BLOGG

Kan ikke underslå at det er godt å være tilbake på Vestlandet etter fine dager østpå, og ikke bare på besøk, som bare for for vel 10 mnd. siden. 

Etter besøket hos datter og familie, dro jeg tilbake til Gressholmen. Mens jeg var borte, ble Daisy og Girko foreldre til tre valper.

De tre var, Lara, Luke (Max) og Lexie. 

Sistnevnte ble med på flyttelasset, fant seg raskt tilrette og tok straks og søkende i bruk turområdet her. 

Nå nytes dagene sammen med Jerv og Piri med full aktivitet. 

Bildene kan kanskje misforståes, men her har vi nettopp kommet hjem fra morgenturen.

Selv har jeg ikke engang rukket å få byttet ut treningsbuksene, men hvem står for et slikt bedende Piriblikk? 

Vet at solen skinner, og da kan vel Jerv og Lexie fortsette morgenhvilen ute.

De var raskt i horisontalen,...

mens Piri ikke uventet, valgte å holde meg med selskap i sofaen.

Har ikke vært bortskjemt med slike fine sommerdager, så kaffekoppen, radioen og IPaden ble med ut. Og da musikken på NRK lokalsending ikke lengre falt i smak, var jeg snar med å lete  på nettet etter akkurat denne:

I går kveld kom det for meg, at i år er det 5 år siden jeg sist bodde Bergen i august. For så vidt riktig. Men da jeg gikk tilbake til bloggen fra august 2010, fikk jeg meg en overraskelse. For det første, så oppdaget jeg at vi oppholdt oss nordpå til langt ut i september. ikke hjalp det å gå enda et år eller to tilbake i tid heller, for det var akkurat det samme. Måtte så langt tilbake tid, at jeg kom helt tilbake til oppstarten av bloggen. Der er bildene tapt, så da går jeg tilbake til sist vi hadde adresse Salhus og heller godta at gjensynet med Aino og Atie ble i en septemberblogg. 

Et utdrag av bloggen fra 24.september 2012 TILBAKE TIL SALHUS

GAMLE, GODE OG KJENTE TRAKTER FOR...

AINO

og ATIE

Ja, så kom vi oss endlig avgårde sørover på torsdag. Bekymringen for kaldt vær og vanskelig føre, viste seg å være helt ubegrunnet. Riktignok er det langt å kjøre og enda lengre når Filefjell er stengt, men vi hadde en flott tur i nydelig høstvær. 

Etter så mange turer mellom sør og nord har vi mer eller mindre faste plasser for lufting av hunder og overnatting. I tillegg oppdager vi som regel noen "nye perler", og de blir plottet inn på kartet til senere bruk.

Aino, Atie og jeg hadde en fin og trivelig tur ned til sjøen. Flere enn oss var blitt fristet av det fine høstværet. Noen tok til og med ettermiddagskaffen på svabergene, mens andre prøvde fiskelykken fra småbåter som lå ankret opp. Aino og Atie hadde mer enn nok med å gjennomgå alle luktene, selv om det er umulig å få med seg nesten 4mnd. med "nyheter" Eneste nyheten jeg kan berette, er at Aino skal til veterinær på mandag. Da får vi vite hvor mange valper han ser på røntgen. Det blir spennende og vil også gi oss en pekepinn om vi kan forvente normal fødsel eller keisersnitt for Aino.

Tre fantastiske dager med bryllupsfeiring ble toppet med vielse i kirkeruinene til Margaretakirken i Maridalen og påfølgende fest. Etter amerikansk skikk, fikk Eivind og jeg gleden og æren å være de første i innmarsjen. Tusen takk til Gracie og Eivind og til alle fra inn,- og utland, som var med å gjøre disse dagene til et minne for livet.

DET ER DEN DRAUMEN

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H Hauge

Ikke tilfeldig at dette diktet ble fremført under vielsen. Vi nærmeste visste hvorfor, og det varmet. Flere kjente nok diktet, mens andre hørte det for første gang og i hvert fall fremført i engelsk oversettelse. 

It’s the dream we carry in secret
that something miraculous will happen,
that it must happen –
that time will open
that the heart will open
that doors will open
that the mountains will open
that springs will gush –
that the dream will open,
that one morning we will glide into
some little harbour we didn’t know was there.

Vielsen var nydelig og høytidelig.

Festen etterpå bød på god mat, drikke og høy stemning i svært hyggelig lag.

..... og full fart på liten og stor. Og de yngste var minst like ivrige på dansegulvet, som resten.

Etter en kort, men god natts søvn, ...

gjorde det godt, men uvant å ta morgenturen uten dachsefølge. Fant meg en benk nede på Aker Brygge og lot tankene vandre fritt. 

Behøvde i hvert ikke bekymre meg for Piri, Jerv og Lexie. De har hatt det så fint på "liggebesøk"

Hentet tispene i går, mens Jerv ble hentet i dag. Gjensynsgleden var stor og gjensidig. 

Dagens bonusstoff.Litt om kirkeruinene i Maridalen. 

Ingen som har reist gjennom Maridalen, kan ha unngått å legge merke til ruinene av Margaretakirken, som ligger nær hovedveien ved gården Kirkeby. Margaretakirken var en enskipet steinkirke med kor som ble oppført rundt 1250 og altså viet til den hellige Margareta eller Margaret. Kirken og prestegården hørte i sin tid inn under Mariakirken. Den skal ha vært i bruk til utpå 1600-tallet.

På 1800-tallet er kirken omtalt som ruin, og lokale bønder pleide å tenne lys i den på julaften. Siden 1974 har Maridalsspillet vært oppført i ruinene om sommeren. Ruinene brukes også til bryllup. I 2005 ble det avduket en modell som skulle vise hvordan kirken opprinnelig så ut.

Og for dere som lurer på hva som ble brukt som bryllupsmarsjer, så ble Gracie ført inn til tonene fra Yellow Rose of Texas, men Bruremarsj fra Seljord tonet brudeparet ut. Der har jeg valgt en norsk/amerikansk versjon, akkurat som hele bryllupet.


Godt med alt som er unnagjort, så her følger for første gang på Varri-siden, en "ukesblogg"

I morgen starter bryllupsuken, først med å fiffe opp mor sjøl, få alt fra listene mine i kofferten og legge i vei til feiring " tre hele dager til " ende.

Alle biter i logistikkpuslespillet for lengst på plass.

Nå skal jeg bare kose meg, nyte gode albumminner og ikke bare bilder.

Det finnes nemlig mye rart i gamle album, f eks navnelappen fra fødselsklinikken, første busskort ( for barnevognen) , pynten fra buketten fra pappa og første flybillett. Første reisen nordover gikk den 13.juli, den andre fredag 13. det året. Eivind ble født på den første .

Skulle så gjerne ha vært til mere hjelp i bryllupsforberedelsene, men jeg har i hvert fall både tilbudt meg og fått oppgaven med å få bunadsølvet til å skinne. Og mens jeg pusser i vei, skal jeg ikke bare høre på en av mine favorittbrudemarsjer, men synge med . Derfor skal jeg trekke meg unna, så slipper jeg å bli avbrutt av eget avkom med de kjente ordene" og så sier vi takk til kandidat A"

Vet ikke hvilken musikk Gracie og Eivind har valgt. Kan jo og være at skal de ikke skal ha bryllupsmarsj. Ulf og jeg hadde ikke. Hvem skulle tro det om meg?


Halvdan Sivertsen – Bruremarsj fra Lødingen

Først sa du nei, så sa du ja, så sa du kjæresten min
Og æ står staskar for dæ, og du e silkefin
Og bruremarsjen går, bruremarsjen går, den e vårres i dag
Førr vi får lov av livet å leve i lag

Og vi vet ikke veien, det e lett å gå sæ bort
Og vi e så små, e så små i blant og livet så stort
Lykka e skjør som en blomst, den kan visne den kan knekk
Men kjærligheta e ei rot som lev om blomsten brekk
Øyeblikkan, ta dem med dæ, lykka vi vant
Midt i mørket finns alt det fine vi fant
Alt det fine vi fant

Først sa du nei, så sa du ja, så sa du kjæresten min
Og æ står staskar førr dæ, og du e silkefin
Og bruremarsjen går, bruremarsjen går, den e vårres i dag

Førr vi får lov av livet å leve i lag

Har bare untagsvis markert Olsok på bloggen og var slett ikke planen i dag heller. Faktisk så tenkte jeg ikke på å skrive noe som helst før i morgen. 

Men så kom det hilsen fra ferierende Lara, og bilder ment for deling, må jo deles, så da ble det en søndachsblogg.

Resten av Lara sin ferie nytes i Laras rike ( i hvert fall i hennes øyne) med lange turer i skog og mark ,.... 

godt for sinn og sjel for både to,- og firbeinte.

Tilbake på hytten smaker det godt med mat. Frokosten til husets firbeinte er også fortært etter en lang og våt morgentur , og snart er det og min tur. 

 

OLSOK

Bortsett fra Olavsdagene på Stiklestad og noen lokale markeringer rundt om i landet, er Olsok en dag som går forbi i stillhet. Slik også hos oss bortsett av private grunner, som i dag ligger 45 år tilbake i tid. Dagens bonusstoff tar for seg begge deler.

Olsok er til minne om Olav den hellige Olsok, som kommer av det norrøne ólafsvaka, er minnesdagen for Olav den helliges fall på Stiklestad i 1030. Dagen har i århundrer vært en katolsk merkedag, og var den viktigste norske kirkefesten i middelalderen. På grunn av Olavs spesielle posisjon i norsk historie, har dagen blitt bevart som en nasjonal festdag, og markeres i dag rundt om i hele landet. Den mest kjente markeringen av Olsok i moderne tid er det årlige «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad. Olsok er vanligvis markert med en øks på primstavene, etter sagnet om at det var nettopp en stridsøks som felte Olav den hellige på Stiklestad. Øksen, som er den samme som løven i det norske riksvåpenet holder, er St. Olavs merke og evige kongesymbol. Olsok var også en viktig merkedag for været og kornhøsten, og ved olsoktider ventet man væromslag.

Et gammelt avisutklipp fra 1971 bekrefter at det nye moteplagget hot pants, hadde gjort sitt inntog i Bergen, som resten av landet. Hva journalisten gjorde for å få min far til å stille opp på bildet, vet jeg ikke. Ikke så jeg det heller den gang, for jeg var på tur sammen med Ulf.

Behøver vel ikke å fortelle nærmere hvordan vi markerte Olsok det året. På dagen 8mnd. senere giftet vi oss.

Rosegarden lå hele 14 uker på topp på singellisten sommeren 1971



Olsok 1971 ble en minnerik for oss, mens resten av verden nok heller minnes det som skjedde dagen etter.

Apollo 15 - Wikipedia

https://no.wikipedia.org › wiki › Apollo_...

Bare en uke til, så er jeg ikke bare klar for gjensyn med disse tre, men også feire Gracie og Eivind tre dager til ende.

Mye som skal forberedes og ordnes , men tviler på at du Bacon har særlig grunn til å se så sliten ut.

Og er det hjelp du er ute etter, tviler jeg på at det er mye å hente her. Ingenting som tyder på at hun er innstilt å strekke så mye som på en labb der hun ligger.

Selv ligger jeg godt an i mine forberedelser. Det viktigste er det er gjort avtaler for alle dachsene når jeg er bortreist. Bortsett fra talen, som fremdeles lyser rødt mot meg på listen, er resten klart. Vet ikke hvor mange forslag jeg har skrevet, redigert og kansellert, for så å starte på nytt. Nå tror jeg( i hvert fall håper) at den sist skrevne, blir den som jeg skal fremføre.

Passende avslutning i dag og for helgen med, The yellow Rose of Texas, og det utvalgte sitatet er spesielt myntet på den kommende brudgommen.

«The Yellow Rose of Texas» er en tradisjonell amerikansk folkesang som lenge har vært populær i USA og som betraktes som Texas' uoffisielle delstatssang. Den egentlige opphavspersonen er ukjent.

Bortsett fra at jeg glemte å ta med kamera på morgenrunden, så fungerte resten. Solen gledet også med sitt nærvær. Nesten blitt litt bortskjemt etter flere slike morgener i strekk. 

Vel hjemme med kaffekopp og blogg, tom for ideer og heller ingen turbilder. Bare dachsene var klar til innsats.

Det vil si , først"skrivehjelp" og oppmuntrende/bedende blikk om avslutte det hele. Dette hører bare til. 

Hadde det ikke vært for at bloggbildene frem til 2009 ble slettet ved et uhell, så fant jeg i hvert fall " bevis" fra 23.juli 2010

"JOBBER" MED DAGENS BLOGG. Hjelpen er aldri langt unna, når jeg setter meg ned med pc-en. Uheldigvis ble det ikke plass til flere på fanget i dag, så flere måtte nøye seg med sofaplass ved siden av meg. Stort sett behersker både hundene og jeg dette "opplegget". Det er sjelden noen gir fra seg plassen eller faller ned fra fanget, og de som er blitt for sein til fangplass, godtar å ligge på nestbeste plass, sofaen. Nå er jeg heller ikke så naiv at jeg ikke innser at det er "hun med kveldsmaten" som sitter og skriver, og fra fanget, har de full kontroll med alle mine bevegelser. Nei, dumme er de i hvert fall ikke. Med forberedelsene til dagens hjemmeside unnagjort, ble det akkurat som de ønsket; kveldsmat, luftetur og hver sin godbit og natta til alle sammen. Da kan jeg fortsette med dagens skriving, og skal jeg være helt ærlig, går det enklere uten dachsehjelp.

I dag overlater jeg både ord og tone til andre. Selv bidrar jeg bare med et øyeblikks scenario fra gårsdagen. 

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag! Solen løfter sin trompet mot munnen. Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag: Denne dag kan bli vår beste dag. Stien som vi gikk i går er like ny, hemmelig som ved vårt første morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot land! Hør maneten stemmer sine strenger. Løfterik er tonen i et fiskevak: Denne dag kan bli vår beste dag. Fjorden vår er like ny og blå og blank. Blikket ditt er fritt og ryggen like rank! Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag - den kan bli vår beste dag. 

Kjære lytt til mørket når vår dag er gått. Natten nynner over fjærne åser. Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått, mer, kan hende, enn vi har forstått. Månen over tun og tak er like ny, men tier stille om vårt neste morgengry! Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i morgen skal bli vår beste dag!

Så koselig med besøk.

Takk, og takk for sist til Lara og mammaene hennes,....

til Loffen og hans reisefølge.

Tusen takk til Stig som hjalp Max å sende hilsen til søstrene sine....

og til Ante for hilsenen, som Inger sto for.

Hjemmegjengen og jeg startet dagen med en frisk tur ned til Mjåtveitstø.

Godt at dachsene umiddelbare behov begrenser seg til sitte,-/liggestilling i sofaen.

For nå må jeg skride til verket, først komme ajour og deretter starte på "må -gjøre-listen" Øverst på den står renskriving av talen jeg skal holde i bryllupet til Eivind og Gracie, så kan jeg øve på den når jeg gjør siste småplukk på antrekkene. Det skal nemlig feires over flere dager. Får bare sette strek her og komme i gang. God mandag, og god uke til dere alle.