BLOGG

Selv om nettet på hotellet var bedre enn vanlig og forventet, lot jeg blogg være blogg og bare nøt oppholdet . 

Hoppet også over å besøke mine favorittseverdigher, men sørget for å få gjort både planlagte og noen impulsive innkjøp. 

Fikk min tiltrengte hundedose både hjemme hos Attila og salongen. 

Fikk god tid å kose med pulien, men var glad da han foretrakk å legge seg oppå vesken til dachsen. Det tar lang tid før den pelsen tørker etter badet.

Og mens pulken lå til tørk, fikk Big black russian terrieren pelsen tørket og frisert av en av assistentene . Det var kø fra morgen til kveld og fullt opp å gjøre for alle fem, som jobber der.

Senere på kvelden var jeg med på ringtrening i Byparken.

Og selvfølgelig var pulienmed og inntok raskt sin faste plass på bordet. 

Hun er også så dreven at hun overlot plassen, da det ble Alladin sin tur å trene på bordet.

Oppholdet mitt fortsatte med fullt program med hunder, valpebesøk ute på den ungarske landsbyen og ikke minst bursdagsfeiring, som var hovedgrunnen for at jeg tok turen til BP.

Er vel tilbake , men ikke til meg selv. Der camperer eldste sønn og hans sykkelvenner fra inn og utland. Bortsett fra dette livstegnet fra meg, forlenger jeg skrivepausen til jeg er tilbake hos meg selv.

Derfor ønsker jeg dere alle nå en fin helg, og så "snakkes" vi igjen en gang i neste uke.

Sitter og venter ved gaten. Ny vri med mellomlanding på Gatwick. Også nytt at jeg reiser uten hunder. Ellers er det meste som vanlig, også ustabilt nett , når jeg kommer frem. Derfor "kjører" jeg på en reprise fra sist gang jeg besøkte BP i september, satser på at det blir like bra denne gangen . 

Skal ikke benekte at det sikkert hadde vært lurt å bryte opp litt tidligere, men god mat og drikke i hyggelig både ungarsk og norsk selskap får ta skylden. 

Regnet foresten med at det kom til å bli slik, så den lange turen tok vi i ettermiddag på Margitøyen. Piri og jeg holdt oss langt unna de spreke joggerne i sin løype og valgte heller å rusle utover øyen på kryss og tvers .

Vel tilbake ved utgangspunktet fikk Piri seg en kombinert pause og kosestund på fanget mitt mens vi begge (?) nøt samspillet mellom musikken og fontenen. Dette synes jeg er like flott hver gang og passer på å legge turene ut på Margit-øyen , slik at det passer inn med "fremføringene" På kveldstid når det også er "satt til " lys i skiftende farge, er det en del av utsikten min fra hotellrommet mitt.

Veien tilbake til hotellet vårt går over travle Margitbroen med utsikt til mange av Budapest sine ypperste severdigheter.

Broen er praktisk inndelt for biler, trikken, fotgjengere og syklister. I sistnevnte felt kommer også mye annet rart susende, alt fra rullebrett til ting på hjul som i hvert fall ikke jeg har sett før.

Vi ser rett bort til hotellbåten vår også,...

Og der er Piri så kjent, at hun leder vei ned gangveien. I ettermiddag var det bare to å sjarmere i resepsjonen.

Men det blikket sier vel at det kanskje ikke gjorde så mye med begrenset kos og klapp,...

 

Det tok ikke lange stunden før jenten la seg så lang hun var, og slik ble hun liggende

Var ikke pakke jeg forventet å finne, da jeg åpnet postkassen i dag. Selv da jeg så hvem som var avsender, forsto jeg ingenting. Før jeg leste kortene som fulgte med, fotograferte jeg innholdet i pakken.

Fikk hjelp av ivrige poter med innpakningspapiret. Det uskarpe bildet beviser at her gikk det unna.

Her var refleksvester og aktivitetsbrett med tilhørende godbiter til dachsene. Lexie fikk et pipekosedyr i bursdagsgave 

Hva skal man si? 

Ubeskjedne som dachsene er, nøyer de seg med å takke.

Jeg ble bare mer overrumplet, da jeg også var tenkt på i bursdagssendingen.

I dag skal hjertevennen Lexie sin bursdag feires litt på forhånd.

Mens jubilanten har lagt seg på lading til dagens herremåltid, er Jerv og Piri klar til å hugge innpå med kylling og ris. 

Det er nemlig fast burdagsmeny her i huset og har vært tradisjon på lik linje med finhagget indrefilét når valpene våre har fått smake fast føde for første gang.

Hadde nok ikke vært Lexie imot i dag heller, men det får bli med drømmen.

Av erfaring vet jeg at nettet på hotellet mitt kan være ustabilt, så jeg slenger på bursdagshilsenen til søster Lara og bror Max ( Luke) + en rose til hver av deres flotte eiere. 

Gratulerer med 1årsdagen !

Hadde det så trivelig i helgen med hundevenner i Sandnes , at jeg lot nett være nett og bare koste meg.

Visste godt at Piri og Lexie var nappet for seint. Meget fornøyd med innsatsen deres og superfornøyd med AnneMa sin handling. Tusen takk!

Jerv var kjempeglad for at vi var tilbake og flokken hans samlet.

Dagens vær har vært skiftende, men da de skulle ta formiddagsluren sin, tittet solen frem.

Mens de leitet etter den mest solrike plassen, gjorde jeg meg klar til å skrive blogg og ikke minst takke alle som hadde ønsket oss god tur og lykke til . 

Da sviktet teknikken. Jeg skrev og midt i skrivingen forsvant alt. Prøvde igjen og igjen. Kunne ha gått over til takkingen på FB, men ble så sur og lei, at jeg snudde opp ned på dagens planer.

Til helgen starter Sykkel VM i Bergen. Eivind og kamerater fra inn,- og utland har gledet seg lenge til å både få med seg mesterskapet og egne sykkelturer. Da skal de bo her. 

Nå står hus og senger klar til å ta imot karene. Selv drar jeg til Budapest på torsdag. Der skal jeg først og fremst feire en bursdag, men også treffe mange gode venner. Har blitt altfor lenge siden sist. Dachsene skal på felles "ferieopphold" Når jeg kommer hjem, drar de og jeg til Datteren og hennes familie og blir der over mesterskapet. 

På grunn av dagens tekniske problemer, er ikke bare huset klart for gjestene. Kofferten min er også pakket. Slikt kan man like.

Har akkurat blitt plukket opp av mitt koselige reisefølge, passert Nordhordalandsbroen og er på vei til å hente nok en som skal være med sørover.

Piri og Lexie får både selskap av "guttene" og en langhårstispe i helgen.

Jerv blir igjen på Mjåtveitmarka. Takket være nabojenten og hennes kjæreste, slipper han å dra tur/ retur Sandnes , når han ikke skal stilles. 

I fjor var det han og jeg som dro sammen til Sandnes. Da fikk han både NKK certet og CERT på dachshundutstillingen. Siden gutten fortsatt ikke er to år, prioriterer vi siste brukspremieringen han trenger og venter til den er unnagjort og gutten er to år, før vi entrer utstillingsringen igjen. I

Jeg lar høre fra meg, når Piri, Lexie og jeg er hjemme igjen, kanskje før.

Imens kan de som ønsker det, lese om fjorårets utstillingshelg i Stavanger her.

Det ble sent på kveld eller tidlig natt før jeg rakk å få skrevet litt på bloggen. Det har vært en fantastisk helg, først i Sandnes og deretter i Orree, begge dagene på utstilling og hele tiden i hyggelig selskap med AnneMa, Jan og Thurid som jeg fikk være reisefølge med og mange andre hundevenner.

På lørdag var det spesialutstilling for dachsene. AnneMa handlet Jerv til både CK og CERT. Jeg var kjempefornøyd. 

Men vi hadde mer både å se frem til og ha i vente. I dag sto nemlig NKK på Orre fot tur. Nok en travel dag for AnneMa og også vår unge kar, som skulle på nytt i ringen både for å vise seg frem etter beste evne og å konkurere om det ettertraktede "storcertet" Det ble full uttelling på Jerv og AnneMa denne helgen med CK og CERT begge dagene.

Bortsett fra at jeg måtte bruke et bilde fra et valpeshow i Sverige av AnneMa og Atie, så må jeg også få med, at 11.sept. 2010 stilte AnneMa Atie , mammaen til Jerv, på utstilling i Rogaland. Der fikk også hun sitt første CERT.

Tusen takk igjen og for at du alltid stiller opp for våre dachser. Og Jerv har du fulgt hele veien så langt og gleder meg allerede til neste tur. 

En fin morgen og nydelig uansett hvor jeg festet blikket.

Høsten setter sitt preg på naturen,...

men trioen hadde det altfor travelt til å få med seg annet enn det som kunne være rundt neste sving.

Den var jeg med på. Rene utfordringen å forsere seg mellom trærne inni skogen uten enda mere båndfloker enn vi allerede hadde. I dag var væten største utfordringen. 

Den neste var å holde følge med gjengen og samtidig late som om jeg ikke kjente steinen i skoen. Den "kom med" sammen med rikelig med gjørme. Mye våtere enn jeg håpet på der solen ikke hadde fått taket.

Piri og Lexie var fornøyd, da jeg kunne stille med rene undersåtter, slik at de fikk innta sin sedvanlige morgenstilling.

Mens Jerv og Lexie slappet av etter morgentur og frokost , la Piri og jeg i vei til veterinæren. Den ble litt lengre enn beregnet, da jeg valgte en snarvei.

Men vi kom frem i god tid, og siden Veterinær Erik allerede var på plass,...

gikk han i gang umiddelbart med Piri. Hun trengte en liten ekstradose for å sovne. 

Den virket raskt, og tannrensen kunne begynne. Fikk en kloklipp i samme slengen.

Hadde tatt med sekk, så hun fikk skyss hjem, og da tok vi den vanlige veien. Den var vesentlig kortere.

Tok ikke bilde over skulderen av dachsesekken, så der har jeg jukset litt.

Men når det gjelder ren og pen tanngard, så er det man ser reelt,...

og Piri kan hamle opp med et nydelig smil. Kanskje en idé for flere enn henne i dag.

Og vi er trioen som er Sigruns samboere. Hun sørger for det meste. Til gjengjeld holder vi henne med selskap og nok oppgaver til å holde henne i passende ånde. 

Dagen startet som vanlig med en morgenrunde. Den var våt.

Men det er jo lov å håpe på bedre dager eller et under. Det var det Sigrun kalte det, da Piri fant ut at det likevel ikke var pyton å gå spor.

Dessverre lite vi kan gjøre med værgudene.

Men hvis Sigrun er så glad og fornøyd som hun sier med Piri's resultat, så fortjener hun en feiring. Og hva passer vel bedre enn å bruke en regnværsdag til å steike vafler. Det støtter vi enstemmig opp om. Den motstår du vel ikke Sigrun?

Ulf og jeg var enig om at vi skulle gi kennelnavnene våre videre, når den tid kom, at vi ville gi oss. Ble verken tid eller tanke for det, da han ble syk og døde. Nå ligger det over meg, at jeg ikke har gjennomført det Ulf ønsket. Hvis noen har interesse å drive videre kennel Captator, kan dere ta kontakt med meg enten på PM eller på mail,sigrun@ kennel-varri.com