BLOGG

Ikke rart å forstå at Jerv og Lexie kan bli lei at jeg til stadighet drar frem kameraet mitt. Slapp lettere unna da flokken var større. Selv da de bare var tre, var håpet om å slippe unna. 

De to her synes nok at Piri også kunne stille opp av og til. Vanskelig for de å forstå at all den fotograferingen som våre dachser alltid har blitt utsatt for, har vært vår interesse. Så lenge jeg vet at Piri har det godt og trives under oppholdet sitt i Ungarn, får jeg klare meg med mine egne, både tatt i Ungarn, fra arkivet mitt og tidligere blogger.

Dagens er resirkulert av Piri og Jerv i full aktivitet på Gressholmen.

Det gjør godt for en ung hanne sitt sinn å komme seg litt vekk fra "fristende" løpske tisper. Og når vi til og med har områder Jerv kan få løpe litt av overskuddsenergien av deg, blir det en vinn, vinn situasjon for både han, tispene og ikke minst oss selv.

Piri var ikke sein med å tilby sitt selskap. For å være ærlig så var hun meget fornøyd med å være utvalgt. Hadde forstått dachsene iver etter å komme seg avgårde, hvis det var deres eneste sjanse til å komme seg ut. Her er det bare snakk om rekkefølge. 

I tillegg har dachsene flere alternativ til å være ute på egenhånd. Vi har en stor og dachsetrygg terrasse, pluss to hundegårder i tilknytning til dachsehytten. Og hver av hundegårdene har også et hundehus. Vi har gitt opp å la hyttedøren stå åpen, slik at de også kan gå inn dit. Til å begynne med forsto vi ikke helt hva som skjedde da, men så tok vi synderen på fersk gjerning. Noen av områdets skjærer griset ikke bare til inne. De forsynte seg av hundematen, og da den ble gjort utilgjengelig, syntes de gummipakningen rundt døren, kunne være et passende alternativ.

Sist gang vi var borti at mat beregnet på firbeinte, forsvant på uforståelig vis, bodde vi i Salhus. Gamle Mina tok seg stadig små avstikkere når hun var ute i hagen. Vi måtte jo prøve å finne ut hvor "rømlingen" befant seg. Og Mina var midt i nabokattenes matfat. Før eierne deres gikk på jobb, satte de ut mat til kattene sine, og slikt gikk ikke matglade Mina hus forbi. Må vel ikke fortelle at vi satte en stopper for Minas ekstramåltider. 

På Gressholmen har vi ingen fastboende firbeinte naboer, men av de som stikker innom, liker tydeligvis skjærene hundemat, mens elgen foretrekker å knaske på bærbuskene våre. Hva reven foretrekker, er ikke godt å si, for han har vært fraværende en stund. 

....og synkroniserte i det meste de gjør. I dag som alltid fast rutine og intet unntak. Nattens påfyll av snø var det bare jeg som reagerte negativt på. Virket bare ekstra spennende for de to, som stadig stod med snutene langt ned i snøen. 

Ikke snakk om å få øyekontakt, før Lexie tok en avstikker opp i "høyden"

Tok ikke lang tid før nysgjerrigheten hennes tok overtaket. 

Måtte være noen spennende lukter under furuen så ivrig som Jerv var. Like sikkert som de ellers knapt viker fra hverandre, skiller de lag når vi kommer hjem.

Jerv trekker seg tilbake i buret sitt, mens Lexie inntar fanget mitt. 

Da er det lurt å ha egen frokost klar, for hun legger seg alltid godt til rette.

I dag sørget jeg også å ha et ekstra stort krus med kaffe. Skatteetaten skulle ringe meg tilbake. Til min store glede ble ventetiden kortere enn forventet. Det jeg ikke forstår, hvorfor det skal være så tungvint å ordne opp for etterlatte. Er i hvert fall kommet et steg videre. Skatteoppkreveren i Meland neste. Jaja er nå i hvert fall i gang.

Denne gangen kommer NovIsca News som hilsen fra Ingarö.

Der har jentene tilbragt nok en påske. Ekstra stas at da er hele storfamilien og ikke minst Axel samlet.

Og heldige meg fikk denne koselige hilsenen:Hej Skickar en påskhälsning från oss alla. Vi är på Ingarö och njuter att vackert väder. Vi har haft besök av ungdomarna och barnbarnet Axel. Det är full fart så när orken tryter tar NovIsca en tupplur (höneblund på norska, eller hur?) Ha en fortsatt skön påskhelg! Hälsningar Karin med familj

Må bare dele, og det er helt og holdent min feil at den kom med først etter påske.

Må også vise hvor alt er lagt til rette for dachsene, like trygt på Ingarö, som på Fårö og hjemme på Lidingö.

Vel overstått ferie, tusen takk for koselig hilsen og vel hjem NovIsca.

Får se å komme i gang å rydde vekk påsken her. Tydelig at Lexie, med det første, har helt andre planer enn husarbeid.

En vassende Jerv er det beste jeg kan stille opp med I motsetning til seilende familie og venner.

Har snakket flere ganger med Jan-Helge ( Ulfs bror) helt fra seilasen hjem, som startet på Grand Canarida til Madeira hvor han ble liggende værfast og på Azorene nå i påsken.

Han kjenner så godt både meg og innstilling til seiling, at han aldri tvilte på at jeg kom til å velge et bilde av båten hans, godt og trygt fortøyd til kai og med masten i 90 graders stilling. 

Får trøste meg med at "avkommet" Prinsessekaptein Leah er av en helt annen kaliber enn gamlemor sjøl.

Kom koselig hilsen fra henne i går . Da var hun på vei hjem fra årets påskeseilas. Og her er det ikke snakk om å være uerfaren. og tittelen Prinsessekaptein fikk hun allerede i 2014 hvor påskeseilasen gikk i samme farvann som i år. Kos dere med gjensynet. Det gjorde jeg. Sol fra skyfri himmel. Kunne nesten vært årets bilder.

 

SÅ KOM DET PÅSKEHILSEN MED VIRKELIG SJØSPRØYT I. PRINSESSEKAPTEIN LEAH ER PÅ PÅSKETUR, OG HUN TAR VIRKELIG ANSVARET SITT HØYTIDELIG

PRINCESSCAPTAIN LEAH

HELDIGVIS ER DET OGSÅ MER MANNSKAP, SÅ HUN I HVERT FALL KAN SLAPPE LITT AV , NÅR DE KOMMER I ROLIGERE FARVANN

LEAH TAKING A NAP.

OG BRANDASUND ER SÅ VAKKER, AT OGSÅ EN LITEN DACHS PÅ TUR, MÅ FÅ MED SEG INNSEILINGEN.

ARRIVING BRANDASUND.

Brandasund 

Velkommen til Brandasund

 

 

Tusen takk til Jan-Helge og Solveig og gjengen, god seilas til dere,

Selv holder jeg meg til det alternative og avslutter med en musikalsk seiltur.

I år faller både 1.påskedag og "den store narredagen" , kjent overalt som foolsdaay, på 1.april.

På en måte er det sistnevnte som startet dachseeventyret mitt og da med foolsday i en helt annen betydning for meg.

Det var sommeren 1968. Jeg hadde sommerjobb på et lite hotel i Bognor Regis, som ligger helt på sørkysten av England. Kort fortalt forelsket jeg meg i en Airedale terriervalp, satte himmel og jord i bevegelse, og da jeg dro hjem til skolestart, var Patzy med.

Denne sommeren durte og gikk the Beatles over høytaleranlegget til hotellet. Fool on the hill var rene gjengangeren. I ettertid har jeg alltid forbundet foolsday med denne sangen og "oppstarten av mitt hundeliv"

But the fool on the hill

Sees the sun going down

And the eyes in his head

See the world spinning round…

DEN STORE NARREDAGEN

I dag er det 1 april, den store narredagen. Lurte litt på hvor det kom fra så måtte inn på wikipedia å finne det ut. Her er et lite utdrag derfra: Aprilsnarr er en gammel skikk som går ut på å lure noen den 1 april. Den nordiske formen for aprilsnarr stammer fra Frankrike, hvor de «ga noen aprilfisken». Det gjorde de ved å feste en papirfisk i all hemmelighet på ryggen til den som ble narret, og denne skikken skriver seg tilbake til sent på 1500 tallet. Frankrike gikk da som en av de første europeiske landene over til den gregorianske kalenderen som innebar at det nye årets start ble flyttet fra vårjevndøgn til 1. Januar. De som fortsatt brukte den gamle kalenderen ble offer for lureri fra resten av befolkningen, og de lurte fikk kallenavnet Poisson d’Avril, det vil «aprilsfisk». Aprilsnarr er idag en kjent og tradisjon som praktiseres over hele Europa.

I APRIL BLIR SOMMEREN TIL

April er den første måneden i sommerhalvåret! 14. april er selveste sommerdagen. Fra denne dagen starter sommerhalvåret. April er ikke en sommermåned, men markerer starten på sommerhalvåret. Derimot er april synonymt med vår og vårmåneden fremfor noen. Den er lys og full av liv over alt. På Svalbard er det midnattssol fra 20. april.

Litt påfyll av matvarer, ikke direkte nødvendig, men fikk bare lyst på. Og da tok jeg turen. Påsken så langt har vært fin. Mange koselige besøk til glede for både dachsene og meg.

Spesielt koselig med Stella, som kom og var på besøk i flere dager.

Ikke mange dagene etter hun dro hjem, kom det innbydelse fra henne. Som vanlig både baker og pynter hun selv. Denne gangen ble det "jentebesøk" Guttene var på dataparty i idrettshallen på Frekhaug. Og Reidar kommer ikke hjem fra tjenestereise til Australia før i dag. Men vi som var der, koste oss veldig.

 

Har også fått mange koselige påskehilsener fra inn,- og utland. Er ikke like flink å sende personlige hilsener som jeg ønsker. Det blir mest på fellesen.

Tar med det sist mottatte fra alltid like oppmerksomme Bosse og Li i Sverige. Nå vet jeg hvordan de skriver god påske i Estland, men jeg tar ikke på meg å uttale det. 

Jerv og Lexie har for lengst funnet ut at det følger med ekstra god mat i påsken. 

Det er så vidt jeg våger å nevne her hva som blir deres festmat. Men at de har forstått at det er noe ekstra, tviler jeg ikke på. For sikkerhets skyld har de lagt seg strategisk til rette. Ingenting skal gå de to hus forbi.

Bare denne dagen, så står påskeferien for døren. Tar med meg slike goder og kaster meg med, selv om her i huset er det strengt tatt ferie hele året. Vi har heller ingen planer om å reise bort, men kan ikke klage. 

Mangler snø, men sol og skyfri himmel akkurat som hos Lara på hytteferie i Valdres. 

Ja, bare solen får litt tak, så har både vi og Sigrun tatt terrassen i bruk. Og så har vi hatt koselige besøk og flere er ventet. Det er min overraskelse til Jerv og Lexie. 

Så koselig med hilsenen fra Lara. Takker og ønsker deg, Torund og Anne Ingeborg en fin ferie.

Jeg tok meg den frihet å jukse litt med videosnuttene. Kopierte et bilde fra hver. Da får også de som leser bloggen på FB en titt. Vil de se hele, må de linke seg til hjemmesiden. Der kan jeg heldigvis "blande" bilder og video.

Lar "En påskehilsen fra oss i Tisleidalen" innlede påskeferien.

Lexie fikk æren av både å innlede og avslutte dagens blogg med søster Lara. 

Tre små videosnutter fra påskefjellet.

.....Til stor glede for begge parter. Jerv har hatt selskap av Marias spaniel Java, mens Lexie har måtte nøye seg med meg. 

Alltid stor stas for dachsene når HC er på besøk og helt topp da Lexie fikk ha han helt for seg selv. Net nøt hun og nyttet fullt ut.

I morges var det tilbake til det dagligdachse.Optimistisk stoppet vi ved det faste og trygge gjerdestolpene for fotografering.

Så spennende å være på tur sammen igjen. Å posere for meg var så kjedelig, at bildene ble fra brukbart til verre.

Så først da jeg kom hjem, at Lexie "forsvant" bak Jerv.

Manglende øyekontakt var ikke noe jeg oppdaget før vi kom hjem og at det var min tur å spise frokost.

Om å gjøre å passe på at jeg ikke i vanvare spiste deres leverposteiskiver.

Ikke å misforstå Jerv at du synes jeg er altfor treg. Men nå er skivene både servert og fortært. 

Får se å,komme i gang med litt forberedelser til påske. Starter med årets påskehilsen . Resten får komme etter hvert, også bloggskriving som blir som det blir. Tar ting rolig og etter hvert.