BLOGG

Nei, jeg snakker ikke om landskampen i kveld. I dag gjelder det Piri.

Ingen kan leve på gammel heder og ære, heller ikke henne.

Ny sporprøve sto for tur i håp om å fullføre brukspremieringen vi håpet på og trenger med oss videre.

Piri innfridde takket være Maria og alle de andre støttespillerne som har stilt så velvillig opp, da Piri fikk "primadonnanykker" og hadde bestemt seg for at en førstepremie holdt for henne.

Gleden var stor da Piri ikke bare kom til sporslutt, men også gikk til 2.premie.

All ære til Maria.

Tusen takk til Karsten Korneliussen, som så velvillig stilte opp som dommer.

Takker også så mye til Wigdis og Øystein, og AnneMa og Jan!

Har virkelig vært et gruppeinnsats for å få Piri tilbake på sporet.

Skrevet seint lørdag kveld

Fredaktør kveld fikk jeg koselig hilsen fra Måndalen. Der forberedte de seg og så frem til fine jaktdager. Jakten startet, og det gikk ikke lang tid før Merethe skjøt sin første hjort ever. Gratulerer så mye.

Fikk ny melding i kveld. "Hjortejakta er igang, og dagens jakt var både vellykket og slitsom. Sol og varme gjorde det vanskelig for gutta som måtte kaste inn håndkledet etter en time ,Det var ikke forsvarlig å fortsette lenger.gutta ble plassert i ett myrhull til avkjøling. Men ble da en kalv til slutt 😀" 

Så bra! Guttene får flere sjanser, og Jarak kunne ikke fått det bedre enn hos dere og Odin i Måndalen. 

For første gang på mange år er heimen en jakfri sone. Da er det ekstra godt å få følge med dachsene "mine" og så plusser jeg på med noen høstlige gjøremål. Manglet bare litt høstlig pynting utenfor inngangspartiet for å være fornøyd, men det ordnet seg til helgen.

Hadde jeg visst at det "medførte" at vi fikk sol og varme tilbake, skulle jeg ha gjort det for lenge siden. Vi var i hvert fall snar med å komme oss ut.

Ikke like grønt og frodig blomsterprakt, men føltes sommerlig.

Jerv tar vaktoppgaven sin på alvor og ville ha med Lexie. Godt å være flere når nabolagets mange katter skal overvåkes og skremmes, hvis de våger å nærme seg.

Lexie tar ikke sjansen på å gå glipp av mulig servering der Piri og jeg sitter.

Kald sitronsaft var ikke det hun hadde håpet på, ......

så da kunne hun like godt gå og holde vakt med Jerv.

Nei takk, ikke denne damen her. Blir nok heller å benke seg foran TV med tøfler i stedet for dansesko på meg i kveld. 

Dachsene er ikke like vanskelig å "by opp" som matmor. Får gjøre rett og riktig og vise bildet slik at det yter henne rettferdighet. Etter blikket å bedømme lurer jeg på om hun ser for seg en tango.

Geela og Jaimie har ikke bare blikket på plass, men er også utrolig synkrone. (Takk for lånet av bildet Siv Tone)

Å elske å stå på to og vise seg frem begynte lenge før dagens Varrier. 

Vi pleide å tøyse med Cerinne og si at at vi kunne selge henne til cirkus og bli rike. Cerinne var en Captatortispe, men så liten i størrelse og også gi avkom i miniatyrstørrelse. Derfor valgte vi henne til Varris stammor.

At hun kunne kunsten å stå på to, beviser dette bildet av en høydrektig Cerinne. Valper i"innabords " , ingen hindring. 

Vet at jeg også har bilde av Deica som viser seg frem, men det blir heller et av henne sammen med alltid like gode og kjærlige Cerinne, mormoren hennes. 

Klokken har akkurat passert midnatt. Vet med meg selv at noen ganger er det like bra å få unna litt oppgaver, når man kjenner at søvnen er langt unna og heller ikke har tenkt å komme på en god stund. 

Tenk 1.september igjen . Synes ikke det er så lenge siden vi nøt fine høstdager på Gressholmen.

Alt gikk sin vante gang, og som vanlig ble flagget "heist" på dachsehytten hver eneste morgen.

Naturen viste seg fra sin vakreste side i høstsolen,...

og temperaturen var fremdeles så bra, at ikke bare dachsene, men også vi nyttet terrassen.

Ulf forberedte seg på valpefødsel, mens jeg skulle sørover, først på utstilling i Stavanger og så til Bergen i konfirmasjon.

Vi var glade, fornøyde og helt uforberedt på at september 2016 skulle bli siste måneden før hele livet vårt ble snudd på hodet.

September igjen og en fullsatt måned for meg. Ikke planlagt, bare ble sånn. Utstillinger i Stavanger står igjen og først på agendaen. Helgen etter skal jeg feire en god venn i Budapest. Og enda rekker jeg både å få huset fullt i forbindelse med VM i sykling og enda en utstilling. Denne gang i Bergen. 

Livet ble som det ble. Prøver å være positiv, gå videre og samtidig minnes.

Etter morgenrunde i strålende sol....

og fotografering på den "faste plassen vår", er vi vel hjemme igjen. 

Det møter Jerv sitt daglige dilemma. 

Det er tid for morgenstrekk, men hvordan og hvor?

Som konsekvens av det, tar han runden.

Tror han syntes det både ble trangt og vanskelig å puste på fanget mitt,...

men det ble løst lett og elegant. 

Før Jerv finner den ideelle plassen, hilser han til alle kjente og ukjente.

Alltid like koselig å få NovIsca News. Tusen takk til Karin! Og tusen takk til Axel, Nova og Isca sin beste venn og lekekamerat. 

Her våpnet vi opp til en flott sensommerdag. Skal bli godt å komme seg ut på morgenrunden, men først frokost til de firbeinte. Jeg venter til vi er tilbake, og da tar jeg den med utendørs, så da er det ut med puter i møblene og tepper for dachsene. Jeg ser da bort fra Piri, for hun er nesten raskere opp i sofaen enn jeg er. Håper dere andre også får en fin dag.

Hej Nu är vi tillbaka på Lidingö 

efter sommarvistelse på Fårö

och Ingarö.

Det är spännande att komma hem och det är en hel del nya lukter/spår av rådjur, hare och räv. Häromdagen satt en liten harpalt utanför köksfönstret som skyndade sig vidare när vi skällde.

Annars är det jättekul när människovalpen Axel kommer på besök. Man får passa sig så man inte kommer i vägen för lära-gå vagnen. Hälsningar NovIsca (Karin hälsar)

Er foresten selv en tur i tenkeboksen om både det ene og det andre. Her er mitt musikkvalg til tenkingen, ikke "den sangen om tanten" som en av mine første forklarte sangønsket sitt med. Velger den opprinnelige og tyske utgaven, da Tyskland er et av de landene hvor Girko bare mangler et CERT for å fullføre Championatet sitt der.

I dag måtte allerede ferdigkladdet blogg vike plassen for Deica og Maria. 

Har kommet ut av tellingen hvor mange pallplasseringer de to har oppnådd. 

Denne gangen ble de prøvens 2.beste ekvipasje.

Det er bare å "bøye seg i hatten" og takke for oppdatering og tilsendte bilder.

En ekstra takk til Maria, som også har tatt seg tid til å trene Piri før hun snart skal ta en bevegelig prøve. Etter at vi flyttet sørover, ville Piri plutselig ikke gå blodspor og langt mindre vise gode ferdigheter. Reneste prinsesse vil ikke, men også her fikset Maria opp. Tusen takk! Du er helt topp Maria.

Bortsett fra at undertegnede manglet lange nok armer til å få med både hele hunder og en skyfri himmel, så var morgenturen perfekt.

Fortsatte like bra med en rolig stund med dagens avis, kaffe og dachsekos.

Deretter ut med puter og tepper til 2,- og firbeinte. Det gikk unna, men ikke så fort som med Piri, som i løpet av sekunder inntok sin faste plass ved siden av meg i sofaen.

Men alltid vár for "mystiske lyder og bevegelser"

Forsterkninger er aldri langt unna.

Godt å vite at vaktmannskapet mitt er sitt ansvar bevisst.Jeg kan trygt ta turen ut til Fløksand i kveld.

Det blir nok like koselig som alltid i selskap med mine der. Håper alle dere andre også får en fin lørdag.

Fine sommerdager lever man lenge på.

Lysten på ost og kjeks har vært fraværende siden Ares gikk bort. Men det er jo godt, så i dag valgte jeg det som fredagskos.

Kan ikke akkurat kalles ostefat, men i hvert fall en begynnelse. Dessuten lite som går til spille, når det er snakk om ost til bare en person.

Der tok jeg skammelig feil. Rett nok, en person, men pluss 3 dachser Og her var det ikke snakk om å sitte å vente til jeg sa navnet deres? Alle tre var klar til å holde meg med selskap fra første ostebit. Tror de slukte det hele på direkten. Vet ikke engang om de fikk med seg smaken. Kanskje det var det de ville forklare da de på nytt satte opp et bedende blikk og håp om et nytt kjeks med ost. At jeg ikke hadde smør under kjeksen, brydde de seg heller ikke om. Det gikk ikke med Ares. Han forventet at alle ingrediensene var med. 

Er det opp til Piri, Jerv og Lexie, blir det nok flere ost og kjekskvelder her i huset, og da er det nok best å handle inn til flere enn bare meg.

Lukter kjent. Mistror Sigrun for å være forberedt. Først kom hun inn med hentelapp, og så forsvant hun bort på Frekhaug Senter.

Og ganske riktig. Kom hjem med en hel kartong full av de lekreste kantareller.

Som dere forstår, var det bare å velge og vrake i arkivet etter "kantarellblogger" verken kan eller vil forsøke å hamle opp med noe i likhet av det Ulf kokkelerte med kantarellene. Holder det på mitt nivå og er fornøyd med det. Uansett kommer slike flotte råvarer til å smake.Tusen takk Bo og Li! Dere er fantastiske.

Og for dere som tåler mer kantarellstoff. Den svenske barnesangen blir sunget av en 6år gammel flicka.

Har virkelig talt på knappene i dag. Prøver å være positiv, men etter å ha skrevet på viljen en stund nå, ville det seg bare ikke i dag.

Teknikken spilte heller ikke på lag. Deler av teksten "forsvant" før jeg rakk å publisere det. Utsikten for at det dere skulle få oss fire i syne, virket usansynlig-

Og det på tross av den tette morgentåken lettet utover formiddagen og var borte da vi gikk neste tur, men da gikk jeg fra kameraet. 

Virket som om det ikke var min dag, men hva skjer da? midt i en telefonsamtale med en meget god hundevenn, banker det på døren. Utenfor står nabojenten og to venninner med nybakte boller. Overrasket, glad og rørt. Tusen takk! You made my day, og slikt må selvfølgelig deles.

Det gjør jeg også med sangen som har surret og gått her i dag.

Snakk om å være heldig. Skulle bare betale for en gasspatron til Soda Streamen, da jeg hørte "hei Sigrun" bak meg. Der stor både Antes matmor Kathinka og Bjørn Einar. 

Beklager til mannen i kassen, som måtte vente litt på betalingen. Ikke bare fikk jeg eg et koselig gjensyn med disse to tidligere naboene fra Salhus. 

Fikk også en gledelig overraskelse. Storebror Daniel og Ante hadde vært på fjelltur. Kathinka hadde bilder fra turen på mobilen sin. Jeg fikk en forhåndstitt. Og da jeg kom hjem lå de og ventet på mailen min, akkurat slik som lovet. Tusen takk til både dere og Ante sitt turfølge og fotograf.

Hei hei! Det var så kjekt å treffe deg på senteret, og som lovet kommer her bildene som Daniel sendte fra fjellturen med Ante i dag. Det ble nok en lang og litt våt, men veldig fin fjelltur for guttene. Daniel hadde bakt havrerundstykker som Ante fikk smake, og de tok seg til og med tid en halv time for å hvile litt og tegne litt. Stor klem fra Ante og de 2-beinte!

15.juni 2010 IKKE LETT.....

Hadde rett som det var besøk av Ante,da vi bodde i Salhus. Kommet nærmere hverandre, men nå skiller Salhusfjorden oss. Tar med et gammelt minne av en ung Ante fra tiden vår som naboer.

Å FÅ ØYEKONTAKT.....

MED RØMLINGEN ANTE

En tur på egenhånd. I går kveld fikk vi uventet besøk på døren. Gjennom vinduet der jeg satt, så en ungdom som kom bærende med en dachs. I farten oppdaget jeg ikke at det var Ante han kom bærende på. Det så jeg straks jeg gikk ut, og Ante sprudlet formelig over av gjensynsglede. Derfor var det heller ikke rart at den unge gutten lurte på om jeg savnet denne hunden. Jeg gjorde ikke det, for alle husets firbeinte hadde forlengst unnagjort både kveldsmat og lufting og, nå hadde de tatt kvelden og sov i burene sine. Jeg takket for at han hadde kommet med hunden og lovte å følge Ante hjem. Før "redningsmannen" og jeg skiltes, fikk jeg vite at Ante bare hadde kommet rett inn i stuen deres. Han var nok alene om å mene at åpne dører, betyr fritt leide. Åpne dører var visst også årsaken til gårsdagens frigang for Ante. Det verste var at ingen av de som var hjemme, var klar over at Ante hadde stukket av. Heldigvis endte det godt for rømlingen, som sikkert ikke får like lett tilgang til "friheten" i fremtiden.

Jeg har ingen grunn til å klage. Styrer dagene mine selv. Det vil si, hadde nok i det minste blitt samling i dachsebånn, hvis det ble forandringer i morgenrutinen våre. Kan berolige med at jeg ikke har planer i den retning. Vi har som vanlig vært på vår vanlige morgentur med påfølgende frokost, først for de firbeinte og deretter meg selv.

Ikke ofte at gulvet frister mere enn mitt fang, når de skal ta morgenstrekken sin, men da solstrålene skinte på og varmet opp gulvteppet, var valget enkelt. 

Ja, bortsett fra Jerv. Han har lagt sin elsk på ene lenestolen og nøt tilværelsen der. Han står foresten fritt å velge hvor han vil ligge, for de to tispene kommer seg verken opp i sofa eller stoler på egenhånd.

Ikke sikkert dachsene er like fornøyd med mine planer for dagen. Vi tilbringer de fleste av døgnets timer sammen, men noen ganger må egne behov prioriteres, slik som i dag. Jeg tar turen over broen, i første omgang bare til Åsane . Så får tiden vise om jeg må videre inn til sentrum for å få fatt i det jeg er ute etter.

Takket være gode hjelpere, fremstår både Piri ...

...og Lexie i ny og lettere utgave, og med bare finpuss igjen før de de skal i ringen i neste måned. Ingen nevnt, ingen glemt, takken gjelder dere alle fra både tispene og meg.

Jerv takker også, men her gjelder takken mest for at han " slapp unna" og bare skummet fløten, tur med "favorittonkelen" pluss legg og morro i den store hundegården sammen med både vertskapets hunden, guttene som også var med på turen og Piri og Lexie, når de ikke var på trimmebordet.

Alle er vel fornøyd med dagen, og det gjelder ikke minst mor selv. Tusen takk igjen ! 

Dagen har vært fin i dobbel forstand, men nå kom det varslete regnværet. Men det var godt så lenge det varte. Får bare håpe og smøre oss igjen med tålmodighet. Det får også Jerv gjøre. Han har kommet til kveldsmat lenge før oss andre. Er jo lov å prøve seg.

Ikke bry deg om oss. Morgenturen var fin, men nå vil vi slappe av.

Lær av oss. Vi har ingen kvaler om vi skal jobbe eller slappe av.

Greit nok å ha planer om å ta helgevasken i dag, så du kan få med deg sommerkonserten med Bergens Filamoniske Orkester på Torgalmenningen, ...

men står nå ikke og faller på om du får vasket hus og tørket støv på figurene dine. 

Og i og med at du har sittet i ro med avisen, fikk du med deg årets første innmeldte gåsetrekk, så da var du snar å gå i arkivet ditt. Bloggen reddet, så da er du reddet, og vi får i hvert fall ligge i fred til den er ferdig og publisert.