BLOGG

Nøyaktig et år tilbake i tid, en nydelig dag på Gressholmen, akkurat som her i dag.

På den ene siden var Ulf med hannene og de tispene som ikke har løpetid.

Og så camperte vi andre i " trygg sone" og ikke et dårligere alternativ. 

Nå har de fleste forlatt Gressholmene, men det har vært et yrende liv og tilhørende parkeringskaos fra tidlig morgen. Selv ikke på den øvre store parkeringsplassen var det en ledig plass. Litt senere i kveld strømmer det nok på med folk igjen, for det er mange som velger å gå tur og nyte midnattssolen eller ta en kanotur i kveldingen. 

Mye har skjedd siden den gang, og i dag kom fikk jeg på plass siste flyttelasset takket være gode hjelpere. Det har vært reneste stafetten.

Roger sto for både noen måneders oppbevaring og sjarmøretappen.

Med på lasset, men bare for å hilse på, var også Fargo sinn sønn Loffen.

Så hyggelig og omtenksom av Roger å la meg få hilse på avkom etter vår Captators Fargo.

Kort besøk av Roger, Veronika og døtrene, men har allerede planer for neste besøk og da uten samme tidspress. Uansett ble det en trivelig og lang lørdagskveld , og vi strakk både frokost og etterfølgende kaffe ute på terrassen, før det var dachs for retur for både to,- og firbeinte. 

Piri har det nemlig så fint hos Maria og det er takket være henne at jeg både får høre hvor kjekt hun har det og oppdatering fra treningen hennes.

Piri har selskap av Begge Maria sine hunder Deica og Springer Spanielvalpen Java og mormors grand old lady Mocca. Hva mer kan en liten dachsefrøken ønske seg. 

Og enda finner Maria tid for blodsportrening for Piri. Har både villet , kunnet og gjort det utmerket på prøve. Da var det Ulf som trente henne, mens jeg halset etter med kameraet. Satset på at Piri ville fortsette like bra her, men den gang ei. Men var det noen som kunne bryte den vonde sirkelen, så måtte det være Maria. 

Hun fikk Piri i dobbel forstand tilbake til sporet. Jeg er så takknemlig for den uvurderlige hjelpen fra Maria. Tusen takk skal du ha! 

22.juli, en dag for ettertanke.

Lexie har denne uken hatt besøk av søster Lara.

Nå fortsetter Lara, Torund og Anne Ingeborg ferien sin på hytten i Valdres.

Før de reiste dit fikk Lara tilbragt fine dager med Lexie,...

Men inn til Bergen...

og å være turist i byen, da måtte høyløpske Lexie være igjen hjemme på Frekhaug.

Men de andre koste seg,..

...og Lara var fulldreven turist og inntok både svalende drikke i varmen( fra skål på bakken)

og innimellom avslapping og full oversikt til omgivelsene fra "høyden"

Det tar på å være så søt at man får kos og klapp fra både "innfødte" og turister.

Også mange inntrykk å fordøye, så litt opplading og en god natts søvn, gjorde godt før neste etappe i bilen og hytteferie.

Takk for besøket alle tre!

Litt senere i dag får Lexie feriebesøk av Lara og familien hennes. Bortsett fra en ny runde med vaskekosten, så kan jeg vel si at her er vi klar.

Morgenrunden er også unnagjort for lengst. Vi varierer ruten vår, ellers er vi ganske bundet.

Først, fremst og viktigst, båndtvangen. Dernest er Lexie høyløpsk , så vi oppsøker ikke de mest populære områdene .

Mens Lexie var mest opptatt å " snuse seg i vei" , var Piri så samarbeidsvillig da jeg tok frem mob. for å ta bilder.

Bortsett fra at det hadde vært upraktisk og uønsket med herrebesøk i huset akkurat nå, mangler vi bare Max ( Varris Luke) til gjenforeningen. Men sender i hvert fall en hilsen nordover.

Oppdaget dette gamle hjulet ute i skogen.

Det minnet meg på at jeg må gå og se på Vigelands skulptur når jeg snart drar til Oslo.

Ja, Girko, du skal få bli med på tur. Men denne gangen er det jeg som kommer på besøk til deg, så du trenger ikke reisevesker din.

Etterord: Blir nok tatt mange bilder mens vi har besøk, men de får vente til jeg blogger igjen. Det blir nok ikke før gjestene har reist

Her er det bare å ta til takke med det vi får.

Tross alt har dachsene fått sjekket ut både skog...

...og mark. Og selv om vi ( i hvert fall jeg) er fornøyd at vi kom oss tørrskodd hjem igjen,...

...så er grå sommerhimmel bare et lite fremskritt mot ønsket sommer vær.

Vet at jeg fortalte deg Lexie, at sommeren ville komme, bare du ble 9mnd og stor jente.

Piri fikk nok også med seg det jeg sa. Uansett, en fin dag til dere alle. I øyeblikket ser det ut til at ønsket om sommervær, er like urealistisk som ønsket i dagens gamle bonussang.

Alltid like kjekt å høre fra Karin, som helt fra Nova flyttet til Lidingö, har holdt alle oppdatert om Nova og Isca da hun også flyttet de. Alltid like koselig med NovIsca News fra søstrene. Om ikke så lenge flytter også en en av Guttene fra B-ene dit sammen med familien sin, så skal ikke se bort fra at de tre Varriene kan treffe på hverandre når de er ute på tur. Men først skal NovIsca nyte sommerdager på Fårö.

Nu har vi besök av barnbarnet Axel med familj på Fårö. Växlande väder men mestadels sol och blåser gör det nästan jämt här.

Skrindan uppskattas av Axel och Nova tackar inte nej till en åktur

Annars tycker Nova att skrindan är skön att vila i, särskilt på Axels badlakan med taxar på. 

Efter bad och lek måste man vila inomhus och Lars har byggt en grind som passar de små.

Takker og "kvitterer" for nok en koselig NovIsca Newshilsen med en av Sveriges kjæreste sommerviner, her i svensk/norsk forbrødring.

Selv om jeg ikke har vært i Frankrike og opplevd Tour de France "live" som deler av familien eller sprek som sønnen, som sykler ofte og langt, så må jeg ha med meg i hvert fall deler av sendingene fra Touren på TV. 

Blir minimalt med TV -titting på solskinnsdager og mer når det regner. Da benker vi oss alle tre foran skjermen, det er bare jeg som er interessert i selve syklingen.De to andre er der også, men velger en helt annen måte å slå i hel tiden på, men straks på hugget hvis mor forsyner seg av litt medbragt godis.

Hver sine behov, lyster og gleder. 

Og slik har det alltid vært. Ulf og jeg har fulgt Touren på TV, så tenkte det passet med et gjensyn I dag. Som bildet viser, var dette i 2013 og senere i Touren enn syklistene er nå. 

Da jeg skrev denne bloggen, nærmet syklistene seg Paris, men same prosedure for det dagligdachse da, som nå. 

20.juli 2013 PÅ DACHSEVIS

Etter mating og lufting er det tid for morgenkos for dachsene, og de som er oppe i stuen hos oss, fyller fang og stoler. Kan ikke si det samme om hundesengene. De står stort sett bare til pynt. 

At jeg også bare sitter på pynt for tiden, (kanskje like greit at jeg har fortrengt årsaken) forklarer at jeg enda har morgenkåpen på. Hadde det ikke vært for at Cerinne fant det både trangt og ubekvemt på fanget mitt og stakk over i en ledig stol, hadde det vært 4 generasjoner med på bildet. Oldemor Astra, mamma Atie og Eira, men umulig å skille den enkelte ut, slik som de har kveilet seg sammen.

Jeg rakk akkurat å få snudd kameraet på ipaden mot Cerinne, før hun angret og kom tilbake. Så satt vi da der trangt, varmt og så koselig, så koselig. Det er om å gjøre å være der det skjer, så ingen går glipp av noe.

Og slik er det med alle dachsene, så selv om alt er så likt og rettferdig, som det lar seg gjøre, er de alltid påpasselig. Her er det Ares og Astra, som følger Ulf med store og triste øyne. Mener han virkelig å bare ta med seg Eira på tur? Og så kameraet også? 

 

Selv om Ares  raskt godtok realiteten, satt Astra standhaftig og ventet. 

Ulf tok mange fine bilder fra turen, men de er tatt med skikkelig kamera og må både lastes ned og redigeres, og nå venter deilig pizza, bildene fra turen, får vente til i morgen.

....eller gjemme meg bak en pute som Piri.

Vet bare at da lurer jeg bare meg selv et øyeblikk, så her er det bare å komme seg i gang og opp av stolen.

Var riktignok oppe i grålysningen og fikk unna både klesvask og morgentur før hanen gol. Den ferdigskrevne bloggen, som jeg skulle publisere etter flere dagers pause, var helt uegnet i dag og ble forkastet.

Selv om dachsene hadde funnet roen og slett ikke verken krevde eller forventet en ny tur igjen nå,...

....hadde verken Lexie 

...eller Piri en ny runde.

De la i vei i raskt tempo, da de forsto hvor vi skulle. Turen gjorde godt for kropp og sjel. Dagen blir nok likevel ikke så verst.

Vakkert, men uansett hvor mange år jeg hadde med "tilvenning", så klarte jeg aldri å venne meg til å sovne når det var lyst ute. 

I tillegg til gardiner, hang jeg opp "tilleggstekstiler" i form av tepper, mørke bordduker alt etter som frustrasjonen min økte og jeg hadde for hånden i søvnløse nattetimer.

Nå kan jeg ikke skylde på midnattssolen, men blir likevel for lite nattesøvn.

Tenk den som hadde hatt like godt sovehjerte som dachsene. Det er tydeligvis bare å bestemme seg, og så faller de i søvn uansett tid og sted. 

Får lære av Piri og Lexie og legge meg i trening, ikke enda, for nå står litt nødvendig husarbeid for tur. 

Men de to små har allerede inntatt horisontalen etter en lang og god runde, som vi rakk å gjennomføre, før regnet kom.

Til hver og en av dere som er inne og leser her:

For å gardere meg mot at jeg ikke slapper av så mye, at jeg glemmer G-ene i morgen, blir det gratulasjon på forskudd.

Og bonussangen kan lyttes på uansett tid på døgnet.

Da er Lexie i gang etter lang venting, inklusiv en falsk alarm som holdt på å legge kjepper i hjul, for Jerv sitt ferieopphold. 

Nå tviler jeg på at det hadde vært han imot og slett ikke nå. Jeg er sjeleglad at jeg bare har tisper her nå. Uansett har du det mye bedre langt vekke fra fra "fristelsene " Se bare hvor fint han har det, her på toppen av Stolzekleiven.

Stoltzekleiven er en bratt steinlagt tursti og trapp med ca. 722 trappetrinn i Bergen opp mot Sandviksfjellet. Stoltzekleiven er en av de mest populære turstiene i Bergen.

Nå som Gry i tillegg har barnebarnbesøk, har det også blitt turer til Hellenet. Det er et av friluftsområdene her, hvor det er både badestrand og basseng. Jerv ville nok helst ha vært oppi bassenget med Anna, men så langt, men ikke lengre. 

Uansett hvor kjekt Jerv har det, er jeg sikker på at hadde han vært her nå, så hadde lysten vært sterkere enn forstanden. Bare se på Ante, ikke dachsnytt, men akkurat slik er det.

En liten sommer-hilsen fra en litt mindre fornøyd Ante. Guttegutt som han er, er han veldig interessert i damene. Og hvis løpetiden inntreffer hos flere av favorittene samtidig, er det selvsagt krise! Og urettferdig er det også, at matmor og matfar har lukket huset hermetisk, slik at rømning skal være ganske så vanskelig

Derfor sender jeg et lite bildet av Ante i "fengselet", og ett fra gutten som forsøker å ha litt kontroll med nesen i været. Dere ser at "barnegrind" et et sentralt tema i bildene :)

Ikke lett å være Ante med mange lyster i kropp og sjel.  

Avslutter dagens skriverier med en søt og firbeint versjon versjon av "Love is in the air"

Først kom nabo Jannicke med store, fine margbein. Da måtte vi bare vente på at de skulle tine, før vi fikk de, så den saken er grei. Charlotte hadde med pose med hundesnacks. Hun var lur og delte ut fra posen til både til Piri og meg  Før Sigrun gjemte resten unna.

Vi fikk stjerner i øynene da Irene og Knut kom på besøk på mandag. De er besteforeldrene til Eira og Bella og kan virkelig det med hundegodbiter. Men det var da Sigrun grep inn og ødela det hele. Bare en oppklaring for at dere skal forstå bildebloggen, som følger. Ble ingen stor hundesnacksfest, slik som vi hadde tenkt oss. Godsakene blir nå oppbevart på et dachsetrygt sted og porsjoneres ut i det Sigrun kaller passende dachsmengder. Hvor ofte det blir, er det bare Sigrun som vet.

 

 

In honour to family and friends on the Indipendence Day. 

Da er det USA sin tur til å feire og feires. 

For egen del har ny USA -tur bare  blitt med tankene, men kan i hvert fall mimre i gamle album og se tilbake på et meget vellykket opphold i New York og heller sette ønsket om en ny tur på agendaen i overskuelig fremtid. 

Skjer nok altfor mye rundt Bacon denne sommeren, til at hun får så mye tid til å tenke på tur tilbake til sitt tidligere hjemsted i New York. Neste gang blir det også bare ferietur, for nå er hun og matmor flyttet til Oslo og står midt i bryllupsforberedelser.

Det blir i hvert fall et gledelig og koselig møte, når så mange av familie og venner tar turen til Oslo for å feire den store begivenheten i august. 

Girko lar ingen feiring gå seg hus forbi, så han kaster seg med å feire 4.juli sammen med Bacon. Gratulerer så mye med dagen til både henne , Gracie, hundevenner i USA og hundevenner fra Bergen som jeg vet er i NY i dag.

Stars and Stripes Forever er en patriotiskamerikansk marsj, ansett for å være et magnum opus av komponisten John Philip Sousa. I 1987 besluttet den amerikanske Kongressen den til å være USA sin nasjonale marsj.

Ikke akkurat sol fra skyfri himmel, men så lenge solen er tilbake, er jeg fornøyd.

Det er så deilig å bare ta på lette sommerklær og legge i vei. 

Så tidlig på morgenkvisten, treffer vi ikke nesten aldri på andre på disse turene våre, hvis vi ser bort fra andre firbeinte. Disse to får representere alle de fine kuene til bonden "rett over veien"

Selv holder vi oss stort sett utenfor allfarvei. Der er det mest spennende for Piri og Lexie. 

Lexie hadde nok ikke vært så lett å få med videre, hvis ikke tanken på frokost hadde lokket henne hjemover. 

Måtte jukse med et tidligere bilde av "nabosauene våre" Dagens bilde ble så mørkt og vanskelig å gjøre noe med. 

Vel hjemme får alle sitt, de firbeinte frokost og jeg morgenkaffen min, så da er vi alle klar til Summertime and easy living. Ha en fin dag fra