen, er vi alle klar for helgestart og helgekos. 

I går fikk jeg røsket opp i blomsterkrukkene og plantet lyng.

Det hele ble nøye overvåket og kvalitetskontrollerte av Jerv og Lexie, trygt plassert bak grinden.

Utrolig hvor stor forskjell det gjør med litt planter. 

Koselig utendørs, og det skal det også bli innendørs. Helgevasken står for tur, men må utsettes til Lexie flytter seg fra beina mine. Ville lyve om er lei for utsettelsen. God helg!

 

 

Ved midnatt er jeg ferdig med halvparten av et 48 timers opplegg fra sykehuset. Følger med et skjemavelde uten like med så mange krav til oppdatering, at det blir innedager, bortsett fra turer med Jerv og Lexie i nærområdet.

Ikke Jerv og Lexie imot. Sistnevnte vet å innrette seg behagelig, og uansett ledig både sofa og stol, foretrekker hun min. Lexie lever etter først til møllen prinsippet og tar den plassen hun synes at hun trenger.

Selv sitter jeg ikke bare trangt. Lexie nyter å hvile hodet på min arm. Blir ikke mye armslag for meg av det.

I motsetning til Lexie, hopper Jerv opp i stoler, puff og sofa selv. 

Men hva er det du skjuler bak ryggen din Jerv? 

Ikke hoppet opp på egenhånd, men spasert galant fra stol og til puff. 

Men ingen av de var visst bekvem med den løsningen. Jerv forflyttet seg raskt over i den nye favorittstilen sin.

Dermed fikk Lexie puffen for seg selv og var vel fornøyd med det. 

Det var også jeg. Enklere å bruke dataen med begge hendlene fri. Har aldri hatt , ønsket meg eller tenkt på å skaffe meg julegenser, men denne sto jeg ikke imot. Når jeg skal bruke den? Så langt har jeg ikke kommet, men nå er den i hvert fall bestilt.

Dachsene lyser godt opp i mørket. Det gjør jeg også, for bruker hodelykt i tillegg til refleks, både for å se, bli sett og "finne" det som skal i skiteposen.

Etter gårsdagens bursdag, er vi tilbake til hverdagen, og det nærmeste Jerv kommer til kake, er helt uspiselig og på kaffekruset mitt.

Slik er nå en gang livets harde realiteter.

Det gjelder å gripe dagen, det satser i hvert fall jeg på. 

Helt siden 2011 har vi fått svenskepakker med kantareller. Ikke misforstå, men ble bekymret da jeg ikke fikk noe livstegn i hele høst. Og bekymringen gjaldt ikke mangel på kantareller, men hvordan det sto til med de to. 

I likhet med flere andre som leser bloggen min, får jeg ofte private mailer. Da de også uteble fra Bosse og Li, ble jeg virkelig engstelig. Ble lettet og glad, da jeg endelig kom i kontakt, hadde vært syk som fryktet, men nesten tilbake i vanlig vigør. Sender en hilsen over Kjølen til disse to. 

Dere andre får et gjensyn med en tidligere kantarellblogg.

Lukter kjent. Mistror Sigrun for å være forberedt. Først kom hun inn med hentelapp, og så forsvant hun bort på Frekhaug Senter.

Og ganske riktig. Kom hjem med en hel kartong full av de lekreste kantareller.

Det hele begynte med en tilfeldig kontakt, og så har det bare utviklet seg og vart. Vi har aldri møtt hverandre, men holder kontakten på nett. Bosse og Li har hatt Dachshund tidligere, fortsatt friluftsmennesker, nå uten egne hunder, men stiller gjerne opp for venner som trenger pass for sine. At de også er ivrige kantarellplukkere, visste jeg, men at vi skulle komme med blant alle som de deler med, var aldri i våre tanker. Men siden 2011 har det årlig, årlig, kommet svenskepakker til oss . Innholdet har variert fra ferske kantareller til tørkede. Selv om dette har skjedd årlig og mange år flere ganger, tar man ikke slikt som selvfølge

Som dere forstår, var det bare å velge og vrake i arkivet etter "kantarellblogger" verken kan eller vil forsøke å hamle opp med noe i likhet av det Ulf kokkelerte med kantarellene. Holder det på mitt nivå og er fornøyd med det. Uansett kommer slike flotte råvarer til å smake.Tusen takk Bo og Li! Dere er fantastiske.

 

Jerv har god grunn til å smile bredest i dag.

I dag feires det bursdag både her på Frekhaug, hos Jarak i Måndalen, ikke langt unna oss hos Jerki og videre hos Jaimie i Bodø og Jolie Bella i Dilling.

 

Da gjenstår det bare å ønske guttene...

....og jentene fra J-kullet en fin dag og feiring.

Kan ikke si at vi har vært skjemt bort med finvær og sol denne høsten. Da er det godt å ha egne "solstråler" som møter dagen og meg like blid og fornøyd uansett. 

Bortsett fra "graden" av væte på dachsene og meg selv, er morgenrutinene de samme. Alltid tur først. Så følger frokost til Jerv og Lexie, mens jeg nyter en kopp kaffe og nyheter på nett. Siden Lexie alltid holder meg med selskap, er det om å gjøre at jeg har vært nøye med å tørke henne etter våte morgenrunder for å slippe selv at hun tørker seg på meg.

I morges var det meldt en etterlengtet tørr morgen. Slike morgener er en herlig start på dagen for ikke å snakke om å kunne starte uken slik. Så feil man tok, det haglet intenst og lenge. Rett på tørk for både folk, "fe" og yttertøy.

Uansett hvor godt jeg tørker av dachsene, sørger Lexie for å tørke den siste væten av på meg. Hun har jo fast plass sammen med meg i go'stolen.

Jerv derimot er sin vane tro og trekker seg alltid tilbake i buret sitt.

Men tror han at noe er på gang, stikker han ikke bare hodet fram....

....men sørger også å få full oversikt om det er noe å "hale"

Selv om de får hver sin ball med godbiter i, må de kryss-sjekkes. Kan jo hende jeg har fylt de opp forskjellig.

Da er det enklere med pannekaker, en overraskende avslutning på godbitseansen vår, en bra oppspriting av en grå og regnfull dag.

Av og til må det være lov å skeie litt ut for disse to, som lyser opp dagene mine, bare med å være seg selv.

Og med lukten av pannekaker i huset, er ikke Jerv og Lexie vanskelig å be. 

Fornøyd med at de bare er to "til bords" og dermed kortere ventetid for påfyll og også mer på hver av de. Tror ikke det er i deres tanker, at dagens porsjoner er minimale i forhold til tidligere tider. 

Nå er det ikke bare færre dachser, men også bare jeg som kan ta bilder. Skulle gjerne av og til vært utstyrt med en ekstra hånd. Spesielt når det gjelder av festmat og serveringen ikke kan gå fort nok. Der har jeg de firbeinte sin fulle støtte. 

Jerv og Lexie setter opp sitt mest bedende blikk og lurer på om det det ikke er vanlig med to ganger servering av hovedretten.

Den optimismen er vi Vel vant med, samme hvo og når.

Og alltid like ivrig kjøkkenhjelp, når Ulf kokkelerte.

Ekstra stas for dachsene når det var snakk om vilt som de hadde vært med på å skaffe i hus. 

Jaktes ikke mere nå. Det nærmeste vi kommer, er et utvalg trefigurer av jegere med dachs. Den siste i rekken får oppgaven med å ønske dere alle en god helg.

Etter å ha beveget oss rundt rakt, lett og ledig enkeltvis, som duo og troika, bevilger vi oss en velfortjent hvil.

Luke og Lara falt først i søvn,....

mens nysgjerrigheten sammen med faren for å gå glipp av noe spennende, holdt Lexie våken, før hun også måtte gi etter og koble ut en liten stund.

Så sant den rette kjøper melder seg, så lar jeg den siste valpen også gå. Hvis ikke, blir den her til den er rabiesvaksinert og klar for å bli hentet til det store utland. 

FINE HØSTFARGER PÅ TUREN MED LUKE, LARA og LEXIE sin mormor, oldemor og grandtante, henholdsvis Atie, Cerinne og Aino

OG DET GIKK VIRKELIG UNNA MED TROIKAEN,....

TIL CERINNE FÅR TEFT AV NOE....

OG AINO OG OGSÅ BLIR NYSGJERRIG

SØSTRENE SAMARBEIDER, MENS DET ER VANSKELIG Å FÅ ØYE PÅ CERINNE

MEN HER ER HUN, OG TUREN KAN FORTSETTE...

DAGENS MÅL FOR TUREN OG OG KLAR TIL Å TA FATT PÅ HJEMTUREN.

Dagens bonusstoff



Troika (kyrillisk alfabetтройка) er et russisk ord som betyr gruppe på tre

OrdTroika (dans)

En type slede med tre hester

Når det gjelder dansen, hopper jeg bare galant over, at jeg mørkla både store deler av Stord lærarskule og øvingsskulen, da jeg "seriekoblet" min båndopptaker med anlegget i gymsalen, da jeg skulle kopiere musikken. Omgivelsene tok lettere på fadesen meg.

De trøstet meg med at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå " fant" de etter mye leiting både et sikringsskap og en sprengt sikring, som hadde vært " hemmelig" siden skolen var nybygd.

Koselig, stemningsfullt og ro i kropp og sjel, kunne ikke hatt det bedre. Mistenker at det er kaffematen min som fristet mest for Jerv og Lexie. 

Mens Jerv som oftest inntar sofaen,.....

hadde nærmest kommet som et sjokk på meg, hvis Lexie ikke valgte fanget mitt. Selv "sovende" Lexie fikk med seg da jeg fikset en smakebit til henne og Jerv. Tok siste tisserunde for de to på direkten.

I motsetning til tittelen på boken min, er ikke bare mine hunder vel inne igjen. Begge har trukket seg tilbake for natten.

De eneste dachsene jeg har selskap av, er to av dachsefigurene mine, som har sin faste plass i stuen. 

Bright eyes, dagens bonusstoff i både bildecollage og toner.

Så mørkt som det var tidlig i morges, valgte jeg å utsette turen vår til det lysnet litt. Men når det gjaldt dachsenes utstyr for bruk i mørket , var det ikke snakk om utsettelse. Fant frem det jeg hadde. LED-halsbåndet ble satt på lading, refleksdekken og vest funnet frem og nye batterier i hodelykten. Den trengs for å se og få plukket opp hundenes "etterlatenskaper" Det siste som har sneket seg med på bildet, er nye Hurtta seler og kobbel.

Her har jeg litt dårlig samvittighet, men satte sikkerhet foran farge og i tillegg spare 600kr.

Jerv var bare ivrig på å få på selen og komme seg ut, tydeligvis helt likegyldig til den rosa fargen. 

Jerv og Lexie lyste opp i dobbelt forstand, og jeg var meget fornøyd. 

Kanskje Jerv også var fornøyd. Han stilte seg i hvert fall pent opp, da jeg dro frem kameraet.

Måtte kraftigere "skyts" til nordpå. 

De ekstra kraftige hodelyktene måtte til og gjorde jobben i dobbelt forstand. 

Ett var å lyse opp og vise vei, men minst like viktig var det å lyse opp mot soveplassene til elgen. Godt å vite om de var der og i tillegg sørge for at vi ikke kom mellom ku og kalv med hundene. 

Sant nok flotte skapninger, men foretrakk de på avstand og gjerne fra stuevinduet.

Får litt dårlig samvittighet når jeg tar opp høstværet her vestpå, for selv om det har bøttet ned, så er "skadene" her, begrenset til oversvømmelse i garasjeanlegget vårt. 

I dag har vi til og med fått en pause i regnværet. Og mens andre har hatt mer enn nok med å reddes det som reddes kan, har vi hatt det tørt og varmt med full fokus på innekos.

Ikke uventet startet det hele bare med Lexie. I motsetning til Jerv har hun litt vanskelig for å velge liggestilling.

Jerv er rutinenes kar og tar seg en liten morgenstund for seg selv i buret sitt.

Lexie " jobber seg oppover" med små avbrekk "underveis

Og da taes det ikke hensyn om brillene mine kommer i hennes vei, for her er det snakk om full rundvask.

Som regel er dette også det som skal til for at Jerv dukker opp fra sine indre gemakker.

Lexie er altfor nysgjerrig til å gå glipp av noe.

Fra armlenet mitt har hun full oversikt. Bakparten hennes er fortsatt godt plassert på fanget mitt, og dermed har hun full kontroll av mor også.

Sammen med avis på nett og nytrukket kaffe, er disse morgenstundene balsam for sjelen. 

 

Kanskje vi til og med kan få oss en tur "om the sunny side of the street" i løpet av dagen.