BLOGG

Nesten for godt til å være sant. Vi sittter på flyet, og endelig kan man senke skuldrene og slappe av. 

Med Piri, Jerv og Lexie som koser seg i snøen, takker Ulf og jeg for oss her i nord.

Det har vært mange fine stunder helt fra tidlig på 70-tallet, først bare oss to og senere med barna etter hvert som de kom til. Senere var det dachsene som ble vårt reisefølge, før vi ble fastboende fra mai 2013.

Nå starter vi et nytt kapittel på Frekhaug. Det ser vi frem til.

Lar Nornorsk Julesalme "tone ut" dagens blogg.

Bonus as promised

 

 

I dag har jeg stoppet litt opp og mimret fra min barndoms jul.

Desember 1953

De fleste julehøytidene har jeg feiret i Bergen. Jeg vokste opp like ved Grieghallen, så for de som er kjent, vet at det er så nærmt sentrum som det kan bli. Det var bare å gå gjennom Byparken, så var vi på Festplassen. Var vi ekstra heldig, var det skøyteis der, og vi kunne ta noen runder der, før vi skyndte oss videre mot Sundt, som vel måtre kalles kalles julefavoritten, i hvert fall hos oss barna.

Desember 1952

Valgte å ta en tur bortom Festplassen med en meget ung Aino slik at hun for første gang, skulle få oppleve en god, gammeldags Bergens-jul

"Julestemningens voktere" Pepperkaker, lysfest og dansende nisser har vært synonymt med jul for bergensere i en årrekke. Dette er sakset fra Bergens Tidende. Du tuller ikke med juletradisjonene i tradisjonenes by. Og et stort apparat sørger for at det blir "same procedure as every year" i sentrum. Pepperkakebyen (etter sigende, verdens største) er for lengst høytidelig åpnet.

En annen og mye eldre tradisjon er: SUNDTNISSENE I over femti år har dette nisseparet sett noenlunde lik ut. Siden de debuterte i 1955 eller 1956, har de vært plassert i ett av utstillingsvinduene til Varehuset Sundt. Der har de hatt sine daglige forestillinger i førjulstiden. Jeg vokste opp i nærheten av Sundt, og som så mange andre barn, har jeg blitt fulgt dit, for senere å følge brødrene mine, egne barn og nå også egne barnebarn. Riktignok var nissene borte noen år, men tradisjoner brytes ikke så lett i Bergen, og i 1996 var det på'an igjen. Så gikk det noen år, før nye diskusjoner og innlegg for og imot nissene, dukket opp i avisene. Men folk ville ha nissene sine, og da ble det sånn. Imidlertid hadde tidens tann satt sine spor, og en dukkemaker ble innleid, for å fornye nissene. Pukkelryggen til nissefar ble fjernet, og paret fikk også et mer menneskelig uttrykk. Nissemor fikk erstattet alle rynker og porer i ansiktet med frisk farge i kinnene og en rikelig dose med brunkrem. Begge to fikk ordnet håret og fikk nye klær. Kritikerne mente at de gamle nissene var for skumle, og nå skulle dette elimineres. Håper de har lyktes bedre med det, enn jeg opplevde første gang jeg hadde med Aino. Disse skapningene likte hun ikke. Da var alt mye bedre hos matmor, og det på tross av at jeg ikke har gjennomgått et eneste kosmetisk inngrep, for å dekke over tidens tann.

I over femti år har dette nisseparet sett noenlunde lik ut. Siden de debuterte i 1955 eller 1956, har de vært plassert i ett av utstillingsvinduene til Varehuset Sundt. Der har de hatt sine daglige forestillinger i førjulstiden. Jeg vokste opp i nærheten av Sundt, og som så mange andre barn, har jeg blitt fulgt dit, for senere å følge brødrene mine, egne barn og nå også egne barnebarn. Riktignok var nissene borte noen år, men tradisjoner brytes ikke så lett i Bergen, og i 1996 var det på'an igjen. Så gikk det noen år, før nye diskusjoner og innlegg for og imot nissene, dukket opp i avisene. Men folk ville ha nissene sine, og da ble det sånn. Imidlertid hadde tidens tann satt sine spor, og en dukkemaker ble innleid, for å fornye nissene. Pukkelryggen til nissefar ble fjernet, og paret fikk også et mer menneskelig uttrykk. Nissemor fikk erstattet alle rynker og porer i ansiktet med frisk farge i kinnene og en rikelig dose med brunkrem. Begge to fikk ordnet håret og fikk nye klær. Kritikerne mente at de gamle nissene var for skumle, og nå skulle dette elimineres. Håper de har lyktes bedre med det, enn jeg opplevde første gang jeg hadde med Aino. Disse skapningene likte hun ikke. Da var alt mye bedre hos matmor, og det på tross av at jeg ikke har gjennomgått et eneste kosmetisk inngrep, for å dekke over tidens tann.

Tradisjoner hører julen til, og det gjelder visst dachsene også. De "er med på" juleforberedelsene og har fast julemenyen, akkurat som oss. I år feirer vi jul sammen med barn, svigerbarn og barnebarn. Det er lenge siden sist.

Da blir det same  prosedure, og da passer det at jeg avslutter her med en av de samme innspillingene som Sundt-nissene opptrådte til i min barndom.

Da var det Norge på langs, i hvert fall store deler av vårt langstrakte land. I mange og førti år har vi satt kursen nordover om sommeren.

Dette fortsatte vi også med etter at barna var voksne og flyttet hjemmefra. Da var det dachsene og vi som fylte opp "sommerbilene"

 

 

26.juni 2010 PAKKING:

 
 
 
Her skrues vannskålene fast.
 
 

"Selvgjort er velgjort."

 
Vi har en stor og god bil som vi har innredet etter vårt og hundene sitt behov. Bak i bilen har vi Trønder-bur, som er laget på mål til vår bil. Det ble også plass til både skap og en skuffeseksjon. Der har hundeutstyret sine faste plasser. I tillegg er der kroker til hundebåndene. Alt dette gjør det enklere for oss, når vi skal på tur.
 
Mapper med hundeutstyr settes på sin faste plass.
 
 

Siste innspurt.

 
Det er ikke bare hundene som har spesial-laget "avdeling". Ulf og jeg har også vår. Nå kan verken den eller resten av bilen sammenlignes med en bobil. Det gjør vi heller ikke, men vi er fornøyd , og den fungerer etter hensikten. Da er vi fornøyd.
Nå er det meste pakket og på plass i bilen, selv om vi ikke drar før mandag morgen. Da er også sykkelen min på plass i sykkelstativet.
Den glemmer jeg ikke, men for sikkerhetsskyld skal jeg gå gjennom huskelistene mine, krysse av det som er klart og merke meg, hva som gjenstår av pakking. 
 
Ulf har sjekket skapet med kjøkkenutsyr.
 

Mai 2013 flyttet vi fast opp til Gressholmen. Da ble det færre turer i bil mellom sør og nord,....

og siste glimt av Gressholmen var med "et på gjensyn" Slik er det ikke denne gangen.

I morges startet flyttebilen sørover, og om noen dager følger vi etter. Det blir nok både noen lange dager og gjerne også noen seine kvelder, før bilen er fremme på Frekhaug.

Følger på med et gjensyn med første førjulstiden vår på Gressholmen.

9.desember 2013 DEN HØYE GØYE,......

Hurry up if You want a photo before we start running

...det er Ulf det. Når Ulf finner frem jakke og kamera, er det kappløp om å gjøre for de små å komme først til ytterdøren, for da vet de at det venter frilek, lek og morro. 

AFTER YOU DAISY. READY FOR SOME FUN?

I dag var det dobbel grunn til å la de små få en ekstra stund ute i snøen, for i morgen det er meldt mildvær og regn både i morgen og resten av langtidsvarselet. enn så lenge kan Eira og Daisy storkose seg i vinterlige omgivelser.

THE NORDIC FLYING DOGTEAM

THE NORDIC FLYING DOG COMPANY

Det er hva Ulf kalte de to, etter å ha sett de to i action og deretter fått det hele bekreftet manglende bakkekontakt på bildene.

RUNNING AT THE ICY BEACH

Og etter å ha løpt frem og tilbake på den store marken, utvidet de arenaen sin, helt ned til fjæresteinene.

EIRA DOES NOT WANT TO RETURN HOME , BUT HAS TO. OTHER DACHSES ARE WAITING FOR THEIR TURN.

Hadde det vært opp til Eira, hadde nok leken enda vart en stund. Men alle skal ha sitt av hundene, så tid og goder må deles rettferdig. I dag fristet det visst ikke med formiddagsrunder hos alle. Svea nektet konsekvent å gå ut, så da vet vi hva vi har i vente hos flere enn henne, når griseværet setter inn.

 

Selv om dachsehytten har vært julepyntet utvendig en stund, …..

var det først i går, at det ble full julestemning innendørs også.

Ja, de firbeinte er også klar til å ta imot eventuelle julegjester, som måtte dukke opp. Sengen er både klar og pyntet med nisser.

Fra favorittstolene sine kan de firbeinte nyte juletreet sitt,….

lite, men stemningsfullt når mørket siger på.

Fra den andre stolen kan de Svea også se Flickan og Cerinne. De ville nyte julegodbitene sine helt i fred og nektet å komme ut av burene sine.

Det gikk i griseører, så den julepyntete kjøkkenkroken var ikke i bruk. Den er minimalt utstyrt med microbølgeovn og kaffetrakter, slik at vi ordner oss selv, når vi er på kaffebesøk hos dachsene.

Utendørs har dachsehytten fått juletre på veggen,…...

lyslenke og nisser på hundegården.

Alle som kommer på besøk, blir ønsket GOD JUL ved porten,…..

og fortsetter de opp til oss, står to lysende dachser, som sees på lang avstand, klar til å ønske velkommen.

Piri lar seg ikke stresse unødig. Hun nytter og nyter dagene etter eget velbefinnende.

Fra valpegården har hun full oversikt og er samtidig ute av veien for forstyrrende "plaging" fra vaskekost og bøtte.

Lille Lexie er helt enig at det har vært mye styr. 

Det har gått i ett, men nå er heldigvis Pakkegaloppen ferdig. Dag 

Litt senere i dag, når siste finpuss er unnagjort, er det klart for visning av Gressholmen.

Uansett hvor kort eller lang tid salget tar, setter vi kursen sørover 12.des. Fra da av blir adressen vår Frekhaug.

Bortsett fra av vi tar fly, så passer dagens bonussang godt til det som snart står foran oss.

Ikke ajour med hilsener, men kommer etter hvert. For at ikke alle skal komme på etterskudd, starter jeg like godt med siste "utgave" av NovIsca News

Hej

Här kommer en hälsning från oss på Lidingö till Er. Nova och Isca sitter i soffan och tittar på sitt favoritprogram på TV "Mitt liv som valp". 

Annars är höjdpunkter att få träffa barnbarnet Axel. Hoppas att ni kommer att trivas i ert nya hem och att flytten inte blir alltför ansträngande.

Varma hälsningar från Karin, Lars och NovIsca

Så var det Varris første brun/tan dvergdachshund, sjokoladepiken Lexie sin tur. Riktignok har vi fått to brun viltfargete hanner, men Lexie er så langt husets første og eneste sjokoladepike. 

Ellers er hun akkurat som de andre vi har og har hatt, full av selvtillit og veldig fornøyd med seg selv.

Her går det mye i vil og kan, kort sagt; det samme som de voksne. Slik er det i hvert fall i eget hodet, helt til søvnen tar overhånd, og hun går på lading, mer eller mindre frivillig.

Æres den som æres bør. Oppi det hele må vi ikke glemme innsatsen til våre firbeinte venner. 

Bedre lekeonkel enn Jerv kan verken Lexie eller vi ønske oss. 

Men full fart tar på en liten kropp. Da gjør det godt med en liten pause på fanget mitt. 




Da sitter Jerv tålmodig og venter på at Lexie er klar igjen for mer lek og moro. Imens kan jo både han og jeg lytte til dagens utvalgte sang.

"The Snowman", er en av mine må-ha-med-i-førjulstiden. Hørte den første første gang på 80-tallet, da jeg var på kurs i York. Sørget for å kjøpt både, bok, video og musikken til denne tegnefilmen. Jeg brukte den både i klassene mine og privat, og jeg ser til min glede, at det nå finnes mange fine undervisningsopplegg tilgjengelig for akkurat denne tegnefilmen. Jeg greier enda ikke å gi helt slipp, selv om jeg har gitt fra meg både den gamle boken min og nødvendig oppdatert tegnefilm og musikk til video.

Lenge siden sist, og mye har skjedd,men nå øyner vi en ende på oppgavene som har stått i kø og fylt dagene fra morgen til man har stupt i seng. 

Det første vi grep fatt i da Ulf ble syk, var å Redusere dachseflokken og finne gode hjem til de som skulle flytte. Takket være disse nye familie, har alle funnet seg vel til rette. Vi har fått både koselige tilbakemeldinger, bilder og videosnutter . Når jeg kommer litt ovenpå skal jeg legge noen av de ut på bloggen.

Istedet for å vake og pynte til jul, har vi ryddet, kastet, resirkulert, gitt bort og pakket. 

Vi selger nemlig Gressholmen.

Førstkommende søndag er det visning.

Uken etter går flyttelasset sørover, mens vi setter oss på flyet 12.desember. 

Takket være gode hjelpere her i Harstad, Ulfs bror som kjører flyttelasset sørover og ikke minst barn, svigerbarn og barnebarn som gjør vår nye bolig innflytningsklar, kan vi feire jul i nytt hus, før Ulf fortsetter sin behandling på Haukeland sykehus.

Skal dele både sted og adresse når den tid kommer. Skal både bli godt og spennende, ikke minst med tanke på at vi har ordnet alt herfra . Det hadde aldri gått uten familien som har gått på visninger , sørget for alt nytt av møbler, hvitevarer , belysning og ellers alt som trenges i et helt nytt hus.