BLOGG

Det kjentes godt å våkne opp til sol og varme i dag også.

Da gjorde det ikke så mye at " plikten" måtte komme først. Gresset måtte klippes,...

Mens han slo, fikk jeg unna en forsinket helgevask. 

Men så var det klart for en lengre pust i bakken,....

.....hver på vår kant.

På den ene siden var Ulf med hannene og de tispene som ikke har løpetid.

Og så camperte vi andre i " trygg sone" og ikke et dårligere alternativ. 

Nå har de fleste forlatt Gressholmene, men det har vært et yrende liv og tilhørende parkeringskaos fra tidlig morgen. Selv ikke på den øvre store parkeringsplassen var det en ledig plass. Litt senere i kveld strømmer det nok på med folk igjen, for det er mange som velger å gå tur og nyte midnattssolen eller ta en kanotur i kveldingen. 

22.juli 2011-22.juli 2016 "LA OSS ÆRE DE DØDE VED Å GLEDE OSS OVER LIVET"

Ingen må tro at Kendo var igjen hjemme da valpene var på sin første tur i skogen. Men en staut liten kar fortjener fine bilder, og det ble det ikke i dag, så da Blir det bare Katha og Klara i dag.

Tispe 1

Bildene på hjemmesiden er merket med tispe 1 ( førstefødte og minst, selv om det nesten har utlignet seg) og tispe 2. 

Tispe 2

Å komme seg i skogen var stort for alle tre. De var slett ikke redd for å bevege seg bort fra hverandre, og alle fant nye og spennende lukter.

Tispe 2

Senere i dag er det en annen trio som skal i skogen. Girko, Jerv og Piri skal gå sitt siste treningsspor i denne omgang. 

Tispe 1

Men så er det fredagskveld, og den har vi tenkt å ta fri.

Siden Kendo ikke kom med på noen av bildene fra turen i skogen, blir det han som får ønske dere alle en God Helg!

Eventlig burde vi vel bare brukt til nytelse i solen, men arbeid går jo også lettere når solen skinner. 

Etter en tidlig frokost, var Kendo, Katha og Klara klar for en liten morgentur.

Så fulgte morgenstellet for resten av dachsene. Med to løpske tisper blir det en litt annen logistikk enn vanlig, men disse periodene er så innarbeidet, at det går i grunnen greit. 

Rakk akkurat å bytte om til en rask bytur og ukens siste behandling.

Vel hjemme igjen var det fristende å gjøre som Daisy....

Fargo og resten av de firbeinte. De la seg strak ut, og de lot seg verken forstyrre eller sende et " stakkars dere blikk" til oss som allerede hadde fått ut utstillingsbordet. Piri skulle nappes ferdig. 

Mens vi holdt på med det, hadde Ares "lest" noen gamle blader, som var lagret på soverommet vårt. Mens Ulf sto for middagen, dampet laks med asiatiske grønnsaker og ris, kastet jeg meg over opprydningen. Mens jeg først var i gang, ble det ryddet og kastet alt som i resten av løpetidsperioden, kan friste som tidsfordrivelse for en gammel og elskovssyk hanne.

Etter middagen fortsatte jeg med indre,-/ utetjeneste med dachsene, mens Ulf dro for å møte Jerki og Stig. De skulle gå treningssporet, som Ulf la for de i går. 

Ingen unnskyldning for sein blogg i dag, bare en forklaring . Egentlig unødvendig, for jeg har ingen fast tid. Og hvis noen tror at vi har kost oss med jordbær til dessert, så er det bare ønsketenkning. For å spare tid , dro vi direkte hjem etter fysioen og fant heller is i frysen.

Det sies at alle gode ting er tre, så med utallige mislykkede forsøk å komme seg på stranden med de tre små, må jo dette bli mer enn bra.

Siden dette også er første turen uten mamma Frid, var jeg igjen hjemme med henne. Godt med en liten pause for henne, og så plusset jeg på med et godt ekstramåltid og masse klapp og kos. 

I det hele tatt ble det mye nytt for valpene på denne turen. 

Første gang på sand, behagelig å bevege seg på og utmerket "tisseunderlag"

Tang var også noe nytt og ukjent.

Det samme var svaberg...

og helt uventet " å møte veggen"

Den situasjonen løste de galant.

Og hadde det ikke vært for at strandlivet tar på, så hadde de aldri forlatt verken strand eller fjære. Men går det som valpene vil, så kommer de snart tilbake.

Bonusstoff: En annen tid, en annen strand, bestemor Aino sammen med søsknene sine. Her er de 7 uker.

I dag har bloggskrivingen blitt utsatt av flere grunner. Hadde vel klart å presse den inn mellom andre gjøremål, men når været nok en dag viser seg fra en våt og vindfull side, ble det ikke tur ned i fjæren i dag heller. Hjelper lite at solen dukker opp, når valpene er trøtte og vil sove etter å ha fått både har spist og drukket seg mette.

Dessuten var det flere enn valpene som var trøtte da. Ulf la spor grytidlig i morges, og Jerv, Girko og Piri fikk Bryne seg på disse i ettermiddag.

Nok en gang var vi i et nytt terreng. Ellers var alt som vanlig. Ulf er fører, mens jeg danner baktropp , prøver å ta bilder hvor hundet ikke bare blir en liten sort prikk , og så plukker jeg med meg merkeklypene.

Jerv som var førstemann i ilden, gjennomførte sporet på en måte, som gledet oss begge .

Kandidaten selv ble rost opp i skyene, men var nok mest begeistret for kjøttkaken, som han forventet og fikk ved sporslutt.

Dachseskifte og klart for Girko.

Et greit gjennomført spor igjen. Der hadde jeg fått med meg enda mer av jobbingen hans, hvis ikke Ulf hadde festet merkeklypene så forbasket høyt oppe, slik at jeg tidvis ble hengende etter. Selv med mine 175cm måtte strekke meg , så jeg velger å si som idrettsutøverne " der mistet jeg verdifull tid"

Kjøkkkaken var like forventet og samme success,..

og etter et bedende blikk, vanket det noe som Ulf kalte bonusbiter.

Piri var sistemann ut. Hun kom godt i gang,...

men plutselig oppdaget vi en sau midt i sporet. Like ved lå to lam. Da løftet Ulf opp Piri og bar henne forbi og enda et stykke før han satte henne på sporet igjen. Er vel ikke helt etter reglementet, men vi ville ikke skremme sauene, og det kom ikke et eneste bjeff fra Piri heller.

Piri konsentrerte seg om og fullførte oppgaven sin ,....

og det var flere enn henne som var hoppende glad ved sporslutt, etter å ha trasket gjennom skog, kratt, myr og bekker.

Men takk og pris ikke like trøstesløst som i helgen. Vinden har gitt seg, og det har gått over fra, at det bøttet ned til " bare" regnbyger.

Og selv om folk er flinke til å bruke holmene, er det ikke alle dager som frister like mye.

Aino og Atie tar seg god tid og snuser seg utover. Om å gjøre å få med seg siste nytt. 

Badestranden ligger folketom, så da kan jentene grave i sanden og sprute i vei så mye de orker 

Så vil Aino videre, og jeg rekker å få med enda litt nordnorsk natur i gråvær.

Atie vil visst også ha med seg utsikten.

Jeg vil helst skynde meg i hus på grunn av av mørke og truende skyer.

Hadde opprinnelig laget en "Grått og vått" - forside, men ombestemte meg og spritet heller opp med en glad og fargerik en. Valpene er jo fem uker i dag, og det må jo selvfølgelig markeres. 

Skulle jo ønske at vi kunne tatt en tur f. eks ned til sjøen, men her er det den store blås-bort- dagen, og hadde dessuten blitt søkkvåt, lenge før vi rakk frem.

Så da valgte jeg å  jukse litt. Fant frem bloggen jeg skrev da Frid var fem uker. Der "stjal" Frid og Nova mat fra mamma Aino sin matskål. 

I dag satte jeg frem Frid sin fylt med valpenes formiddagsmat.Resten besørget de selv, ja til og med før jeg fikk foreviget det hele, godt hjulpet av Frid, som både slikket den rein , mens hun samtidig skjulte valpene som jeg ville fotografere. Å prøve å lokke valpene tilbake med litt ekstra valpefor, var helt fånyttes. De hadde allerede koblet seg på melkebaren.

Og de trenger heller ikke verken hjelp eller dytt for å komme seg ut og inn i valpegården. 

Minstejenten er allerede på plass og klar for en liten lur. De to neste fulgte på, så da skal i hvert fall jeg mimre litt om da Frid var 5 uker.

TAR VI EN JENTEKVELD, KOSELIG.....

....men det betyr også at jeg må bruke IPaden for å foreviget Feliz Nova og meg. Ikke beste kvaliteten......

...så jeg skiftet over til Nikonen, da jeg skulle få med meg valpenes lek. Vi har sluttet å legge ut pledd. For nå beveger de seg rundt i hele stuen. Nysgjerrigheten er på topp, og nå har de hele stuen og kjøkkenet som sin arena.

Og se hva de fant, Aino sin matskål. Den er både spennende og fristende, og siden Aino også får valpefor i dieperioden, gjør det ingenting at Valpene forsyner seg.

Aino sin  mat smakte visst ekstra godt, så Frid ble fristet til enda noen kuler.

Men så var det både det med øyemål og magemål. Og all gåingen har nok også tatt på,  så da ville  Frid tilbake i buret sitt. 

Dagens koselige sommerhilsen kommer fra Ante og er ført i penn av matmor Kathinka. Alltid like koselig å høre fra den kanten, og jeg både takker og hilser tilbake.

Hei hei! Selv om det er en ordentlig "Bergens-sommer" med ullgenser og strømper istedenfor t-skjorte og kortbukse, er det kjekt å være på hytten. Ante har mer frihet her enn hjemme, siden hytten ligger ganske langt unna bilveier. Så her går han mye uten bånd, og er med på det meste. 

Kjøre båt er veldig gøy, og å være med for å se hva som er dagens fangst er enda gøyere, spesielt når man får "egen" fisk - enten man får den, eller stjeler den. 

Mange gode feriehilsner fra Ante og de 2-beinte! 

Kathinka har gledet oss mange ganger med morsomme påfunn fra Ante sin side. Tenkte det kunne være koselig med noen tilbakeblikk på et par av disse. Hadde mange flere å velge i, men det ble nå følgende.

Ante er en trivelig og ikke minst sosial hund som elsker å være sammen med familien og vennene sine. Det gjelder både to,- og firbeinte, og selv om et hvert nytt bekjennskap er kjekt, har han sine favoritter. Når "lengselen" blir for stor, vet han råd..... JEG SKULLE ØNSKE DET VAR TO AV MEG....

...for i dag kjeder jeg meg litt. En stund var det gøy med ballen, men nå hadde det vært artig å ha fått noen 4-beinte på besøk. Enn så lenge legger jeg meg på badet og leker med speilbildet mitt. 

 Hendigvis hadde jeg mobilkamera klar, for idag hadde Ante igjen ett av sine morsomme øyeblikk. Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle vaske teppene til Ante, før de ble alt for "aromatisk". Det var Ante ikke helt enig i. Det var stas at jeg hentet teppene, men hvorfor jeg tok de inn i den rare hvite boksen var et mysterium! Han synes det var helt unødvendig at de skulle inn der - det var jo ikke hans seng? Så han begynte å dra teppene ut igjen! Når jeg endelig fikk lukket døren ble maskinen nøye inspisert. Nå er det bare å vente om teppene er like gode når de kommer ut igjen???

HVA SKJER MED SENGEN MIN ?????

...men nå som jeg har mottatt dachsekalenderen min, har jeg ikke andre enn meg selv å skylde på, hvis jeg igjen roter med datoen på bloggen. 

Egentlig hadde jeg bestemt meg for å ta en bytur. Skulle ta Poloen opp til hovedveien, bussen videre mens jeg fotograferte vakker nordnorsk natur og fortsatte med turistfotografering inne i Harstad etter at jeg hadde fått unna gjøremålene mine. 

Skulle liksom kombinere med at både gamle Poloen og jeg fikk en luftetur. Jeg må vel kalles veteran, Poloen,vel 25år og på god vei til å oppnå veteranstatus. Fortsetter jeg med å utsette og utsette egne gjøremål i byen, så om ikke akkurat veteran, så nærmer de seg foreldet.

Når vi ser bort fra plenen, som enda står på vent for klipping, har vi fått unna det andre. 

Først var Piri på bordet for napping. Også her ligger hun et lite hestehode foran Jerv som var nestemann på bordet.

Han fikk en god økt på bordet, og hadde vært praktisk å få tatt enda mer av han, men han var glad for pause, og andre oppgaver sto på vent.

Mens Ulf dro avgårde for å legge spor, sørget jeg for formiddagsmat til mor og valper, pluss puljevis lufting av resten. Det må til når man har flere løpske tisper, den ene også nær høyløpsk. 

Valpene kan ikke ha vært særlig sultne, for de sov, da jeg kom med maten. 

Og da den var fortært, var de raske med å komme seg bort til valpegjetdet, for å kose litt med dachsene på utsiden.

Der hadde valpene hatt en fin stund, før de voksne slapp inn igjen i stuen. 

Men alt dette tar på for små valper, så de la seg godt sammen og falt i søvn. Jerv ga ikke like fort opp med å lokke de tilbake , og de brydde seg heller ikke en trist kjærlighetssang fra en forelsket hanne, greide å vekke de tre små.

Bare resten nå, så sier vi at det er nok for i dag og ønsker dere alle en fin fredagskveld og midt- i- sommeren-helg.

 

....til en ganske vanlig dag i valpenes liv. 

Første post på programmet er frokost. Enda foretrekker de å drikke seg mette, men får stadig mer i seg av valpeforet.

Så sant været tillater det, får valpene komme ut etter frokosten. Da starter de gjerne med å sikre seg en påtår fra mamma Frid.

Disse morgenstundene før resten av dachseflokken står opp, er gull verdt enten den tilbringes utendørs eller inne i stuen.

Ettermiddagsturen går til marken nedenfor dachsehytten.

Tror ingen av valpene lenger ser vitsen med teppene og håndkærne, som vi drar med oss på disse "turene" De er i hvert fall raske med å komme seg over på gresset.

Der koser de seg virkelig. Rusler litt rundt.

Veksler mellom å ta korte avstikkere på egenhånd og flere sammen.

Til slutt er alle tre samlet igjen, og da passer det godt at valpene takker for følget og ønsker alle en riktig fin dag.

Bildene ble tatt i går, men dagen vår i dag blir nok ganske lik. Selv har vi tenkt å ta seg oss en liten morgenblund på øret. Heldigvis skal Ulf og Sigrun i gang med de andre dachsene, så vi får fred for både dikkedikk og fotografering på en stund.

Snutekos fra Kendo, Katha og Klara.

Først må vi få gratulere de kommende foreldre, besteforeldre og oldemor med babyen som ventes. Like forventningsfulle og stolte alle sammen. Samtidig en hilsen til familiens grand old lady som er hjemme igjen etter sykehusopphold, hvor hun midt i egen sykdom, var opptatt av hvordan Nova og Isca hadde det når matmor var på sykebesøk hos henne.

Ja, Nova og Isca er høyt elsket av hele familien. Enn så lenge har Nova Anna sitt fang for seg selv, og den tiden har hun visst tenkt å nytte fullt ut.

Nu har vi kommit till Fårö. Innan vi åkte hann vi med båttur i Stockholms skärgård och Isca fick prova sin nya flytväst.

Annars är det mycket lek på dagarna, Nova med sin frisbee och Isca med sin boll.

Nova är förståndig och går in i skuggan medan Isca får vi lov att gömma bollen för att hon ska vila lite. 

Alltid like kjekt med NovIsca News fra Karin og Lars. Ønsker dere et fortsatt fint opphold på Fårö. 

Denne sommeren er det visst om å gjøre å være rask på foten og valpene så fort små labber klarer å komme seg frem, hvis man skal få med seg solen når den på kortvarige besøk. 

Med all den melken valpene patter i seg, var det ikke det minste rart at valpene følte  behov for å tømme blæren straks de kom ut. Men så er de klar til å bevege seg rundt. 

Gjett om Katha, Klara og Kendo koser seg? Det er nesten synd å gripe inn, men etter en stund finner Ulf frem klotangen, og en....

etter en....

får alle tre klippet klørne. Det går både smertefritt og greit.

Etterpå skulle det egentlig ha vanket en godbit, men når man bare er fire uker og i tillegg tannløse, så går ikke det.

Det får bli en annen vri, og kommer vel denne gangen heller oss enn valpene tilgode, nemlig nok en fotoshoot, nå med portretter. 

  Etter tispe 2 var det Kendo sin tur,.....

Men så måtte vi vente lenge på siste frøkna. Hun pattet i vei både vel og lenge og var nok fremdeles litt melkeomtåket da hund ble fotografert.  

Forleden dag hadde jeg med en hilsen fra Varris Hagbart. I går fikk jeg også en video. Dachsene er Edward ( den røde standard) og Oscar (dverg) og så er det en jaktspaniel, eneste jente Wilma. Dachsene er Hagbart sine brødre og bestevenner

Mens Girko fikk "utdelt" et oppfriskningsspor som burdagstur, var det ramme alvor for Piri.

Ulf hadde lagt sporet nesten et døgn tidligere, og om natten regnet det. Terrenget var ukjent og utfordrende for Piri. Av naturlige årsaker blir det ikke tatt bilder på de vanskeligste partiene, når fotografen blir hengende etter. Skal jo også få med med merkeklypene.

Piri jobbet godt på og fikk med seg både blodstopp i linje og vinkel, men har fortsatt forbedringspotensiale men vinkelen.

Strålende fornøyd med å komme til blodstopp, hvor det selvfølgelig vanket kjøttkake på henne og. 

Jerv hadde trening igjen i går. Da var ikke jeg med. Så fikk jeg dette bildet, som jeg egentlig hadde litt vanskelig for å tolke. Heldigvis fulgte " Flink gutt" like etterpå.

Utrolig hvor fort disse 4 ukene har gått. Det gjelder ikke bare tiden, for utviklingen til valpene synes å ha gått enda fortere. Nå stabber de rundt i stuen, og glatt gulv er ingen hindring. Nå viser de interesse for å leke, enten med mamma Frid eller med hverandre. 

Da er nok tiden inne til å finne frem første leken. 

Veltepetteren som har fulgt alle valpekullene våre er på plass. Enda er det nok bare tilfeldigheter, som gjør at valpene er borti og oppnår ringlelyd.Men det kommer, det kommer, og da ringles og klinges det stadig vekk.

Det er alltid godt å komme opp på fanget, og i dag ble det også en ekstra gratulasjonsklem i anledning 4ukers dagen. For oss betyr også den at halve valpetiden hos oss er over. 

Mens vi grugleder oss til den dagen, så gleder andre seg desto mer. Heldigvis har jeg gamle blogger i bakhånd. Der kan jeg gå inn og mimre i vei. Tjuvstarter allerede nå med en blogg fra da mamma Frid og tante Nova var 4 uker. 

HVER KVELD UTVIDES VALPENES TUMLEPLASS. DA FLYTTER DE UT AV VALPEGÅRDEN , OG BÅDE BUR OG LEKER ER MED

Sisters and best friends, Feiliz Nova on top of Frid.

Her er de snart klare til dyst , men først må de få våknet skikkelig etter en liten høneblund inne i buret sitt.

DA BLIR DET BÅDE LEK, MORRO ....

Frid and Eira's old toy.

Søstrene er flinke til å leke med hverandre, men etter hvert har de også begynt å vise litt interesse for lekene sine. Det går mer i å undersøke hver enkel av de, enn direkte lek. 

Can Frid smell That this has been Daisy's?

Så langt har de ingen favoritt, så vi får finne frem skranglefuglen. Helt utrolig at den har overlevd  alle Captator,- og Varrikullene. Ikke nok med det, favoritt hos alle da og like  stor stas  for alle de, som har truffet den igjen, og da har det gjerne gått mange år.

OG NOEN SMÅ TRIMTURER

Feliz Nova proudly walking around

 Feliz Nova lot leker være leker , der hun spaserte så fornøyd rundt i stuen. Og enn så liten hun er, likte hun tydeligvis både all oppmerksomheten og skrytet hun fikk.

DERMED STILTE HUN SEG LIKE GODT OPP FOR Å SENDE EN HILSEN TIL SVERIGE

Da valpene var vel tilbake i valpegården, var det de andre Varriene som inntok stuen. Jerv har det som regel litt travelt, så etter en kort kosestund, så var han klar på vaktposten sin.

Måtte bare ta en pause fra Sommerhilsenen fra Hagbart og få knipset han med Ipaden.

Hei alle sammen! Nå er jeg på Finnskogen på feriestedet vårt, sammen med mine to eldre brødre og Freke som er en stor, men snill schaefer. Går løs hele dagen og koser meg, mye bading og svømming. Blir jeg trett kan jeg bare sove litt i gresset, så langt har vi hatt en fin sommer med mye sol. Fortsatt god sommer, hilser fra oss alle på skogen 

Tusen takk til Trond og Hagbart, og hils både kjekke brødre og schaefervennen!

Nå begynner den virkelige gøye tiden sammen med valpene. 

 

De menstrer stadig noe nytt, som å komme seg opp på beina og rusle rundt. Jeg pleier å legge ut et teppe, så underlaget ikke blir så glatt. Det er visst helt unødvendig, for de er like mye ute på gulvet, som på teppet.

Vurderingsevnen er tidvis noe spesiell. Sant nok at " den rette linje er den korteste avstand mellom to punkter" Men er det ikke litt upraktisk å velge den løsningen, når det betyr, at man må klatre over søsteren. 

Knapt 4 uker er bare det å leke med hverandre og utforske omgivelsene spennende nok i seg selv, og så finner vi frem lekene, når valpene er klar for det. 

Like sikkert som alltid, når vi har valpekull, de sjarmerer oss i senk. Og kjærligheten dachsemammaene viser sine små, er rørende. 

Så viktig at valpene får den aller beste start på livet og som deres nye familier kan bygge videre på. Vet at "våre" får det godt og blir elsket like mye som våre og hele livet.

Forelskelsen i valper går ikke over. Den går over til kjærlighet og bare vokser og blir bare sterkere. 

Valpebildene tok Ulf tidlig i går morges, da han, Frid og valpene hadde en kosestund, før vi andre startet vår dag. Og hva "heftet" meg? Jo, Astra som syntes at jeg godt kunne drøye litt med å stå opp. Vår gjensidige kjærlighet har snart vart i 15 år. Håper på enda mange gode dager og morgenstunder med Astra og Ares ( under dynen) og alle våre andre dachser.

Da tenker jeg ikke bare på de som her hos oss, for de som har flyttet fra oss, lever også gode dachseliv hos sine familier. Så godt å fortsatt få være en del av deres liv. Siste hilsen kom i går kveld fra "Bosse" Varris Boe og Kerstin. 

Hej igen, Här kommer en bild på Bosse i stallet med min dotterdotters häst Han mår bra min lilla älskling! 😊 Hälsningar Kerstin och Bosse

Bosse får være dagens representant for Varrier som elsker og blir elsket av sine familier. 

Og så låner jeg Elvis sin sangtittel som kjærlighetserklæring til de tre søte små, men overlater fremførelsen til han.

 

Now the really fun puppy time has started. Their favorite activity at the moment, walking around in the livingroom, not on the blanket, I have put there to make it easier, but everywhere else. 
The puppies enjoy each other and exploring the life in our livingroom, when they get out of their puppy garden.
We do our best to give them the best start in life.
These photos Ulf took very early yesterday morning. I was still in bed "due" to Astra.
that did not want me to leave bed. 
And then we have Boe, one of "our dogs living with his family in Sweden. We are lucky to be a part of most of our dogs. We are so happy for all the greetings and photos. Thank you all!