BLOGG

Det kommer alltid mange tilreisende under Festspillene, men tviler sterkt på at det også gjelder hunder. Der er nok Bacon og Girko unntaket. Men for de to er det like naturlig å være med når en av galleriets kunstnere stiller her, som om det var i de faste lokalene i Oslo.

I dag åpnet de 66. Festspill, mange år siden jeg fikk åpningen med meg og enda lenger siden 1967, da bildet ble tatt. Det var siste gangen jeg var med og spilte i fellesorkesteret, men fortsatte som tilskuer så sant det lot seg gjøre. 

Kjekt å få med seg dagens åpning. Kunne være fristende å ta en runde og opplever det sydende folkelivet, som jeg husker fra tidligere år. I stedet må jeg skynde meg hjem til Jerv og Lexie. De skal også få sitt. med både tur, kos og en tidlig kvelds på en travel dag

Jeg skal nemlig tilbake til sentrum. I anledning morgendagens åpning av Festspillutstillingen arrangeres det en både en forvisning og middag i kveld, og dit skal jeg. Gleder meg også til den offisielle åpningen I morgen.

At AnneMa og jeg skulle treffe på hverandre midt i folkelivet på Torgalmenningen i dag, må vel kalles mer enn et slumpetreff.

Skal ikke underslå at det hjalp mer enn mye på mitt stramme tidsskjema å få skyss hjem. Tusen takk til alltid hjelpsomme Jan og AnneMa! 

 

Dagens bonusstoff

Bergen i slutten av mai er sol, festspill, musikk og løyer. Der møtes man av et yrende liv og et og variert kulturliv. Da er også byen på sitt vakreste, ikke minst takket være den bergenske Rhododendrons overdådige blomstring i parker og hager.

Byen drev allerede i tidlige tider en utstrakt handelsvirksomhet ikke minst med Nord Norge, men også med mange land ved Østersjøen og på kontinentet. Med handelen kom innflyttere; handelsmenn, håndverkere og nye, eksotiske vekster i hagene. Blant disse rhododendron som øyeblikkelig slo an, og i dag pryder den hele skoger i rosa, fiolett og hvitt. Senere er det kommet til røde, gule og blå i alle størrelser og fasonger. Og langt fra bare Rhododendron, den planteinteresserte vil finne mange sjeldenheter og mye å glede seg over. 

Eivind var ikke rådløs da han og Gracie la opp vestlandsturen sin. Foreldrene hennes fra USA skulle få oppleve Vestlandet for første gang, og ruten ble lagt deretter. Girko og Bacon var også selvskrevet reisefølge, men ikke velkomne på alle hotellene hvor de skulle overnatte.

Det var grunnen til at Eivind og hundene overnattet i telt på Voss, mens resten av følget overnattet på hotel. Etter å ha fått med seg enda mer norsk natur og severdigheter, var det jeg som var så heldig å få besøk.

Stor stas og ekstra kjekt når været til de grader, spiller på lag.

Ut på kvelden delte reisefølget seg opp igjen. Gracie sine foreldre overnattet hos meg, mens de andre dro ut til Silje og familien hennes.

Synes at vi fikk så mye av den korte tiden. Det ble også tid til sightseeing, før foreldrene til Gracie reiste hjem til Texas i morges.

Eivind og Gracie blir igjen. Men pga at de har mye å gjøre under Festspillene,  blir de å bo på hotel i sentrum, og der er også hundene velkomne.

Jerv og Lexie har virkelig satt pris på besøket. Til alt hell er Sigrun elendig på å beregne mat når hun har gjester. Er så redd å ha for lite, at det blir mer til overs , enn kan kalles rester. Og så fullt som det allerede var i fryseskapet, dryppet det til og med hvert sitt lite kakestykke på Jerv og Lexie.

Hvilken lykke og nesten glemt skuffelsen da hun ikke klarte å bedåre meg til enda en runde med is.

Kaken gikk ned på høykant.

Kanskje litt for fort for Jerv, men det som havnet på gulvet , ble fortært med samme apetitt.

Ikke rart de etterpå følte for en stille stund i skyggen ute på terrassen. Blir ikke overrasket om kveldsmaten ikke blir mottatt med samme entusiasme .

Deilige dager i solen,...

...men kan bli vel mye, selv for Jerv. Lexie holdt enda ut en stund, men må ha luktet av ting var på gang innendørs. Og hvem lar en godbit gå seg hus forbi?

Den lille jenten hadde svar klart. Hun var nemlig altfor mett til å spise opp middagen sin, men da desserten kom på bordet, "hadde hun et lite godtehull" Vet ikke om Jerv gikk for godtehull eller at kunne være godt å kjøle seg ned med litt is.

Uansett gir Lexie Jerv sin fulle støtte. Ikke uventet så blir det full smelting, ikke iskremen , men meg selv. Det ble en smakebit på begge to.

Resten av nedkjølingen tok Jerv i skyggen på sofaen.

Den evige optimist Lexie prøvde å bedåre seg til nok en runde med iskrem, men et sted går grensen, selv for en bløthjertet matmor.

Lexie har nok en gang opplevd livets harde realiteter. Gårsdagen var helt etter hennes smak i dobbel forstand, pølse, is og ellers både den ene og andre godbiten.

Ikke rart at dagens frokost ble en stor skuffelse. Bortsett fra å slikke av deler av osten, ble også brødskiven liggende igjen.

Ikke uventet var Jerv solidarisk med Lexie. Ikke det at han ikke likte 17.mai menyen, men ikke at den skulle fortsette som dagligdachs, slik som "frøken gullmunn". 

Nå setter Lexie sin lit til Girko og Bacon.

De kommer hit i helgen, og Lexie satser på at de også fhar fått mersmak pølse og is. Og uansett severerer i hvert fall Sigrun festmat når hun får besøk.