BLOGG

All Ære til Eivind og Gracie som tok med seg begge hundene på juleferie i Roma og kjørte tog hele veien for å slippe å sende Bacon og Girko i cargo.

Nå har de startet på hjemturen, også den med tog. 

Utrolig hvor mye både to og firbeinte har opplevd og rukket over.

Og samtidig "the same prosedure" som alltid, når Eivind kommer tilbake fra sykkeltur.

Girko passer også på å hjelpe Gracie. Kan ikke hoppe over hjemmekontor, selv på ferie.

Det har på ingen måte smittet over på dachsene i dag, og det på tross at jeg virkelig kunne ha trengt hjelp fra både fra de og høyere makter.

Burde ikke klage når jeg ser på Eivind og Gracie sitt opplegg. Dachsene og jeg skal ut å reise. Trodde jeg var i mål, men billettene måtte kanseleres da dachsene ikke kan reise transit. Må bestille på nytt, strekning for strekning og sjekke inn på nytt for hver mellomlanding. 

Får bare starte på nytt med reiseopplegget og si som i den gamle slager: Que sera sera.

Bedre føre var og spesielt på denne datoen for mitt lårhalsbrudd for noen år siden, kortet jeg inn på morgenrunden. Hadde ice bug på beina og hodelykt , men selv det føltes ikke nok til å føle seg trygg. V

Ble nok en gang glad og imponert da vi kom hjem og det bare gikk et øyeblikk før det ble strødd overalt her i sameiet. Det lokale firmaet som har tatt på seg oppgaven, har virkelig imponert meg med strøing og brøyting. Får vente litt før vi tar en ny og lengre tur med dachsene. Kommunen har jo et mye større område å rekke over.

Dagens koselige hilsen kommer fra Leah, en av 5årsjubilantene. Gratulerer så mye med overstått til henne, Enya og Eira.

Hei, vel overstått jul og et riktig godt nytt år. Hos oss har juleferien vært litt utenom det vanlige både for oss tobeinte og for lille Leah. Leah har feiret jul med en annen familie i år, og vi har vært på besøk hos Ole som studerer i Bejing. Heldigvis kommer han hjem igjen om noen uker.

Leah har fått seg fire nye menneske venner og to kattebestevenner til jul. Leah har det fint. Hun er frisk, sunn og alltid lykkelig. 

Nyttårsaften koste vi oss i sofaen, fornøyd med å være sammen igjen 😊. Vi ønsker deg og dine firbeinte et godt nytt år. Klem fra Leah og gjengen.

Fra NovIsca Leas slekninger i Sverige, har jeg fått en sjarmerende videosnutt fra julen. .De første dagene i det nye året koser de seg på sitt elskelige Fårö, et eldorado for søstrene. Tusen takk til både Solveig og Karin.

På'an igjen, nytt år og første blogg i 2018. Dachsene sov seg gjennom det meste av kvelden trygt plassert på et mørkt rom med musikk på rommet og meg selv i umiddelbar nærhet. Vemodig årsskifte for det som var og godt for det jeg har på samme tid for egen del. 

Varri- bloggen har gått året rundt helt fra 12. juni 2009 Da åpnet jeg med:"Jeg er i gang Hei, her kommer det nyheter om stort og smått, men ikke daglig....."

Slik startet altså første innlegget mitt. Har ikke vært flink til å følge opp egen plan, og endte opp med mer eller mindre daglige oppdateringer. Det har jeg til hensikt å gjøre noe med. Gjenstår å se hvor fort jeg lærer og ikke minst hvor lenge planen holder.

 

I alle disse årene har jeg vært heldig og fått mange tilsendte oppdateringer og bilder fra Varriene "mine" Takker så mye og håper at det fortsetter slik i 2018.

Også hatt mye dachsehjelp underveis, men måtte klare jobben alene, da jeg skulle finne frem bilder fra alle Varris nyttårsdager på bloggen.

 

 

 

 

 

"Fint nyttårsbesøk" 2015

 

Jerv trimmer nyttårsdag 2016

 

Første nyttårsfeiring på Mjåtveit.

 

Nå slapp jeg å bekymre meg for dårlig samvittighet de siste dagene. Det sørget omgangssyke for.

Koselig med dachseselskap og trøst, men du verden så upraktisk å "tømme fanget " når man må ofte og raskt på badet.

Slike hensyn bryr ikke dachsene seg om.

Har noen planer for Varri i 2018, enkelte er allerede lagt, mens andre kommer til etter hvert.

Da gjenstår det bare å takke på egne vegne for det gamle og ønske dere et godt nyttår! 

Overlater ord og tone til andre og står selv bare for dagens bilder.

Nordnorsk julesalme. Tekst og melodi: Trygve Hoff

Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land. Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand. Verg dette lille du gav oss den dagen du fløtta oss hit. Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme i armod og slit.

Vi levde med hua i handa men hadde så sterk ei tru. Og ett har vi visserlig sanna: Vi e hardhausa vi, som du. Nå har vi den hardaste ria, vi slit med å karre oss frem mot lyset og adventstida, d’e langt sør te Betlehem.

Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor. Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord. Du ser oss i mørketids landet, du signe med evige ord. Husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord.

 

 

 

 

Ble så overrasket og glad da jeg kom hjem i går kveld og ble "møtt" med hilsen fra Ante og familien hans i Salhus. Da snudde jeg resolutt om på egne planer og byttet plass med Ante.

Noe av det kjekkeste Ante vet, er å være med på hytten. Lykken er fullstendig når vi skal både til hytten, gå tur óg det har kommet snø! 

Tradisjon tro henter vi hvert år vårt juletre fra hyttehagen, og Ante må selvfølgelig bli med! Han skulle gjerne hjulpet litt med å felle treet, men det er en jobb for far. 

Pynting fikk han heller ikke lov å være med på, men det gjør ingenting. Etter den gangen Ante og pusebror Mika rev ned treet og knuste alle kulene, er begge litt forsiktig etter at treet har kommet i hus ;)

Enda en koselig førjulshilsen, denne gangen fra Eira og Bella. Rene julestemningen på deres tur i skogen. Krysser fingre for at både de og flest mulig får hvit jul. Selv om vi her nok en gang må belage oss på en grå og våt jul, betyr det ikke at vi ikke unner andre julesnø.

Her komme en hvit førjulshilsen fra snøprinsessene Eira og Bella, vi koser oss glugg ihjel med den vesle snøen vi har fått, rart hvordan alt blir mye morsommere da! Det er utrolig vakkert i skogen nå og det gjelder å nyte det kalde gøye hvite mens det er her, stygge rykter sier at det blir borte til jul. Snutekos fra Eira og Bella ❄

Selv om det har regnet godt i natt, og det så riktig så lovende utenfor soveromsvinduet, var det langt fra tilfelle, da vi forlot fortauet og gikk oppover mot skogsveien.Der gikk det fra glatt til så mye verre, at jeg kortet inn runden vår, og kom seg velberget hjem via reneste skøyteis. Den ble en utfordring selv med ice bug på beina og hodelykt så vi ikke tråkket i blinde. 

Så vant med slikt vær og føre, at vi skal nok likevel få julestemning. Julemusikk er også med på å få opp julefølelsen.

 

Lara er først ut. Denne helgen koser hun seg på hytten i Valdres. NovIsca koser seg også både med besøk av bestevennen Axel og mammaen og på besøk på julemarked.

Skickar en hälsning från ett grått Lidingö. Bilden på taxarna är tagna en dag med blek decembersol. 

Vi har också varit på julmarknad vid hovstallarna. Axel fick hälsa på kungens hästar. 

Jag hittade ett fint kuddfodral som passar fint i soffan. Hälsningar Karin, Lars och NovIsca

Så fint å se at det også finnes puter med strihårsdachs, og nå har jeg også fått vite hvor jeg kan kjøpe meg en. Da må juledachseputene mine vike plassen.

I dag er det skitnesøndag, eller skitten-søndag. Det er et utrykk jeg husker godt fra min barndom. Det var siste søndagen før julaften, og man fikk lov å arbeide. Ellers i året gjaldt regler om ting man ikke skulle gjøre på søndagen, så som å vaske klær, aller minst henge dem ut (!), vaske bilen, reparere tøy eller gjøre rent i huset. Men på skitnesøndag var alt dette lov. Det kunne være vasking, baking, rydding og alt man måtte ha igjen av juleforberedelser. Nå har vi vel skitnesøndager hele året? Vi har riktignok stengte butikker, og en viss helgefred holder vi, men vi kan godt vaske huset eller bilen på en søndag. Eller pusse opp, eller arbeide i hagen. Men i min barndom skulle man altså ikke det. Man skulle ikke engang strikke på søndager, mente min mormor, så dette var forbudt i hennes hus. Hun regnet det som arbeid. Hun kunne til nød brodere, siden det regnet hun som en fritidsyssel..:-) Utrykket stammer muligens fra den gangen man pyntet seg med rene klær på søndager. Da fikk man denne ene søndagen i året lov å gå i skittent tøy. Det var for å spare det rene tøyet til julen som kom et par dager senere. Jeg er stort sett ferdig til jul, så skittensøndagsaktiviteten min har begrenset seg til det dagligdachse.

Først strør Sigrun rundt seg med dompapen, og når jeg bare skal ta de litt nærmere i øyesyn og hjelpe litt til når den ene holder på å falle ned helt av seg selv, får jeg kjeft.

 

Hun er visst ekstra knyttet til paret med tovede fugler. Det var opprinnelig tre stykker, men en er borte for flere år siden  etter nærkontakt med en dachs. I deres verden kalles det eksplosjon, visst nok en farsott som går, i mange dachsehjem. 

Ekstra frustrerende å få tilsnakk av Sigrun, når søstrene mine gjør seg til og later som om de alltid er troskyldigheten selv. Det holder de så visst ikke for seg selv og gnir det inn hos meg etter beste evne.

For eksempel, Sigrun, er du ikke glad for at du har høyst levende engledachs og slipper å bruke penger på kopier.

Kommer aldri opp mot oss.

Og bedre hjertevenner enn oss skal du lete lenger etter.

 Og nå har vi tenkt å forsette kosestunden vår. God lørdag fra oss!

Dompapbonus

 

I går kom jeg meg endelig en tur på julemarkedet. Hadde nok vært enda merr stemningsfullt både ved Musikkpaviljongen , rundt Lille Lungegårsvann og på Festplassen med julemarkedet på kveldstid. Da hadde all ble julebelysningen virkelig kommet til sin rett. Derfor har jeg jukset litt.

Det er første gang det er Julemarked i Bergen. Helt urettferdig å sammenligne med de veletablerte markedene, men en god start.

Godt besøkt da jeg var der, og med tilbud for både store og små.

Ingen overraskelse at julemarkedet i Budapest er min favoritt. Der er det mange markeder å velge mellom. Tar alltid runden rundt, og så har jeg to, som jeg må innom flere ganger.

Ikke å underslå at der har jeg funnet mye fint til dachsesamlingen min. 

Ble for mye å ta med alt jeg har kjøpt med meg . Og det har ikke bare blitt mange fine dachseting, men også mange gode møter med selgerne, som uten unntak, har mer enn vanlig dachseinteresse.

Csipesz

 Selgeren Av disse tingene kunne fortelle at det var konen hans, som hadde designet det hele, og modell var deres egen dachs, Csipesz. Han viste også frem en klesklype og sa at det var betydningen av dachsen deres sitt navn. 

To år siden jeg var på førjulstur til Budapest. I fjor var ikke bare turen planlagt, men også kjøpt flybilletter og bestilt hotel. I år lot det seg heller ikke gjøre, men til neste år?

En god førjulsdag til hver og en av dere!

Kendo er kjempeglad i snø og kose seg når han kan ploge seg gjennom nysnøen 

Nina foreviget det hele og sendte snutten til meg. Jeg gledet meg til å dele, men noen ganger vil det seg bare ikke, så da ble det bilder i stedet av prinsen.

Varriene har alltid vært ekstremt glade i snø. Der har de virkelig noe å slekten på.

Katha, som er oldemoren til Aino og og Atie, elsket å boltre seg i snø. Da "ploget" hun ikke bare hodet, men hele seg selv bortover. Da var det ikke vanskelig å se hvor Katha hadd

Dette skjedde ikke bare om vinteren. Siden vi visste hvor godt Katha likte seg i snøen, ble det mange stopp på diverse fjelloverganger, når vi kom over snøflekker på bilturene våre nordover om sommerne. Og Katha var like lykkelig hver gang. 

Vi mistet vår kjære Katha juni 2010. Tankene mine gikk til henne da jeg tok disse bildene og trakket i fin løssnø til knærne. Nå har nye generasjoner av "snøprinsesser" og prinser tatt over den elleville "snøgleden" , men de gode minnene om Katha vil alltid være med oss.

No doubt when I got new pictures of Svea. Born in Sweden and also got one the most Swedish names, she had to be this year's Santa Lucia.

We picked her up as a puppy in Sweden, and all the years she lived with us, she was loved by us and all the other dachshunds. Think it was destiny and meant to be, that Svea moved permanently to Hungary. 

I have long time realized that it is better I do not visit the dogs that had to get new homes, when Ulf got cancer. 

I am thankful to each that opened their homes for our dogs. Hugs and kisses to Svea, daughter Tadaam and all " my dogs" 

 

 

 

Bonus about Santa Lucia in Norwegian and a very short briefery in English.

Lucia var en katolsk helgen som led martyrdøden på 300-tallet etter Kristus. Det sies at da Lucia ble drept, var det en liten stallgutt som så drapet og dermed også ble drept. Det er Lucia og stallgutten man minnes minnes når man går i luciatog - Lucia og hennes terner går først, deretter stjerneguttene. Svenskene synger om Staffan Stalledräng. Lucia har ikke tilknytning til adventstiden, men fordi Lucia skal ha lidd martyrdøden 13. desember og markeringen av dagen alltid er i adventstiden tenker nok mange på denne dagen som en del av forberedelsene til julefeiringen. AINO som vår Lucia og med min vri på lyskrans. Lucia-feiringen var i mange år et koselig innslag og avbrekk i timeplanen for elevene mine. Noen år gikk vi bare rundt på egen skole, mens vi andre ganger gledet folk i nærmiljøet med opptoget vårt og utdeling av lussekatter.