BLOGG

Har virkelig vært i mimrehjørnet, i går med Ante til Salhus og Viken og i dag til Bergen"min" by.

 

 

Hei! En liten hilsen fra oss, mamsen og passen har tatt oss med til Bergen 🌧 Både spennende og litt skummelt. Er på besøk om vår tobeinte menneskebror.

Blir nok en tur tur utover Bryggen på Jerv og meg, når vi skal til Vestlandet om vel

Jeg er vokst opp midt i sentrum og med Grieghallen som nærmeste nabo, så tur i sentrum, er nesten som å komme hjem, selv om jeg som voksen,har bodd utenfor sentrum .

Vi kommer helt sikkert også til å legge turen innom Torgalmenningen. I dette gamle handlestøket mitt, skal jeg også hente konfirmasjonsgaven, som jeg har bestilt.

Hadde jeg bare fortsatt noen få kvartaler til, hadde jeg jeg kunnet hoppet på en buss ut til Kendo. Det får bli en annen gang. 

Tusen takk til May Britt og Dag for hilsen. Og bilder. Håper dere hadde det koselig og ikke regnet helt vekk. Takk også til Ida Marie for bildet av Kendo!

Heldigvis er det snart min tur, for.......

En hilsen fra Ante og Kicki, betyr også et gjensyn med gamle trakter. Ekstra koselig/sårt når Viken, er med på bildene. Ikke mange dager jeg ikke var en eller flere ganger der med hundene. 

Hei på deg! I dag var vi ute på en liten lunsj-tur til Viken, siden jeg hadde hjemmekontor. Vannet sto så høyt at jeg bestemte meg å ta noen flotte bilder av Ante som skulle posere på en stein som vanligvis ligger på stranden, men nå altså i vannet. Bildet ble veldig fin med flott lys og våkent blikk. 

Hjemme tok jeg et bilde til.... og røper hvordan jeg fikk Ante til å stå stille såpass lenge ;)

Ønsker dere en riktig fin septemberdag! Fra Ante og de 2-beinte i Salhus. 

Ulf var så fornøyd, da han "endelig" fikk den nye peileren i hus, så det blir flere fornøyde gutter på dagens blogg. 

Jerv var rask oppe på fanget med sin hjelpende pote. Alt av esker , pakker og papir har en magnetisk tiltrekning på den karen. Jo mindre biter det kan rives i, desto bedre. Oppkostingen overlater han til andre.

Ventetiden nyttes og nytes etter beste evne for både Daisy og oss. 

En tur i skogen er aldri å forakte , og selv om hun mer enn gjerne slår følge med noen av de andre, er det kjekt med avveksling og en alenetur i ny og ne.

Selv en voksende mage la ingen demper på Daisy sin aktivitet. 

Dobbel glede når vi se hvor mye Daisy koser seg.

Hun så heller tvilende på Ulf, da det gikk opp for henne at han var klar for retur.

Men etter den velkomsten som hun fikk av de andre dachsene, da Daisy kom hjem, gjorde sikkert vel så godt som å få være lenger i skogen, ikke minst med tanke på at det meldte regnet satte inn for fullt.

Ny måned, og Aino får æren av å være september sin "calender girl.

Må ikke kaste lange blikk for å velge en ut. Aino er ikke den som svikter mor og lar meg sitte ensom og med altfor god plass i stolen. Aino utfordrer sterkt Astra om å være min skygge, så da ble Aino og helt sikkert et utmerket valg sett med hennes øyne. 

Nå har vi ikke nok jenter i flokken til å dekke alle årets måneder. Men plusser vi på med guttene våre, kan vi til og med stille med en måned i reserve. Tviler sterkt om at vi har noe slikt i vente,...

Så sikkert lurere å satse på flere kalendere, og der har vi jo enda flere kandidater å ta av så trofaste som valpekjøperne våre er, til å sende inn bilder.

Her er Kendo igjen. Tusen takk til Ida Marie!

Neste takk går til Jarak og Oddgeir. 

Sliten gutt etter dagens økt, først litt rådyr så fant han jaggu et revehi der det kanskje var noen hjemme for han ville ikkje ut igjen og kjeftet som bare det inni der 😀kom ut og hilste på for så å gå inn igjen for å kjefte videre. Storebror Odin var ute 1,5 t på rådyrlos. Ha en fin dag hilsen oss i måndalen 😀

Fra gårsdagens trening, men publisert 31/8

...med litt "hjelp" av Internett, jukset jeg forsiden til reneste solskinnsdagen.

Selv om det plasket ned under første del av utstillingstreningen, så ble det en fin trening. Da jeg

Derfor ble det ingen bilder fra Girko og Piri sin trening. Ulf gikk med Girko og jeg med Piri.

Ulf tok også økten med Jerv. 

Ikke de beste bildene med et vått kamera fikset opp av lommen og tatt med så frosne fingre, at avtrekket ble ikke alltid helt som beregnet. 

Og mens vi lengtet etter å komme inn bilen, få satt på varme og tørket opp, koste Girko seg allerede i buret sitt mens han nøt en bit tørrfisk. Velfortjent , og det gjelder også Barbara, som ledet treningen. Ingen tørrfisk, men takk for en god trening, og takk for oss.

Nok en gang kan jeg takke for koselige hilsenen fra Kendo. Min feil at bildet er så uskarpt, for jeg fotograferte videosnutten ( nederst på bloggen)

Går fort i disse dager med at både tekst, bilder og video kan sendes på nett. Går ikke like fort med pakkepost og føles enda tregere når man virkelig venter på en ny peiler. 

Fra Ares og Ares sin morgentur 

Den forrige fungerte for så vidt greit på standardene, men når han vil prøve ut noen av dvergene, så passer nok den nye og mindre modellen bedre. Den gamle har liksom Ares, gjort sitt, og i hvert fall Ares skal få nyte sitt otium.

Ventetiden på Daisy sine valper drøyer enda 3 uker, men går den like fort som de 6 første, skal ikke jeg klage.

Og når Daisy er både sprek og frisk, så kan vi ikke ønske oss mer. 

Etter en god og lang tur, var vi begge fornøyd, passende våte og lysten på å komme oss i hus. 

Så snart jeg satte meg ned, var hun på plass og med hodet godt, trygt og koselig hvilende på Girko, hennes "utvalgte" pappa til de kommende små.

Synes at disse 6 første ukene av Daisy sin drektighet har flydd avgårde . Magen har vokst fort og mye.

Det har dessverre pelsen til Daisy også gjort, mye fortere og mye mer enn ønskelig.

Var over henne før hun ble parret, men vises lite av det nå. Hadde ikke vært så galt om det bare var dette bedende blikket hun satte opp, men hun er direkte motarbeidende. Ulf og jeg får ta en tørning av den motvillige damen.

Girko tar sin kommende status som pappa med knusende ro, og nappingen hans er i boks. Dessuten er han Daisy sin rake motsetning og tar også den med stoisk ro. En skikkelig flink gutt.

Det er også Jarak, som slapper av etter at han har vært sammen med storebror Odin og fått forebyggende vaksine mot kennelhoste. 

Nei, får fokusere på alt det positive med Daisy som er snill og god, sprek , frisk og tilfreds når hun i dag har startet på sin 7. uke av drektigheten sin. Med andre ord så takler hun det hele utmerket, men en avslappende stund med Piri blir aldri feil.

 

Dagens bilder og tekst er hentet fra en blogg fra 28.september 2014 . Da var Girko knapt 3 mnd. Nå er han en fin og staselig kar i sitt 3.leveår og snart pappa for nye Varrier. 

Vet ikke hvor opptatt Girko er med den kommende fødsel, men han er i hvert fall hjemme etter en travel og begivenhetsfull vår hvor han markerte seg med flotte resultater i Tyskland, Luxenburg, Ungarn og Bulgaria.

Ikke like fornøyd selv da jeg skulle fotografere han men noen av CERT ,- og CACIBene fra Ungarn. 

Men over til en meget ung Girko fra sept. 2014 og deretter til "våre" så langt yngste Varrier, her med Katha og Klara. Tusen takk til May Britt og Dag for koselig videosnutt.

 

 Girko fikk løpe fritt og kose seg både vel og lenge i or skogen før en flokk "utbrytersauer" satte en effektiv stopper for det.

Girko tar seg frem både lett og hurtig. Dette er toppen for en liten kar, som heller ikke hadde sagt nei til en eller flere å leke med, men vi får veksle litt på det, og i dag ble det bare sånn.

Det er så mange spennende lukter. Det er lenge siden vi så elg der, men vi bor i et viltrikt område, og jeg er sikker på at Girko i hvert fall fikk med seg lukt av rev. Elgen kommer tidsnok, og da vet i hvert fall dachsene og jeg å holde oss langt unna.

Skal ikke nevne nærmere sted enn en plass i Dalarne i Sverige. Var der en sommer og gikk daglig tur med Ares og Astra. Først i ettertid fikk jeg vite, at det like før var observert bjørn langs min turrunde.

Sant nok, at jeg ikke hadde vært så flittig å gå på tur med hundene der, hvis jeg hadde visst. Uansett synes jeg at det var litt sleipt av en viss person å holde tett om dette, 
for jeg  regner med at det ikke hadde blitt så koselige bjørner jeg hadde truffet på.

 
 

Her i huset har vi grei arbeidsfordeling. Ulf og jeg er arbeidsstokken, dachsene går enten i veien eller trekker seg tilbake og bare venter til at vi kommer til deres høydepunkt, kaffepause og da helst med "nogot attåt"

Vafler betyr fest i heimen. For å være på den sikre siden, er de med nesten før vi er i gang med røren og til de er på bordet. Selve spisingen går i rekordfart. Slukking er vel en riktigere benevnelse. 

Der er Ares unntaket . Han er både matelsker og matnyter og med ost og kjeks som innertier. Noen seniorrettigheter må man jo ha, og sannheten er at vi koser oss minst like mye som han og passer på at han får sine kjeks servert på riktig måte med både smør og ost på hvert enkelt kjeks. Annet tilbehør av både vått og tørt står han over. Kveldens ost er innkjøpt og jeg tror at Ares innerst inne aner kveldens meny.

I grunnen er det meste av det som kan gjøres på forhånd, klart både for kveld og helg. Resten tar vi som det kommer. Fargo og Flickan er blitt samme "morgenfugler" som Ulf og Ares. Resten tar det litt mer bedagelig, men ikke mer enn at de nå.har rukket en formoddagsrunde. Daisy var sist ut. Det var både for at hun skulle få en tur alene og for at jeg skulle få bilder av den kommende mamma med på dagens blogg. 

Håper på at det gleder de som venter på valp. Siden Daisy var vel 4 uker drektig før vi gikk ut med at det var nytt Varri-kull på gang, så opererer vi med den forrige ventelisten og fyller på med nye som måtte ønske seg valp. 

Enn så lenge oppdaterer vi de som allerede har meldt sin interesse først , og så kommer det etter hvert på bloggen. Dette gjelder både smått og stort, som fra det helt dagligdachse til røntgen og ikke minst selve fødselen.

Regner med at Ulf synes det vil smake med en kopp kaffe nå, så jeg skynder meg å takke for bildene, ønsker alle en fortsatt fin fredag, så skal det snart bli både kaffe og kake på bordet.