BLOGG

Mandag og en litt gråere start på denne uken, som snart bikker over fra mai til juni.

Har kunnet glede meg over at nå har rhododendron på terrassen min sprunget ut. Langt fra den blomsterprakten som kan fremvises fra min barndoms trakter .....

...og heller ikke i nærheten av de kjempestore buskene i Hagen vår i Salhus, men er fornøyd, både med blomstringen her, akkurat like mye som utsikten over til Salhus på mine runder med dachsene. Tidligere var det "omvendt" utsikt. 

Og mens vi i nord kunne nyte midnattssolen, er ikke kveldshimmelen over Meland så verst heller.

Den største forandringen er likevel at uansett at da var vi to, som var sammen om alt. Ut for å svinge seg hørte definitiv til unntakene, men selv det skjedde. Husker at det denne kvelden ble innlagt tur tilbake til Gressholmen for kveldslufting av dachsene.

Vet at dette blir en følelsesladd uke. Det starter allerede i morgen og avsluttes når vi nærmeste, etter hans eget ønske, skal følge Ulf på hans siste fjelltur. 

I helgen var det utstilling i Skjomen. Mange kjente deltok og med flotte resultater. Ulf og Jerv deltok i fjor. I går hadde jeg besøk av Jerv og Gry. 

Oppi gleden av å se trioen samlet igjen, glemte jeg helt å ta bilder av trioen, så det får bli gjensyn med fjorårets utstillingshelg i Skjomen.

Grytidlig i går morges satte Ulf og Jerv seg i bilen for å ta fatt på turen for å delta på Rallarutstillingen.

Den arrangeres i Skjomen, nærmere bestemt Elvehøy.. 

Fra Wikipedia:

     

Skjomen (nordsamiskSkievvá) er en fjordarm av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland.

Fjorden har innløp mellom Einebærneset ved Skjomnes i øst og Krøkebærneset ved Vidrek i vest og strekker seg ca. 18 kilometer i retning sør-sørøst innover mot Elvegård i fjordbunnen, hvor armen Sør-Skjomen fortsetter mot sør. Medregnet fjordarmen er lengden omtrent 25 km.

Vel fremme ble det først litt opp på bordet,....

så tid for litt kos,...

før det Jerv og Ulf skulle i ringen.

Der ble det BIR...

med en flott kritikk.

Ventetiden mot gruppefinalene kortes ned med en enkel, men verdig feiring av resultatet så langt.

Jerv vant først gruppen sin og avsluttet så med BIS 3. Det er vi meget fornøyd med blant så mange valper og raser, som stilte i dag. 

RALLARUTSTILLINGEN

Narvik Trekk- og Brukshundklubb har arrangert utstilling i mange år, i 1983 ble navnet Rallarutstillingen og siden da har vi behodt navnet Rallarutstillingen.

Rallarutstillingen er en nasjonal utstilling som har utstillere fra Finland, Sverige og Norge. I de siste årene har deltakerantallet vært på ca 500 hunder.

I tillegg til utstilling har det også vært arrangert valpeshow, lydighet, agility og karaktertest.

 

RALLAREN

Rallaren var anleggsarbeider som deltok i utbygging av jernbaner, gruver og annen anleggsdrift. Rallaren var fagarbeider med kjærlighet for sitt yrke og hadde stor faglig stolthet.

Ved byggingen av Ofotbanen deltok mange faglærte Rallare, men en stor del av sluskene (ufaglærte) var fiskere og småbrukere fra Nord-Norge som kom til Rombaksbotn for å søke arbeid.

Også i moderne tid henger uttrykket «Rallar» igjen blant anleggsarbeiderne.

Rallarhatten – selve symbolet
Rallarhatten er selve symbolet for Vinterfestuka og Narvik. Stiftelsen Vinterfestuka bruker hatten i sin logo, og hatten er gjennomgangsfigur gjennom hele uka. Rallarhatten skal bæres med rak rygg og stolt mine, og alle mannlige deltakerne i Vinterfestuka bruker rallarhatten hele uka.

Tok like godt en bytur mens jeg ventet på at skydekket skulle sprekke opp og solen titte frem. Ganske rolig både over Nordhordalandsbroen ....

...men det varte bare til bussen kom over på fastlandet og delvis måtte kjøre i langsom kø. For å få utrette litt handling, var dachsene igjen hjemme. 

Måtte også ta meg en avstikker bortom Byparken. Gartnerne i kommunen gjør en flott jobb, og Musikkpaviljongen er alltid et syn.

Så raskt og helt køfritt å ta hurtigbåten tilbake til Frekhaug. 

Fra plassen min hadde jeg god utsikt over havnen. Talte 4 store turistskip.

Noen stilte med egen skute...

...og i en helt annen divisjon enn de vi møtte på utover Byfjorden.

Fikk også med meg gamlehuset vårt i Salhus, sett fra sjøsiden. 

Og med Nordhordalandsbroen i sikte, var jeg nesten hjemme igjen.

Nå skal Lexie og oss to andre ut for å være sols(l)ikker(e).

Håper solen vil skinne over riktig mange.

Ikke nå igjen. Vi har jo knapt tørket opp etter morgenturen.

Vi har det helt utmerket og har ingen planer om å lette verken på "trykk" eller oss selv før det blir mer enn prekært. 

Har satt alt uteliv på vent til solen dukker frem. Satser alt på at morgendagens utmerkede værvarsler holder stikk. 

Imens kan jo du kose deg med teen din og se om du endelig sitter i ro så lenge at du får lest ferdig boken din. Med den farten du har holdt til nå, er det lite håp for stabelen som ligger på vent.

 

.....og Jerv har flere steder han kan kan kalle hjem. Kommer hit i neste måned og blir en uke, og ellers har han sine ting både her og der, praktisk når han og Gry er på besøk.

Nå har han akkurat fått et nytt bur, og ikke før det var i hus, satte matmor i gang ved. Symaskinen.

"Man tager det man haver", og vips så hadde også buret fått nytt trekk. 

Gikk nok ikke så fort og enkelt, men resultatet ble helt topp. 

Jerv ble så fornøyd over resultatet, at han dro med seg teppene sine inn i stuen, da Gry la siste finpuss på verket. 

Og med et så rikholdig utvalg av myke tepper, hadde Jerv det som prins(ess)en på erten.

Ikke å underslå at det har vært en stor overgang å gå fra å være to og mer enn dusinet fullt av dachser til eneboende og bare ha ansvar for Piri og Lexie. Sier seg selv at de har betydd og betyr ekstra mye for meg, nå som det bare er oss tre her på Mjåtveitmarka. Rene krydderet i tilværelsen min.

Og føler jeg at det trengs enda mer krydder eller dachser, er det bare å finne det frem.

Bortsett fra de to saltkarene med tilhørende dachseskjeer, er de andre bare tilgodesett med en plass i en flyttekasse ute i boden.

Dette er et lite utvalg av de jeg fant frem i farten. Noen er reine saltkar,...

.....mens andre er salt,- og pepperbøsser.

Fellesnevneren er dachser, men i høyst forskjellig utgaver

Med så mye krydderprat. Dachsetingene skal ut til en forlenget bodtilværelse Mens jeg skal døyve min dårlige samvittighet og få pusset de to sølvkarene. De fortjener å få skinne.

 

....det som kan bli det nye "minutt for minutt" men skoskapene ble montert, er fullt og fungerer utmerket, så jeg er fornøyd både med de og meg selv.

Tok en ekstra lang tur før frokost, så da er Lexie og Piri mer enn fornøyd til å holde meg med selskap på terrassen.

Men Lexie er døv på øret, når det gjelder gårsdagens "snekkerier"

Stiller seg helt uforstående til at hennes stadige lån av skrujern og annet verktøy forsinket prosessen. I tillegg merket hun det ene skrujernet så ettertrykkelig, at jeg ikke skal være i tvil om at det er bedre å velge et annet neste gang jeg skal skru noe.

Jerv brukte gårsdagen til topptur.

Så spreke både Gry og han. Hilsenen kom fra 1000 moh.

Takker for bildene, ønsker dere et fortsatt fint opphold på Vinstra. 

Hadde ting gått som planlagt hadde Girko og jeg allerede vært tilbake i Budapest for å fullføre det ungarske Championatet og kanskje litt flere utstillinger i samme slengen. Skjebnen ville det annerledes. Tiden får vise hva det blir til med Girko i ringen.....

....eller det blir datteren Lexie som får komme seg til Ungarn for å vise seg frem. Men ingen hast. Jeg roer ned og venter til lysten og overskuddet er tilbake. Det blir i hvert fall helt topp å treffe gode hundevenner igjen, så det gleder jeg meg ekstra til.

Her skinner solen og kan visst se frem til en fin og varm helg, bare avbrutt av litt nedbør i morgen. Da håper jeg å få montert skoskapene min snille svigerdatter har besørget og kommer med i kveld. Ønsker dere alle en fin helg. Og for dere som ønsker det, kan dere jo få med dere reprisen av 19.maibloggen fra i fjor pluss en gammel og kjent schlager. 

Helgens utstilling i Szilvasvarad var Girko siste i denne omgang. Han avsluttet med CAC på søndag og mandag, så nå har han seks ungarske CERT.Det er antallet som trengs for det ungarske Championatet . Siden Girko har tatt alle sammen nå i vår, må han likevel vente til neste år for å bli ungarsk champion, da det må være 1 år og 1 dag mellom første og siste CERT. Da blir det ny tur på han.

Han har også gjort det godt i flere land på Touren sin. Allerede fått hjem bevisene på både Certene og Championatet som Girko fikk i Sofia.

Men disse bevisene på to av certene og Cacibene han fikk her i Ungarn, er nytt for gutten. Han selv synes tanken med at den kan henges rundt halsen på hunden, bare er fjollete, ....

men siden jeg "ofret" meg og var med på nok en selfie i dag, ville vel Girko ikke være dårligere. Så da ble det også bilde med de "snorene"

Bildet tok vi på dagens første langtur. Da hadde jeg allerede fått unna da dagens første møte. Etter det neste, ventet denne hyggelige overraskelsen på meg, da jeg kom tilbake til hotellet.

Girko fikk både mat, stell og en god runde, før jeg dro for å møte Rita. Hun eier Pampallini, som er pappa til Frids valper.

Vi nøt god mat og drikke, men avsluttet kvelden tidlig, Rita for å kjøre den lange veien hjem og avløse sin hundepasser og jeg for å komme meg tilbake til Girko .

Og mens jeg får unna siste resten av pakkingen, så har Girko inntatt horisontalen. Livet er til for å nytes fullt ut i hans verden. Og nå går både han og jeg snart over i drømmeland. Vi har en lang reisedag foran oss i morgen.

Hej Skickar en hälsning på 17:e maj från två norska taxflickor i Sverige. 🇳🇴🇸🇪. Hälsningar från Karin, Lars och NovIsca

Alltid godt å få slappe av dagen derpå, selv om NovIsca sin feiringer blir 6.juni på svenske flaggans dag 🇸🇪 Og ikke minst midtsommer. 🌿🌸🌺🌿

Her hjemme har dagens turer vært mer plikt,- enn lystrunder. Så utrolig heldig vi var med gårsdagens vær.

Den dagen kan vi leve lenge på.

Med gode værprognoser i sikte, roer Piri og Lexie av og ønsker dere alle en fin dag.

En ekstra hilsen til broder Girko som jobber i dag.