BLOGG

i regnværet som vi har hatt den siste tiden og kommende meldte stormvær. Men når man ser på de værkatastrofene som herjer i andre land, har vi ingenting å klage på. 

Ikke mange nyheter å komme med. Lexie fikk Exellent i går. Jerv skulle ikke stilles i helgen, men han kom hjem som en fin liten herremann, nynappet og fin takket være Lars Hjelmtveth. 

Nå er vi tilbake til hverdagen etter en fin helg sammen med eget reisefølge og alle vi traff i og utenfor utstillingsringen. Regnværet hopper jeg galant over. Det kan ikke forklares, men for alle som var der, noe man sent glemmer. Var ikke meldt regn her på morgenkvisten, men vi rakk akkurat en kjempebyge på morgenrunden. Siste del av turen gikk i lett trav med dachsene som førte an. Godt å komme i hus og enda mer klær som måtte til tørk. 

Kryss i taket. Ikke flere byger så langt, så det nytes så lenge det varer. Dachsene er mer opptatt av min lunsj enn været og det på tross av at det er antydning til et solglimt over Mjåtveit.

Det viktigste for meg nå, er å få unna skrivingen og publisert den og komme meg ajour med gratulere andre og takke selv. Har laget en felleshilsen akkurat som igår. Ikke stedet for, men i tillegg hvis jeg overser noen. 

Været i dag er bare et intermezzo før mer og mye nedbør i tillegg til vind opp i storm styrke. Håper at vær og vind ikke tar med seg altfor mye av høstløvet. Imens kan vi i hvert fall nyte musikalske høstløv.

Verken frokost på sengen, pakker eller bursdachs-sang, men ble i hvert fall gratulasjon og kos, før vi satte kursen til Rogaland dachshundklubb sin utstilling.

Som vanlig med Annema som handler. 

Lexie ble 2bt med CK og CERT. Så glad og takknemlig for at Annema nok en gang handlet en av mine hunder til et flott resultat. Tusen takk! Svein Nordang var dommer. 

Ikke rart at Lexie er sliten etter en lang dag på utstilling. Godt å få slappe av på fanget mitt. Men å forlange at hun i tillegg skal være fotogen, synes hun er for mye forlangt.

Men straks hun oppfatter at det er festmat i sikte, livner hun raskt til. Det får så være at kyllingmåltid er byttet ut med pannekaker og gulrotkake fra butikken. 

Dagen på utstilling har også vært fin med gjensyn av mange hundevenner. Gratulerer så mye til alle deres flotte resultater! Ingen nevnt, ingen glemt. De fleste treffer vi nok igjen på NKK utstillingen i morgen. Men først en koselig kveld og en god natt fra oss!

Lurt det når man bor i Bergen, men kunne ha gjort seg med litt mindre da vi skulle ta morgenrunden.

Tror Jerv og Lexie misunte denne karen som fikk bli igjen hjemme og stå tørt under tak.

Ble ikke flere turer enn høyst nødvendig for å få gjort det dachsene bare må. Og det ikke bare på grunn av været. Dessuten vanker det gjerne litt ekstra på slike dager og i dag intet unntak. Faktisk bedre enn forventet, så Jerv tok frivillig jobben som vakt over kaffematen. 

Lexie passet både på den og at ikke Jerv tjuvstartet eller snek seg til mer enn sin part.

I morgen forlater vi regnværet her og setter kursen mot Sandnes. Men regnværet kommer til å følge oss på ferden og kommer til å kulminere på søndag. 

Får trøste oss med at utstillingen lørdag er innendørs. 

Men dagen etter er vår ustillingsring utendørs. Da er det meldt heftig vær. Der stiller vi med bøttevis av erfaring og kan snart slå i bordet med enda mer. Langtidsvarselet for Bergen er regn, regn og enda mere regn.

Overskriften i dag er lånt fra dagens bonussang.

To ivrige, konsentrerte og målrettede små i morges.

Men det nærmeste vi kommer vi kommer jakt her i husene, er jegerne mine i stuevinduet.

Men de er ikke Lexie sin greie. Og så lenge Sigrun nekter å slippe henne fri, vil hun i hvert fall ha med Jerv.

I grunnen rart at Lexie velger snarveier, gjerne opp et eller annet steingjerde, når hun må løftes opp i stolen min.

Men om Lexie har gitt opp å få mor med å jakte, gir hun ikke opp å få Jerv med seg.

Det ble synkronisert parallellesøking, mens jeg hang etter i båndet så godt jeg kunne.

Beste "utbytte" i dag, var at vi bare fikk litt regn på oss.

Men vi lar oss ikke lure, verken av en stor sprekk i skylaget Eller solen, som tittet frem. Det er meldt rikelig med nedbør fremover. Og har til gode at regnværmeldinger ikke slår til. Vi nyter mens vi venter på neste byge og ønsker alle en fin onsdag.

Eller rettere sagt, stolleken med en vri. Her gjelder det nemlig ikke å kjempe om en ledig stol, men å trenge seg seg ned i min stol.

Ny yndlingsplass for Lexie nå, er bak ryggen min. 

Der ligger hun mykt og godt oppå en dunpute, men er alltid på vakt og titter frem når hun er redd å gå glipp av noe. 

Hun passer på plassen sin, når jeg går på badet.

Jerv hopper galant opp på puffen hvis han vil. Å få kontakt med Lexie for å få henne med på leken, er ikke alltid like lett.

Ingen kontaktproblemer når det er mat i sikte. Da er også øyekontakt med mor viktig.

Og reagerer jeg ikke raskt nok, forflytter hun seg bare enda nærmere. 

Ikke nytt å dele stol med dachsene mine, men heldigvis ikke valgte ingen av de å ligge bak ryggen min. Det hadde blitt en veldig "kuleste" ryggstøtte. 

Nå har jeg bare en.

Skal ikke beskylde værvarslingen for å overdrive. Det har virkelig bøttet ned i dag. Ikke like mange som sist på ringtreningen, men en fin økt for oss som var der.

Hvis vi ser vekk fra AnneMa sin Ull. Ikke kjekt å måtte gå i ringen med meg, mens Lexie fikk full oppmerksomhet av AnneMa. Stor lettelse da han kom tilbake til sin rettmessige eier.

Vel hjemme og tørket opp etter en meget våt ringtrening. Rett skal være rett, så var Jerv igjen hjemme, men det betyr ikke at han er tenkt å gå glipp av godene som følger med. 

Har Lexie spist opp alle kyllingbitene eller er det håp for han også. Jerv vet jo ikke at jeg hadde litt mer på lur i kjøleskapet for sikkerhets skyld.

Med en slik våt ukestart og med samme prognoser for resten av uken, hjelper det på å tenne masse lys gjøre det koselig hjemme.

Skal ikke skryte på meg at jeg pleier å innta kveldsmaten ved spisebordet, men det hindrer ikke at jeg tenner flere lys der også. Så stemningsfullt og starten på mange koselige høstkvelder. 

Det ble også kveldskos på dagens bonusstoff, et gjensyn fra nord.

 

En kveldsblogg med "lånt tekst" og tonefølge.

 

Forsidedachs: Jerv, de to andre av Aino og Atie, sistnevnte mammaen til både Jerv og Girko og farmor til Lexie.

...from "my" Svea and Jakab thanks to Tündér. 

They are both spending their summerholiday at Tündér's mother in Szeged city

Her stay there does not change any of Svea's routines, neither the hot temperatures still in Hungary.

Happy you did not mind being interrupted for a photo for me. 

Lucky you that Jakab is keeping you company.

I know you so well that in spite having a nice holiday, you are curious and looking forward to get home to Tadaam and Janka. 

They both gave birth to litters last month. Svea is the proud grandmother of Tadaam's puppies and surely feels the same about Janka's puppies.

She has always been the most loving, caring and helpful "aunti" to the Varri-puppies. This picture is from September 2010. The puppies are Bo, Brigg and Brage, also called the three musketeers.

You are very lucky Svea. Will still be plenty of time to spend with the puppies. I am not that lucky, but getting photos is second best. I really appreciate it, so thank you so much Tündér.

From the the 3 of us to all of you:

Opplegget er som følger; ringtrening for Lexie og hjemmeopplegg for Jerv.

Ja, helt i orden. Du må gjerne innta både godstolen og horisontalen.

Vel fremme på Koengen ( del av Bergenhus festning og mest kjent for de fleste som mye brukt konsertarena) traff vi på mange kjente og noen ukjente dachser og eiere.

Lexie ventet tålmodig på tur. Siden det var AnneMa som ledet det hele, måtte Lexie ta til takke med mor sjøl første del av treningen.

Men så overtok AnneMa. Ny utstilling i sikte i regi av Bergens Selskaps og Brukshundklubb.

Og hvilkent resultat fra de to i fjor. Da handlet AnneMa handlet nemlig Lexie helt til gruppefinalen. Hun oppnådde også så full pakke som kunne erverves på utstillingen. Strålende fornøyd med resultatet og takknemlig for all hjelp, støtte og gode ønsker underveis.

Nå er det trening som gjelder. Kan ikke forvente reprise av fjoråret, men lov å håpe, i hvert fall mimre og god inspirasjon til mer trening.

Ikke helt og holdent, men en rolig dag og ta den som den kommer. Og det viktigste, helt uten dårlig samvittighet. Der har jeg litt å gå på når det gjelder forbedringspotensiale.

 

Startet allerede på morgenkvisten. I stedet for å hoppe rett i joggebukse og dertil egnet yttertøy, ble det nyheter på nett, før jeg gjorde oss klar til tur. Husker ikke sist jeg var så "treg"

Jerv var straks med på notene, inntok sofaen og hadde full oversikt så han ikke gikk glipp av noe som evt. fulgte med disse biegreiene.

Ikke uventet valgte Lexie fanget mitt, og det prøvde hun ut, før hun til slutt fant roen bak ryggen min.

Med gårsdagens fine innsats på blodsportrening, er hun vel unt en rolig ukestart. 

Og hvilken blodsportrening for mor sjøl. Ble plukket opp av mormor Wigdis i sentrum. Vel fremme ventet Maria, klar til å gå det dagsgamle sporet, akkurat som forventet. Men deilig middag og nystekte boller til kaffen smakte nydelig. Der ble jeg fullstendig tatt på sengen. Har aldri vært på slike treninger før. Tusen takk til Aina og Geir! 

Lara var også i ilden i går og debuterte i ringen. Det gikk fint med VG og veldig kort, men god kritikk. Litt mer trening og litt vektreduksjon, så blir det enda bedre. Vel blåst til dere!

Sist, men ikke minst, Oddgeir og guttene Odin og Felix ( Jarak) sin tur men jaktstart og fall for guttene. Vel blåst til dere også, og fortsatt god jakt.

Tilfeldigheten ville seg slik at guttene også var med på bloggen 3.sept. 2017 , men da sammen med Merethe, som kunne gratuleres med å ha skutt sin første hjort ever. God jakt også til deg og guttene.

Mens "alle andre" har lagt en effektiv helg bak seg, så har jeg fått hyggelig selskap, god hjelp og koselige hilsener. Likevel, å la humla suse er vel kanskje ikke det dummeste man gjør, enkelte ganger, men ikke for ofte. 

Og kanskje lar jeg humlen suse enda dag eller to til. Det gjør jeg samtidig som jeg takker for meg med et av mine favorittbilder av Deica.

...at vi går en fin høst i møte. Har værmessig blitt litt bortskjemt denne sommeren, men mye vil som sagt ha mer. Og der er vi nå, på siste dag i august med sol fra skyfri himmel og deilig temperatur. 

For første gang valgte jeg å dele opp veterinærbesøket for tannstell i to. Lexie var førstemann ut i dag.

Vi hadde første time og så tidlig ute at vi måtte vente litt utenfor. Godt tegn at Lexie var ivrig på å komme seg inn. Da det ikke gikk, konsentrerte hun seg heller om aktivitetene i nabolaget enn å posere for meg.

Tannstellet og kloklipp, ( mens vi likevel var der) gikk raskt og greit.

Tok ikke lange stunden før hun våknet,....

og vi kunne begi oss på hjemvei. 

I grunnen enklere å få tatt bilde av kyrne enn Lexie som hastet hjemover til Jerv. 

Vel hjemme kombinerte jeg et ærend med Jerv sin formiddagstur. Etterpå hatt det bare å nyte den flotte sensommerdagen, mest ute på terrassen, men også innendørs, også her på en plass i solen.

Resten av dagen skal vi ta som den kommer, bortsett fra å slurve med tannpussen, Lexie sine pene og rene og Jerv sine også pene, men enda ikke like rene.

Etterpå gjenstår det bare å ønske alle en god natt, sweet dreams og en flott weekend.

I går fikk jeg hilsen fra Stig og guttene "mine" i nord. Denne gangen med fokus på Jerki, først fra helgens sporprøve i Vesterålen, mens avslutningen er et gjensyn med karens første sporprøve. 

Hei, i helga var Jerki på sin første stasjonær prøve på Sortland. Gutten gikk veldig bra på sporet og gjorde alt etter boka, helt til en saueflokk tok oppstilling midt i sporet..Han ga høylydt utrykk for hva han mente om det😀ikke populært hos dommeren.. men når han fikk senket skuldrene fant han sporet og kom seg til sporslutt uten problem. Hadde ikke trodd det ble premie men pga god innsats ble det en hederlig 2 premie. Syns nå det er håpløst å legge et spor i det mest sauetette området i Vesterålen..Men det var nå fin trening til andre prøver. Hilsen Stig

Tusen takk for oppdatering Stig! Godt minne med alle de fine bildene du tok av Ulf på på jaktturen du arrangerte for han. Vi visste alle at det skulle bli hans siste. 

Ny dag i skogen for Ulf og dommer Roger Åsheim. Varris Jerki var eneste dachs i dag. Akkurat som oss, så har eier og fører Stig Hanssen trent og sett på at J-ene skulle bli 9 mnd. og gamle nok for å starte på prøve.

All ære til dagens ekvipasje der både hund og fører var debutanter.

Det ble 1. Premie igjen og med en kritikk å være stolt av. Treningen har gitt resultater, og dette er nok bare starten for Jerki og Stig.

Hadde vært kjekt å kunne vært med i skogen disse to dagene, men jeg var hjemme og sørget for hunder , valper og den ekstra logistikken som må til, med løpetid i flokken.

Om bare få minutter tar flyet med dommeren av for Gardermoen. Takker Roger Åsheim igjen for at han alltid er velvillig og stiller opp. Takk til Ulf for utallige timer i skogen med sporlegging og trening. 

Om jeg skal si det selv, så har det vært to vellykkete dager med prøver. Og snart følger vi Klara sitt eksempel, finner oss en behagelig plass og bare slapper av resten av kvelden.

Kan ikke skryte på meg noen dypere mening med dagens overskrift, enn at den bare "kom" til meg. Helt ukjent at det fantes en film (1940) med samme tittel. Og jeg har heller aldri tenkt på betydningen av uttrykket. Men er vel det som passer best til en dachs. Ingen mangel verken på selvtillit og pågangsmot der i leiren..

Det norske akademis ordbok

"være mann/kar for sin hatt være i stand til å forsvare seg eller hevde seg uten andres hjelp"

Men er jo ikke bare dachs i Wright/Furnesvik hjemmet. Bacon og Girko ble raskt et sammensveiset tospann.

Og for en deilig sommer de har hatt sammen i år, med nydelig vær både på ferie og tilbake i Oslo. 

Nå er det pliktene som kaller, og det har vel aldri svevet de to firbeinte at de er en like nødvendig og viktig del som de andre på galleriet.

Og det beste av alt, Også mange kosestunder i løpet av arbeidsdagen.

Det er noen som har det, ikke bare Maria , men også mormor som stilte opp på gårsdagens blodsportrening.

Og med dobbelt opp på treningen, ble det også dobbelt opp med skryt, da de kom tilbake.

Så vellykket det hele, hvis man ser bort for godbitene som jeg sendte med. 

Mormor visste råd om det, så i morges har jeg kokt og delt opp kyllingfilét . Skal vel holde til både spor,- og ringtrening. Derom var var de firbeinte og jeg litt uenig. Bare en eneste liten bit som test og kvalitetssikring oppfattes mer enn knepent. 

Sikker på at Lara får både større og flere godbiter når hun "blir satt" til prøvesmaking.

Får bare satse på at Maria kommer snart tilbake for ny trening, og hun er helt sikkert ikke lite gniten som Sigrun. 

 

Ingen fare. Verken er eller ha tenkt å bli stiv og høytidelig. Bare lekte meg litt med dagens overskrift, men står fullt og helt for innholdet. Både dachsene og jeg har det fint og fokuserer på det vi nå har i livet vårt. 

I sommer hadde Bergens Tidende en avstemming om det mest "bergenske" Belite kom på førsteplass. Mesteparten av de ordene var ikke bare kjente, men også vanlige ord brukt i daglig tale i min barndom. 

Det gjaldt både bekkalokk, talegjerde, tjuagutt og de fleste andre. Disse ordene forsvant bare på veien. Vet ikke når, men det gjelder ikke hundegalskapen min.

Først kom Airedale terrier Patzy, egenmedbragt fra England i 1968. Etter et mellomspill med kongepuddelen Chang, ble det dachser for alle pengene. 

Først Mina og året etter Katha. 

Katha ble Captator sin stamtspe, og i 2009 ble datterdatteren hennes, Cerinne, stammor for Varriene.

Fra første Captator kull beholdt vi Ares og Astra. Vi fikk et godt og langt liv sammen.

Juni 2009 ble fire små Varrier født. Alle fire lever i beste velgående. Aino og Atie fikk nye og gode hjem da Ulf ble syk. 

Jeg sitter igjen med tre små, Jerv, Lexie og Piri.

Har et samarbeid med kennel vom Scwarenberg i Ungarn. Nå ser det endelig ut som om lenge etterlengtet løpetid kan nærme seg. Da blir det forhåpentligvis små kanin/dvergvalper. 

Det er så langt eneste planlagte kull. Har vært bombastisk om at jeg er ferdig med avl, men har døren litt på gløtt for nye muligheter for kennel Varri. 

Får avslutte her. Venter gode hundevenner i dag. Alltid like koselig og i dag en flott start på uken. En fin uke ønskes også til dere alle.

Selv om jeg "hopper rett i turklær" på direkten om morgenen, er her to som kunne ønsket at det gikk enda raskere å komme seg ut på tur.

Skarp luft, men en nydelig morgen i dag og en fin start på fredagen for oss alle tre.

Ikke mer logistikk og styr når Piri også er her.

Da går morgenturen med hele "troikaen"

Ved første øyekast på bloggen nedenfor ikke forskjell, bortsett fra andre hunder. Men med 13 dachser sier det seg selv at dagen startet med logistikk, men ikke stress. Rene puslespillet, men med alle brikkene på riktig plass. Det gjaldt både Ulf, dachsene og meg selv. Har klart å venne meg til at slik er det nå og kan glede meg over gamle blogger og bilder. Men jeg liker å ha kontrollen selv,.

Mens Jerv og Lexie hadde morgenkos på fanget mitt, "poppet" bildet av Ulf og Aino opp. Noen ganger er jeg snar med å lukke ned bildet, men valgte å både lagre og dele det i dag sammen med bloggen da vi var "alle mann alle"

5. september 2013 FINE HØSTFARGER, MEN FORTSATT SOMMERTEMPERATUR PÅ FOTORUNDEN VÅR,

OG DET GIKK VIRKELIG UNNA MED TROIKAEN,....

TIL CERINNE FÅR TEFT AV NOE....

OG AINO OG OGSÅ BLIR NYSGJERRIG

SØSTRENE SAMARBEIDER, MENS DET ER VANSKELIG Å FÅ ØYE PÅ CERINNE

MEN HER ER HUN, OG TUREN KAN FORTSETTE...

TIL DAGENS MÅL OG TA FATT PÅ HJEMTUREN

Vägen hem var mycket lång, er vel en overdrivelse ---Likevel lar jeg Höstvisan av Tove Janson stå for "dagens tekst"

 

 

Höstvisa

Text: Tove Jansson

Musik: Erna Tauro

 

Vägen hem var mycket lång och ingen har jag mött,

nu blir kvällarna kyliga och sena.

Kom trösta mej en smula, för nu är jag ganska trött,

och med ens så förfärligt allena.

Jag märkte aldrig förut, att mörkret är så stort,

går och tänker på allt det där man borde.

Det är så mycket saker jag skulle sagt och gjort,

och det är så väldigt lite jag gjorde.

 

Skynda dej älskade, skynda att älska,

dagarna mörknar minut för minut.

Tänd våra ljus, det är nära till natten,

snart är den blommande sommaren slut.

 

Jag letar efter nånting som vi kanske glömde bort

och som du kunde hjälpa mej att finna.

En sommar går förbi, den är alltid lika kort,

den är drömmen om det man kunnat vinna.

Du kommer kanske nångång, förr’n skymningen blir blå

innan ängarna är torra och tomma.

Kanske hittar vi varann, kanske hittar vi då på

något sätt att få allting att blomma.

 

Skynda dej älskade, skynda att älska…

 

 

.....for vi har hatt storfint besøk fra Tromsø. Mens Gárgán var hjemme hos matfar, var det ikke bare lillebror Fenrik sin tur å få bli med mor til Bergen. Det var også hans første besøk i Bergen. 

I dag var vi så heldig å få besøk i dag. 

Gjett om det var gøy for Jerv og Lexie på besøk av Fenrik.

Det vil si, Lexie syntes at Jerv la altfor mye beslag på den lille karen og prøvde på alle måter å påkalle full oppmerksomhet på at "her er jeg"

Ikke mye mye jeg kunne utrette i så måte. Hadde heller ikke success med fotograferingen, men der hadde jeg meg selv å takke. Må bli flinkere å lade opp og bruke et skikkelig kamera. 

Med den farten trioen hadde på leken sin i dag, ble det mye gulv og lite dachser. Og bilder av Jerv som venter på at Fenrik skal komme frem fra under sofaen, er jo ikke spesielt spennende.

Det som reddet meg i dag, var Kristin sitt koselige bildet av Gárgán og Fenrik. Tusen takk, og takk også for koselig besøk.

I neste måned er det 4år siden jeg tok turen fra Harstad til Tromsø med lille Gárgán . Synes det er et koselig og passende bonusstoff i dag. 

Gárgán og jeg er på vei med hurtigbåt...

til Tromsø.

Gleder oss til å møte Bijou igjen og håper hun også synes det er kjekt å få besøk, ikke minst av sin nye "lillebror"



Nærmer oss Finsnes, og om en time ankommer Gárgán Tromsø. Og er været der like fint som på reisen vår, blir det en skinnende velkomst for go'gutten.

Lykke til Gárgán, Kristin, Jan- Erik og Bijou!

 

På grunn av tregt nettverk både på båten og medbragt mobilt nettverk, kommer bloggen ut på etterskudd.