BLOGG

Jerv og Lexie er til de grader pliktoppfyllende når det gjelder å stille på vaktpost, men selv for de har det, selv til dachser å være,blitt vel varmt.

Jerv trakk til sofaen,....

og Lexie fulgte etter. Ikke uventet valgte hun fanget mitt.

Det ble altfor sterkt for Jerv.

Han var rask å følge etter. Greit for en stund, men da var jeg som rømte, og jeg rømte inn. Kos med to på fanget, men altfor varmt i lengden i solsteiken.

Blir ikke særlig middagssulten i slikt vær. Hadde i grunnen ikke lyst på noe. Da valgte jeg like godt å glede dachsene., og de var på hugget nesten før jeg hadde fått tenkt ferdig tanken.

Bare så synd at de måtte tine først. Sett med dachseøyne tok det veldig lang tid. 

Jeg benyttet litt av ventetiden til å få skiftet av meg den svette kjolen . Og selv om Lexie lot som hun slappet av på fanget mitt, prøvde hun stadig med bedende øyne å minne meg om pannekakene på kjøkkenet. Jerv tok aldri sjansen på å forlate kjøkkenet. Kan trygt si at middagen ble voktet vel og var i trygge dachsepoter.

So excited every time I hear from Svea in Hungary, and it gives me great pleasure every time I get pictures to share.

This time not only Svea, but also her daughter Tadaam. 

And Svea has the possibility to be the caring mother and cuddle her daughter as much as she wants, living together. 

And together with the two other dachshunds in the family, they are all loved so much loved by Tündér and Apu.

 

If somebody come to visit the family and only can find 3 dachshunds.

Go and look for blankets.

No doubt you will find Svea under one of them. Cold winter or hot summer, it does not matter.

Dagens bonusstoff skulle passe godt med Festspillene som fortsatt foregår her og et musikkstykke med Ungarn i tittelen.

Johannes Brahms (født 7. mai 1833 i Hamburg, død 3. april 1897 i Wien) var en tysk pianistog komponist. Han regnes som den mest betydningsfulle europeiske komponisten i andre halvdel av 1800-tallet, i sin tid sett på som Beethovens etterfølger. Komponistene Bach, Beethoven og Brahms er ofte nevnt sammen som «de tre B-er». I 1853 reiste Brahms på turné med den ungarske fiolinisten Eduard Reményi, og kom da i kontakt med ungarsk folkemusikk. Senere brukte han mye av denne musikken som grunnlag for de kjente Ungarske danser.

Siste ukestart denne maimåneden, og hvilken måned det har vært på alle måter.

Og når været til de grader spiller på lag, er det bare å nyte det så lenge det varer.

Terrassen er gull verdt for dachsene og meg. Jerv og Lexie kommer seg ikke fort nok ut etter morgentur og frokost og inntar straks vakt posten sin.

Nå som til og med rhododendroen har startet blomstringen, hadde jeg nok heller valgt plassen mellom den og hortensian. Der har de både teppe og vann, men de om det.

Jeg har valgt meg både den beste plassen og stilling for meg selv. 

Og her har jeg tenkt å sitte og nyte, helt til varmen tvinger oss til en liten pause innendørs.

....til det beste for både Jerv, Lexie og meg selv.

En fin mandag og uke til dere alle!

Uansett vær, vind og planer for dagen, er morgenrutinen de samme. Ut på tur, frokost til de små og en morgenlur, som uten unntak inntas på mitt fang. 

Og det blir alt av dachsestoff i dag. I ettermiddag drar jeg inn til sentrum for å få med meg et bergensk fenomen, Buekorpsenes dag. Den arrangeres hvert 4.år. Sist gang jeg fikk med meg dette arrangementet var i 2010, og da stilte 682 soldater og 1200 gamlekaker på linje. Imponerende syn og ikke minst lyd fra de utallige trommene. 

Og her er de bergenske buekorps som skaper glede og entusiasme , men også irritasjon, ikke minst pga trommingen. Jeg hører ikke til sistnevnte kategori.

Og jeg har virkelig kost meg i dag på Buekorpsenes dag og nytt synet av 14 korps,...

gamlekarer,...

og "gamledager" som verken hadde glemt gamle kunster, det være seg både marsjering eller tromming.

Ekstra imponerende at de holdt ut festivitetene, som startet tidlig i formiddag og alt den dagen det ble satt varmerekord.

Det hele både startet og ble avsluttet på Festplassen.

Der ble både beste slager og fanebærer kåret.

Det hele ble avsluttet med parademarsj, og med så mange faner måtte de de dele seg opp. Igjen imponerte gamlekarene meg.

Dagen ble avsluttet som seg hør og bør med Bergenssangen før utmarsj for korps, bataljoner og gamlekarer/damer 

Dagens bonusstoff 

Markens Bataljon 17.mai 1947 med min far som chef.

Historien om buekorps i kortversjon.

HISTORIEN: Buekorpstradisjonen er over 150 år gammel. Forbildet for buekorpsene var den tids heimevern: Borgervæpningen.

BARE BERGEN? Buekorpsmuseet har en liste over tidligere og eksisterende buekorps i Bergen og andre kystbyer. Nå fins det 14 stykker, og alle hører hjemme i Bergen.

BATALJON/BUEKORPS: Det viktigste skillet går mellom korps som bærer trerifler og de som bruker bue. Det er blitt "utvannet" , så regel holder ikke lenger.

PELETONG OG KOMPANI: Buekorps er delt inn kompanier og peletonger. To peletonger utgjør et kompani.

TITLER: sjef eller chef, 1. og 2.løytnant, 1. og 2.kompanisjef, troppsjef og halvtroppsjef, fanebærer, tambumajor, oppslager og hellebardsjef. 

GAMLEKARER: De som er få små til å gå i buekorps, dilter etter og kalles rævediltere. De som er for gamle, får gå foran og kalles gamlekarer. De får lov å vise seg frem når korpset marsjerer på stiftelsesdagen og Buekorpsenes Dag.

JENTER OG GUTTER: På tross av sterk motstand, finnes det i daget rent jentekorps og et blandingskorps

LØRDAG/SØNDAG: Skillet gikk mellom gutter som måtte jobbe for å hjelpe familien og gutter som hadde lørdagsfri. 

FANER: Buekorps marsjerer ikke, de eksiserer og da i forsvar for fanen. Hvert korps har minst en fane som voktes av en egen fanegarde. Fanen er korpset viktigste symbol. På "store" dager blir alle korpsets faner tatt i bruk og vist frem.

I dag stod åpningen av Festspillutstillingen på programmet,...

men først en tidlig morgenrunde som vanlig med dachsene. Mangt og mye fattet deres interesse.

Og de lot selvfølgelig ikke spennende lukter vike for at jeg skulle få tatt bilder. Ikke samarbeidsvillig i det hele tatt.

Og det var ikke dagens eneste. Til alt hell tok jeg noen bilder i går, for da jeg var på vei bort til Bergen Kunsthall, gikk mobilen min både i " vranglås og svart" og det var slett ikke pga tomt batteri. 

Overvar selve åpningen, men så bar det rett avgårde i håp om å få fikset mobilen. Takknemlig og lettet for at den kunne fikses på stedet, men dagens fotografering fra åpningen gikk fløyten, så eneste alternativ var bildet Gracie tok av Eivind og meg på førvisningen i går.

I grunnen godt å komme seg tilbake " på landet" og bli møtt av to små med verdens beste velkomst.

Det kommer alltid mange tilreisende under Festspillene, men tviler sterkt på at det også gjelder hunder. Der er nok Bacon og Girko unntaket. Men for de to er det like naturlig å være med når en av galleriets kunstnere stiller her, som om det var i de faste lokalene i Oslo.

I dag åpnet de 66. Festspill, mange år siden jeg fikk åpningen med meg og enda lenger siden 1967, da bildet ble tatt. Det var siste gangen jeg var med og spilte i fellesorkesteret, men fortsatte som tilskuer så sant det lot seg gjøre. 

Kjekt å få med seg dagens åpning. Kunne være fristende å ta en runde og opplever det sydende folkelivet, som jeg husker fra tidligere år. I stedet må jeg skynde meg hjem til Jerv og Lexie. De skal også få sitt. med både tur, kos og en tidlig kvelds på en travel dag

Jeg skal nemlig tilbake til sentrum. I anledning morgendagens åpning av Festspillutstillingen arrangeres det en både en forvisning og middag i kveld, og dit skal jeg. Gleder meg også til den offisielle åpningen I morgen.

At AnneMa og jeg skulle treffe på hverandre midt i folkelivet på Torgalmenningen i dag, må vel kalles mer enn et slumpetreff.

Skal ikke underslå at det hjalp mer enn mye på mitt stramme tidsskjema å få skyss hjem. Tusen takk til alltid hjelpsomme Jan og AnneMa! 

 

Dagens bonusstoff

Bergen i slutten av mai er sol, festspill, musikk og løyer. Der møtes man av et yrende liv og et og variert kulturliv. Da er også byen på sitt vakreste, ikke minst takket være den bergenske Rhododendrons overdådige blomstring i parker og hager.

Byen drev allerede i tidlige tider en utstrakt handelsvirksomhet ikke minst med Nord Norge, men også med mange land ved Østersjøen og på kontinentet. Med handelen kom innflyttere; handelsmenn, håndverkere og nye, eksotiske vekster i hagene. Blant disse rhododendron som øyeblikkelig slo an, og i dag pryder den hele skoger i rosa, fiolett og hvitt. Senere er det kommet til røde, gule og blå i alle størrelser og fasonger. Og langt fra bare Rhododendron, den planteinteresserte vil finne mange sjeldenheter og mye å glede seg over. 

Eivind var ikke rådløs da han og Gracie la opp vestlandsturen sin. Foreldrene hennes fra USA skulle få oppleve Vestlandet for første gang, og ruten ble lagt deretter. Girko og Bacon var også selvskrevet reisefølge, men ikke velkomne på alle hotellene hvor de skulle overnatte.

Det var grunnen til at Eivind og hundene overnattet i telt på Voss, mens resten av følget overnattet på hotel. Etter å ha fått med seg enda mer norsk natur og severdigheter, var det jeg som var så heldig å få besøk.

Stor stas og ekstra kjekt når været til de grader, spiller på lag.

Ut på kvelden delte reisefølget seg opp igjen. Gracie sine foreldre overnattet hos meg, mens de andre dro ut til Silje og familien hennes.

Synes at vi fikk så mye av den korte tiden. Det ble også tid til sightseeing, før foreldrene til Gracie reiste hjem til Texas i morges.

Eivind og Gracie blir igjen. Men pga at de har mye å gjøre under Festspillene,  blir de å bo på hotel i sentrum, og der er også hundene velkomne.

Jerv og Lexie har virkelig satt pris på besøket. Til alt hell er Sigrun elendig på å beregne mat når hun har gjester. Er så redd å ha for lite, at det blir mer til overs , enn kan kalles rester. Og så fullt som det allerede var i fryseskapet, dryppet det til og med hvert sitt lite kakestykke på Jerv og Lexie.

Hvilken lykke og nesten glemt skuffelsen da hun ikke klarte å bedåre meg til enda en runde med is.

Kaken gikk ned på høykant.

Kanskje litt for fort for Jerv, men det som havnet på gulvet , ble fortært med samme apetitt.

Ikke rart de etterpå følte for en stille stund i skyggen ute på terrassen. Blir ikke overrasket om kveldsmaten ikke blir mottatt med samme entusiasme .

Deilige dager i solen,...

...men kan bli vel mye, selv for Jerv. Lexie holdt enda ut en stund, men må ha luktet av ting var på gang innendørs. Og hvem lar en godbit gå seg hus forbi?

Den lille jenten hadde svar klart. Hun var nemlig altfor mett til å spise opp middagen sin, men da desserten kom på bordet, "hadde hun et lite godtehull" Vet ikke om Jerv gikk for godtehull eller at kunne være godt å kjøle seg ned med litt is.

Uansett gir Lexie Jerv sin fulle støtte. Ikke uventet så blir det full smelting, ikke iskremen , men meg selv. Det ble en smakebit på begge to.

Resten av nedkjølingen tok Jerv i skyggen på sofaen.

Den evige optimist Lexie prøvde å bedåre seg til nok en runde med iskrem, men et sted går grensen, selv for en bløthjertet matmor.

Lexie har nok en gang opplevd livets harde realiteter. Gårsdagen var helt etter hennes smak i dobbel forstand, pølse, is og ellers både den ene og andre godbiten.

Ikke rart at dagens frokost ble en stor skuffelse. Bortsett fra å slikke av deler av osten, ble også brødskiven liggende igjen.

Ikke uventet var Jerv solidarisk med Lexie. Ikke det at han ikke likte 17.mai menyen, men ikke at den skulle fortsette som dagligdachs, slik som "frøken gullmunn". 

Nå setter Lexie sin lit til Girko og Bacon.

De kommer hit i helgen, og Lexie satser på at de også fhar fått mersmak pølse og is. Og uansett severerer i hvert fall Sigrun festmat når hun får besøk.