BLOGG

Bare en kort oppdatering fra oss i nord. I dag fylte L-kullet 8 uker, og den ble "feiret" med veterinærbesøk. 

Som vanlig var det vår faste veterinær Kariann Roll, som sto både for helseundersøkelsen, vaksineringen og ID-merkingen av de små. Alt var perfekt hos alle tre. Luke var førstemann ut, og dette er hans helseattest.

Så var det jentene sin tur. Lara var først ut. Ikke en lyd for verken den ene eller andre stikket. Var jo så mye godis på bordet. 

For sikkerhets skyld sjekket hun om noe var falt på gulvet. Her skulle ingenting gå til spille og i hvert fall ikke havne i noen annen munn enn hennes.

Lexie var sist ut. Og hun fortsatte med samme stil som søskene sine. 

Vel hjemme kom også bekreftelsen fra NKK om at stamtavlen var klar til utsendelse. Rekker nok ikke hit til Luke skal bli hentet i morgen og kanskje heller ikke til Lara drar på mandag, men det er jo lov å håpe.

Ikke første gang jeg skriver blogg på Evenes Flyplass, men denne gangen er det ikke jeg som skal avsted. Min bror drar sørover med en av våre kjære små, mens Ulfs bror er på vei hit. 

Dermed blir det litt ventetid og greit å få lagt ut dachsferske valpebilder. 

Jeg fulgte bare Ulf, Lara, Luke og Lexie ut, og så fortsatte jeg med pakking. Har bestilt henting av alt som enten kan komme andre til nytte eller resirkuleres. Tidspresset gjør at det nok blir sendt mer avgårde enn under andre omstendigheter. 

Selv om jeg ikke har tid til å nyte det fantastiske høstværet, går ting lettere når solen skinner. 

Gårsdagen ga mersmak, så I dag ville Ulf igje ut en liten tur i finværet. Verken lengre i avstand fra huset eller tid, så jeg kunne være der i løpet av minutter. Ideelt sett skulle vi tatt turen sammen, men jeg fortsatte heller med rydding, sortering og pakking. Har innsett at jeg må være effektiv og få mest mulig unna tidlig på dag. 

Terrenget Ulf valgte i dag, er det samme som vi trener blodspor i. Vi starter opp på et enda nærmere og enkelt område og fortsetter i dagens terreng, før vi avslutter det hele en liten biltur unna. Et ideelt og stort nok terreng for både trening og prøver.

Bloggen blir selvfølgelig nedprioritert for tiden, men når Ulf fortsatt tar med kameraet og fortsetter å "forsyne meg" med bilder, så skal det i hvert fall ikke stå på meg. Og så gjelder det bare å kjøre kombinert. Bare fantasien som setter begrensninger for hva som kan kombineres med bloggskriving. 

Men i ettermiddag skal all effektivitet legges på is for noen timer. Da står siste serierunde og ikke minst Brann sin kamp om sølvet. Bronsen er allerede i boks. 

Mens Brann snart skal i gang med å kjempe for å utvide sin premiesamling, går det i downsizing av både premier, rosetter og jule,- påskepynt her i huset. Så mye som vi har planlagt å gå ned i størrelse på den nye boligen vår, sier det seg selv.

Får vel begrense meg her og. En fortsatt fin dag ønskes dere fra alle oss her.

Ulf har ladet opp og gledet seg i flere dager, og i morges hentet Stig han for en tur i skogen.

Folk er så utrolig snille og hjelpsomme, så i stedet for området hvor Stig og Jerki vanligvis er på harejakt, ordnet han med et enda bedre og lettere terreng for Ulf. Tusen takk også til grunneier!

Både Stig og Ulf hadde med kamera. Her kommer bildene lett blandet og helt sikkert ikke kronologisk. Det viktigste er at jeg kan dele denne turen, som betydde så mye for Ulf. Tusen takk til deg Stig, som ikke bare ordnet det hele. 

Jerki er på vei til å bli en allsidig og dreven liten jeger. Der henger Jerv etter. Årets store jakttur sørover, var bare dager unna, da Ulf ble syk og havnet på sykehus. 

Og da Ulf trodde at alt håp om å komme seg jakt igjen, fikk han en flott dag i skogen. 

Været var på topp, og Ulf storkoste seg. Jerki hadde flere loser, og Jerv fikk ikke los, men hadde gode søk. Og så lenge Ulf var fornøyd og kan leve lenge på dette, så kan ikke jeg heller ønske mer.

Og bedre og tryggere jaktfølge enn Stig, kan man ikke ønske seg. Jeg følte meg helt avslappet, de timene de var borte. Ikke alle som får "permisjon" i følge med egen sykepleier. 

Dette ga mersmak for Ulf, som ikke lengre tror på at han har lagt vekk jaktutstyret for godt.

Vi har alltid markert valpekullene våre sine merkedager. Og når Ulf både hadde lyst og overskudd til at vi tok en tur ut med valpene, så gjorde vi det. 

Før jeg skriver litt om turen ut med valpene, må jeg få takke hjertelig hver og en av dere som har sendt hilsener, gode ord og vist oss mer omtanke, enn vi kunne drømme om. Tusen takk også til alle som har hjulpet oss, slik at de kjære dachsene våre har fått nye familier. De første har allerede flyttet, mens andre venter på å bli hentet eller få skyss. Det er også ordnet. 

Vi er også godt i gang med det praktiske for avvikling her på Gressholmen. Det sie seg selv at den delen, som Ulf og jeg klarer, begrenser seg, så mesteparten faller på barna våre. Vi tar en dag om gangen. I dag har turen ut med valpene vært en opptur for oss begge. Og Ulf har fått 

Godt kledd og med de små trygt plassert i hundebagen, ruslet vi bort til nærmeste mark, skogsholt med en liten svipp nesten ned i fjæresteinene. 

Gikk ikke lang tid før de spredte seg, for det var forskjellige ting og lukter som opptok de små. 

Skulle tro valpene var trøtte da de kom hjem igjen, men den gang ei. De pleier alltid å få en lekestund med fritt leide i hele stuen. Den hadde de tydeligvis ikke tenkt å gå glipp av. Men at det etter mellommåltidet, blir en lengre lur, er jeg ganske sikker på. 

Det hvite og kalde underlaget så ikke ut til å plage noen, og finere "bursdachsvær" kan man ikke ønske seg. Og Ulf har som vanlig, foreviget det hele.

Får avslutte her. Så "treffes" vi igjen når det faller seg slik, akkurat som i dag. 

Vi kan med stor glede, lettelse og takknemlighet fortelle at disse dachsene våre skal få komme til nye familier.

Takker alle som har støttet oss, delt innlegget mitt og hjulpet oss med dette.

Sist, men ikke minst tusen takk til de nye familiene. Lykke til alle sammen!

Søker fortsatt etter nytt hjem til NUCH Captators Fargo og evt. en til standard.

Sigrun og Ulf

På grunn av at Ulf er blitt uhelbredelig syk, er vi nødt til å selge Gressholmen og flytte.

Varris Lara har vært heldig og fikk straks et nytt og godt hjem.

Nå står det neste og enda tyngre for tur. Vi må omplassere flere av dachsene våre.

Vi har både standard, dverg og kanin størrelse. Blant disse er det både dachser for jakt, familiehunder og avl.

Hvis det er noen som kunne tenke seg en av dachsene våre, så er det bare å kontakte meg.

Sigrun Furnesvik Mob. 93831891

sigrun@kennel-varri.com eller PM

Vi søker etter et godt hjem til Varris Lara
www.kennel-varri.com
http://www.finn.no/84904539

Lar Girko få ønske alle en fin helg.

Dachsene og jeg gleder oss til at Ulf kommer hjem og at Silje, datteren vår, blir med.

Bortsett fra forsidebildet av Lara, ble det en heller mislykket fotografering av husets "jubilanter"

Lexie satte opp et lidende blikk,...

Før hun og Lara like godt viste ryggen til fotografen. Luke reddet seg med å rømme under sofaen. 

Men mor vet råd, så når søvnen tar de små, blir det et vi-fyller-6uker- bilde. Og så har det jo vært flere jubilanter. Tusen takk til "Bella" , Eira og matmor Elin! 

Bursdagsjenta

Sender noen bilder i anledning Bellas ettårsdag, hun har virkelig blitt en flott og vakker ung dame. Dagen ble feiret med gave med hundegodter i, frossen leverpostei i kong samt at bursdagsbarnet selv forsynte seg med en slags sjokoladekjeks fra rommet til menneskesøsteren. Heldigvis fikk hun ikke i seg nok sjokolade til at det var fare på ferde! Eira tok alt bursdagsoppstusset med knusende ro, hun trives best når hun får grave seg ned under et pledd. Det virker likevel som de har en slags glede av hverandre, som søsken flest småsloss de litt av og til, og de ligger gjerne oppå hverandre og sover. Stor klem fra alle på 2 og 4 her i Rygge

Spennende å åpne gave!

Hva er det? Er jeg ikke fin kanskje?

Deilig med sånn leverpostei! Eira fikk også, altså!

Tit-tit, Eira, vi ser deg nok!

Utmattende med sånn bursdag!

Sover gjerne i etasjer 😴

 

Da jeg trengte det som mest, tikket denne koselige hilsenen inn fra NovIsca, også denne gang med "lillebror" Axel. Måtte bare ta en telefon på direkten for å takke. Alltid like godt å prate med NovIscas matmor Karin, enten det er på nett, telefon eller på besøk i hennes og Lars sitt.gjestfrie hjem. Tusen takk også til Axels foreldre, som lar alle Varri-venner få "hilse" på den dachseglade go'gutten.

Hej

Det är trist väder med regn och blåst. Isca är mycket tveksam till att gå ut trots skyddande regnrock.

Lyckan är att hitta en boll att leka med. 

Desto roligare är att hälsa på barnbarnet Axel som precis inviger sitt nya babygym. Det är inte alla som har två PT (personliga taxar) som ställer upp med uppmuntrande vaskar.

Varma hälsningar till er alla från Karin, Lars och NovIsca

 

Begynte med rydding, men falt litt i staver over noen gamle album.

18-26 oktober 1961 var jeg på min første utenlandstur, og den gikk til England med Nygård Skoles Musikk Korps, en stor opplevelse den gang og i ettertiden, mange gode minner.

I stedet for å fortsette ryddingen, benyttet jeg meg av at valpene sov...

...og Atie andre Varriene hadde inntatt horisontalen på mitt fang.

Men det betød også at det var enklere å fortsette fotomimringen på mac'en enn i album. 

Fant først frem noen av Daisy....

...og så Girko.

Valgte ut både unge og eldre utgaver av valpenes foreldre.

Girko er en riktig så stram staselig kar,....

så lenge han slipper å bli fjaset til med ungarske CAC og CACIB bånd. Det blikket stoppet meg å ta frem resten av premiene han sanket i Tyskland, Luxenburg, Ungarn og Bulgaria våren 2016. 

Jeg koser meg med alle koselige hilsener, som jeg får. Så blir de delt, og deretter blir de gode minner, i hvert fall fra meg. Takker så mye for den siste Jarak/ odinhilsenen som kom i går. Så glad for at begge to kom trygt hjem etter jaktturen. Det ble en "minnerik" bursdag for Jarak.

Sliten bursdagsgutt 😂 etter 4dager på fjellet, hjemturen gikk via en sidedal og det ble da ca en mil i røfft terreng for korte bein, da er sofaen beste plassen å hvile ut 😀