BLOGG

Vi har vært så heldig og forskånet for sykdom og tap av valper på våre 20 foregående kull, men nå rammet det også oss. Ulf reagerte på at den brune hannen ikke la på seg, og ikke heller pattet like godt. Ulf ga både tillegg og kontaktet veterinæren vår. Sammen ble vi enig om at med medfødt ganespalte, var det best for valpen å få slippe. 

Daisy og de tre søskene fulgte den lille karen inn til veterinæren, så da fikk vi veterinæren hilse de andre valpene, som er friske, sunne , gode og lubne.

Ulf har gjort overgangen så skånsom som mulig for Daisy, og det har han lyktes med fullt ut.

Daisy pusser, steller og sørger for valpene sine.

Og det går ikke lang stund fra Daisy er ferdig med en runde til det er på'an igjen.

Valpene vet godt å både nytte seg av og nyte mammaens døgnåpne melkebar.

Når jeg tenker tilbake på da Ulf startet opp med Captatorbloggen, og vi dro til Foto Knutsen, fikk bildene fremkalt på timen og så hjem igjen for skanning, for så å legge de ut, forstår jeg ikke at vi orket. Visste ikke om noe annet, og nå er vi så godt vant med digitale bilder , men da stokker det hele seg når bredbåndet faller ut. Selv om Ulf kan bruke mobilen som modem, så tar alt så mye lengre tid, ikke minst fordi mobilnettet på Gressholmen har så svakt signal.

Men har fått en serie valpebilder i dag og. 

Ikke så mye annet å si enn at alt vel med Daisy og valper.

Hun er en dyktig, omsorgsfull og kjærlig med sine små...

og forlater valpene bare for høyst nødvendige "ærend" , og det blir ikke lange turen verken i tid eller avstand.

Det tar Eivind & co igjen til fulle her på Fløksand. Først en skikkelig lang sykkeltur i otta for Eivind. Deretter hadde Stella avtalt en sykkeltur med onkelen. Der slang både Silje og nabojenten seg med.

Jeg valgte nok en tur med Jerv,...

og fortsatte med golf som tilskuer til Meland Golf fra altanen.

Da kan vi se tilbake på en fin konfirmasjonsdag og feiring av Henrik. 

Så altfor sjelden at både Eivind, Silje og Hans Christian er samlet, at vi måtte ta et bilde sammen, selv om Ulf manglet.

Han har hatt mer å nok å gjøre mens vi koste oss. Tvilte på at Telenor ville fortsette å jobbe med å utbedre feilen på bredbåndet, men at de plutselig ikke kunne love at det var oppe og gikk igjen før 23.september, var en skikkelig nedtur.

Derfor ble det reserveløsning igjen, men nå har i hvert fall fått hentet ut bildene fra Mac'en . 

Da er det godt at alt går på skinner med både Daisy og valpene. 

Jeg er både nysgjerrig og gleder meg til å se de små. 

Da skal også Ares og Astra få en forsinket Bursdachsklem. 

Ulf har lovt nye valpebilder i morgen. Takker så mye både for dagens og morgendagens, selv om jeg har litt dårlig samvittighet for alt merarbeidet han har fått.

Ulf må også få litt skryt. Mer enn nok å stå i med hele flokken alene . Likevel tar han seg tid til fotoseanse med de små, bare for å oppdage at hele området er uten Internett. Telenor har sikkert gjort det de kunne, men fortsatt ikke noe nett. Løsningen ble bilder tatt med mobilen, så får dere og jeg ha de beste tilgode. Tusen takk for at du tok nok en fotorunde.

MØRK TISPE 

 

MØRK HANNE

 

BRUN HANNE

 

BRUN TISPE

 

 

Lever i håpet om at Ulf får tilbake nettet, slik at han får sendt dachsferske bilder som ligger klar på Mac'en, og jeg får skrevet bloggen.

I dag, litt tidligere enn forventet kunne vi ønske Daisy og Girko sine valper velkommen til verden. 

Ulf var jordfar samtidig som han hadde resten tilsyn med resten av flokken. 

Var litt usikker på hvor raskt det ville gå med Daisy, men allerede på ettermiddagsrunden sammen med Girko, tikket meldingen om første valp inn.

Det ble en mørk hanne som veide 200g.

Neste valp var også en hanne, nok en fin liten kar, men han var brun.

Så ble det nesten reprise, men nå fulgte tispene. Den første var mørk og veide 179g.

Siste i L-kullet ble nok en tispe, 198g, og hun var også brun. Bortsett fra å takke, setter jeg strek her og lar det bli med dagens bilder og heller vente og glede seg til første skikkelige fotoseanse i morgen.

Noen ord fra jordmor/far, Daisy tror jeg har vært noe av det mest rolige og medgjørlige tispen jeg har vært med på fødsel på. Allerede kl. 03.30 merket jeg at noe var på gang, men det dro ut. Men første valpen var født kl. 14.26 og siste kl. 18.22. Bortsett fra første valpen, som hun trengte noe tid på, det er jo hennes første kull, så gikk resten greit. Valpene fant puppene og fikk melk, så nå er det dørgende stille i valpekassen. Jeg satser på en god og rolig natt. Slik som jeg ser det nå så er dette friske, velskapte, og levedyktige valper. Det var et morsomt kull med en tispe og en hann som var brune, og tispe og hann som var mørke. Jevnstore i størrelse var de også.

Tenkte vel aldri på å pakke sommertøy, så det har vært noen varme dager i dobbelt forstand.

Men hvem klager over solrike og varme dager langt ut i september på Fløksand .

Mens Jerv og jeg tar de tidlige rundene alene, så har jeg mange ivrige hjelpere etter skoletid.

Og når kvelden kommer , er det en glad og fornøyd kar som tar kvelden.

 

Så ble det litt på bloggen i dag og. Skulle bare mangle at jeg ikke takker for og deler så koselig NovIsca News. 

NovIsca News Idag har Axel med föräldrar varit på besök på Lidingö. Nova är mycket intresserad av allt som sker och vill lukta och slicka på allt. Isca är lite mer avvaktande.

Båda hundarna verkade mycket stolta på promenaden med barnvagnen. Hälsningar Karin & NovIsca

Rett etterpå tikket røntgenbildet til Daisy inn. Det viser tydelig de fire små. 

Og siden jeg nå kunne legge ut "innsiden",...

Ba jeg Ulf også sende meg et bilde av den runde magen hennes.

Da var Ulf på vei ut for å ta imot Jerki og eierne som skulle på ringtrening, så da ble det knipset "fort og gæli" 

 

 

Nok en spennende dag, denne gang for Daisy, som hadde time hos veterinæren for røntgen . 

Ultralydbilder ble tolket til mest sannsynlig mer enn 2. Dagens røntgenbilde viste 4 valper. Vi er lovt bildet, men må nok vente litt på det.

Regner med at det ikke går i glemmeboken, slik som med meg i går. Hadde gjort klar flere bilder fra helgen.

Det får nå stå sin prøve, så lenge jeg husker å takke hver og en fra Jerv og meg. I går gikk takken for super handling og hyggelig samvær. I dag, tusen takk for alle hilsener og gratulasjoner for Begge Jervs CERT i helgen. 

Dagens bonussang har fulgt meg gjennom både egen skolegang og lærergjerning. 

En gresshoppe-far og en gresshoppe-sønn,
kom hoppende langs med en grøft som var grønn.
Og plutselig så de en blussende valmue
stå med hodet på skrå.
Og gresshoppesønnen så undrende opp,
og ble så forelsket i valmuens topp,
og prøvde forgjeves å gi den et kyss med et hopp.
Men faren sa: "La vær' å ønsk' deg større.
Hva oppnår du med det, om jeg tør spørre?

Ja, hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?
De fleste gikk det ille, som større være ville.
Vær alltid du så høy som det naturlig er for kroppen.
Så ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp!"

Men sønnen var ikke tilfreds med det der.
Der satt han og mumlet litt gretten og tverr.
Så tenkte han, nå skal jeg vise min far og min mor
at jeg kan bli stor.
Han gjorde et sprang mot toppen, men da
falt valmuens blussende kronblader a'!
Og gresshoppesønnen falt også % helt oppe derfra. %
Men faren sa: "Nå vil du kanskje tro meg?
Det endte bare med du falt og slo deg.

Ja, hvorfor være stor....

Historien den er jo lett å forstå.
Den gjelder for store, så vel som for små:
Du skal ikke hige mot høyder du ikke kan nå,
du ikke kan nå.
Forfengelighet volder bare besvær.
Det gjelder for alle, det gjelder enhver
å søke sin lykke i livet % det sted hvor man er.%
Hva nytter det å jage opp i toppen,
hvis hodet ingen føling har med kroppen?

Ja, hvorfor være stor....

 

 

Det ble sent på kveld eller tidlig natt før jeg rakk å få skrevet litt på bloggen. Det har vært en fantastisk helg, først i Sandnes og deretter i Orree, begge dagene på utstilling og hele tiden i hyggelig selskap med AnneMa, Jan og Thurid som jeg fikk være reisefølge med og mange andre hundevenner.

På lørdag var det spesialutstilling for dachsene. AnneMa handlet Jerv til både CK og CERT. Jeg var kjempefornøyd. 

Men vi hadde mer både å se frem til og ha i vente. I dag sto nemlig NKK på Orre fot tur. Nok en travel dag for AnneMa og også vår unge kar, som skulle på nytt i ringen både for å vise seg frem etter beste evne og å konkurere om det ettertraktede "storcertet" Det ble full uttelling på Jerv og AnneMa denne helgen med CK og CERT begge dagene.

Bortsett fra at jeg måtte bruke et bilde fra et valpeshow i Sverige av AnneMa og Atie, så må jeg også få med, at 11.sept. 2010 stilte AnneMa Atie , mammaen til Jerv, på utstilling i Rogaland. Der fikk også hun sitt første CERT.

Tusen takk igjen og for at du alltid stiller opp for våre dachser. Og Jerv har du fulgt hele veien så langt og gleder meg allerede til neste tur. 

 

Tidlig morgen, og Jerv og jeg er på vei sørover.

Første stopp, og hvor vi også tilbringer helgen, blir Sandnes. Gleder meg til å møte kjente og kjære venner både med og uten dachser.

Søndag ettermiddag fortsetter turen mot Bergen. Denne gangen blir det både planlagte og nødvendige ærend inn til sentrum, og i tillegg håper jeg at det også blir tid til overs, blott til lyst.

Mesteparten av tiden kommer jeg til å tilbringe i Meland, over fjorden fra Salhus. Det nærmeste jeg kommer golf, blir utsikten over til Meland Golf.

Jerv og jeg kommer nok til å la høre fra oss, men tar ellers familiebesøket på privaten.

Men så snart det dukker opp Varri News, enten det gjelder noe dagligdachs, Daisy som skal på røntgen eller fødsel, så er jeg på pletten.

Sandnesgauk, dagens bonusstoff

Sandnesgauken er hovedelementet i byvåpenet

Sandnesgauk er en leirgauk som brukes til dekorasjon eller som et enkelt blåseinstrument. Gaukene ble opprinnelig konstruert og utdelt som reklameprodukter for tegl- og keramikkindustrien i Sandnes, og har blitt et symbol for byen og innbyggerne. En person fra Sandnes kan kalles en sandnesgauk, og byvåpenet er en sandnesgauk i sølv på grønn bakgrunn.

Gauken fungerer som et lite musikkinstrument (okarina) som man ved å blåse i kan lage fire toner med. Det antas at den moderne gauken ble utformet av Simon Asbjørnsen,[1] som i 1840-årene var den første til å produsere den i større antall og bruke den til markedsføring. I nyere tid produseres gauken fortsatt i Sandnes og selges som suvenir.

( fra Wikipedia )

 

Vet ikke om det var Ulf eller Atie som var mest fornøyd og kry, da de kom tilbake fra trening. Ikke snakk om at ikke mor fortsatt vil og kan, da Ulf skulle teste ut den nye peileren på henne.

Tok ikke lang tid før Atie både var i gang og i fullt søk. 

Det resulterte i at en orrhann og to orrhøner ble støkt opp. Det var nesten som å se gamle Katha igjen. Hun var en kløpper på orrfugl. 

Nå som Atie også har fått treningstur og prøvd det nye utstyret, er jeg og fornøyd. " Hjertet må ikke blø" var et vanlig brukt uttrykk i min barndom for å ikke holde noen utenfor. Nå er også Atie "med" og klar for en treningsperiode sammen med Girko og Jerv, før de setter kurs sørover sammen med Ulf i neste måned og med en spennende rådyrjakt i vente.

...til å prøve den nye peileren og Ulf til å både få trent og sanke erfaring. 

Her har han bare tilgang til treningsområde, så ordentlig jakt må de vente med til Ulf drar sørover senere i høst.

Selv det blir vesentlig trening for Girko og Jerv. Får bare håpe at vær og føre står bi, for Ulf har tenkt å kjøre sørover for å få med seg både guttene og Atie.

Treningen med Girko hadde også sine utfordringer, for det bøttet ned. Gårsdagen var nemlig dagen da det var meldt ekstreme mengder nedbør i Nordland, og siden Gresshomen ikke ligger mange mil fra fylkesgrensen, fikk vi også vår rikelige del.

 

Synes bladene på trærne gulnet både ekstra tidlig og fort i år. Men det kan jo like godt være min husk eller manglende sådan.

Vet ikke om Daisy tok seg tid å nyte høstfargene, men vi kan jo nyte de på flere av bildene som Ulf tok.

Daisy elsker disse aleneturene som foregår helt på den kommende mammaen sine premisser.

Nå er hun 51 dager drektig. Den siste tiden virker alltid ekstra lang, så det gjelder å smøre seg med tålmodighet, satse på at hun går minst 63 dager og ikke verken vente eller forvente noen fødsel før.

Forsidebilde:Girko, mens resten av dachsebildene er av Daisy.

Fra høstfarger og over til babyblått og NovIsca News

Idag har vårt lilla barnbarn Axel kommit hem. Taxarna fick hälsa på honom för första gången. De verkar väldigt ivriga att lära känna honom. Nova kunde inte koppla av utan ville absolut komma nära och lukta på honom. Hälsningar från mormor Karin & NovIsca

 

 

 

 

Har visst kommet inn I en strøm av hilsener. Det er bare så hyggelig og det aller beste man kan ønske seg.

I dag får vi "følge" Oddgeir, Odin og Jarak på hjortejakt. Og hvilken dag det ble for yngstemann!

"Gutta har vætt ute på hjortejakt idag, og matfar kan ikke annet enn å vere stolt av innsatsen til Jarak på sin første hjortelos 😀"

jeg takket så mye og berømmet også storebror Odin som både tok så godt imot Jarak og har vært en god læremester. Det var Oddgeir enig i.

"Jarak lærer mye av Odin ja, og så er de veldig flinke å passe på hverandre 😀 nå ligger begge to å sover etter mat og en dose vom, (men bildet jeg har brukt, er fra tidligere). Er veldig krevende terreng her så hundene må virkelig jobbe. 

 

 

Her i huset har Ulf anskaffet ny Garmin Alfa 100 og T5 mini halsbånd. Jerv prøvde det ut med en tur i skogen. Dessverre så var det fortsatt sau der, så han måtte gå i langline, men han fikk turen og også prøve det å gå med halsbånd uten at det anfektet han i det hele tatt. Ulf fikk jeg også treningen med ny hundepeiler. Begge gleder seg nok til neste tur.

Bonusstoff om hjort

 

Oppdatering av bloggen. Takker så mye Oddgeir!

 

 

Hei 😀! Søndag startet med regn og tåke så jakta ble drevet i lavere deler av valdet, der var det desverre ikke dyr, noe vi hadde en mistanke om da vi har sett mange dyr i høyden. Gutta lurte på hva vi gjorde her, det er jo ingen gode dufter 😂.satser på finvær neste helg og fine loser. Hilsen oss i måndalen

Jarak på tur inn til grevlingen sist helg

Måtte virkelig stålsette for å gå i gang med dagens blogg. Å hoppe over skrivingen, føler jeg hadde vært galt overfor Daisy. I dag går hun nemlig inn den nest siste uken av drektighetsperioden. Da er det bare å stå på for meg og. Denne bloggen blir lagt ut hvis/når serveren til hjemmesiden fungerer og samarbeider bedre og ikke minst raskere enn i går. Går ikke an å bruke så mange timer med triksing og fiksing for å få publisert bloggen.

Heldigvis er alt rundt Daisy problemfritt. Stadig voksende omfang hindrer henne ikke i det daglige sammen med resten av dachsefamilien. 

Eneste forskjellen er at hun har flyttet inn på soverommet. Ulf liker å ha full døgnkontroll på henne, og siden han blir alene fra helgen av, må den kommende jordfar selv bestemme hvordan han vil ha det.

Daisy har også time for røntgen hos veterinæren i neste uke. Da har vi tatt de forhåndsregler vi kan .

Girko støtter også opp så godt han kan og holder gjerne Daisy med selskap. Resten blir nok både opp til Daisy og hennes oppgave, noe vi er overbevist om at hun takler til fulle