BLOGG

Dagens hilsen fra NovIsca starter maritimt.

Hej

Vi har kommit iväg till Fårö. NovIsca tycker det är så spännande att åka på bilfärjan. Möta andra hundar i kön innan man får åka ombord och sedan i djursalong på båten. 

Vi har haft en hel del regn. Det behövs verkligen här för det är vattenbrist på Gotland.

Karin, Lars och NovIsca

Mens dere venter på godværet, legger jeg til noen minner av hvor fint dere har det på Fårö.

Ikke alle dachser forunt å ha slik flott avdeling i hagen. 

Og gir ikke parasollen nok avkjøling på varme dager, innbyr lange strender til et forfriskende dag. Håper ikke det fine og varme sommerværet er langt unna og ønsker dere alle sammen en fin ferie.

Går også "til sjøs" med dagens bonussang.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å ta helgefri, men vil ikke tillate meg å innta en likegyldig holdning til det som bryr så mye for så mane denne helgen.

Har den oppfatningen at mangfold er et gode. Vi er forskjellige, og takk for det!

 

Det gjelder på så mange områder. Hvordan har jeg opplevd motforestillinger som disse er blitt møtt med? Jeg har flere ganger fått  henvendelse om valp for deretter spørsmål om jeg ville selge til de selv om valpen fikk likekjønnede "foreldre."  Det har skremt og såret meg, ikke pga av disse kjøperne, men at noen var redd for at jeg har slike holdninger. Derfor ble det litt skriverier i dag også. Avslutningsvis:

God helg, og lykke til for alle som skal delta på avlutningen av Oslo Pride!

God helg, og lykke til alle som skal stille hund i Trondheim i helgen!

God helg til alle som er, skal eller venter på ferien sin!

Og til slutt god helg til hver og en som ikke allerede er nevnt!

Dagens bonussang er valgt med hjertet.

Bonusstoffet er for spesielt interesserte


Fra:

Wikipedia

Arnulf Øverland i 1930

«Du må ikke sove» er et dikt skrevet av Arnulf Øverland. Det ble utgitt i diktsamlingen Den Røde Front i 1937.

En mye sitert verselinje fra diktet er «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» fra niende strofe, en aldvarsel mot likegyldighet:

Sitat

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Sitat

                           Du maa ikke sove! - Dare not to sleep! by Nabium

 

Klager ikke, bare rene fakta. Er meldt så varmt i dag, at jeg valgte å snu på flisa, både for dachsene sin del, men ikke minst for mor sjøl. Derfor tok vi en lengre morgentur enn vi pleier, så kan vi heller slappe av på terrassen midt på dagen, når solen er på sitt høyeste. 

Jeg valgte å ta turen ned til sjøen. 

Piri og Lexie er godt kjent der og kom seg ikke fort nok frem. 

Så tidlig på morgenen har vi hele området for oss selv. 

Selvfølgelig må jentene foreviges, ikke like enkelt å få øyekontakt, er det ikke Piri som snur seg vekk,...

Så er det Lexie. 

Men det gikk til slutt, og jeg kunne nyte utsikten.

Kan se helt inn til Bergen,...

og på et heller uskarpt bilde, tatt med mobilen, kan man se at flere cruiseskip har lagt til kai. Turistene ombord kan se frem til en nydelig dag i Bergen.

Først må jeg takke Rolf for innbydelsen , god middag, hyggelig selskap og det fine kruset. Både trist og godt å komme tilbake til Ulfs gamle skole. Sist gang var vi begge invitert til Fagprøvemiddag. Satte slik pris på å bli invitert i dag. 

Heldigvig er det andre som skal sensurere lærlingene, men det jeg spiste, smakte godt. Tusen takk for meg! 

Er overbevist om at det smakte både godt og helt vanlig også av Lara sin mat. Feilen lå tydeligvis i serveringen, for da Torund kom hjem og maten ble servert på puffen, avblåste den lille frøkna matstreiken. 

Men slikt tar på, så Lara gikk rett i en middachsstrekk.

Kendo skriver under med alle fire poter på at dachselivet er stritt og tar også en strekk.

Så langt er ikk Frid kommet, men både hun og Charlotte fortjener en hvil etter at Frid er ferdignappet. 

Tusen takk for bildene av Lara, Kendo og Frid. Takk også til Charlotte for bildene av Lexie. 

Trengs ingen oppvaskhjelp i dag. Den tok de også av på skolen, mens vi gjester nøt kaffien vår.

Ikke mye blå himmel og solstreif som skal til før optimismen og troen på sommeren er tilbake.

Morgenturen ble gjennomført uten regntøy og nesten uten våte poter. Marken er selvfølgelig så overmettet med vann, at det kommer til å ta mer enn litt oppholdsvær, for at den tørker opp.

Tenk at kom oss gjennom hele turen vår uten å bli våt.

Dachsene fikk sinvelfortjente frokost. Sigrun måtte vente til rundstykkene hennes var ferdigstekt. 

Og når de kommer på bordet, passer Lexie på. Da hun var på liggebesøk hos AnneMa og Jan, oppdaget hun noe nytt. Der i huset vanker det et skivebom med brunost til dachsene etter at Jan har spist seg ferdig. Den vanen tok Lexie med seg. Greit nok med knekkebrødbiten som våre dachser er vant med, men enda bedre med begge deler. 

Her gjelder det å håpe og tro på alle "fremskritt" , både når det gjelder opparbeidede goder og sommerværet. Derfor:

 

Er helt uenig i at vi trenger mere luft i dag og slett ikke mere væte i pelsen. 

Lara er foresten også helt helt enig med oss. 

Hun ber deg se nøye på bildet. Er du klar over at dette skulle være et dachsetreff? Det ble avlyst pga været. Siden Lara i utgangspunktet ikke var påmeldt, fikk hun aldri den beskjeden. 

Etter å ha løpt litt rundt og lekt med seg selv og ballen, dukket det også opp to kjekke korthåret dvergdachser, som heller ikke var skremt vekk av det dårlige været. 

Sigrun eier ikke vett på dårlig vær. På med regntøy og frem med båndene våre.

Luftetur? Hørte ikke.

Se ut vinduet! 

Vi ligger godt og tørt her. 

Så langt, men ikke lengre. Det lengste vi kan strekke oss til, er en kort tisserunde og det i full fart. Etter den skal vi sove oss inn i en ny uke, hvor vi krysser våre totalt 8 poter for at vi får i hvert fall litt av det sommerværet som er meldt. Sigrun krysser også fingre for at Telenor fikser opp i mobilnettet her, men det tror hun ikke før mobilen hennes slutter å vise "ingen tjeneste"

Utrolig hvor mye man får gjort, bare man begynner tidlig nok og spesielt når det ikke var planlagt. Dermed er jeg vel en time før vi runder midnatt og 24. Juni, men med så mye "mot normalt" som jeg har valgt i dag, lar jeg det bare stå til.

Den bakvendte visa er ei humoristisk folkevise. Visa skildrer en verden der alt er satt på hodet i en karnevalesk tradisjon. Alt tyder på at visa er gammel, og den har vært svært populær. En dansk variant er dokumentert allerede på midten av 1500-tallet. Den eldste norske versjonen skal være fra 1645 i Hallingdal . I nyere tid har den blitt trykt i en rekke visebøker og skolesangbøker.

Så mistrøstig som været var i går og hele juni for den saks skyld, så var både overskrift på dagens blogg og valg av bonussang enkel. Og da jeg først var i gang, tok jeg det helt ut.

Etter vær og temperatur å dømme, kunne det jo like godt vært julaften, så da byttet jeg ut grillmat med pinnekjøtt. 

Piri og Lexie fikk kylling, både fordi det er deres julemat, men også bursdachsmiddig for dachsene våre. 

Skal vi først snu alt på hodet, kan vi jo også tøye begrepet bursdag i huset. 

Lexie og Piri hadde i hvert fall ingen motforestilling.

Hadde de ikke slukt middagen sin, hadde de kunne kjent den gode smaken og ikke stilt seg bedende opp på direkten og bedende forventet nok en porsjon til.

I mangel av multer, ble det napoleonskake på meg til dessert. Stearinlysene på bordet fikk gjøre nytte som Sankthansbål. BT på nett ble min lektyre til kaffen. Deler en av artiklene der, som bonusstoff. 

Ellers har jeg innsett nødvendigheten av opptørking både her og der. Krukkene på terrassen har fått noen ekstra dreneringshull. Vi tre her har også startet egen opptørking. Kan ikke forutse hvor lang tid det vil ta, men da er jeg tilbake med bloggen. Ha det godt så lenge!

Godværsdager på Vestlandet er som månelandinger

KARL MORTEN BÅRDSEN Lyngbø 23. juni 2017 For å oppsummere sommeren litte grann. Juni måned er så langt den verste juni måned på 65 år. Det har regnet hver eneste dag. Ifølge legevakten er diagnosen «skyttergravsfot» mer vanlig enn forkjølelse blant bergensere nå. En venn av meg fikk stubbeskjellsopp på beina mens han ventet på bussen hin dagen. Så gale er det faktisk. De blå søylene som illustrerer kaskadene med vann, kryper altså oppover, men det gjør også et stille forventningspress som øker like jevnt. Bare vent til Vervarslingen på Vestlandet blåser i gjallarhornet og melder en finværsdag. Da starter en nådeløs nedtelling. Bergenserne blir ivrige som amfibier i vårsolen. Hver eneste soldag kan jo være mer eller mindre hele sommeren i år! Det er det som er problemet. Og da er det rimelig mye som skal skje denne dagen. Sommer og surblader Det skal grilles og bades. Dessuten må gresset klippes, mosen fjernes, huset males, og hvor er badeshortsen? Ungene må jages ut og bort fra underholdningsbransjens klamme grep. De skal jo få noen sommerminner, disse små. Månelandinger er i det minste planlagt årevis på forhånd. Godværsdager, derimot, kommer kastet på oss. Ting må planlegges og handles inn. Grillmaten må kjøpes og bæres i hus. Familie og venner skal kontaktes og inviteres. Og hvem sin tur er det egentlig til å ha med svigermor i båten? Og når man endelig kommer seg ut, så må tilstanden dokumenteres på Facebook, Twitter og Snapchat. Et bankende mas hele dagen, ser du. Lettelsen er der først når solen endelig går ned igjen og man kan puste ut under dynen. Skjønt det er nettopp da du kjenner hvor utrolig solbrent du er på ryggen. Astronautene er i det minste heldige på den måten at de stort sett bare holder seg inne. Men for all del: God sommer

Etter en utrolig hyggelig avslutningsfest på Henrik, fant jeg ut at jeg like godt kunne sette meg ned med morgendagens blogg. Og siden det tar litt tid, regner jeg med at datoen stemmer når jeg legger den ut. Gårsdagens bloggdato stemte da jeg startet opp med skrivingen, men ble avbrutt , og så ble den ikke publisert før dagen etter. 

Nå er jeg i hvert fall i rute til å ønske min svigerdatter Madeleine og ellers alle svenske venner en fin Midtsommer.

Syntes det var stor stas å feire Sankthans i barndommen hos besta på Møre. Da ble en av løene pyntet til Jonsok, og ofte med oss barna utkledd som brudefølge til den utvalgte brud og brudgom, sistnevnte ikke alltid like velvillig som jenten, som ble valgt til brud. Etter at egne barn viste til, begrenset feiringen vår seg til grilling, når været tillot det. Ulf tok seg alltid av den saken, så der stiller jeg dårlig. Har gått til innkjøp av en elektrisk grill. Har god tid til å forberede meg på å prøve den ut. Det må i så fall bli grilling innendørs. 

Det som vi har feiret mest 23. juni har vært Aino og Atie sin bursdag. 

Det blir rart at det er andre som skal gi de bursdachskosen. Kompenserer med å følge opp tradisjonen vi alltid har hatt. Piri og Lexie, det blir kylling på dere, og så feirer vi både Aino, Atie , Ami og Ante på ordentlig Varri-vis. 

Bonusstoff om Sankthansfeiring 

Sankthansfeiringen, også kalt Jonsmesse, Jons vake eller Jonsok, har sin opprinnelse både i den kristne og den folkelige tradisjon. Sankthans er en marking av døperen Johannes fødsel og en feiring av sommersolverv. Kirken har lagt markeringen for døperen Johannes akkurat et halvt år før Jesu fødsel. Ifølge filosofen Augustin la kirken markering den 24. juni for å fordrive den hedenske feiringen knyttet til solsommerverv. Hvorfor brenner man bål på sankthans? Fra kirkens hold fungerte bålbrenning som et minne om at beina til døperen Johannes ble brent av dem som ikke trodde. Fakkelbrenningen henspiller på at Johannes selv var en brennende og lysende fakkel. Om man fra starten av hadde bålbrenning for å feire midtsommer, er usikkert. Men bålet har blitt et sentralt element og et samlingspunkt i den folkelige feiringen. Blomster under puten Sankthans ble også sett på som en magisk ladet tid. Sankthansnatta ble regnet som en god tid for innsanking av medisinske urter, for da skulle virkningen være spesielt virksomme og sterke. Samtidig var sankthans en viktig tid for varsler. Om en ung kvinne ønsket å vite hvem hun skulle gifte seg med, forteller tradisjonen at nyplukkede blomster under hodeputen vil gi en sannferdig drøm. Kilde: Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo.

Bare for de spesielt interesserte

FEIRING AV SANKTHANS

 
 I Bergen feirer de sankthans på sin måte, og siden det er dette jeg kjenner best, har jeg hentet frem litt stoff fra Wikipedi
Bergen har feiring av sankthans en historie som går langt tilbake. Fra omlag 1665 frem til 1887 ble kvelden feiret på Sydneshaugen. Feiringen var en stor folkefest for byens befolkning, besøkende sjøfolk av ulike nasjonaliteter og bønder («striler») fra områdene rundt byen. Bålet ble bygget av de lokale guttene som bodde på Sydnes av treverk og annet brennbart man fant eller stjal i kaiområdene eller i fjæren. I smauene som førte opp til Sydneshaugen var det bygget portaler og satt opp salgsboder. Det ble handlet «stomp, brøstsukker, skoflikker, «jompegg», trimmelskringler, pepperkaker og spekelasi.» Feiringene tok slutt i 1887 da hensyn til ny bebyggelse og påbud om brannvern satte en endelig stopper for festlighetene.
Da feiringene på Sydnes tok slutt, fortsatte man å brenne bål på Laksevåg, som lå utenfor tettbebyggelsen i bykjernen. Her samlet man fra gammelt av dotønner og utbrukte sildetønner som ble stablet og spikret sammen til et høyt tårn som ble brent ned i løpet av santhansnatten. Bålet har vært opp mot 30 m høyt. Tønnebålet eksisterer fortsatt og blir bygget av Laksevågs Bueskyttere, men har opplevd problemer med å få råstoff nok til stabling i gamle høyder. Det er også blitt restriksjoner på hvor høyt bål en kan bygge for at det ikke skal antenne annen bebyggelse i tilfelle vind.
 
Sydnes Bataljon har bålet på Sydneshaugen i sin fane til minne om den gangen dette var byens bålplass
 
 TØNNEBÅLET PÅ LAKSEVÅG....
 
 

 

 

 

Først ut er Jerki og Max (Luke). Så kjekt å høre fra disse to i nord.Savner både disse to og ikke minst den fine familien deres. 

Ikke lett å starte blodsportrening når vinteren ikke vil slippe taket, 

...men nå er Max i full gang. Øvelse må til hvis han skal lykkes på prøve og kanskje til og med bli like flink som broderen. 

Kos hører også med, og ingenting er som når Veslemøy finner frem et godt og varmt pledd og deler både på pleddet og sofaen. Tusen takk til Stig for koselig hilsen.

Jerv slapper av på Øystein sin sofa. 

Etter en runde med Gry med "innlagt" kunst, er Jerv sitt forsøk å vise broder Girko, at veslebror også er en kommende kjenner. 

Imens får du Girko holde fortet alene på Galleriet. 

Jerv holder sitt fort hos Øystein, siden Gry har flere nattevakter i strekk. Kjenner min bror så godt at jeg vet at det da vanker både den ene og andre godbit i matskålene hans, rene festmåltider. Hva har jeg å tilføre til det? Fortsett å kose dere!

Av og til har vi også visitt av den egentlige solen. Så lenge siden sist at det ikke er rart at Piri både ser skeptisk og tvilende ut.

Og er man rask og lett på foten, rekker man kanskje å få hentet ut puter og tepper.

Det gjelder å ligge mykt og godt når de dyrebare solstrålene skal nytes.

Piri nøyer seg med å betrakte Lexie som tydeligvis solbader i håp om enda mer brunfarge. 

Men det stoppet brått, da mørke skyer nærmest seg. 

Bare å innse at skal man være sikret å få ligge tørt, er det like godt å trekke innendørs, PG under salongbordet ligger vi heller ikke i veien for Sigrun. Hun fikk det nemlig veldig så travelt med å redde putene og teppene inn igjen. Det ble en kort solvisitt på årets lengste dag.




 

Bonusstoff om årets lengste dag. 

Sommersolverv er en kosmisk begivenhet som påvirker absolutt alle og alt liv på jorden. Solen står på sitt høyeste punkt over ekvator på den nordlige halvkule og på det laveste punktet på den sørlige halvkule. Sommersolverv er derfor det lyseste døgnet her nord og det mørkeste døgnet lenger sør.

Via tall og geometri manifesteres de kosmiske naturlover.

Året er delt inn i 4 årstider. 13 x 4 = 52Året er delt inn i 4 årstider. 

Årets 4 sesonger, 13 x 4 = 52 uker.

Våren regnes fra vårjevndøgn til sommersolverv, sommeren fra sommersolverv til høstjevndøgn, høsten fra høstjevndøgn til vintersolverv og vinteren fra vintersolverv til vårjevndøgn. Her i Norge skjer sommersolverv 21. juni 2017.

  • Vintersolverv, varer i 13 uker eller 3 måneder
  • Vårjevndøgn, varer i 13 uker eller 3 måneder
  • Sommersolverv, varer i 13 uker eller 3 måneder
  • Høstjevndøgn, varer i 13 uker eller 3 måneder

I dag var ikke hilsenen fra NovIsca like koselig som alltid. Den kunne ikke kommet på et mer beleilig tidspunkt. Hadde akkurat kommet hjem igjen fra gjøremålet mitt i byen. Tok meg ikke engang tid til å tømme trillebagen min og tok heller Lexie og Piri ut på direkten. Til og med kameraet fikk jeg røsket med meg. Tydeligvis mer enn jeg som var i farten. Var ikke kommet lange biten, før alle himlenes sluser åpnet seg til det jeg vil kalle et overdimensjonert skybrudd. Jeg hadde jo satset fullt og helt på at det skulle "mye bedre vær" i ettermiddag. Det varselet slo i hvert fall ikke her. Uten bilder og tom i hodet for ideer, tikket det inn med NovIsca News og reddet meg. 

Promenader på Lidingö följer vissa rutiner. Först går vi till "NovIsca Arena", en gräsbevuxen fotbollsplan där Nova springer efter sin frisbee och Isca leker med sin boll.

Efter en kvart med lek så fortsätter promenaden. Isca följer motvilligt med för hon tycker att lek med boll kan pågå hur länge som helst!!??

Häromdagen såg vi en häger på nära håll. Efter ca 1 timme väntar brunch hemma med torrfoder och topping. Matte och husse får dricka förmiddagskaffe. 

Sedan är det vila. Isca är inte helt övertygad att det behövs utan kan tänka sig leka med sin boll igen. Sommarhälsningar från Karin, Lars och NovIsca

...Og slik begynner også mitt hundeeventyr i 1968. Ikke det at ikke ønsket om egen hund gikk enda lengre tilbake i tid, men det var da, drømmen ble oppfylt.

Må vel bare si at "hundelivet" bare fortsatte og i tillegg økte på og antall omfang og aktiviteter. 

Ble mange hunder siden da, mest av egen avl, men også noen importer, Svea fra Sverige, Daisy fra Ungarn og til sist, Piri også fra Ungarn. Klart det var annerledes enn første gang jeg kom hjem med Patzy, men like stor stas.

Nå er jeg nesten tilbake til start med bare Piri og Lexie som hjemmeboende. Fremtidsplaner for oss tre ligger enn så lenge på is. Vi tar dag for dag. Det som kommer, det kommer. Uansett kan ingen spå om fremtiden. 

I dag blir det et dykk i arkivet og gjensyn med Min første hund Patzy.

Jeg gikk på gymnaset, og mens flere av mine jevnaldrende dro på språkskole til England, valgte jeg å ta sommerjobb i Bognor Regis. Der jobbet jeg på Belle Vue Hotel, et koselig sted med veldig kjekke kolleger. En av disse var Doris, og da jeg ble invitert hjem til henne, var jeg ikke sen med å takke ja, for jeg visste at familien hadde både fugler og hunder. Jeg falt pladask for Peggy, Airedale terrieren deres,....

Men da Doris viste meg overraskelsen hun hadde til meg, var jeg helt solgt.

Kan vel trygt si at der og da begynte "hundegalskapen" min og grunnlaget for både hundehold og oppdrett ble lagt.

Full av ungdommelig pågangsmot og stahet klarte jeg å med meg Patzy, ene valpen til Norge. Det var litt av et byråkrati å få klar alle papirer, både for å få henne ut av England og nesten like mye for å få henne med meg inn i Norge. Men vil man sterkt nok, så ordner det meste seg.

Patzy fikk et langt og godt liv og var en utrolig hund. Hadde trengt lang tid for å fortelle om henne, men det får evt. bli en annen gang. 

Denne surret og gikk overalt i Bognor Regis sommeren 1968. Tar den med her, riktignok en dag for seint for gårsdagens 75 årsjubilant, men står også godt på egne bein. Ønsker alle en fin uke.