BLOGG

Kunne ikke ønsket oss finere dager i Budapest. Ekstra godt med sol og varme etter en serdeles våt september hjemme. Og oktober følger virkelig opp. Ute bøtter det ned, og også meldt mye nedbør fremover.

Siste dag i Budapest tilbragte vi i dyrehagen. Populært hos oss alle og spesielt for Stella, som gledet seg ekstra til å se giraffene. 

Dyreparken ligger i utkanten av Byparken. Fikk med oss deler av denne på vei mot Heltenes plass og metrostasjonen på vår vei tilbake til sentrum. 

Margitøyen er en av de vakreste parkene i Budapest og min park. Selvfølgelig måtte vi ta en tur dit denne gangen også.  Øyen er 2,5 km lang og ligger midt i Donau, Margitøyen er hovedsakelig et rekreasjonssted, og der kan man utføre mange forskjellige aktiviteter, som jogging på gummiasfaltert joggesti, spille tennis, sykle med store 4-persons sykler, svømme, eller nyte termisk vann i to berømte basseng og spa.

Det første som møter oss på øyen, er en nydelig fontene. Rundt fontene er det satt opp høytalere som spiller klassisk musikk i harmoni med vannstyrken i fontene. 

Margitøyen har vært ubebodd siden den tyrkiske okkupasjonen. Erkehertug Josef av Habsburg gjorde den til en engelsk park i ca.1796.

Ruinene av det doninikanske Domokos klosteret, hvor kong Béla i sin tid, sendte datteren Margit, ble bevart. Det var som takk til Gud, for å ha jaget vekk mongolene. Øyen ble senere oppkalt etter henne.

Øyen er rikt beplantet, og det finnes flere berømte hager, bl a rosehagen, en japansk hage. På øyen er det også mange bad, fredelige plener og en fuglepark.

Mens vi var der, benyttet vi høvet til å spise lunsj på Trofea. Det er en buffetrestaurant med spis så mye man vil til fast pris. De fleste drikkevarer er også inkludert i den prisen.

En annen dag besøkte vi den berømte .......

Ellers innbød det flotte været til "is-stopp" rett som det var. Ikke rart Sofie lurte på hvor mange kaker, desserter og is vi hadde satt til livs. 

Etter blikkene å dømme, har det vært utdeling av noe godt også på hjemmeplan.

Java, Jerv og Lexie hadde fine dager på Mjåtveit. 

Tusen takk til Maria, som ikke bare ga mine små det beste skussmål, men gjerne passer igjen. Det gir meg muligheter jeg hittil bare har kunnet drømme om.

Jeg fikk også hilsen mens jeg var i Budapest fra Aino og ført i penn av matmor Nicki 

Så godt å høre fra alle "mine" Valget jeg måtte ta for henne og resten av flokken, var så tøft og sitter så i, at å treffe noen av de igjen, for så å skilles igjen, takler jeg ikke. Derfor betyr hilsener så ekstra mye. 

Det lever jeg lenge på, akkurat som denne bestemorturen med Stella. Hun og Sofie er enig i at vi må ta en runde til med alle fire barnebarna. Og med så god avtale som jeg har fått med Maria, skal vi ikke se bort fra at Sofie og jeg starter runde to en gang på nyåret.

.....for i går kveld fikk jeg en koselig hilsen fra NovIsca, og kunne jo ikke vente med å dele til etter turen vår. Helt ærlig hadde jeg ikke "jubileet" i hodet, men var rask å finne frem bloggen fra Iscas flytting til Lidingö. Avsluttet oppholdet mitt med å møte Boe og familien hans. Har kost meg med å mimre. Tar med begge møtene i reprise her.

Hej

Idag är det tre år sedan Du kom med Isca till oss. Vi mötte er på Arlanda efter lång resa för en liten valpflicka🐶. Nova och Isca fann varandra direkt.

.💕Hälsningar från oss två-och fyrbenta

Bortsett fra mottagelsen av Nova, Karin og Lars lar jeg gårsdagen forbli privat, bortsett fra at ble champagnemiddag akkurat som da Nova ble ønsket velkommen. Denne gangen var både lillematte og lillehusse bortreist, men jeg er sikker på at Erik stikker innom allerede i kveld og Anna og Mikkel til helgen. 

Isca og Nova fant tonen med en gang. Nova er virkelig en storesøster i ett og alt, leken, tålmodig, overbærende med Iscas valpefakter og samtidig beskyttende overfor Isca.

Mens Nova starter med å spise "toppingen" av maten sin, kaster Isca seg over både egen matskål og Nova sin. Men hun er tålmodigheten selv uansett. I dag valgte de også å dele samme seng, da de tok seg en lur etter en skikkelig runde i hagen. Så langt har dette vært Novas domene. Nå er det to små Varrier på Lidingö hos Karin og Lars. 

Jeg vet ikke hvor mange andre enn meg selv og mine gode hjelpere ( som jeg av gode grunner ikke navngir) som trodde på at denne dagen skulle komme. Men som jeg ga tydelig beskjed om til vedkommende som kjøpte Boe via stråmann, da jeg tok med meg Boe tilbake uten at hun fikk så mye som se han da jeg ankom Gøteborg. 

Det var en lettelsens dag da Boe kom til nye eiere. Jeg ble informert underveis, fikk bilder da han var kommet trygt til sitt nye hjem og avtale om at vi skulle treffes ble gjort umiddelbart. 

I dag var dagen i dobbel forstand. Jeg fikk møte både Boe , Kerstin og Bjørn. Dessuten var de klar for at jeg kunne dele dagens bilder, ikke bare med medhjelperne mine, men også på bloggen.

Tusen takk til alle som har fulgt, støttet og hjulpet Boe og meg.

Sist, men ikke minst, tusen takk til Kerstin og Bjørn! Nå er både Boe og jeg lykkelig

Begynner snart å lure på om Lexie har en innebygd varslingsalarm. Har aldri vært en storspiser, og enda mindre inntak av hundemat når det nærmer seg utstilling. Akkurat som om hun leser min bekymring om at hun ikke kommer til å holde vekten sin og i verste fall går ned i vekt. Og hun gjorde ikke situasjonen bedre da hun begynte å mate Jerv fra sin egen matskål.

Nå er det visst et annet varsel som slår til. Mor skal reise bort noen dager. Ikke nytt at hun er påkoblet meg, dog med pauser. Nå mer eller mindre konstant, kinn mot kinn, bak ryggen min i godstolen eller på fanget mitt.Gjelder å ikke slippe mor av syne.

Første økt, fortsatt litt trøtt og allerede før jeg har fått byttet av meg joggebuksen. Slår selvfølgelig også følge med meg ut på badet 

 

Tilbake i stuen fortsetter vi kosen der vi slapp. Eneste forskjell er at jeg kommet meg i habitten, Lexie finner straks roen og tar til og med reprise på morgenblunden.

Blir ikke gjort mye i huset å sitte slik, men det er det bare jeg som bryr meg om. Siden jeg forstyrrer den lille frøkna med å reise meg opp, benytter Lexie høvet med å flytte seg opp på armlenet. Derfra har hun meg under full oversikt. 

Også bort til Jerv som har kommet inn i stuen etter eget faste morgenrituale i buret sitt. 

Du som er en stor og fornuftig kar Jerv,  får ta ansvar når Maria flytter inn for å passe dere mens jeg tar med Stella på bestemortur til Budapest. Ekstra koselig at Silje og blir med, akkurat som med guttene da bestemorturen gikk til London. Sofie som var først ute, fikk tur til Praha. Hun ymtet om en ny runde, og det er ikke meg imot i hvert fall.

De fleste forberedelsene til kommende tur er unnagjort, men tar uansett skrivefri nå.  God helg til dere alle! 

Vi drar avgårde på søndag og er tilbake fire dager senere. Så takknemlig for at jeg fikk leiet inn dachsepass i heimen. Maria, Jerv og Lexie kjenner hverandre så godt, at dette kommer helt sikkert til å gå fint. 

 

Dagens overskrift er lånt er fra svært gammel hit. Valgte den som bonussang men i en meget ung utgave.

Så fikk jeg det bekreftet. Lexie kommer seg enkelt opp i stolen når hun bare vil.

Og det skulle bare mangle, så ivrig som hun er med å komme seg opp i høyden når vi er på tur. Ingen hindringer, bare utfordringer for den lille damen.

Var så deilig på dagens første runde. Fortsatt meget vått når vi beveger oss inn i skogen, men godt fremkommelig uten høye støvler og ikke en dråpe regn før vi var vel hjemme igjen.

Men brått så var nok nok for Lexie og Jerv og da spesielt sistnevnte. Nå var han mer enn klar for frokost.

Lexie har også sine morgenrutiner, som hun vanligvis følger fullt ut. I dag var unntaket i og med hun hadde hoppet opp i stolen og ventet på meg.

Men resten av morgenkosen gikk som vanlig. 

Jerv "sviktet" buret sitt og fant seg en plass i solen. 

Vi her har tenkt å nyte og nytte dagen og ønsker dere alle en fin onsdag.

En dag med blandete følelser. Ulf og jeg hadde gledet oss ekstra til NKK utstillingen i Harstad. Vi hadde fått Annema på besøk og fredagskvelden var enda flere av tilreisende hundevenner samlet til hyggelig lag hos oss.

Utstillingen ble en stor opptur, etterfulgt av at Ulfs akuttinnleggelse på sykehuset. Diagnosen var brutal og snudde opp ned på tilværelsen vår. I takknemlighet for hva helsevesenet vårt gjorde for Ulf og for Hans Christian da han ble rammet av kreft, hadde jeg gjort klart til rosa blogg i dag.

Tror ikke at den gjør forandring, men rosa sløyfe kampanjen trenger og fortjener å få all den oppmerksomhet og støtte den bare kan få. Alle monner drar, og sammen er vi sterke.

Lexie og Jerv går også rosa i dag.

Velkjent, sak og kampanje, men alltid godt med en påminnelse

Hva er Rosa sløyfe-aksjonen?

Rosa sløyfe-aksjonen er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å samle inn penger, vise solidaritet med de som rammes og øke kunnskapen om brystkreft. Pengene går til forskningsprosjekter på brystkreft og andre brystkreftrelaterte prosjekter, som har som mål å bedre livskvalitet og gjøre en forskjell for de som er rammet av brystkreft. 

Allerede oktober. Bare innbilning, men det føles som om den kom veldig tidlig i år.

Og som om det ikke var tidlig nok, startet mandagsmorgenen ekstra tidlig her i huset. Vel 05.00 var vi på beina, klar til tur og etterfulgt av frokost til de firbeinte. Jeg hadde tidlig time på Haraldsplass sykehus. Det ble ikke bare en gedigen bomtur, men også en kald fornøyelse.

Har alltid levt etter "presis er for sent". Med all byggevirksomhet er det ikke like lett å ta seg frem til de forskjellige poliklinikkene. Jeg fulgte merking og havnet på riktig sted vel en halvtime før avtalen min. Et fargerikt skilt ønskes oss pasienter velkommen inn, men ingen hadde tenkt på å låse opp ytterdøren. Først ventet jeg tålmodig, fortsatte med "kiming" på ringeklokken og avsluttet med heftig banking på døren. Hjalp selvfølgelig ikke å rope meg opp inne, men så fant et glupt hode på, at de skulle låse opp ytterdøren. Og der stod jeg jo.

Da syntes jeg at det holdt med forvikling, men bare begynnelsen. Fikkk innkallingen både på Digipost og SMS, men brevet med nødvendige opplysninger om å nytte inngang gjennom en sengepost pga ombyggingen og hadde derfor heller ikke med ferdig utfylte svarskjemaer. Det brevet var nemlig sendt til den gamle adressen min i Salhus.

Nytt brev brev ble printer ut og overlevert meg personlig. Tryggest så, når sykehuset stoler mer på sitt eget adressenotat fra 2004 enn Folkergisteret og meg. 

Tok strake veien hjem til Jerv og Lexie. Sistnevnte var overmoden for en utsatt morgenkosstund.

Ikke meg imot. Godt å roe seg ned etter en begivenhetsrik start på dagen, der det eneste jeg oppnådde, var en ny avtale.

Til og med solen er på en liten snarvisitt, så i dag kan vi nyte de flotte høstfargene fullt ut. 

Men først blir det Høst fra Vivaldis Fire årstider på meg.

Ville ikke spre egne negative tanker når det gjaldt lørdagens sporprøve, men lurte veldig på om det i det hele tatt var mulig å gjennomføre sporprøven. Med så mye nedbør over tid, minner terrengene mest som de tusen dammers land( lånt og lett omskrevet.) Desto mer imponert av og takknemlig til Lexie og Maria i dag. Tusen takk også til dommeren som stilte opp i et øs pøs uten stopp regnvær, og det sier ikke lite, når selv bergensere selv reagerer på mengden og varigheten av nedbøren.

Heldigvis er Bergen Selskap og Brukshundklubb sin årlige utstilling sist i september, innendørs.

Tusen takk til Annema som nok en gang handlet Lexie til Exellent, 1bhk, 2btk med CK og Cert.

Stella har funnel sin faste partner for barn og hund. Allerede mens hun varmet opp Ull, kom dagens dommer for gruppe 4 bort til Stella, skrøt av henne og stakk til henne en liten oppmuntringsgave. Det var stor stas for en 9-åring som takket og svarte så godt hun kunne på engelsk.

På selve konkurransen ble hun tatt ut til finalen og endte til slutt på 4.plass.

Gratulerer til alle to,- og firbeinte for flotte resultater. Tusen takk for all hjelp både i og utenfor ringen. En spesiell hilsen og takk til Nina Williamson og til de vi traff i dag, for en fin dag i trivelig lag.

Sikker mange som er slitne nå, Lexie intet unntak. 

Først en rask tur, så avslapning for Lexie på fanget mitt.

Tok ikke lang tid før hun sov godt. Vel unt og vel fortjent Lexie. Og snitt snapp snute, så var årets sesong med utstillinger og prøver over for husets Varrier.

Jeg forstår godt at Lexie savner Piri. 

Hun har alltid vært der hele livet hennes, og de fant straks tonen. 

Startet som moderlig omsorg og deretter over til bestevenner. 

Minner meg veldig om Mina og Katja, våre første dachser og senere Aino og Atie. På en måte er ringen sluttet.

Forholdet mellom Aino og Atie minner meg mye om våre første dachser, Mina og Katha. Mina var eldst, et år eldre enn Kathe og ikke i famile, men bestevenner, tvillingsjeler, turtelduer, kall det hva du vil. De var sammen i ett og alt, bortsett fra når Katha hadde valper. Da vekslet Mina sin innstilling mellom: Stakkars Katha, som har det slitsomt og trenger hjelp, eller det er dine valper og ditt ansvar. Men det oppsto aldri noe problem eller konfrontasjon pga Minas væremåte. Nei, det var bare to ganger at det oppsto antydning til skurring mellom de to. Første gang var på tur nordover, da vi hørte sure lyder fra buret deres. Derfor skilte vi de to damene. Da vi tok neste stopp, ble vi møtt av de tristeste og "angrende" utrrykk, vi noen gang har sett og gjensynsglede uten like, da de fikk fortsette turen i samme bur, og det fortsatte de med resten av livet. Den andre episoden skjedde på Gressholmen. Der hadde disse to tispene en egen hundegård i teksil. Den passer best for valper og gamle damer, og vi "døpte" den for pensjonistringen. Der hadde de hvert sitt bur (uten dør) senger og parasoller mot solen. Gjett om de nøt livet og den nord norske sommeren fullt ut. Men en dag ble idyllen brutt. Katha gjorde fra seg inne i ringen. Det ble for mye for Mina. Hun var kjempesur og oppgitt over Katha, og hvis blikk kunne drepe, hadde Katha ligget tynt an. Vi måtte gi Katha et par dagers karantene fra pensjonistringen, og selv om hun ble tatt inn i varmen igjen av Mina, glemte nok aldri Mina episoden. Og Katha gjorde aldri mer en slik brøler.

Mye tispeprat, men må ikke glemme Jerv. Han er like viktig som jentene i trioen her.

At det medfører at det da blir trangere på, ser de visst bare som en fordel. Og det ikke bare på fanget mitt at de klumper seg sammen.

Lar likevel Piri langt borte i Ungarn, stå for ukens helgehilsen.

Først tenkte jeg bare å hoppe over blogg i dag. Vi regner ikke helt vekk, men følte verken for våte utebilder, vi tørker opp eller godt og varmt inne. Men så "ploppet" en 4 år gammel blogg med Girko på iPaden min, så hvorfor ikke.. 

Tar med et fersk og koselig bilde av Eivind og Girko etter en lang dag på galleriet og deretter et gjensyn med den allerede omtalte bloggen av en yngre utgave av go'gutten. God fornøyelse.

I dag har også jeg "juksa litt" og legger ut noen flere bilder fra gårsdagen.

Girko var riktig så samarbeidsvillig, da Ulf tok frem kameraet.

Uansett ble det en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Girko fikk seg en ekstratur, jeg fikk bilder og bloggen slapp "våte bilder"

 

Det har nemlig blitt våte uteaktiviteter i dag, og blodsporteningen med Frid var kald i tillegg. Men vi får ta det som det kommer og nyte de fine høstdagene, når de kommer.

Etter nok en søkkvåt helg, våknet vi opp til en kjølig dag med til og med antydning til blå himmel. Så optimistisk da vi la i vei. Hadde det ikke vært for at jeg måtte plukke etter Jerv akkurat da jeg hadde gjort meg klar til å ta bilde, kunne det blitt et godværsbilde. Da kom et nytt skybrudd, dachsene ville bare komme seg videre. Og det ville i grunnen jeg også. Har nok regnværsbilder.

Skal ikke underslå at det hadde gjort godt nå med noen fine høstdager. 

September 2016 ble siste høsten nordpå. Tradisjonen tro hørte "flaggheising" på dachsehytten med til morgenrutinene der.

L-kullet var nettopp født og ble selvfølgelig en gjenganger på bloggen.

Men ikke uten "innblanding" av de andre dachsene. Her poserer Jerv velvillig for fotografen.

Midt i denne mimringen klikket det inn et bilde av Lara på hytten, en typisk mye bedre innedag under et pledd.

Men snakk om raskt værskifte. Søndagen ble noe helt annet. 

Da ble det både tur i skogen 

.....et besøk på Høvda sylvsmie

....og videre til...

Båtsaker i Valdresflya Tusen takk til Anne Ingeborg og Torund for fine bilder. 

 

....eller som stemmer enda bedre her i huset, liten Lexiehund nyter morgenstund. Tar litt tid før Jerv holder oss med selskap. Forskjellige rutiner etter dagens første tur, og han trekker seg alltid litt tilbake først, mens Lexie tjuvstarter og okkuperer stolen min, før jeg rekker å sette meg ned med kaffen min.

Vet ikke hva hun frykter når jeg går på badet, men hun følger i hvert fall med og venter tålmodig når jeg er i dusjen.

Tilbake i stuen er hun rask med å innta plassen sin igjen. Godt at hun holder snuten fri, så hun klarer å puste. 

Ikke særlig behagelig sittestilling for meg heller, så hun pleier å komme frem, når jeg begynner å bevege på meg og Lexie synes det blir for urolig.

Dessuten har hun nok hørt at Jerv har våknet fra morgenblunden.

Han hopper galant opp på puffen, og Lexie etter.

Men det går ikke lang tid før hun får plassen helt for seg selv. Jerv tar oppgaven meget alvorlig med å skremme bort skjæren, som har det med å dukke opp på det som Jerv anser som sitt domene.

Og når Jerv er opptatt å holde skjærevakt og Sigrun styrer med sitt, beveger Lexie seg tilbake i godstolen. Og ikke bare det, men høyt plassert på armlenet så hun har full oversikt. Det gjelder å ikke gå glipp av noe. 

Dagens bonussang passer både om morgenen og resten av døgnet.

Men hjelper på med tekstmeldinger, mobilsamtaler og ikke minst bilder av Piri.

Vet jo godt at hun har det godt hos Nikoletta og József

Piri ble født der, og også der jeg hentet henne.

Piri har fine dager sammen med flere andre dachser. Full fart på alle sammen, bortsett fra en ting.

Hvor lenge skal Piri knipe igjen. Fortsatt ingen parring i sikte og dermed usikkert når trekløveret mitt er fulltallig.

Enn så lenge, klapp, klem og kos til Piri.

Avslutter dagens blogg først med et gjensyn fra da jeg hentet henne, fact om Miskolc fra Wikipedia og til sist en video.

Miskolc
Miskolc
Kossuthplassen
   
 

Våpen

 
Land Ungarn Ungarn
Region Nord-Ungarn
Fylke Borsod-Abaúj-Zemplén
Tidssone CET
Areal 236 66 km²
Befolkning 161 265 (2014)
Høyde over havet 131
Politikk
Ordfører Kriza Ákos (Fidesz)
Nettside Nettside
Miskolc ligger i Ungarn
Miskolc
Miskolc
Miskolc (Ungarn)
48°06′15″N 20°47′30″Ø

Miskolc er den tredje største byen i Ungarn, regionsenter for den nordøstlige delen av Ungarn og hovedsete for Borsod-Abaúj-Zemplén fylke. Miskolc har 172 637 innbyggere. (95,7% ungarere, 2,2% roma, 0,3% slovaker, 0,3% tyskere og 1,5% andre)

Vet at mange av dere blir veldig glad hver gang Axel dukker opp på bloggen sammen med Nova og Isca. Like herlig hver gang. Mormor Karin fortjener en stor takk for jevnlige hilsener, først med Nova, senere også med Isca og sist men ikke minst med "minihusse" Axel. Takk også til mammaen og pappaen hans!

Skickar en hälsning från oss på Lidingö. Igår hade vi besök av Axel med familj. Han tycker att taxflickornas bäddar är sköna och tar gärna en vilopaus tillsammans med Nova.

Efter besök brukar taxarna behöva ta igen sig😉. Hälsningar Karin, Lars och NovIsca

Axel er et godt eksempel på at "tidlig krøkes som god krok, skal bli" , en hengiven hundevenn til både NovIsca og egen IKEA dachs. Alle tre får mat, samvær, høytlesning, turer, lek og moro, bare for å nevne noe. 

Vanskelig å velge ut bilder med så mange å velge i, tatt de siste to årene. 

Men som det sies, når enden er god, er allting godt.

Og bedre ende enn dette skal det letes lenge etter.

Girko er ikke alene om teorien sin om tyngdekraften. Han og Bacon samarbeider om alt, ikke minst utøvelsen i praksis. 

Vafler er utstyrt med veldig kraftig tyngdekraft....

....og har en tendens til å havne i en hundemunn. Ventetiden forut er rene lidelsen. 

Den omtalte kraften virker selvfølgelig også utendørs, men med forskjellig styrke og ekstra kraftig rundt en sjokoladedounut. Men der ødela sjokoladevertrekket alt. Fy, fy for de firbeinte. 

Men lunsjen på galleriet er hundevennlig, og ingen må mase på Bacon og Jerv om å komme til bords.

Et bedende blikk og et lite puff pleier å hjelpe på å få opp farten.

Og når utålmodigheten tar overhånd, stiller de seg opp ved trappen. Ikke mye hjelp av tyngdekraften her, men så lenge lunsjen kommer opp fra kjøkkenet, bryr de seg ingenting om hvordan og med hvem.

Godt å få legge seg, når kvelden kommer. Han sørger for å okkupere sin plass og vel så det. Da virker tyngdekraften til de grader. Helt umulig å vike unna. De andre får ta til takke med ledig plass. Til nød kan han tilby en flik av puten. 

Full støtte av artsfrendene her, som hilser og ønsker dere alle en god natt. 

Ingen kjedelige dager med hunder i huset. What fabulous dogs and "What a wonderful world"