BLOGG

....lar jeg Girko "lyse opp" forsiden,...

mens Aino, flokkens grå eminense får innlede og overta. 

Hun er den ene søsteren av Varrienes to eldste, Frids mamma og nybleven mormor til Kendo. Katha og Klara.

Bare tilfeldig hvem som havner på Ulf sitt fang og hvem som havner på mitt, når vi tar morgenkaffen.

Men i dag var Ainos valg bevisst. Hvis hennes bange anelser om at det nærmer seg hennes tur for napping, tar hun like godt sine forholdsregler og holder seg diskret i bakgrunnen og håper på å bli oversett og forbigått.

Kendo er mer pågående enn så, når han prøver å snappe leken til storebror Labben. Kos dere med videosnutten av de to . Det har jeg gjort og selvfølgelig også takket Nina Merethe for den koselige hilsenen.

Nå er det ikke de største forandringene i dagliglivet her når ferien er over, så blir det uansett litt annerledes rutiner. De er så innkjørte, at det går ut på ett om vi er her begge eller bare en av oss. 

FRID

Det er bra, for kommende helg blir den siste på lenge med begge to hjemme. Ulf starter og så veksler vi frem til NKK-utstillingen første helgen i oktober og fortsetter "vekselbruket" etterpå. 

AINO

Midt oppi det hele venter vi valper, så spørs det bare om det blir selve konfirmasjonshelgen til barnebarnet eller jeg rekker hjem før det blir fødsel for Daisy. 

ATIE

At alle dagens bilder av soltilbedende dachser hører ikke til det hverdachslige her i nord og slett ikke i slutten av august. Derfor verdsetter vi og nyter slike dager desto mer.Heller ikke at Daisy og Girko sniker seg unna fotograferingen, men like fullt tilstedeværende og i skrivende stund Daisy hos meg og Girko på fanget til Ulf sammen mamma Atie.

PIRI

Lurer på om han fikk med seg at Ulf planlegger tur sørover med Atie og begge sønnene, men det blir først elgjakten er over.

 
JERV

Når det dagligdachse og en ekstra kaffepause er unnagjort, står dagens gjøremål for tur. 

Det private og personlige forbigår vi i stillhet og går rett over på dachseoppgavene. Med huset fullt av firbeinte styres mye av deres behov. Vi satser kun på ute/innetepper, så etter en runde med høytrykksspyleren og påfølgende tørk på gjerdet, er alle spor etter Cerinne sitt lille uhell borte vekk. 

Neste post på dagens gjøremålliste var ringtrening med Piri og Girko. 

Tåken verken plaget eller la noen demper på treningen.Først en liten lufte,- og tisserunde på begge to, etterfulgt av litt børsting og stell, og så var vi klar.

Piri var først ut og også mest fotografert i dag, men det var ikke planlagt. Ble bare slik.

Vel fornøyd med dagens innsats av alle tre. 

Girko hadde også en god økt, og når været er som i dag, har vi hele store plassen for oss selv. 

Har funnet ut at det enkleste er å ta med utstillingsvognen, så har vi både utstillingsbord og "venteværelse" for de som venter på tur eller er ferdig. I dag ble det bare Piri.

Nesten for galt å snakke om hjemtur, for her snakker vi bare om et steinkast, men velkomsten er som om vi har vært på langtur. Men det har de enda ikke opplevd. Spennende hvordan den mottagelsen hadde blitt.

 

Liker å ha facts å forholde meg til. Når det gjelder Daisy sin drektighet har vi det.  I tillegg vises det allerede godt på henne, så selv uten ultralyd, hadde vi ikke vært i tvil. 

Kosete har hun alltid vært og enda mere nå. Det gjelder foresten ikke bare den kommende mammaen.

Alle er like ivrig  med å få en plass på fanget. Det går for så vidt greit, men når noen vil klappes på og andre kløes på, skorter det på ledige hender, uansett hvor mye de dytter med snuten sin, for å ungå "unødvendige" pauser i kosingen.De siste dagene med dobbelt opp av både fang og hender, har det vært rene luksusen for dachsene, ekstra mange og lange turer og selskap både dag og natt. Astra inviterte like godt seg selv som sengevarmer. Hadde det vært opp til dachsene, så hadde de "beholdt" både Eivind og Gracie her.Tålmodighet er en dyd, og den må virkelig tøyes for Daisy, Piri og Frid, som har lagt seg på vent. 

 

Kendo har sin egen løsning på koselig selskap.

Tusen takk til Ida Marie for koselig hilsen og bilder av go'gutten.

Nå teller vi ned og gleder oss til Daisy og Girko sine valper.

Feriebesøket i nord er over for denne gang, så i dag bar det sørover. At sommeren er på hell, har grågåsa visst lenge. Vi har sett trekk etter trekk som har samlet seg og dradd mot sør.

Glemt var morgenrundene med Eivind og Gracie, så etter at de dro, har småhannene bare ventet og ventet forgjeves . Derfor Ulf tok med seg den "selvopphetete" Girko på tur. Daisy fikk også være med. 

Enn så lenge de to favorittene var ute av syne, var de også ute av sinn for Girko, og han kunne både slappe og faktisk nyte turen og opplevelser.

Det sistnevnte kom overraskende både på han og Ulf, da de tre kom midt oppi gåsejakt. Og ikke nok med det. Ulf og dachsene fikk gå "ettersøk" på gås. 

Ikke rart at turen varte og rakk, men slett ingen grunn til bekymring fra min side, hvis jeg bare hadde visst.

Det var visst flere enn jeg som roet ned, men det hadde nok sin helt annen grunn. Er overbevist om at dachsene allerede drømmer om neste besøk av Eivind og Gracie. 

Grågåsa, dagens bonusstoff i ord, toner og bilder.

Dette trekket tok jeg bilde av 8.august, og frem til i dag har vi bare sett småtrekk av grågås og tjeld som er på vei vekk fra den kommende kulden, her i nord. Grågåsa er en trekkfugl, skjønt skotske hekkere, og visse andre populasjoner i nordvest-Europa er standfugler. Den hekker i det geografiske området som kalles Palearktis, fraIsland til Nederland i vest via Nord-Europa og Russland til Stillehavet i øst. Under trekket vår og høst er det kjent at grågjess kan «haike» med andre gjess, eksempelviskortnebbgås på vei mot hekkeplassene på Svalbard. I Norge hekker grågåsa stort sett langs kysten, på gress- og lyngkledde holmer og øyer, fra Oslofjorden til Porsangerfjorden. Det er også registrert hekkende fugl på det indreØstlandet. I 2007 hekket det et grågåspar på en av de små øyene utenfor Vesterntangen iHønefoss, der Begnaelva møter Randselva. Hekkingen på Østlandet har trolig sammenheng med utsetting av fugl i indre Oslofjord fra 1960-tallet og framover. Tidligere hekket nemlig grågåsa bare fra Rogaland og nordover. Den norske bestanden tilhører den nordvesteuropeiske grågåsbestanden. (fra Wikipedia)

"Grågåsa e av de fuglan

som fer kjæm og fer.

Grågåsa flyg sånn at alle ser

om ho kjæm eller fer.

Grågåseplogen har innebygd bør

nord eller sør.

Pløye sæ nord når året flør

når året flør.

Grågås på sør e mot sommarn slem

mot sommarn slem.

Æ e mest glad i når grågåsa kjæm.

Når grågåsa kjæm.

"Tekst: Bremnes

Sitter her med en oppgitt dachsegjeng. Det er nemlig ikke bare Ulf og jeg som storkoser oss med besøk av Eivind og Gracie. Dachsene har beslaglagt begge to og prøvd å overgå hverandre om oppmerksomheten deres.

Skal ikke mye fantasi til, for å oppdage " vi kjeder oss og legger oss på vent" I tillegg er det både uforståelig og urettferdig at en båttur kan friste mer enn dachseselskap.

Rett skal være rett. Drektige Daisy er både rolig og tar jevnlige pauser.

Det samme kan ikke sies om Girko og Jerv, som konkurrerer innbyrdes om oppmerksomhet.

Får i hvert fall satse på at alle dachsene som ikke hadde tid å spise frokosten sin, har opparbeidet litt matlyst i løpet av dagen. Her blir det nemlig felles kvelds uten de store dikkedarer, før Ulf og jeg drar inn til Harstad for å møte Eivind og Gracie.

Er sikker på at det blir en kveld å se tilbake på og minnes , akkurat som disse dagene vi har hatt sammen.

"Den som er tidlig oppe, får mye ut av dagen." Det lever Ulf etter, og Eivind enda mer.

På tross av det, har jeg ingen planer om å stå opp ved soloppgang,...

finne frem sykkelen min og legge i vei kl 05.00 på en 72 km lang morgentur, ...

for så å komme blid og velopplagt tilbake før frokost. 

Turen etter frokost med hunder er mer i min gate.

Etterpå koste vi oss i solveggen, før det ble for varmt for enkelte, selv med både markise og parasoll.

Daisy syntes i hvert fall det var godt å komme inn skyggen og la seg godt til rette på fanget mitt. ',

Eivind hadde lyst å vise Gracie litt rundt, så Ulf kjørte de inn til Trondenes historiske senter. Like ved ligger også Trondenes kirke og begge deler i naturskjønne omgivelser. 

Vet ikke hvor mye mer Eivind har planer om å vise Gracie eller vente med. 

Her blir i hvert fall finnbiff, en nord norsk middagsrett, når de forhåpentligvis kommer sultne tilbake.

Den blir servert med kantareller fra de svenske skoger. 

Tusen takk for enda en sending og sommerhilsen Bosse og Li. Ikke godt å se, men kantarellene var følge til gårsdagens middag også. Ikke lett å se, men med på forsidebildet sammen med indrefilet, grønnsaker og italienske poteter.

Today we all can welcome Eivind and Gracie. She is visiting us for the first time

Blue spot: Here we live.

We are so looking forward to spend time together. 

The weather forecast promises sunny days. That will make their stay even better.

Cannot promise updates on the blog during these days, but you never know. 

I know I have shared this wideo at least twice, but anyway, once more:

I dag har vi fått bekreftet det vi har trodd en stund. 

DAISY+ GIRKO= SANT

Vi hadde time hos veterinæren for ultralyd,....

Det tok ikke mange sekunder før bekreftelsen vi forventet kom. Veterinæren kalte det "spot on" 

Vi gleder oss allerede nå til Varris L-kull +/- 19.september.

Gleder oss også over bilder og positive tilbakemeldinger fra Katha, Klara og Kendo.

Den flotte blomsterdekorasjonen som kom i dag, var en stor overraskelse. Skal ikke underslå at vi ble glad, men også litt flau. Det biter jeg i meg og gleder meg heller over de flotte blomstene.

Tusen takk May Britt og Dag.

Jeg synes lillematte er så koselig, så selv om vi ikke bruker den betegnelsen, bruker jeg den ,når jeg takker Ida Marie for det koselige bildet av Kendo og storebror Labben. Tusen takk til deg og! Skal det bli gjort mer fornuftig av meg, må jeg se og få i meg litt mat, så jeg setter strek her og sier på gjensyn i morgen.

Bortsett fra at Jerv ikke har greid å legge på seg særlig mye siste døgnet ( spiser minimalt når det er løpske tisper i huset ) , så har resten gått i rakettfart mellom lørdag og søndag.

Det var bra, for da sto NKK Lillehammer for tur. 

Og der var ingen som så gult.

Faktisk likte dommeren Piri så godt, at det ble full pakke på jenten vår....

....CK, CERT, CACIB og BIR. Uplassert i gruppen. 

Ulf fortjente virkelig en kos fra Jerv. Nå er han tilbake på sporet og forhåpentligvis med enda mere pondus neste gang. 

Nå er alle tre på vei nordover. Etter overnatting i Trondheim ligger det 1000 km foran dem, før de er fremme på Gressholmen. Min oppfordring er:

 

Jeg stod for multitasking,....

....mens dachsene nøt solen både utendørs og innendørs. De var helt sikkert ikke fornøyd med at jeg sveivet ut markisen og skyggela deler av stuegulvet, men så egoistisk var jeg. Trengte en skyggefull plass når jeg tok pauser fra jobbingen.

Men før jeg kom i gang med dagens jobbing, var det morgenstell og tur for dachsene.

I utgangspunktet hadde jeg helt andre planer, da jeg tok med Aino og Atie på dagens morgentur. I finvær fylles det fort opp på med folk ute på holmene. Det er midt i blinken for Varriene som sjarmerer seg til både klapp og kos, i tillegg til godbiter, enten funnet eller fått. Det gjør samme nytten for de små, mens jeg ikke er like begeistret.

Derfor la vi turen vår motsatt vei og vekk fra både sjø og holmer. Stemningen var på topp, og de to små gikk så pent og sto godt ut av veien, da vi møtte på biler, som var på vei ned mot Gressholmen. 

Da jeg fant en "ledig" gjerdestolpe, festet jeg begge hundene, for å ta noen bilder. 

Men da var det slutt på samkjøringen av søstrene. 

Aino hadde det kjempegøy og var i virkelig funny-face-humør, mens Atie virkelig var i det fotogene hjørnet. 

Derfor får hun arenaen for seg selv, mens Aino i beste fall får stå på vent med sine "morsomheter"

Nå gjenstår bare kveldsstellet, og så skal sette meg ende ned og få med med håndballkampen på TV. God kveld til alle fra Gressholmen.

Fortsetter med litt juksing, så her kommer en reprise fra et år tilbake.

Har ikke tall på hvor mange turer og heller ikke hvor mange bilder som er tatt fra det nærmeste turområdet vårt. Her får valpene sitt første møte med friluftslivet. Her trener vi blodspor, og her utfolder Varriene til alle årstider. Det eneste som stopper oss, er når vi har elg på besøk. Håper det er lenge til neste gang.

I dag var alt bare lutter glede for Frid og Piri.

Og ingen av de to syntes det minste synd på Girko, som så lengselfullt etter damene sine. Heldigvis har vi altanen oppdelt, slik at både han og tispene kunne fortsette å nyte den fine og varme været utendørs.

Slik adskillelse blir det enda en stund fremover,både på altanen...

og på tur og trening.

Det var langt å kjøre og ble seint før Kendo sin nye familie fikk møte han. Derfor jukser jeg litt og kommer tilbake med dachsferske bilder så snart jeg får det. Nå fortjener alle å få ta kvelden. Gratulerer så mye til familien Nordtveit med nytt familiemedlem og "Labben" som storebror.

Kendo følte seg virkelig som en av de store, på dagens formiddagstur.

Ruten de gikk bringer frem mange gode minner, mens for den lille karen var alt nytt og spennende. 

Dessuten var det godt med dachseselskap igjen, nå som begge søstrene "forsvant"

Klara og Katha har funnet seg vel til rette hos May Britt og Dag og de med jentene. Hva mer kan man ønske seg? 

Ulf og jeg har hatt 8 flotte uker sammen med Kendo, Katha og Klara. 

Endelig var dagen kommet, og familien Sindsen kunne ta imot søstrene Klara og Katha. 

Bestefar Hans var også med for å hilse på og ønske valpene velkommen.

Det syntes Ulf var ekstra koselig. Han har nemlig jaktet mye sammen med han på Dal. Kan ikke annet enn å være imponert over denne spreke 91-åringen, som er klar for høstens jakt. 

Vi ønsker May Britt og Dag lykke til med valpene og takker så mye for tilliten. 

Over til til siste etappe av reisen, hvor første lengre lufting fant sted på Dovrefjell.

Piri og Jerv fikk seg en lang og god runde.

Opphevelsen av båndtvangen nærmer seg, men enn så lenge på med halsbånd.

Så var det valpene sin tur.

Der gikk det vekselvis i formiddagsmat og hopp, sprett og spring.

Etter en lang pause, var det bare å samle gjengen og komme seg i vei igjen.

Selv med mye kø, gikk det greit og raskt sørover.

Skal ikke bløffe om hvor den siste lange luftepausen var, for det glemte jeg å spørre om.

Men jeg vet at de da nærmet seg Dal, og vi vet jo allerede at de kom vel frem. En lang ventetid for matmor og matfar var endelig over.

 

Ikke lenge etter at Ulf og reisefølget startet i morges,...

passerte de Nord Norgesporten og forlot dermed Nord Norge.

Mens frokost og morgenlufting fant sted i bakgården på hotellet, ble formiddagsturen løs i det fri for valpene. 

Turen gikk ved Tunnsjøelva, som i følge Namskoge fjellstyre, " med sine mange grunndammer/terskler, er en opplevelse både for fluefiskeren, familien og sportsfiskeren. God bestand av ørret."

Kendo, Katha og Klara fikk en god runde og storkoste seg. 

Det gjorde nok Piri og Jerv også, selv om de ble luftet i bånd. 

De ble i hvert fall sultne og benyttet sjansen til å stjele litt valpefor, da de kom tilbake. 

Har nettopp snakket med Ulf. Han var akkurat ferdig med siste lufting før ankomst Trondheim. Kvelden og natten skal tilbringes på Heimdal, og så gjenstår bare siste etappe til Dal. 

Dagens startet grytidlig for Ulf, Piri, Jerv og valpene

Men vi hjemme startet ikke så tidlig. Først en rolig morgenstund alene hvor jeg også ryddet bort valpegården i håp ( men ikke visshet) å gjøre overgangen lettere for Frid. Så fulgte frokost og lufting av store og små dachser. Først da kunne Frid og jeg legge i vei. 

Vel over med fergen og litt til, ligger Ulfsvåg skianlegg. Der har vi alltid stoppet og gått tur med hundene , enten vi var på sør,- eller nordgående. 

Det samme gjelder Saltfjellet. Heldigvis var det opplett, da valpene skulle ha mat og både store og små luftes.

Der benyttet Kendo anledningen til å lufte seg selv litt på egenhånd. Han løp så fort de små beina bar han og "hørte ikke" at Ulf ropte på han. Mot sin vilje ble han innhentet og båret tilbake til bilen.

På neste stopp på Korgenfjellet kom valpegrinden først på plass og så valpene.

Ikke helt etter valpenes forventninger, men må man,....

så er det like godt å gjøre det beste av situasjonen.....

og plusse på med noen bedende dachseøyne.

Så nærmt trafikkert vei, er grind det eneste sikre.

Dagens siste strekning gikk til Mosjøen,. Nå er de vel fremme på hotellet. Blir nok en tidlig kveld etter en lang dag. 

Om ikke like tidlig, så startet feiringen av Isca også fra morgenen av.

Deler det fine bildet som Karin sendte av bursdagsdachsen. Tusen takk! 

Har hatt litt vondt av Frid, men prøvd så godt jeg kan å gjøre dagen best mulig for henne.