BLOGG

Had a cosy monday evening. Lexie, as usually on my lap. The "pling" I got on my mac, was a very welcome greeting from Svea. 

She is so much loved by her Hungarian mum and dad. And Svea is a kind and happy dog loving everybody around her.

The best way to find Svea indoors, is to look for her blanket. She will be inside.

No problem if Janka and Tadaam want to share. They are best friends.

All the best and hugs and kisses to all three of you. 

Thanks to Tündérke and Apu for letting all of us participate in Svea's life. I am grateful and really appreciate it.

Så heldig og veldig praktisk at vi har så mange turområder i nærmiljøet vårt. Nydelig å gå ned til Mjåtveitstø. Der ser man helt inn til Bergen. 

Litt vanskelig å få med seg detaljene når det er så skarpt motlys, men hva gjør det? Tar imot alt solskinn med største glede.

Optimistisk festet jeg Lexie til en krok på naustdøren. 

Trodde jeg skulle få tatt et fint portrett av henne. Den gang ei.

Løsningen ble en selfie av oss to, litt mer motvillig av mor sjøl enn Lexie.

På tilbaketuren ville Lexie opp til en fin utsiktspost. Nydelig sted, men så bratt ned mot sjøen, at det ble,full konsentrasjon om å holde fast i båndet og "trø forsiktig"

Kameraet kom ikke frem igjen før vi var vel hjemme. Der tok Lexie en liten formiddagslur på direkten.

Nei, jeg har ikke tenkt å lure noen Lexie.

Værvarslet for i dag var regn først  på dagen, men våknet til at det var hvitt ute. Det var gått over til regn da vi gikk morgenturen.

Bestemte meg allerede i går for å spare noen av søndagens bilder. Regnværsbilder blir det uansett nok av, så da "fikset" jeg nok en fin ukestart.

 

Maria og Jerv har nyttet finværet og fått trent godt. Og er det noen som kan trene hundene systematisk og med passende intensitet og progresjon, så er det Maria. Bildene er fra dagens trening. 

Jerv er meget spornøye. Måtte jobbe på litt ekstra da han kom til blodstopp. Men kom seg greit videre og til sporstopp. Tusen takk begge to for kjempeinnsats så langt.

Lexie vil ikke være dårligere enn broderen, snuste opp en så spennende lukt, at den ville hun undersøke nærmere.

Ikke samsvar med verken mitt ønske eller plan.

Selv ikke hennes intense forsøk på å få meg med hjalp.

Resultatet ble at jeg fikk et oppgitt og bebreidende blikk fra frøkna. Og jeg som allerede ligger dårlig an.

Var det ikke så at vi skulle kose oss med ekstra god mat, nå som Jerv er på "treningsleir"? 

Så feil kan man ta. Får se hvem som holder lengst ut, Sigrun eller meg.

Lett å bli bortskjemt og kravstor når vi 

Lett å bli bortskjemt og kravstor når vi Dag etter dag våkner opp til sol fra skyfri himmel.

Lexie lar solskinn være solskinn. Hun er opptatt med å få alle lukter med seg. Tar inspeksjonsoppgaven ekstra høytidelig nå som hun er alene om jobben.

Har vel aldri brukt så lang tid før vi kom frem til fotostedet vårt. Det er et av de få stedene på runden vår, hvor det er et trygt sted å feste hundene.

I dag hadde jeg bare tenkt å ta raskt bilde og så komme oss videre.

Der tok jeg feil. Stort sett gått raskere å få øyekontakt når både Jerv og Piri har vært med. 

Da jeg endelig lyktes, var jeg stivfrossen på hendene. Kan underskrive på at varslet om følt temperatur var noe helt annet et det termometeret viste.

Konsekvensen ble at jeg kuttet ned på runden vår og kom oss i hus for opptining. Alt ligger til rette for en nydelig dag, og den skal vi nyte fullt ut. God helg fra vest.

Veldig gøy å leke både med Piri og Jerv, men heller ikke for en gangs skyld å få ha bursdagsgaven min fra søster Lara helt i fred .

De er så grådige begge to, så det var helt fantastisk å slippe konkurranse om godbitene.

Lexie gikk systematisk til verks , ....

...og brettet ble angrepet både fra ene og andre siden. 

Gjaldt å få med seg alt, og så var det bare å vente på at hun skulle fylle på med nye godbiter til neste runde. 

Da det ikke kom noe, sto skuffelsen å lese i øynene hennes, men humøret snudde raskt da det gikk opp for henne hva jeg hadde i tankene. Helt topp med pannekaker. Bare en bit igjen, da jeg var klar med kameraet. Øyeblikket etter var også den fortært.

....Lexie og jeg finner på ting, som er enklere når det bare er oss to. 

Har tatt flere turer inn til Kloppedalen hvor både Jerv og Piri var med, Greit nok, men mye tid for å "snurre" de tilbake på rett vei, når de "satt fast" i hver sitt tre.

Det slapp jeg i dag, og Lexie fikk god tid til å snuse alle de gode luktene .

Lexie vil opp i høyden og snur seg for å se om mor er med. Det sier seg selv at hun er, for ikke snakk om å slippe løs her.

Vi har aldri truffet på hjorten, men visittkortene deres forteller sitt.

Lurer på om det var hjortelukt, som fanget Lexie sin interesse vel og lenge på hjemturen.

Nå skal det trenes blodspor igjen. Vel og bra med flott resultat på prøven han har gjennomført, men nå skal det både trenes, bli prøveklar og stille på ny prøve. Derfor er Jerv på "treningsleir" hos Maria. Og er iveren og innsatsen i nærheten av den entusiasmen han viste da Maria kom for å hente han, lover det godt.

De har hatt en lovende tjuvstart her på Mjåtveit.

Den eneste som ser negativt på opplegget, er Lexie. Skuffet og fornærmet er ikke sterkt nok. 

Egentlig fortjener ikke Sigrun at jeg ligger på fanget og holder henne med selskap. Men hun har bare godt av å få dårlig samvittighet når hun ser mitt lidende blikk

Smakte heller ikke godbitene hun prøvde å bestikke meg med. Greit nok at det også skal bli min tur senere å få komme og trene hos Maria. Da kan Jerv få kjenne på kroppen hvor forferdelig jeg har det nå.

Tviler på at dachs, gjerne kalt den lille allrounder, hadde kunst i tankene, men aldri en regel uten unntak. Her kommer Girko inn og helt uten min deltagelse. 

Men det er jeg som har gleden av de fine bildene som jeg har fått av Attila. Moren hans er kunstneren.

Kan ikke skryte på meg ( og takk for det) at profesjonelle fotografer stiller opp på utstillinger for å forevige mine hunder. Men da Girko reiste rundt med Attila, ble han foreviget "profesjonelt" . Dagens bilde ble tatt etter at Girko ble champion i Bulgaria.

Foreløpig er utstillingslIvet til Girko lagt på is. Er jo blitt en travel herremann. Sammen med Bacon har han en ansvarsfull "jobb" på galleriet til Eivind.

Han har full kontroll, og det innbefatter også felleslunsjen i tilfelle han og Bacon må vente på servering.

Bacon og Girko sitt privilegium er at de styrer stort sett arbeidsdagen sin selv. Det innbefatter også egen seng og en liten lur når de føler for det. 

Hilser til begge to og ønsker både de og alle andre en fin uke.

Heldigvis planla vi oppstart for blodsportrening i neste uke, for i morges våknet vi opp til nytt påfull av snø.

Ikke dachsene imot, som er like begeistret hver gang de kan "ploge seg" gjennom nysnø,....

mens undertegnede er vel fornøyd . Skikkelig naiv hvis jeg håper at det skal påvirke værgudene.

Fremdeles optimistisk til den planlagte blodsportreningen. Lexie velger å "tjuvstarte" 

Viktig med balanse mellom trening og hvile. Ingen grunn til å utsette den delen av blodsportreningen. Ikke minst gjelder det å finne de optimale hvilestillingen. 

Ser i hvert fall ut som hun har funnet den. Det betyr at jeg både kan nyte morgenkaffen og lest avisen, for kommer meg ingen steder så lenge jeg er "madrass" for Lexie.

Det er Axel et godt bevis på. Han har full kontroll på egen dachs. Han operer også med utvidet båndtvang. Men mest av alt så omsorgsfull. Er det rart at NovIsca elsker han?

Hej Nu har vi haft riktigt vinterväder de senaste veckorna. NovIsca tycker det är härligt med snön förutom när det fastnar mellan trampdynorna. Då blir det tvärstopp och matte eller husse får hjälpa till.

Efter promenad och lek är det skönt att komma in i stugvärmen och vila. Barnbarnet Axel "läser" gärna sagan (av Rey) om den längsta taxen Kringel som möter den lilla taxen Fiffi😉. Hälsningar från Karin, Lars och NovIsca

Jeg er også den lykkelige eier av den koselige boken om Kringel. Fikk den som en gledelig overraskelse fra Sverige. Alt for galt at den ligger nedpakket i en av dachsekassene ute i boden. Det skal det bli en forandring på, ikke bare for egen del, men også for små venner på besøk.

2.april 2013 "OG JULA VARER HELT TIL PÅSKE"

MEN I SALHUS HAR DEN VART TIL OVER PÅSKE,.......

....for se hva som dukket opp med dagens post, påskepakke fra Sverige. Jeg som ikke visste om påskegaver og enda mindre, at jeg skulle få. Og det gjorde absolutt ingenting, at den kom over høytiden. For hvem kan vite at vi ikke har postombæring fem dager på rad i påsken.

TUSEN, TUSEN TAKK!

Jeg blir helt satt ut av slike overraskelser, men samtidig så kjempeglad og rørt.

 

....og alle gode ting er tre. På ettermiddagsrunden klaffet det, sklisikker fottøy , ingen overraskende løshunder og kameraet klart.

Jerv og Lexie stilte seg også pent opp. Mistenker at de bare ville ha den delen av turen unnagjort raskest mulig.

Verre med valgets kvaler, som jeg ser som en stor fordel med å bo her. Så mange valgmuligheter for både "oppgåttestier" eller bare etter egen lyst. 

Skulle nesten tro at Jerv og Lexie hadde sett seg ut forskjellig turvalg og i hver sin retning.

Greit nok, men til sist er det jeg som bestemmer. Ingen innvending fra de små som fikk det travelt med å undersøke omgivelsene. 

Vel vitende om at dette kanskje var siste virkelige godværsdager på en stund, tok vi oss god tid og nøt virkelig turen.

Som en ekstra gest til mor, stilte Lexie seg opp. 

En vel fornøyd trio som gikk hjemover og kunne nyte ettermiddagskaffen hver på sin måte.

Gressholmen er ikke noe dårlig alternativ, selv om planen var å ta bilde av sol over Holsnøy.

Det gikk i vasken, ikke bare en, men to ganger. Først møtte vi på en syklist med løs hund. Da mannen hadde bedre kontroll over sykkelen sin enn hunden, hadde jeg mer enn nok å holde mine to unna og med helomvending hjemover i raskt tempo I håp om å riste av oss hunden på frigang . Han led av svært dårlig innkallingshørsel.

Neste tur kan jeg ikke skylde på andre enn meg selv. Var altfor optimistisk, stilte i vanlige skoletter. Fikk mer enn nok med å holde meg på beina på glatten. På terrassen er både dachsene og jeg trygge, og det får holde som dagens utebilder.

Og solen "tok vi med oss inn" 

Jerv og Lexie led valgets kval om hvor de kunne nyte solen best.

Oppi det hele var de samarbeidsvillig og posserte villig i stressfrie omgivelser.

Fantastisk slik været er for tiden. Nydelig ute og nydelig inne med flere små "soløyer" på stuegulvet.

Det nytes fullt ut, og ikke lenge etter venter drømmeland.

Vi har det fint på "egen øy" og velger kun sydhavsøyer som en passende bonussang.

Både dachsene og jeg har hatt det vi trengte og godt og varmt inne. Har vært fristende å komme seg ut i solen, men større lyst enn krefter hos undertegnede. Krysser fingre for at Jeg er ferdig med influensa for veldig mange år fremover.

Denne uken har skolene her vestpå hatt vinterferie. 

Lexie og Jerv fant sin egen "solveggen", et godt alternativ terrassen. Selv om solen begynner å ta godt, så må vi nok vente enda litt på å starte utendørssesongen.

Vårfølelsen har kommet enda litt lengre i vindusposten.

Etter en vinterpause, står flere av orkideene mine igjen i blomstring.

Regner med at Jerv heller skuer etter nabolagets katter og områdets skjærer , enn å nyte synet av blomstrende orkideer. 

 

 Må jo vise frem hvor pent det er i vinduene med alle de fine orkideene. Yter ikke de fine plantene fullt ut når jeg bare bruker kameraet på mobilen.

Heldigvis kan jeg gå i arkivet og vise til at jeg kan bedre. 

Fikk bl a et makroobjektiv for mange år siden av Ulf til bursdagen min. Det måtte testes ut, og vi dro inn til Veksthuset i Muséhagen . 

COELOGYNE ( Dronningorkidé) er fra en Asiatisk slekt som inneholder mer enn 100 ulike arter. Spennet er fra fjellarter ,som tåler kulde, til de artene som trives, der det er varmt og fuktig. Felles for alleer, at de enten vokser på andre planter sine greiner/stammer eller på berg.

Bildene er tatt, etter beste evne, med et macroobjektiv. Orkideene er godt dokumentert allerede fra år 600 f. Kr. Konfusius (551-470 f.Kr.) skrev om "kongen blant duftende planter." Navnet orkidé kommer trolig fra det greske ordet "orchis2 som betyr testikkel. Mange Middelhavsorkidéer har to rotknoller, og det sies å være årsaken til navnevalget.

Dette er en stor og variert slekt med mellom 900-1400 arter, og som finnes i deler av India, Japan, Stillehavsøyene og sør til Australia og New Zealand. Størrelsen på plantene varierer fra 5cm til 2,5m. Blomstene kan holde seg åpne fra 1 dag til 8-10 mnd., og det er rekord i planteriket. Vekstkravene er også ulike, fra rimelig kaldt til tropisk klima.

Mangler verken på kameraer, linser og ellers utstyr her i huset, så det er ikke det som det står på. Ambisjonen min er i hvert fall å bli flinkere å bruke speilrefleks og til å med variere litt med linser, f eks tele eller macro, når det trengs. Men at jeg blir så avansert at jeg prøver meg på Macrosettet etter Ulf, tviler jeg så mye på, at det må betegnes som utelukket. Men aldri si aldri. Kanskje undernes tid ikke er forbi. God mandag!

Hadde ikke vært kjekt å være Jerv og Lexie siste uken, hvis det ikke hadde vært for gode hjelpere. Etter å ha skrytt på meg at jeg ikke har hatt influensa på den tid jeg kan minnes, gikk jeg ned for full telling. Føler seg temmelig hjelpeløs, når selv den minste bevegelse ut av sengen, blir en kraftanstrengelse .

Men vi er heldige. Dachsene har fått sitt takket være gode hjelpere, og jeg har også blitt tatt godt vare på.

Og ingen tvil om at Jerv og Lexie var kjempeglad for å gå på tur med Silje og barnebarna. 

Hjelper på både kropp og sjel, når solen skinner inn i stuen.

 

 

Bare innom for å ønske god helg til familie og venner,.....

til Bacon og Girko i Oslo, pliktoppfyllende på jobb og med full kontroll når det er dachs for lunsj fra kjøkkenet.

til Svea, datteren Tadaam og alle de andre to - og firbeinte vennene hennes i Ungarn.

Takk for sist, og klem ,klapp og kos til Piri som også oppholder seg i Ungarn i hjemmet hvor hun er født og bodde til hun kunne flytte til Norge.

 

Hilsenene er fra Jerv , Lexie og mor selv.

Hun startet dagen med å teste ut en litt lengre tur.

Er nemlig påmeldt til årsmøtet i dachshundklubben og krysser fingre for at jeg kommer meg avgårde. 

 

 

Først forandret jeg dagens planer, for deretter å forkaste de også. Bare å innse at en rolig dag var det lureste.

Både Jerv og Lexie virket fornøyd med valget. De hadde jo allerede vært på sin første tur.

Da var ikke solen enda oppe. Og for første dag i år, kan vi nå glede oss over at fra nå av skinner den også på vår terrasse og helt inn i stuen.

Bortsett fra litt lek på terrassen og litt "solbading" i stuen, er de trofast med mor.

Der holder de meg med selskap....

...og trøster etter beste evne.

Ikke mye å gjøre, når magen min slår seg vrang. Bare å ta den tiden som trengs og håpe at neste gang har litt lengre intervall enn det har vært dette året.