BLOGG

Nok en gang en hilsen fra Karin, Lars og NovIsca. Ekstra koselig å "hilse" på Axel igjen. Et helt spesielt forhold mellom han og dachsene. 

Innan vi åkte till Fårö träffade vi barnbarnet Axel som "pratar" och är förtjust i sagor. Nova verkar förstå att det handlar om katten Pelle Svanslös.

Nu är båda taxarna nytrimmade och vi tog kvällsbåten till Gotland. 

NovIsca tycker det är härligt att jaga varandra och leka på stranden. 

Igår var det märkligt dis med rödaktig sol. Enligt meteorologerna kan det vara sandstoft från Sahara eller brandrök från Portugal högt upp i atmosfären. 

For en nydelig morgen. Og til og med kameraet var med. Likevel ble det ubrukt. Hver gang jeg gjorde meg klar, "gjorde" en av dachsene sitt fornødne som måtte i skitepose. Og så ivrige med å komme seg videre. 

Dagens vær må være rene ønskedrømmen for jegerne som er ute i terrenget her nå. Det eneste som minner om jaktsesongen hos meg, er figurene mine rundt om i stuen.

Hagbart er heldig, for her ligger både han og broderen og venter på sin smakebit av hjortekjøtt. 

Tusen takk til Trond og til Elin for bildene av Bella og Eira.

Begge er nynappet og blitt så fine.

Jerv har begynt med en ny rutine. Han foretrekker en etter-morgenrunden-blund i buret sitt. 

Men de to andre "svikter ikke" og holder mor med selskap. 

Like etter dukker også Jerv opp. Alle samlet og klar for en fin onsdag.

Så lenge regnet bare har vet å gi seg innen rimelig tid, skader det ikke med litt regn. Og vil man ikke bli våt, finnes det egnete hodeplagg av mange slag. 

Mens sydvesten, har vært fast følgesvenn helt fra barndommen av, blir gjerne en passende dachselue valgt nå, ikke like effektiv og mest for å holde vått hår borte fra ansiktet.

Aino og Atie var vel vant med regnvær. Tross alt var de jo både født og oppvokst i Bergen. Men det med Bergen og regnvær, viser seg å være overdrevet/ oppskrytt, alt etter som man ser det. Kom over en gammel artikkel. Der havnet Bergen helt ned på 22.plass over europeiske byer med mest årlig nedbør.

Bergens rykte som regnets hjemby får seg en trøkk: Byen havner faktisk langt nede på listen over europeiske byer med flest regndøgn i året.

Det viser statistikken som folkene bak EU-databasen Urbanaudit har utarbeidet. I EU-kommisjonens database finnes statistikk fra alle EU-land, samt utenforland som Island, Sveits, Tyrkia og Norge. Tallene viser demografiske, økonomiske og sosiale forskjeller, og ikke minst klimatiske forskjeller mellom 357 byer i Europa.

Det er hele 21 byer foran Bergen på listen over antall regndøgn per år. Øverst troner Halle i Tyskland, deretter kommer Køln, Glasgow, Derry og Manchester.

 

Nå er en ny generasjon Varrier i gang med å venne seg til Bergensværet. Selv er jeg både vant og vel utstyrt for regnvær, og i helgenble også utvalget av paraplyer utvidet med en gave fra de som tilbragte høstferien sin i Gdansk. 

Uansett regn eller ikke regn, så inngår ikke paraply med til utstyret når vi går ut på tur. 

 

Paraplyen har ellers vært en fast følgesvenn når man har bodd mesteparten av livet sitt i Bergen.

Likevel har jeg ikke fått med meg Paraplyreglene.

Dagens bonusstoff blir et par utvalgte paragrafer fra denne listen. 

1. Du skal ikke begjære din nestes paraply, men skaffe din egen.

3. Ikke bruk paraplyen som plog når du skal inn på bussen eller ut av butikken.

9. Husk at paraply tidligere var et tegn på at man var en høytstående person, så vær kry av din paraply (og din regnby).

11. I Utlandet har de en «Umbrella Rule». Denne går ut på at når man stiller forberedt, for eksempel at man har med paraply fordi det er meldt regn, så får man ikke bruk for paraplyen. Denne regelen gjelder ikke i Bergen.

Må nok innrømme at det er tvilsomt om jeg hadde beholdt Lexie om hun hadde blitt født noen måneder senere. Heldigvis var jeg uforberedt på vår nye livssituasjon, da det bare glapp ut av meg, "hun skal ikke ut av huset"

Dette er nå 13 måneder siden, og du verden så glad jeg er for det valget.

Lexie har vært og er til stor glede og selskap for Piri, Jerv og meg selv.

Synes det kunne være passende å gjøre litt ekstra stas på den lille piken.

Ikke lett å velge velge ut et bilde fra hver av de 13 foregående måneder. Mye å velge i og ikke lett å velge, men kom i hvert fall i mål.

Noen av bildene er det Ulf som har tatt. Han hadde stor glede av de turene han klarte å ta med dachsene.

De bildene betyr ekstra mye for meg.

Og selv om jeg ikke er like ivrig som Ulf var med kameraet, så mangler det ikke på bilder av dachsene.

Rent tilfeldig at det ble flest bilder sammen med Piri, da jeg skulle dokumentere de siste månedene.

Er glad for at skjebnen grep inn og at Lexie ble boende her.

Når det gjelder fremtidsplaner for frøkna, så tar vi det etter hvert. Nå går det i nye dager, nye muligheter, men også gode minner. Begge deler tar vi med oss.

Et øyeblikks posering før leken starter opp igjen.

Tre nye senger er ikke gøy, men kom igjen når det kan "kjempes" om den ene.

Det har gått i full fart i hele dag. Full fart å få unnagjort "pliktrundene" og komme seg hjem for å tørke opp .

Mistenker at den veldige leken innomhus var for å overbevise meg om, at de ikke trengte sine vanlige turer i dagens grisevær.

Om de ble lei eller trøtt, er uvisst, men i deres verden er senger til for lek og morro. Skal man slappe av, er det mitt fang som gjelder.

Blir nok mest inneaktiviteter fremover, så jeg lurer på om jeg ikke bare tar langhelg. 

Det gjelder bare å innrette seg. Og her har vi allerede startet. Dachsene satte pris på nok en kaffekos. Hva de mente om dagens musikkvalg, er jeg mer usikker på.

Aldri lagt press på valpekjøperne, så desto hyggelig med alle hilsener og bilder. Denne gangen er det Elin som oppdaterer og gleder med Eira og Bella-hilsen.

Hei! Satt akkurat og så gjennom noen bilder og kom til å tenke på at nå er det så altfor, altfor lenge siden jeg har sendt en hilsen og noen bilder av Varri-jentene i Rygge! Enda så skjønne de er så er de usedvanlig vanskelige å ta gode bilder av, men gjennom sommeren og høsten har jeg da fått tatt noen koselige bilder å dele. Dette første bildet av de to hvitveispikene er helt fra i våres.

Her på forsommeren fra de var nynappede og fine. Eira til venstre og Bella til høyre.

Eira

Dette bildet er ikke så godt, men det viser jentene fra sommerens topptur, da de var med opp på Gaustatoppen!

I sommerferien var de med mormor og morfar på hytta, her fra grillhytta oppe i fjellet ved hytta.

Og fra utenfor hytta til mormor og morfar.

Her på en av mange turer i skogen hvor vi bor, et sjeldent bilde hvor begge ser mot kamera på en gang!

Nydelig i høstskogen når sola skinner!

Vakre Bella ❤

Eira

Hvis det er sølete i skogen må vi bade i trillebåra når vi kommer hjem!

Så godt å høre at "pasient" Eira har det godt og helt frisk etter at hun fikk fjernet en mastcelletumor, som heldigvis viste seg å være av den snille sorten.

Har ikke mere morro enn man lager selv. Og selv om høstferien ikke gjelder oss pensjonister, så har jeg kastet meg med og er i full gang med late dager. Litt ekstra hører også med i ferier. Dagens ettermiddagskaffe intet unntak.

Jerv var raskt på plass ved bordet, vel overbevist at det var et fellesmåltid.

Like etter var alle tre på plass.

Vet ikke om Piris blikk er skuffelse eller lettelse at jeg hadde godbiter på lur til både henne og de to andre.

Bare rett og riktig på en dag hvor regnet bøttet ned unntatt på morgenrunden.Da kom vi oss nesten tørrskodd hjem. 

Positivt at noen blir inspirert av regne til å skape noe, som i dagens bonusstoff.

Skulle jeg finne på å tralle i regnværet, må det bli med denne gamle speidersangen.

Da jeg vokste opp, var det nok heller potetferie enn høstferie. 

For min del begrenset potetopptaking til de årene vi hadde en miniåker på hytten.

Maria og Deica slutter aldri å imponere. Lørdag var vi på årets siste ordinære sporprøve. Vi fikk et veldig fint spor og Deica jobbet knallbra. Det endte opp med nok en 1. premie og prøvens 2. Beste hund 😁

Arrangert av Norsk retrieverklubb avdeling Bergen og omegn 😊

Gratulerer så mye til dere begge! 

Imponerer gjør også Silje ( er helt objektiv om egen datter) Der møter fire barn og mann hver dag til ferdigdekket og samlet frokost før skole og arbeid. Og alltid med levende lys på bordet. Da skulle det bare mangle at jeg også tar meg tid til å gjøre frokosten min koselig og med lys på bordet. Da kom det for meg at jeg verken tok med meg eller kjøpte inn nye fuglematere, da vi flyttet hit. Det må jeg få gjort noe med.

Vi har alltid hatt fuglebrett og kost oss med alle som kom og tok for seg av det vi la ut. 

Det nærmeste jeg nå kommer fugler når jeg ser ut vinduet, er skarvene laget av smeden i nord. Der har de selskap av jegerne mine og det eneste befatning med jakt her i huset denne høsten. Det er en ny situasjon.

Ja, og så har jeg en ugle inne på det som var Ulf sitt nattbord. Bildet tok han rett utenfor inngangsdøren vår på Gressholmen. Etter mye leiting fant jeg originalen, slik at jeg fikk laget flere kopier til venner som ønsket et selv.

Skal snart komme meg avgårde og få gjort nødvendige innkjøp. Gleder meg å se hvor mange og hvilke arter som dukker opp.

Da gjenstår det bare å få med dagens bonussang og ønske alle en fin uke.

 

 

LITEN FUGGEL

Tekst: Øyvind Staveland og Ingvar Hovland / Musikk: Øyvind Staveland



Det fins ein fryd 
i skjøre siv,
i kver antydning av et liv.
Det står ein lyd
fra fuglatrekk
som seie alt ska falla vekk.

Det fins ein klang
i malm og løv
som seie alt ska bli te støv.
Som nattens rov
ska alt bli glømt,
av denna lov e alle dømt.

Men hvis eg ser 
ein liten fuggel,
så fyke lavt på gylne vinger,
då plukk eg an ner 
med mine hender.

Så kanskje synge 
du ein sang
om himmelrik og fjerne land,
om smale smau
og vildenvei,
om trygge havn og farbar lei.

Ja, hvis eg ser
ein liten fuggel,
då fyke lavt på gylne vinger,
då plukk eg an ner
med mine hender.

Så føre vinden 
deg av sted
når minnet ditt e lyst i fred.
Det finnes trøst, 
det fins ei havn
for kver ein savna, kvert et navn.

Ja, hvis eg ser
ein liten fuggel,
så fyke lavt på gylne vinger,
då plukk eg an ner
Med mine hender.

Så kanskje synge
du ein sang
om himmelrik og fjerne land.
Om smale smau
og vildenvei,
om trygge havn og farbar lei.

© 2012 MajorForlaget



Harøya, Stord , Hinnøya og nå Holsnøy som er er "øyen min" Ikke akkurat hva man forbinder med Island in the sun, men det er her vi bor og trives. 

Det gjelder også de tre samboerne mine. Burde hatt med kameraet på morgenrunden. Kaldt, men så vakkert med rim på bakken og skodde som laget en trolsk stemning. Dachsene var mest opptatt med å snuse seg gjennom løypen vår og hadde liten interesse for så vakkert det var. Men kom igjen da solen tittet frem.

Da var de snart til å finne seg en plass i solen. 

"Soløyene var spredt rundt om i huset, og alle måtte testes ut for å finne den ideelle plassen. 

Ser ikke lovende ut for alle de som starter høstferien i morgen. Men ikke uvant høstvær her, og da kan det jo være fristende å ønske seg bort .

Utrolig godt med en ikke bare oppholdsvær, men også solskinn helt inn i stuen. Jerv, Piri og Lexie virkelig nøt hver eneste solstråle, og sistnevnte strakk seg så langt at hun også tok testet ut den nye sengen sin.

Fant likevel fort ut at hun både kunne nyte og ha full oversikt av nærområdet fra plassen innenfor terrassedøren.

Piri synes hun har like god oversikt fra høyden og velger fanget mitt.

Hun får raskt selskap av Jerv,.....

og da vil Lexie også holde oss med selskap. 

Så da er alt som det skal være, og vi er klar for lørdachskos på Frekhaug. Ante lite om det, da jeg vi bodde i Salhus , og jeg tok dette bildet "over fjorden"

.. .på at kennelklubben får ferdigbehandlet og sendt bekreftelsen på Piri's championat, tjuvstarter vi feiringen litt.

Menyvalget er enkelt . Det ble det pannekaker, en sikker dachsefavoritt.

Æresgjesten og de to andre ventet forventningsfullt mens jeg porsjonerte ut maten.

Håper de fikk med seg hva de spiste, så fort som det gikk unna.

Siden Jerv ikke er like glupsk, fikk han spise i enerom for å få matro.

Etter at maten var fortært ( les slukt ) , stilte alle tre seg opp igjen klar til serveringsrunde 2.

Begrenset hvor mye dachsemager tåler av "utskeielser" , så det blir som i eventyret: Snipp, snapp, snute, så var dachsenes pannekakeeventyr ute.

Uvant etter siste dagers skybrudd, men desto hyggelig å kunne ta en morgentur i nesten oppholdsvær. 

Ikke i nærheten av fargene som naturens fargespill, men har nå pyntet opp litt i inngangspartiet.

Og en og annen dachs pynter opp både ute og inne hos meg,....

...mens hjertet bare var noe jeg falt for i butikken. 

Våknet foresten så altfor tidlig til å vekke dachsene og koste meg heller med dagens utgave av BT. Festet meg spesielt med en artikkel Lar utdrag og bilde fra denne bli dagens bonusstoff. 

Vaular og Fargespill vil gi ungdommer mer selvtillit FARGERIKT: - Fargespill er helt rå, sier Lars Vaular. Nå ­skriver han nytt materiale til ungdommenes nye forestilling. fakta Fargespill Fargespill er et kompani i Bergen bestående av barn og ungdom fra hele verden. På scenen møter vi rundt 100 aktører fra cirka 35 ulike land, inkludert Norge. De fleste av aktørene er kommet til Norge som flyktninger og asylsøkere. Fargespill debuterte under Festspillene i Bergen i 2004. Siden den gang er kompaniet sett av over 165.000 publikummere. De ble også nominert til Spellemannprisen. Fargespillkonseptet er lisensiert til flere kommuner i både Norge og Sverige - og flere står på trappene.