BLOGG

Overraskelsen var stor og gjensynsgleden enda større da Gry og Øystein kom for å hente Jerv. 

Gikk nok ikke opp for tispene før i morges, at Jerv var borte. Tror at Sigrun og var litt forvirret. Først tar hun med kamera på morgenturen vår, men tror dere at hun tok noen bilder?

Vi får alle gjøre det beste av situasjonen, og i hvert fall Piri og meg. 

Gry og Øystein hadde med deilig sjokolade, men den er farlig, farlig for oss og ble plassert utenfor dachsepoterekkevidde. 

Den fine keramikkfuglen det samme, så den passer hun på som hauken.

I grunnen sitter vi to igjen med Svarteper.

Vi trøster oss med at i sommerferien får vi mer familiebesøk. 

Da kommer Lara og mammaene hennes hit. Det gleder vi oss til. 

Svarteper er det morsomme kortspillet der spillerne trekker kort fra hverandre og legger dem til side etterhvert som man finner par. Blir du kvitt alle dine kort eller sitter du igjen helt til slutt og får tegnet en svart flekk på nesen.

Tenk om det hadde vært så enkelt, men må nok sette inn indre krefter , vente og håpe, ...

...så klarer kanskje Lexie å fange fluen, som bare flyr unna, hver gang hun tror hun har den på "skuddhold"

Jerv korter ventetiden til mor kommer hjem med en liten sofastrekk,....

mens Piri synes tydeligvis at jeg skal legge vekk iPaden og heller kose med henne.

Hjelper lite å se fornærmet ut Lexie. Verken fluefangsten lykkes bedre eller at det fine sommerværet kommer raskere tilbake om vi sturer.

Jeg vil også nyte fine dager utendørs, ikke bare fly ut og inn med puter mellom regnbygene. Så langt har det blitt flest turer iført regntøy.

Er optimistisk og tror fortsatt på sommeren .

Du verden som jeg skrøt av mine gode, gamle fjellstøvler, men det var før og på første del av turen. Brått ble alt snudd på hodet. Først løsnet ene sålen så mye , at det bare å gi den et lite rykk, og så var høyre støvel sålefri. Ikke lenge etter gikk det samme veien med den venstre. Væten og et lengre opphold i skapet, ble nok for mye. Selv med mer enn en hjelpende hånd på de sleipeste og bratteste stedene, ble det litt rattata rettpå "bakdelen" Ikke helt behagelig og slett ikke der man er skrudd sammen med stål. 

Nå har jeg tatt mine forholdsregler. Fjellstøvlene er kastet, og når jeg nå går dachsetur, som nå har ekstra trekk-kraft med Jerv som forsterking, nedprioriterer jeg turbilder til et minimum. Det er så vått og sleipt ute at noen steder har jeg enn nok med å holde meg på beina etter troikaen. 

Så da får det bli innebilder med begge beina trygt plantet på gulvet. 

Jerv er rask med å plante seg tilbake på sin yndlingsplass fra da han bodde her fast.

Sofaen er et yndet sted både å sitte for å ha full oversikt over det som skjer og heller ikke gå glipp av det som kanskje oppdages lettere fra høyden,.

Og ønsker han selskap, er det bare noen små byks bort til Lexie.

Hun misoppfattet og trodde Jerv innbød til lek, så jammen santen ble han alene der og. Kan gå rundt for en stakkars liten kar.

Der er han foresten i godt selskap. Da jeg forberedte bursdachskort til K-ene. tikket det inn melding fra Klara og mamsen.

Etter forglemmelsen med H-ene, kastet jeg meg direkte i gratulasjonsrekken, uten tanke for noe annet, enn ikke å være for sein. Denne gangen ble jeg for tidlig. Oppdaget raskt fadesen, men lot det stå til. Senere på dagen kom det ny melding fra Klara. Heier på deg ang. kakefrokostvi dag også.

Ellers bør jeg heie litt på meg selv også. Er nok mer sliten enn jeg har villet innrømme. Så kombinert med at det er lite spennende å fylle bloggen med innebilder og at jeg skal få litt overskudd tilbake, tar jeg en liten pause med skriverier. Nå venter trioen på sin morgentur, og jeg er snart klar I regntøy og egnet skotøy. Ha en fin dag alle sammen!

Dagens hilsen kommer fra den norske fjellheimen. Atie bor nært til både fjell, vidde og vann.

Når familien hennes i tillegg er glad i friluftsliv, kunne ikke Atie fått det bedre, da hun flyttet til Hol.

Stor stas med baby i huset. Nå har han blitt "stor gutt" og med når de går på tur. 

Atie er fra Kennel Varri sitt første kull. 

Du verden så stor stas og mye morro vi hadde med de små, fra venstre Ante, Ami, Atie og Aino.

Siden Aino fikk med bilde av søster og bestevenn Atie på sitt innlegg, må det bli et søsterbilde her også.

Kunne ikke ønske oss en bedre avlstispe og god og kjærlig mor.

Og da datter Eira nektet å samarbeide på påskefotograferingen, var hun straks klar som stand in. 

Tusen takk til deg Hilde og alle dere andre som lar meg fortsatt få ta del i "mine kjære små" sitt dagligdachsliv.

www.kennel-varri.com Feiringen var allerede fullt i gang, mens jeg enda holdt på med å lage bursdachskort. Kaken til Klara gikk ned i en jafs.

Men før Jerv kom hit til Meland, sørget han vel for matmor Gry. Først fikk hun hjelp med å pakke kofferten.

Da oppdaget han at hun hadde tatt med seg altfor mye av enkelte ting. Det ordnet han raskt ved å dele opp innholdet i bomullspakken i mer passende biter. Gry fikk selv både velge ut de hun ville ha med og plukke opp resten. Men utakk er verdens lønn, for Grys entusiasme uteble totalt. Ja ja, det er av sine egne man skal ha det.

Først var gjensynet med Piri og ikke minst Lexie stor, men reagerte litt da matmor gikk uten han. Vi skal ta godt vare på og passe gutten etter beste evne. Nå er han i samme situasjon som Girko. Han blir også godt passet av en god hundevenn, mens Eivind og Gracie er utenlands i jobbsammenheng. I tillegg passer både  Girko og Bacon på jobben sin på Galleriet. Gleder meg til å treffe begge om ikke så altfor lenge. 

Etter en liten stund, var alt som før og leken i full gang. Kveldsturen gikk kjente på stier, og etter kveldsmaten ventet gamlesengen hans og selskap med medbrakt kosedyr. 

Gry kan bare slappe av på ferie. Her går alt på skinner.

Har selv ikke noen ferieplaner, men venter feriegjester. Da får Lexie besøk av søsteren sin. 

Dagens bonusstoff handler også om ferie, ikke min, men litt mimring fra 60-årene.

Dette kinobesøket var det ene av to som ble "finansiert" med fribillett fra Skolepatruljen. Alltid stor stas da jeg fikk gå på kino og ekstra med billetter høytidelig overlevert på skolen, påskjønnelse for at jeg stilte annenhver lørdagsmorgen og ettermiddag på jobb. Jeg likte best å stille i Lars Hillesgate, ikke for at jeg bodde bare et kvartal unna. I Nygårdsgaten gikk også trikken, som vi ikke hadde lov å stoppe. Dermed ble køene på begge sider av gaten ofte både lange, utålmodige og totalt uenige i det vi måtte ta hensyn til.

 

Idet jeg nylig passerte  en Bergensskole, kom jeg til å tenke på den gang elevene i skolepatruljen ble avbildet i avisen etter å ha drukket ti flasker brus på Hansa og spist åtte hotdog på avslutningsfesten. Kanskje besøker de fortsatt Hansa, men i avisen kommer de neppe. Tidene forandrer seg, men skolepatruljen består. Godt å vite.

Hei ☺ - lenge siden jeg lot høre fra meg. Aino har vært til "tannlege" og fotpleie I dag - er fortsatt litt utslått men I god form.

Hun faller mer og mer på plass - og hun er over Basti og under Vesla. Nåde han hvis han sjegler for mye på matfatet hennes 😁. 

 

Løpetiden var et eventyr - selv om Basti er kastrert husker han godt - og det var ikke Aino imot 😂. Livlig..... Ellers henger hun med de "store" - skikkelig en av gjengen.

Måtte finne frem gamle bilder og mimre litt ekstra, da jeg fikk denne koselige hilsenen fra Nicki.

Aino var alltid "pålimt" meg og en i ivrig støttespiller når jeg skrev blogg. Begynte tidlig. Bildet her er fra 2010.

Så glad for at hun har fått det så godt hos Nicki og hennes familie i Odda.

Helt naturlig dukket det også opp bilder av Aino og søster Atie. 

De var ikke bare søstre, men hjertevenner. 

Aino spredte glede rundt seg og delte kos rundt både til to,- og firbeinte. ( her med Fargo)

Velger å hilse både til alle "mine" og deres familier, selv om det bare er Aino, Atie og Fargo, som fikk bildet sitt på trykk i dag.

Treffer ikke på så mange på morgenturene våre, så da gjør det ingenting at mor går rundt og nynner. I det siste har det gått mye i gamle speidersanger. Da patruljen var på leir og skulle ut å gå "på haik" uansett vær - var det godt å ha noen taktfaste uhelbredelig optimistiske og humoristiske låter.


Det kan øse
det kan pøse
det kan regne
lik´så mye som det vil.

Vi kan traske
la det plaske
alle vegne
vi marsjerer uten hvil

Husk blott den gamle setning;
Hold takt og retning
i all slags vær.

Det kan man saktens klare
når man da bare
har sko av lær.

Dagens sang passet i hvert fall værmessig. 

 

Ble ekstra vått og gjørmete da vi tok av mot Mjåtveitelva. Hadde mer enn nok med å fote meg, så de bildene er det andre som står for.

http://www.mjotveitelven.net/2017_03_09_archive.html

 
La det sive
la det drive
la det hølje
det er bra med fuktighet.

For et føre
for et røre
for en søle
slik som man kan synke ned!

Det er en dansk lærer og barnebokforfatter som har skrevet sangen. Holger Buchhave het han og oppmuntret barn og unge som både lærer, barnebok-forfatter og låtskriver. Holger levde fra 1891 til 1979. Humoristisk "trøste"-sang" om regnet gjelder vel like mye idag som da.

Dagens bonusstoff er både og, fritt valg mellom gammel sclager og speidermimring.

Et av de første årene jeg var speider, var det speiderleir i Eikangvåg, som ligger nord for Bergen i Lindås kommune. Leirsangen vår ble laget til melodien Happy Days. Selv om jeg fremdeles husker 1. Verset, er ikke diktingen vår blitt bedre med årene, så den forbigår jeg i stillhet.

Damen på 1.bildet er kretsleder Åsta Sørås, en tøff dame den gang og ikke mindre tøff med årene. Hun ble politisk aktiv for første gang etter Utøya. Da var hun 93 år. Ikke rart at det ble stusset litt da partiet plutselig fikk en innmelding fra en dame med fødselsår 1918. 

Synes foresten at det passer ekstra godt å avslutte bloggen med en sang i dag. Sangboken som vi brukte på barneskolen, var Lars Sørås sin SANGBOKA  Han var far til Åsta. Denne boken brukte jeg også mye da jeg var lærer. Nå er den bare i bruk når jeg står fast i en tekst.

Glemte bildet av to som fikk snusen på noe spennende , så "plusser" det på til sist.

Hvis jeg la ut noen badebilder av Ante, slo jeg to fluer i en smekk. Gjorde det litt godt igjen mot Ante, som måtte vente så lenge på at jeg brukte hilsenen hans. Og i tillegg bevise at Varriene har falt langt fra stammen til gamlemor, når det gjelder badeglede. Ikke en levende sjel hadde fått meg ut i iskaldt vann, langt mindre være helårsbadere og gjerne svømme mellom isflak. Min dårlige innstilling har tydeligvis ikke påvirket de firbeinte. Og mens jeg og kanskje flere med meg venter på mer passende badevær, kan vi la oss avskrekke/ imponere av de som ikke har samme krav for sin badeglede.

   I disse badegale tider lar jeg Mina og Katha pryde forsiden. De var våre to første dachser, elsket, savnet, men også minnes med glede over alle gode stunder.

Disse to var ikke særlig badeglade, men der var noen ganske få untak. Mina likte å bade, når hun fikk svømme med Hans Christian, og Katha kunne strekke seg til fotebad.  

Derfor passer det så godt å starte på samme ståsted, som jeg har, hvis noen i det hele tatt kunne finne på å utfordre meg til å være med på FB-farsotten om å kaste meg ut i bølgen blå og samtidig dokumentere det hele. Det kommer aldri til å skje. 

Slik galskap er det Ares som står for her i huset. Han bader året rundt og må snarere holdes igjen enn å oppmuntres.

Skulle nesten tro at badelysten ville avta med årene, men det har vi ikke sett mye av. 

Og badegleden stopper ikke her, så i denne hilsenen  fra Kikki, kunne Ante sitt navn vært byttet ut med Ares, og innholdet hadde blitt like riktig. Det eneste som setter stopper for den gutten og bading, er mangel på vann, men over til Ante;

Hei!
Selv om solen gir oss en smaksprøve av vår, hadde nok ikke jeg vært så modig, som Ante er på dagens bilde.
Han elsker å bade i Viken og elsker å hente pinner, som jeg kaster uti.
Når han har fått de trygt "i havn", er det gøyeste å prøve å grave de ned.
Ja, for et hundeliv! Det er deilig å være dachs i dag :-)
Solrik hilsen fra Ante og Kikki

Varris Caïssa er ikke like lysten å kaste seg ut i vannet. Hun ble visst litt overrasket, da hun så matfar kaste seg uti. Hun velger en forsiktigere tilnærming til vannet, og samtidig får hun jo også vist frem det fine nye halsbåndet med dachser på.

Heisann!

Her kommer en liten hilsen fra vår lille badeløve. Når det er såpass varmt er det godt å kjøle seg litt ned i sjøen, og Ante er en ivrig svømmer og pinnehenter :) Bildene er tatt nede ved nøstet vårt. Der er det fint å bade, men man må passe seg litt for bølgene fra båttrafikken. Blant annet hurtigbåtene til Sogn passerer vårt nøst med litt for lite avstand fra land synes vi, og da er det alle man (og hunder) på land! Jaja - sånn er det når mor jobber med HMS ;)

Stor klem fra Ante og alle oss på 2 bein i Salhus

Måtte bare finne frem, bla litt i gamle album og mimre litt. Her er karen , som forøvrig snart kan feire 7 årsbursdag på flere bilder fra sommeren 2009+ et av nyere dato. På det ene er han også nede i Viken, hvor både han og vi har hatt mange fine stunder med lek og morro året rundt. Forsidebildet er et vinterbadebilde av Ante.

Mens Piri og Lexie først har sjekket ut at gjesterommet virkelig er tomt, for så å plassere seg foran ytterdøren for optimistisk å vente på Eivind, så vet jeg om en som er heldigere. Girko får far hjem. Har overhodet ikke noe å klage på etter en helg med Gracie og Bacon , men aller best når alle er samlet. 

Denne guttetrioen har god grunn til å være sur på meg. 

Beklager så mye at jeg glemte gårsdagens bursdag. 

Hjelper lite å huske det i god tid, for så å glemme det på selve dagen, selv om jeg føler med litt unnskyldt når det gjelder gårsdagen. Heldigvis la Karin ut fint bilde av Hugo, og så fikk jeg en koselig hilsen av Bruno. Tusen takk!

Ante har måtte vente enda lengre med å få med sin koselige hilsen og det enda han ble vekket opp av ettermiddagsluren sin" bare for at Kathinka måtte ta et oppmuntringsbilde" til Sigrun. Tusen takk begge to! Jeg ble veldig glad.

Jerv er også på vent. Han vet det bare ikke. Han skal bo hos oss en ukes tid mens familien hans er på ferie. Heldigvis i den sammenheng, så var Lexies "tegn" på løpetid , falsk alarm. 

Da tror jeg at jeg har fått med det jeg hadde på hjertet i dag. Hadde ikke trodd at jeg fikk tid til å skrive før etter dagens gjøremål i byen, men så feil kan man ta. I hvert fall forklaring på dagens valgte overskrift. Da gjenstår det bare å ønske alle svenske venner og ikke minst min svenske svigerdatter en fin dag og feiring.

I dag 5/6-2017 har vi oppfylt Ulfs eget ønske og fulgt han på hans siste fjelltur.

Følte verken lyst, overskudd eller det som må til for å blogge denne uken,...

men i går dukket hilsenen med NovIsca News. Den ble rene vitamininnsprøytingen og unntaket. Og jeg vil heller aldri svikte mine trofaste bidragsytere til hjemmesiden min. Skulle bare mangle at jeg ikke deler det som jeg er så heldig å motta fra Varriene "mine" Og for dere som ikke allerede vet det, så foreligger det klare avtaler om deling. 

NovIsca News Vi har varit på Fårö några dagar. Vi hade tranor på besök.

NovIsca tyckte det var skönt att ta ett dopp i havet.

Taxflickorna fick provåka skrindan inför barnbarnet Axel premiärbesök på ön. Varma hälsningar Karin och NovIsca

Dagens bonusstoff 

 

Fårö er en særpreget øy nordøst for Gotland, adskilt fra Gotland av Fårösund. Fårös er 113 km² stor, og er en moreneøy med mange små innsjøer. I de østlige delene av øyen finner man særegne flygesandområder Ulla Hau.Wikipedia

Trane er meget stor fugl i tranefamilien og sorterer i slekten Grus, som inngår i underfamilien egentlige traner. Arten hekker i store deler av Fennoskandia, herunder i Norge. Trane regnes som en kortdistansetrekkfugl. To underarter anerkjennes. Wikipedia