BLOGG

 

Det kvile ei natt over landet i nord,
Husan e små der kor menneskan bor.
Men tida e travel i karrige kår,
rokken han svive og vevstolen går
Det leve i løa, i naustet og smia
Et lys, et lys, et lys imot mørketida

 

Snøen ligg tung over frossen jord
ute står mørket om fjell og om fjord
vår herre gir livberging, søtmat og sul
når døgnan sig fram imot advendt og jul
så støpe vi lys midt i hardaste ria
et lys, et lys, et lys imot mørke tida

 

Dagen e borte og natta e stor
men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida

 

 

 

MØRKETID

Mørketid er et fenomen som inntrer om vinteren, og bare nord for den nordlige polarsirkelen og sør for den sørlige polarsirkelen. I en periode er sola under horisonten, selv når den er på sitt høyeste. De områdene som har mørketid om vinteren, vil ha midnattsol i et tilsvarende langt tidsrom om sommeren. På grunn av skumringseffekten innebærer mørketid ikke nødvendigvis at det er mørkt 24 timer i døgnet, på samme måte som det ellers blir lyst noe før soloppgang. I Harstad-regionen har vi mørketid i perioden 2. desember - 10. januar - da er det kun grålysning noen timer midt på dagen. Spesielt vakkert kan det 'blå lyset' mot sør være like før det blir mørkt.

Ettermiddagskaffe med fanget fullt av firbeinte. Siden jeg ikke hadde "noe attåt", la de seg bare til. 

Da ble det enklere å få bla i gamle bilder og blogger fra førjulstider på Gressholmen. Da julepyntet vi innendørs og utendørs både hos oss og i dachsehytten.

Jerv lot først som han var interessert,...

....men ga fort om og flyttet seg bort i sofaen.

Piri snudde ganske enkelt ryggen til meg og mine bilder.

Lexie brydde seg ikke med å snu seg, men var like uinteressert som de to andre.

Tar et hint og legger derfor ut denne mimrebloggen bare som bonusstoff.

Selv om dachsehytten har vært julepyntet utvendig en stund, …..

var det først i går, at det ble full julestemning innendørs også.

Ja, de firbeinte er også klar til å ta imot eventuelle julegjester, som måtte dukke opp. Sengen er både klar og pyntet med nisser.

Fra favorittstolene sine kan de firbeinte nyte juletreet sitt,….

lite, men stemningsfullt når mørket siger på.

Fra den andre stolen kan de Svea også se Flickan og Cerinne. De ville nyte julegodbitene sine helt i fred og nektet å komme ut av burene sine.

Det gikk i griseører, så den julepyntete kjøkkenkroken var ikke i bruk. Den er minimalt utstyrt med microbølgeovn og kaffetrakter, slik at vi ordner oss selv, når vi er på kaffebesøk hos dachsene.

Utendørs har dachsehytten fått juletre på veggen,…...

lyslenke og nisser på hundegården.

Alle som kommer på besøk, blir ønsket GOD JUL ved porten,…..

og fortsetter de opp til oss, står to lysende dachser, som sees på lang avstand, klar til å ønske besøkende velkommen til oss.

.....og sette seg ned for å nyte at nå har jeg også fått pyntet innendørs.

Dachsene har vært med på sin måte.

De har kost seg ute på terrassen, når de syntes det ble for kjedelig nnendørs.

Men så snart jeg tok en pause, var de på pletten.

Koselig med selskap, men lite å hale når alle tre legger seg til på fanget mitt før jeg har så mye som fått tenke på å hente meg noe mat.

Enda gjenstår å få montert adventstjernene, som Henrik og Jakob ordnet så fint til oss, da vi flyttet inn. 

Sikkert enkelt å få til, og bare jeg, som er treg. Enten så går det et lys opp for meg eller så får jeg be om lys. Har jo fremdeles noen dager å gå på.

Bare en liten repstasjon med nål og tråd, så var dachsene på plass.

Der fikk de selskap av både nisser....

...og småtroll. 

I mangel på småfugler, har jeg jukset litt.Så ulik den originale, at den ikke gir seg ut for noe annet enn det den er.

Rhododendoene og tujaene er også blitt lyssatt og pyntet litt opp til jul.

Hadde god dachsehjelp å få ting på plass.

Men da jeg skulle fikse inngangspartiet litt, ble de tre plassert rygg bak hundegrinden.

Ser klart for meg at arbeidslysten til dachsene også kommer til å være på topp, når jeg skal til å pynte innendørs.

....og Sigrun fikk en av sine gode ideer. Liker å være forberedt og ute i god tid. 

Bunker med varme klær ble hentet og vi satt til å prøve plagg etter plagg. Jerv var minst fornøyd og stakk inn i buret sitt.

Var raskt på pletten, da han forsto at det fulgte med leverpostei for å posere.

Det virket også da vi gikk over til varmedekken, så der fant jeg lett de som passet best og fikk lagt de sammen med genserne.

Da gjensto bare de tre siste varmedekkene. De har vanntett refleksytterstoff, så de dekker flere behov. Interesserte dachsene mindre, bortsett fra Lexie som var til de grader samarbeidsvillig både med påkledning og posering.

Men så lenge det anes godbiter i det fjerner, minker motviljen betydelig, og jeg fikk et bilde av alle tre.

Og interessen og ikke minst nysgjerrigheten var på topp, da jeg tok frem juledachsene. Var jo ikke i bruk i fjor, så ville teste om lyset virket.

Det gjorde de, så det eneste som trengtes, var å sy på ene øret til den minste dachsen. 

"The Snowman", er en av mine må-ha-med-i-førjulstiden. Hørte den første første gang på 80-tallet, da jeg var på kurs i York. Sørget for å kjøpt både, bok, video og musikken til denne tegnefilmen. Jeg brukte den både i klassene mine og privat, og jeg ser til min glede, at det nå finnes mange fine undervisningsopplegg tilgjengelig for akkurat denne tegnefilmen. Jeg greier enda ikke å gi helt slipp, selv om jeg har gitt fra meg både den gamle boken min og nødvendig oppdatert tegnefilm og musikk til video.

Siste helg i november, men enda vel en uke til advent. Flere i nabolaget har allerede fått opp julebelysning både høyt oppe og lavt dere. Der er ikke jeg enda. Skal strekke meg så langt at jeg syr fast det løse øret på den ene juledachsen min og laget en ny hale til den andre. Ellers blir det bare vanlig helgevask her. Det innebærer også "sengetøyskift" til dachsene. Måtte bare ta en reprise på Ante sin klesvask.

Hei alle to- og firbeinte! Hendigvis hadde jeg mobilkamera klar, for idag hadde Ante igjen ett av sine morsomme øyeblikk. Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle vaske teppene til Ante, før de ble alt for "aromatisk". 

Det var Ante ikke helt enig i. Det var stas at jeg hentet teppene, men hvorfor jeg tok de inn i den rare hvite boksen var et mysterium! Han synes det var helt unødvendig at de skulle inn der - det var jo ikke hans seng? 

Så han begynte å dra teppene ut igjen! Når jeg endelig fikk lukket døren ble maskinen nøye inspisert. Nå er det bare å vente om teppene er like gode når de kommer ut igjen??? God helg fra Ante og de 2-beinte fra Salhus HVA SKJER MED SENGEN MIN ?????

Og mens vaskemakinen gjør sitt og mor sjøl resten, finner både Ante ....

og egne små roen og hviler seg mot helg. 

 

Gleder meg alltid til å dele NovIsca News på bloggen. Her har all snøen regnet bort, så da var vi tilbake til normalt og veldig mørkt på morgenrunden. 

Idag har vi fått lite snö på marken. Isca blev mycket misstänksam och träden utan löv blev otäcka kontraster mot den vita marken. Lite bättre att sitta inne i värmen och titta ut genom fönstret och betrakta omvärlden som plötsligt bytt skepnad. 

Nova däremot är cool. Hon är lite låg efter löpning och vilar mycket. Alltid kul att träffa människovalpen Axel. Tyvärr blir ofta bilderna suddiga när man ska försöka fånga ögonblicken.

Så härligt att se Axel som ser taxarna som sina kompisar. Han vet att det är Isca som man ska kasta bollen till och att man får värja sig mot för många pussar från Nova. Hälsningar Karin och NovIsca

Ønsker Isca, Nova og hele familien en fin dag, og tusen takk for alle de koselige bildene.

Ikke direkte misvisende, men Max ( Luke ) er så fornøyd og høy på seg selv, at ha får åpne bloggen alene. Nå er første haren skutt, hvor han alene har stått for hele greien alene fra los og til felling. God grunn til å være stolt,...

men må ikke glemme verken broder Jerki som har hjulpet og støttet Max under inntjeningen i høst. Og slett ikke Stig som har vært læremester for begge guttene, som er blitt riktig noen kløppere på jakt , det være seg både på det som er vanlig å jakte på for dachser og fugl av ymse slag.

Og på toppen av det hele er det to staselige karer når de dresses opp. Akkurat som med Ulf , så er ikke Stig like begeistret for strikkegensere. Men må likevel innrømme at guttene er både varme og stilige i like antrekk, som matmor Edint er mester for.

Det er Kristin, matmor til Gárgán som er mester for fullt opp av gensere for mine dachser.

Har funnet frem genserne til alle tre, klar til bruk.

Før hendene mine slo seg vrang, hadde jeg også strikkemani. 

Heldigvis har jeg et rikholdig utvalg Fra den tid.

Med dagens strikkebølge, velger jeg å bruke Setesdalskoften, som bonusstoff.

Setesdalskofta er strikkeplagget fremfor noe annet. Den tilhører oss alle, selv om vi verken har røtter i eller tilknytning til Setesdal. Og i koften er man alltid kledd.  Opprinnelig var setesdalskofta et mannsplagg. Den kom i bruk rundt 1850, da setesdølene sluttet med korte bukser og gikk over til å bruke lang skinnfu.

Adolph Tidemand laget i 1848 en skisse av en mann fra Valle med mønsterstrikket genser. Mange regner dette som den første lusekoften i dalen. Annemor Sundbø, som har skrevet bok om setesdalskoften, har gått igjennom alle de tusener av bilder som finnes i billedsamlingen på Setesdalsmuseet. På grunnlag av fotografiene har hun tegnet strikkemønstrene ned på millimeterpapir, og siden har hun strikket kopier. Og hun har funnet et vell av ulike kofter. Krokbordene er eldst, senere kom "kross og kringle" som er blitt setesdalskoftas varemerke.

Alle de gamle koftene er hvite nederst. Dette feltet ble vanligvis skjult nedi buksa. Man brukte verken energi eller det mer kostbare mørke garnet på å mønsterstrikke det som ikke skulle synes.

 Strikkekoftene dukket opp i ukebladene etter år 1900. På 30-tallet økte antallet oppskrifter i omfang. Strikkestoff var godt stoff. Samtidig begynte ullvarefabrikkene å utgi egne mønstre. Stikkegenser var praktisk til skibruk. Og ettersom også kvinnene etter hvert tok til å bruke bukser, ble det naturlig også å adoptere mennenes lusekofter. På de koftene som ikke brukes sammen med bunadbukse, har de fargerike broderiene forsvunnet fra ermene. Utbroderingen rundt halsåpningen har imidlertid tiltatt.

 I dag er nensten alle setesdalskofter som selges over disk kantet med maskinvevde bånd. For industrien har håndarbeid aldri vært lønnsomt, og man har alltid søkt å finne erstatninger som kunne lages maskinelt. I dag er det også fære som har nødvendig tekstilkunnskap til å føre løyesaumtradisjonene videre. Å sy kruller krever sin kvinne, heter det i Setesdal. 

Første gang Bacon var på besøk hos Silje og Reidar, fikk hun øynene opp for saueskinn. Slapp å misunne Tigerlilje og hennes tre saueskinn ( ikke skrivefeil) , for Reidar var rask med å finne frem en skikkelig stor og flott villsaufell, som umiddelbart ble tatt i bruk som yndlingsplass.

Har nok hvisket Girko i øret om den gode og varme sauefellen. Og ikke nok med det,...

Nå troner ikke bare Bacon på eget saueskinn.

Girko har også fått sitt egen fell, nyter og storkoser seg.

Kos, klapp og klem og på gjensyn til dere begge. Regner med at dere har kommet dere på jobb. Her har vi hatt en isete morgentur, men utstyrt med ice bug, holdt oss godt på beina.

Forholdet mellom Piri og Lexie minner meg mye om våre første dachser, Mina og Katha. Mina var eldst, et år eldre enn Kathe og ikke i famile, men bestevenner, tvillingsjeler, turtelduer, kall det hva du vil. De var sammen i ett og alt, bortsett fra når Katha hadde valper. Da vekslet Mina sin innstilling mellom: Stakkars Katha, som har det slitsomt og trenger hjelp, eller det er dine valper og ditt ansvar. Men det oppsto aldri noe problem eller konfrontasjon pga Minas væremåte. Nei, det var bare to ganger at det oppsto antydning til skurring mellom de to. Første gang var på tur nordover, da vi hørte sure lyder fra buret deres. Derfor skilte vi de to damene. Da vi tok neste stopp, ble vi møtt av de tristeste og "angrende" utrrykk, vi noen gang har sett og gjensynsglede uten like, da de fikk fortsette turen i samme bur, og det fortsatte de med resten av livet. Den andre episoden skjedde på Gressholmen. Der hadde disse to tispene en egen hundegård i tekstil. Den passer best for valper og gamle damer, og vi "døpte" den for pensjonistringen. Der hadde de hvert sitt bur (uten dør) senger og parasoller mot solen. Gjett om de nøt livet og den nord norske sommeren fullt ut. Men en dag ble idyllen brutt. Katha gjorde fra seg inne i ringen. Det ble for mye for Mina. Hun var kjempesur og oppgitt over Katha, og hvis blikk kunne drepe, hadde Katha ligget tynt an. Vi måtte gi Katha et par dagers karantene fra pensjonistringen, og selv om hun ble tatt inn i varmen igjen av Mina, glemte nok aldri Mina episoden. Og Katha gjorde aldri mer en slik brøler. 

 

Svea and Janka are also best friends. Svea loves her blankett and use every opportunity to make herself comfortable under the blanket. But that is only when Janna is not nearby. She was the first friend she got in Hungary.

Now they are best friends and friends at ❤️. 

Bortsett fra en og annen skjære, så har ikke ønsket mitt om å få besøk på terrassen blitt oppfylt. Forholdene her med tett bebyggelse ligger nok ikke til rette. Blant Ulf sine bilder falt jeg for dette av en dompap i hagen vår i Salhus. 

Og kan man ikke få det beste, så får man ta til takke med det som skaffes kan. Det vil si, har brukt all min kløkt og viten for å få tak i skålen, men gikk til slutt. Gleder meg til disse skal pynte opp til jul.

Det er det eneste jeg kan by på av småfugler her hos meg, men måtte dra på smilebåndet over gjensynet med Jerv og kråken. 

 

Jerv og kråken

Det er ikke første gang Jerv har fattet interesse for områdets kråker, men aldri klart å snike seg så ubemerket på kloss hold.

Vet ikke hvem som ble mest overrasket, kråken da den ble var av Jerv eller den lille karen da kråken plutselig flakset opp rett foran han.

Men Jerv er verken lettskremt eller den som gir seg så lett. Da er den store dammen heller en utfordring enn et hinder for å kunne ta opp jakten på sitt flaksende objekt.

Selv den lille karen måtte til slutt innse sin begrensning, men jammen var det gøy så lenge det varte. Og ingen skal kunne kalle Jerv verken "fool on the hill" eller på kråkejakt.

Vi er ikke så lite stolte av at Merethe og Oddgeir valgte å gjøre ære på oss, Odin og Jarak, da de valgte navn på den flotte familiehytten. Den heter dachsebu, helt i vår smak.

Innredningen er også helt i vår smak. Bare se på den flotte taklampen som skal opp. Den ble inspisert av broder Odin og meg og funnet helt topp , akkurat som resten av innredningen.

Har for lengst funnet favorittplassen. Der hviler broderen og jeg ut etter fine dager på fjellet.

Vi er også med på lengre turer, blant annet til Mosjøen. 

Her er Odin på topptur, men vi dachsegutta gjør også nytte for oss og er med på jakt både der og hjemme.

Blir nok mange gode middager, for det har blitt både hjort....

....og rådyr.

Jarak benyttet sjansen til å ragge. 

Tusen takk til Merethe og Oddgeir som deltealle disse fine bildene med oss. Og selv storkoser jeg med å se hvor godt "dachsene mine", denne gang Jarak, har det. Takk også til alle dere andre!

I dag er det Anne Ingeborg som står for Lara-hilsenen, mens jeg står for forsinkelsen. Har som prinsipp at hilsener går foran egne innlegg. Rene luksusen denne uken med hilsen både fra Svea og Lara og delt i mottatt rekkefølge.

En liten hilsen fra oss og Lara. Dette året har gått utrolig fort fra vi hentet henne på Gardemoen 14 november i fjor. Hun var så liten og fikk plass i mine to håndflater til hun er ferdig utvokst og i full gang med sin andre løpetid. Lara er alt vi kunne ønske oss av en hund, hun fordeler sin oppmerksom og kjærlighet i mellom oss. Hun er til stor glede for oss og våre venner.

Og nå som jeg er mer på dagsenteret så gleder hun mange bruker hver dag. Det første de spør om når de blir hentet er om Lara er med. Vel framme på dagsenteret ligger Lara i buret sitt til de har spist frokost. Så kommer hun inn i stuen og da får alle som vil ha kos og oppmerksomhet det. Det er flere av brukerne som har hatt hund, men ikke nå fordi de ikke er i stand til å gå tur og ta det ansvaret det er. Godt da å kunne få kose og klappe en firbeint venn.

Lara og jeg er i Snertingdal. Termostaten i badegulvet var gått, så besøk av Elektrikker og nå skal det virke. Avhengig av at vannet ikke fryser. Vi har vært ute på flere turer og dag må det lades etter på og gjerne i min stol. Så tusen takk Sigrun for at vi fikk være eiere til Lara. Snutekos til deg og ☘️fra Lara og klem fra oss.

"Plusser på" med noen bilder fra Lara sine siste dager på Gressholmen og før flytting .

Så var det jentene sin tur. Lara var først ut. Ikke en lyd for verken den ene eller andre stikket. Var jo så mye godis på bordet. 

For sikkerhets skyld sjekket hun om noe var falt på gulvet. Her skulle ingenting gå til spille og i hvert fall ikke havne i noen annen munn enn hennes.

Ser tilbake med glede på tiden vi fikk sammen med Lara ,...

og  søskene på Gressholmen....

og i ettertid, flere besøk her på Frekhaug .

So happy to get new pictures of Tadaam, her daughter. Svea is lucky not only living in the best family, other dachshunds, one of them Tadaam.

Of course it could be nice to visit them during my visitt to Hungary. The really problem is not the distanse from Budapest to the countryside where Svea lives. 

I would love to meet me, but know myself too well to cope with leaving her. 

When I get pictures from "our dogs" that all got new families a year ago, I can look at them over and over again. Thank you to all these families and today especially to Tünder for these photos.

Noen ganger går alt på skinner med skrivingen, mens andre ganger er alt tungt og trått. I dag er en av de dagene. Både energien og en hver antydning til overskudd, er som forsvunnet, og jeg har ikke funnet noen av delene, uansett hvor mye jeg prøvd. Og selv om morgenturen med Jerv, Piri og Lexie var vellykket, kan jeg ikke si det samme om dagens bilder. Årsaken ligger nok i at dachsene var utstyrt med refleksdekken, og bildene ble den reneste fiasko, enten uskarpe, grovkornet eller begge deler. Ingenting å dele med andre, så de ble slettet. Redder meg med bilder fra en tur fra Gressholmen. Piri meldte seg først til å være følge for Jerv, som måtte ha ut litt overskuddsenergi. Den var overfylt pga husets løpske tisper.

Har ikke ellers heller merket mye til "mangel-på-energi-problemet" hos hundene. Her er det full rulle hele dagen. Innimellom tar de sine velfortjente pauser. I deres verden er det heller ikke noe som heter daglige gjøremål. Nei, de får maten servert til faste tider. Bur og tepper, og for ikke snakke om all gulvvasken, blir tatt av andre. Jeg glemmer ikke hun, som i sitt neste liv ville være katt i et fint hus. Tror ikke hun hadde blitt skuffet om hun hadde valgt å være hund heller.

Jeg skal i hvert fall finne godstolen med en kaffekopp og tre små firbeinte. Det trengs pause, mens jeg venter på at overskuddet mitt skal komme tilbake. Ha en fin uke alle sammen!

 

Lar Lexie stå for helgehilsenen. 

Et år, og som har gått utrolig fort, siden disse bildene ble tatt. Fant de frem i morges. Ikke overraskende at marken er hvit på Gressholmen vel en uke ut i november.

Men det som virkelig overrasket meg, var at jeg ikke bare ble møtt av hvite fjelltopper , slik som her, da jeg kom over på fastlandet. Det var hvitt overalt, rene julestemningen , og mere skulle det bli. Tydelig at det er lenge siden jeg har vært på handel, for sentrene var jo pyntet med både juletrær og girlandere.

Jeg fikk nesten unna alle gjøremål, men satt og ventet på bussen hjem, da jeg ble oppringt, at den bestilte varen min var ankommet. Valgte å komme meg hjem til dachsene. Tok en tur med de på direkten. 

Etterpå var alle enige om at vi fulgte L-enes eksempel. Det blir en meget rolig fredagskveld.

 

Veldig kjekt og tilfredsstillende at Piri nå er NUCH, men det viktigste for meg nå, er å takke alle gode hjelpere og til Attila Schlosser og Nikoletta Ducs på kennel vom Schwarenberg.

Søknaden om championatet er godkjent. 
Rase/Breed: Kanindachshund Strihåret
Navn/Name: Pavlina Vom Schwarenberg
Reg.nr/Reg.no: METSZT335/15
Saksnummer/Case.no1506797476881


Gratulerer med championat!


Vi har gleden av å meddele om at deres hund har blitt tildelt tittelen(e): 
Norsk Utstillingschampion, N UCH 

Dersom du ønsker championatdiplom bestiller du dette via din Min Side
Congratulations on your new champion title!

It is our pleasure to inform you that your dog has been awarded the following title(s): 
Norwegian Show Champion, N UCH 

Your champion diploma can be ordered at your My Page


Med vennlig hilsen
Norsk Kennel Klub
Aktivitetsavdelingen
  Best regards
The Norwegian Kennel Club
Show and working dog department

Tror Piris championatsøknad hang seg litt opp i systemet, men denne uken kom mailen som bekreftet tittelen hennes. 

Gleden og ikke mist æren må deles med mange. 

Siste certet som utløste Championatet tok Piri på Begen Selskaps og Brukshundklubb. AnneMa Lund handlet både henne og Lexie. Takknemlig for at Maria stilte opp i gruppen.

Det var også Maria Sjursen som trente Piri og var fører på hennes siste blodsporprøve. Her stilte Karsten Korneliussen velvillig opp som dommer.

Sist andre CERT var også under AnneMa Lund. Det var på NKK Harstad okt. 2016. Her stemmer også bildet av de to. Tok meg friheten å bruke samme bilde 2 ganger.

Første CERT fikk Piri på NKK Lillehammer aug.2016. Glad for wt Ulf fikk med seg dette.

Han hadde virkelig stått med blodsportrening før den turen sørover. Og takket være Roger Åsheim som kom og dømte både Piri, flere andre Varrier og noen andre raser, kunne Piri etterpå debutere i brukshundklassen. Frem til da hadde Piri bare stilt på valpeshow med fine resultater blant annet BIS 2.

Det hadde Piri allerede god erfaring med Attila Schlosser som handler.

Hentet Piri I Ungarn våren 2015 og dro tilbake om sommeren. 

Har planer om ny tur til Ungarn med Piri, men mye som skal stemme, så det må vi se an ta etter hvert.