BLOGG

Solen dukket frem igjen i går ettermiddag. Jerv var rask med å innta solingsplassen sin.

Han fikk raskt selskap av Lexie, og var han raskt oppe på beina. Like nysgjerrige begge to og for all del ikke gå glipp av noe.

I disse dager dreier det seg mye om Lotta for Jerv sin del. Gode venner med en flørtende adferd til vanlig og mer enn vanlig nå som Lotta er høyløpsk. 

Men det som skjedde denne gangen da Lotta kom helt inntil terrassegjerdet, kom mer enn uventet på både matmor Jannicke og meg. Og nå røper jeg at dagens bildeseanse er litt juks, for da jeg virkelig kunne trengt kameraet, lå det til lading i stuen. Og dit inn stakk også Jerv. Reagerte ikke på at han kom ut med sitt kjære tyggebein, som han passer på som gull og ikke deler med noen, heller ikke Lexie. Det som skjedde videre, kom helt uventet på oss. Jerv dyttet regelrett beinet under gelendergjerdet og ut til Lotta. Så bevisst og fornøyd at det kom frem til riktig mottager. Jannicke og jeg ble bare stående og smile. Kjærlighet er mangfoldig.

Nesten så jeg ikke husker sist vi gikk tur i "normal" temperatur og gråvær. Nattens regn hadde gitt seg, men rukket å etterlate seg sårt tiltrengt væte i skog og mark. Tydelig at Jerv og Lexie syntes det var ekstra spennende å snuse seg gjennom morgenturen.

Lexie strakk til og med sin lange kropp litt ekstra, men også tålmodighet, for dette tik sin tid. 

Vel hjemme ventet frokost, til glede for Jerv og bare for mere snusing for Lexie. Vi er der igjen.

Men å hoppe over morgenkosen, det gjør hun aldri.

Fast liggestilling er på ene foten min. Lurt å sørge for å ha kaffe og avis innen rekkevidde. Har ikke samvittighet å forstyrre Lexie, og helt ærlig så er dette en koselig stund for meg også.

Jerv trekker seg alltid først litt tilbake i buret sitt, men så vil han ut. 

Helst ville han nok ha med seg Lexie også. Bildene kan kanskje misoppfattes, men var helt uskyldig lek. 

Meldt sol senere i dag. Skulle gjerne sendt den nordover, men fungerer dessverre ikke slik. 

Jeg ønsker deg nok sol til at livet ditt blir lyst. Jeg ønsker deg nok regn til at du setter pris på solen. Ukjent

Ja, vi kommer snart ut Lexie, og kjempefint at du holder av plass til meg i sofaen. Hardare litt som må gjøres først.

Og det viktigste er å sende noen hilsener.

Til Girko, som har funnet sin plass i solen.

Og til gode, snille Bacon. Godt å slippe å reise på jobb helt til kunstmessen i Basel. Til gjengjeld passer vi på hus og heim, mens gode venner sørger for oss. 

Lara er mer enn klar for tur og da med sin nye og smarte drikkeflaske.

Sist , men ikke minst, til Isca og Nova. Fortsatt god bedring til deg Isca! Og fortsatt fine dager på Fårö til dere alle.

Hej Tack för hälsningen på nationaldagen igår. Vi är på Fårö men då vi kom fram i måndags var vårt lilla yrväder Isca dålig. Morgonen därpå fick vi tid hos veterinär i Visby som undersökte henne. Det togs blod- och urinprov och därefter undersökning. Trolig muskelinflammation så hon fick smärtstillande och antiinflammatorisk medicin. Efter 2 dygn är hon äntligen pigg och glad igen men vi går bara lugna promenader. Även Nova har påverkats (lugnare än vanligt) av att Isca varit sjuk. Vi njuter av härligt sommarväder här. Hoppas ni har detsamma. Hälsningar Karin, Lars och NovIsca

Nå har Lexie fått hjelp av Jerv som pådriver med å få meg ut, så gir jeg meg her og ønsker alle en fin helg.

I dag har Jerv slitt med valgets kvaler. Ikke om han skulle ta noen late timer etter turen vår, men hvor og hvordan. Ikke beste valget å rusle rundt midt på dagen med solen høyt på himmelen og helt skyfritt. Først prøvde han rett utenfor terrassedøren. Der ligger han også under tak. 

Neste forsøk ved siden av meg i sofaen. Men jeg var nok minst like varm som Jerv etter turen, så han fant fort ut at sofaen var heller ikke noe godt valg.

Under stolen måtte vel være en god idé. Sikkert, men hva gutten mislikte, vet ikke jeg. 

Jerv trakk i hus, og Lexie var rask med å holde han med selskap, men da ble det bare fra meg som varmekilde til en annen. 

I nøden var ikke Jerv så kresen lengre, for han pleier aldri å ligge i den svarte stolen. Ingen skal komme her og fortelle at det kan være slitsomt å finne den rette plassen for å slappe av og nyte de "Lazy,hazy, crazy days of summer"

Gratulerer til alle gode venner og ellers alle som jeg når med bloggen min. 

Gratulerer og en ekstra klapp, klem og kos til alle "mine" firbeinte både Captatorene og Varriene. Ønsker dere en fin feiring og er sikker på at det også vanker noen ekstra godbiter på dachsene.

Her i huset har de små fått med seg at flere av slektningene deres i Sverige, også feirer 17. mai med ekstra god mat. Helt etter Jerv og Lexie sin smak.

Jerv stiller opp med glede "for den gode sak" og inntar sofaen i påvente at Lexie ordner saken for de begge.

Ikke vanskelig å lese Lexie sitt bedende blikk, og at jeg verken har laget eller planlagt smørgåstårte, tar hun med knusende ro. Litt roastbeef, skinke og baconpostei holder lenge.

Vi får holde feiringen på et akseptabelt nivå, både når det gjelder servering og ikke minst hvor mange nasjonaldager de har tenkt å "støtte" når de bare finner ut at de har slektninger i mange flere land.

Sist, men ikke minst, gratulerer så mye med dagen til Madeleine, min svigerdatter fra Ludvika. Hilsenen går også til hennes familie.

5.juni 2017 oppfylte vi Ulfs eget ønske og fulgte han på fjelltur for siste gang..

Nesten for godt til å være sant, men her fortsetter finværet, og morgenturene er blitt rene mannen for kropp og sjel.

De mest intense grønnfarger og blomster både på eng og hager. Selv i et par forlatte hager, blomstrer rhododendroen for fullt.

Blått "hav og blå himmel og så klart at vi ser helt inn til Bergen.

Og at det er like fint der, visste jeg, men fikk det bevist da distriktsendingen på TV "hang seg opp" og jeg fikk tatt et bilde av Nygård, mitt barndoms rike.

Det får så være at det ikke er vifter å oppdrive, men jeg klarte i hvert fall å gjøre tilværelsen litt kjøligere for dachsene, trodde jeg.

Etter utallige telefoner og to busser hver vei, klarte jeg å få kjøpt en kjølematte. Null interesse for dachsene å prøve den, i hvert fall ikke ute på terrassen. Med roastbeef som lokkemiddel, fikk jeg Lexie til å prøve...

...og til og med ligge der en stund. Men Jerv, ikke tale om.

Han vet om en mye bedre plass, og der falt han raskt i søvn og lot kjølematte være kjølematte, men takker gjerne til mer roastbeef, for den smakte.

Tenker Anne Ingeborg og Torund er glad. I hvert fall burde de være det.

Slutt på å måtte løfte meg opp i stoler, sofaer og seng, for nå klarer jeg det sjøl.

Littt stolt er de nok, for de gikk i hvert fall i gang med å fotografere meg , og da var det ikke snakk om bare et bilde som bevis på min nye ferdighet.

Vel og bra det, men jeg hadde andre forventninger enn en fotoseanse. Vedlagt melding og lydspor om hvor mye stress jeg måtte gjennomgå, og det til ingen nytte.

Hei Sigrun . Må bare vise deg hvor forferdelig jeg hadde det i går kveld. Torund hadde lagt en kokos kake på bordet. Jeg fikk ikke noe av den . Jeg prøvde så godt jeg kunne men jeg fikk ikke kake. Liten hilsen fra en som må fortelle hvordan hun lider oss Anne Ingeborg og Torund . Snutekos fra meg ❤️🐶🐾🐶👵🏻