 |
|
|
 |
|
Varri- bloggen har gått året rundt helt fra 12. juni 2009 Da åpnet jeg med:Jeg er i gang Hei, her kommer det nyheter om stort og smått, men ikke daglig.....
Slik startet altså første
innlegget mitt. Har ikke vært flink til å følge opp egen plan, og endte opp med mer eller mindre daglige oppdateringer. Det har jeg til hensikt å gjøre noe med, skrive når jeg føler for det og la være på
andre dager, til og med uten dårlig samvittighet. Gjenstår å se hvor fort jeg lærer og ikke minst hvor lenge planen holder. I alle disse årene har
jeg vært heldig og fått mange tilsendte oppdateringer og bilder fra Varriene "våre" Håper at det fortsetter slik, og jeg kommer også i fremtiden til å prioritere disse bildene og dele på bloggen, akkurat som denne
koselige hilsenen fra matmor Elin og Eira Som sagt så gjort, i dag
var det Eira sin tur til å bli nappet. Riktig flink til å ligge rolig var hun, likevel likte hun det ikke bedre enn at hun løp og gjemte seg litt da vi var ferdige. Men Eira er jo den enkleste
i verden å lokke fram igjen, det er bare å begynne å kose henne litt så kommer hun fram etter mer! Et tilbakeblikk til første bloggen med dagens dato, men 6år tilbake i tid.
7. jan. 2010. Om å begynne i det små, men....
Kun tre hunder
"mangler" på varmekablene. ....det henspeiler ikke på å fotografere badet, husets
minste rom. Nei, det gjelder mor sjøl, som nå skal lære seg mer om den nye blitzen jeg fikk i julegave av Ulf. Der stiller han og jeg med helt forskjellig utgangspunkt. For det første har han, i årevis, hatt fotografering som
hobby, jeg har tatt bilder. Ulf har hatt foto-utstyr, og jeg har hatt kamera. Han foretrekker å stille inn kameraet selv, mens jeg stoler fullt å helt på automatikken, "innenfor den grønne firkanten". Selv om jeg også har
foto-ustyr nå, sier det seg selv, at jeg fikk en stor utfordring med den nye blitzen. Den er nemlig både større og mer avansert enn Ulf sin. Her må det leses bruksanvisnig i tillegg til trening, og det må gjøres innen
husets fire vegger.
Grunnen til det er; nå frykter jeg nemlig, at når jeg f.eks skal fotografere i store forsamlinger, så tenker folk at "med det utstyret, må hun være proff." Ingenting er lengre fra sannheten
enn det.
Her er jeg selv prøvekanin for den nye blitzen med Ulf som fotograf. Badet er et populært samlings-sted
for hundene. Det er varmt og godt å ligge på varmekablene. De første hundene som går inn, beslaglegger plassen foran vaskemaskinen. Der er det tydelig varmest, og ingen viker frivillig fra den plassen. Her finner de virkelig roen etter
at de har vært ute i snø og kulde.
I dag benyttet jeg sjansen til en lang fotoseanse fra badet, selv om rommet er altfor lite til å "utfordre" blitzens utallige muligheter, men så har jeg ikke kommet så langt i bruksanvisningen
heller. Fri og frank i snøen. Aino på tur med Ulf og Atie.
Lykken står den kjekke bi, og ...... ....Aino og Atie var heldige, for de fikk enda en tur i dag, da Ulf ville ha de to med i Viken. Det er snart det eneste stedet hundene kommer seg frem. Veien ned dit er heller ikke så saltet, som de fleste her i området.
Vel
hjemme var det godt å hvile ut på fanget mitt. At det allerede ligger flere der, bare forsterker "kosen". Det kan dere se lengre oppe på siden. To søte snøprinsesser, Atie og Aino.
Ikke første( og helt sikkert ikke siste gang) jeg får assosiasjoner tilbake til min barndoms sangskatt. Denne lot seg ikke dele på annen måte enn via
Spotify , for dere som har det. Bonusalternativ for dere som ikke får hørt Året Rundt sangen og til dere som vil ha både og.
I motsetning til flere andre land,
er Hellige Tre Kongers dag ikke fridag her til lands, og husets tre konger er pakket vekk sammen med resten av julen. Sørget bare først å få tatt et bilde av husets tre vise menn. Lexie sin gris har også stått oppå seksjonen. Den måtte fjernes, så den ikke kom med på bildet. Sammen med den gule ballen og det grønne beinet,
hører den med til Lexie sine "instrumenter" Hun fremfører med stor
innlevelse mange og lange sanger med vers etter vers. Tar gjerne med også noen variasjoner over temaene. Når hun frykter for inndragelse av instrumentene, rømmer hun gjerne under bordet, og instrumentene er med. Jerv lar seg overhodet ikke friste
til å delta,.... og at spillingen kjeder Piri også,
viser hun tydelig. Nei, det blir nok ikke noe dachseorkester
under ledelse av Lexie, så må nok ty til hjelp av utenforstående for spill og løyer på trettendedagen.
Dagen i dag er ikke bare merket av på personlige kalendere. Trettende dag jul (Hellige tre kongers dag) Den 6. januar er det trettende dag jul.
Dagen skal minne om mennene fra Østerland som kom til Betlehem. I bibelen kalles de kun for de “vise”. Gamle juledag Mange steder ble dagen kalt Gamle juledag og ble feiret som den virkelige juledagen. Man spiste julemat og hadde trearmede
lysestaker på bordet (helligtrekongers lys). Man drakk også en skål for et godt år. På kvelden måtte folk holde seg i hus – da begynte nemlig Åsgårsreia sitt tilbaketog. Det man drømte denne natten
ville skje i virkeligheten. Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Dersom det var fint og klart vær på trettendedagen ga det et godt og grøderikt år sa man. Været denne dagen ville vare i 13 dager.
Nå begynte også den kaldeste delen av vinteren. Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturingen nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvendejuledag til reisedag. Primstavens tegn for
denne dagen er en klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn. 13 Des -Lucia 25 Des - Drikkehorn symboliserar god mat og
drikke 1 Jan - Eit timeglas viser årsskiftet 6 januar - Hellige tre kongers dag, trettende dag jul. 13 januar - Tjuande dag jul, midtvinter
Morgenturen er unnagjort, også
i dag på slikt holkeføre. at skøyter hadde fungert bedre enn vanlig skotøy. Nå hadde jeg på meg mine Ice Bug, men selv da, gjaldt det å være fullt konsentrert og trø forsiktig. Vi er nå tilbake til samme
veterinæren, som vi brukte, da vi bodde i Salhus. Jerv må revaksineres innen 22.jan. Lexie skal ha sin første. Og siden vi lot Piri sin gå ut, tar vi henne i samme slengen. Uansett skulle både hun og Jerv ha sin vanlige vaksine,
så da blir trioen nesten synkronisert. Godt får mor å få de synkronisert og samlet veterinærbesøk. Ikke like "synkronisert" på morgenkvisten, når jeg prøver å få tatt et bilde av Lexie. Da får det bli Varris Jolie Bellatrix, litt
molefonken her,.... men bare se hvor fin hun ble etter
at matmor Elin hadde nappet henne. Fikk en hyggelig melding fra matmor i går kveld. Vi var enig om at det var dachs for napping, når det var blitt så mye pels, at den ble til ulempe både utendørs og innendørs. Spørs
om Eira er like enig i det, når hun oppdager at det er hennes tur i dag. Tusen takk til Elin for bildene! Som mange allerede vet, så skriver jeg bloggen med en finger.
Har fungert på 8.året og holder nok resten også. Derfor er dagens bonus-stoff verken ønsketenkning eller mål.
Dachsene har både faste
og synkroniserte rutiner. En av disse er formiddagsluren. Det går fra fullt liv til fullstendig ro i løpet av et øyeblikk. Jerv var rask med å innta horisontalen på sofaen. Piri og Lexie foretrakk ikke uventet mitt fang. Ikke beste sovestillingen for Piri, men den korrigerte hun fort. Ikke lenge etter var også Jerv på plass, og dermed " the same prosedure as always" Jeg må vel heller kalles naiv, enn optimistisk, når jeg bestiller ny seng og matchende sengeutstyr. Er jo lov å drømme om tre små dachser ,
som ligger pent der og sover.
Det var da Sigrun fikk en kjempeidé.
I går hadde hun ikke peiling på hvor sukkerstrøen befant seg i de uåpnede flyttekassene. Ingen slike problemer da hun gikk ut i boden etter morgenturen.. Da var vi nemlig så våte alle sammen. Først inn på badet for tørking fra snute til hale, og så fikk vi endelig komme inn i stuen. Ja,
bortsett fra Sigrun da. Ut i boden, men raskt tilbake. Jeg lurte meg unna i første runde, men siden dekkenet uheldigvis var for stort for Lexie, måtte jeg til pers. Jerv forsøkte å komme seg unna sin tur for prøving,... Men hjalp verken med å "søke ly i høyden" elller sette opp bedende blikk. Og som om ikke dette var nok, har Sigrun fått henteseddel på grinden
hun har bestilt, så da er rømningsveier til Jerv sikret.
Dagens gladmelding kom tidlig
i morges fra Oslo. Nå har matfar fulgt Girko sitt eksempel og både funnet, fridd og fått ja fra kvinnen i sitt liv. Må nok innrømme at Girko var mer utsatt for "tvangsgifte" enn frivillighet. Heldigvis hadde han lenge hatt et godt øye til Daisy,.... Og ingen av de to syntes om å
ha noen motforestillinger mot vår kobling. Jerv hilser og gratulerer broder
Girko så mye med matmor og matfars forlovelse.
Hadde nok også blitt en hilsen fra datter Lexie, men hun hadde det altfor travelt med å komme seg ut igjen i snøen. Her vestpå gjelder det å utnytte snøen
mens vi har den. Før vi vet ordet av det, har den regnet bort. Dagens bonusstoff er i kjærlighetens tegn.
At dachsene hadde en god nyttårsaften
var det beste med hele kvelden. Kan jo aldri vite, spesielt på en ny plass og med mye mer fyrverkeri enn de er vant til. For egen del ble det en alenekveld, men led ingen nød med god mat og drikke. For tre år siden lå det spenning i luften
på nyttårsaftenen. Aino hadde "holdt igjen" så lenge over termin, at vi virkelig begynte å lure. Det ble nyttårsvalper første dagen ut i det nye året. Nova flyttet senere til Sverige, mens Vi beholdt Frid. Da vi måtte redusere flokken pga sykdom,
flyttet Frid innen dachsefamilien. Vi fikk Katha fra deres oppdrett, og Frid stammer direkte derifra gjennom Cerinne, Varris stammor. Hej Idag firar vi Nova tre år och är på väg till Fårö. Solsken och några plusgrader. Nova ser fram emot ngt gott på färjan!
Gott nytt år önskar Karin, Lars och NovIsca
Bare innom for å ønske
alle en fin helg. Lexie, dachsenes linselus er med som vanlig.
Men må gi plass til søster Lara, som er på nye eventyr, nemlig på hytten. Etter å ha vært ute og kost seg i snøen, er et godt mammafang det beste som
fins. Girko har også sine "favorittplasser"
De fleste innebærer nærkontakt med Eivind eller Gracie. Nå er alle tre trygt hjemme igjen. Skal ikke se bort fra at Girko også tar en tur på jobb i dag. Godt med dachsehjelp i galleriet.
Det har vært koselig å
ha Girko & co på besøk, men i ettermiddag er det slutt. Dachsene har også kost seg, og ikke minst fått ekstra turer med de tre. Men da takker man ikke med å utfordre Eivind til en ekstra løpemarsj. Sånt gjør
man ikke bare Jerv. Slikt gjør man bare ikke
"ustraffet" Når mor har bestemt seg, gir hun seg ikke. Dermed gikk kvelden over til natt, før hun fant og var fornøyd med det hun leitet etter. Nå er grinden bestilt og betalt, så nå er her snart rømningssikret. Over til et mer "festlig" tema, tre jubilanter. 29.desember 2012 kom det trillinger til verden i Salhus. Før vi flyttet nordover i mai, rakk vi noen samlinger sammen med de tre og deres familer. Gjensynet var alltid helt topp, og det samme kan vi si om farten på
de små.
|
|
|
|
|
|