BLOGG

Nok en koselig hilsen å glede seg over, denne gangen Lara. 

Snøen er også kommet til Bærum nå, og da må den nytes og nyttes.

Full fart og med snuten vekselvis som plog, går det unna. 

Gøyt å komme opp til hytten og nyte snøen, men enda mer praktisk å ha snøen rett utenfor stuedøren. At det også medfører pløying for andre, har aldri vært noen dachsebekymring. 

Men nok er nok i denne omgang. Lara har nemlig kastet seg på " Varristafetten" som startet med Lexie sine ufullendte, Bella sin oppfølging og nå Lara med sin hønearie.

Klarte ikke å dy meg, blott for smilebåndet.

Greit nok å besøke søskene mine på Frekhaug, men å få sin egen søster her i Oslo, er helt topp. 

Har visst en god stund, og nå har hun flyttet hit. Nå skal vi dele både foreldre og hjem. Da er det på sin plass å sette Bacon litt inn i mine viktige oppgaver. Jeg er nemlig fast ansatt på Eivind sitt galleri. 

Siden vi nå er to som skal dele på den ansvarsfulle jobben som vakthund med tilleggsoppgave som miljøfaktor for både ansatte og besøkende. 

Nå skal Bacon få en liten omvisning, og da tror jeg vi like godt starter med kjøkkenet. Felles lunsj betyr fellesfunksjoner, og da er også vi inkludert. Og etterpå føler en deilig turrunde til glede og nytte for både matfar og oss.

Last, but not least.

To Bacon: Welcome to Norway.

And to the rest of you:Have a nice day!

GIRKO

Etterord: Og siden jeg har inside information, vet jeg at nå ligger det "to lydige hunder" ved beina til Eivind mens han jobber.

Egentlig har jeg ikke brydd meg noe særlig om sengen, men det var før Jerv plutselig ville låne den, så nå bruker jeg den selv mest mulig.

Bærer den også med meg rundt i stuen, slik at jeg har kortest mulig vei , når Jerv sikter seg inn på sengen min. Gjett om han er fornøyd når han vinner "kampen om sengen"

Men så lett gir jeg meg ikke. Utrolig hvor mye plass en liten dachserumpe kan presse seg til.

Og skal jeg være ærlig, så er det i grunnen koselig å ligge godt inntil storebror Jerv. Men det har jeg ikke tenkt å fortelle til en levende sjel.

I dag feires Samenes nasjonaldag

 
 

Så var det Eira og Bella sin tur, ikke bare her på bloggen, men ikke minst å komme seg ut en tur i snøen.

Fikk denne koselige hilsenen forleden kveld, og da var det både snø og kveld. Så lå hilsen på vent, slik at Eira og Bella også fikk dagens blogg alene. Tusen takk til Elin for hilsen, bilder og video.

Hei fra Eira og Bella! Her i huset nyter dachsene nå et forsinket kveldsmåltid, for da vi kom ned for å spise litt tidligere så vi ut av vinduet at det plutselig hadde kommet snø! Bare 2-3 små centimeter, men nok til at verden blir helt annerledes og veldig spennende for små kortbente hunder. 

Da var det bare å gripe anledningen, sele på og komme seg ut i skogen! For alt vi vet er vel snøen borte igjen i morgen. Sender med noen bilder som viser hvor mye dachsene koste seg i det jomfruelige snødekket på skogsstiene 

Helt uberørt av liv var snøen likevel ikke, for til slutt fant vi jammen et ferskt rådyrspor! 

Til slutt en liten bonus-hilsen fra Bella til Lexie, hun vil vise at hun også kan spille flott musikk!

Ikke alltid like fristende med tidlig morgenturer med dachsene, men i dag var det bare godt å komme seg tidlig i gang og ut. Mildt, skyfri himmel med en nydelig soloppgang. 

Extra nice coming back and getting a greeting from Tündér and Svea. That Dachshund has no hurry getting up and out early in the morning. Wishing you all a nice day in Hungary.

De neste hilsene lå klar til å deles. Først ut er Lexies bror, Max ( Varris Luke)

Han har vokst seg til en fin, trivelig og ikke minst en lærevillig kar. Både Han selv og Stig satser på at minstemann blir minst like god som storebror Jerki. 

Trond syntes det var altfor lenge siden vi hadde hørt fra han og Hagbart. Veldig koselig med alle hilsener, men må ikke føles som noe press. 

Hagbart har fine dager sammen med familien sin. Den omfatter også noen dachsebrødre. Hagbart er selvutnevnt leder for denne gjengen. Vi hilser til alle sammen..... 

Og ønsker god helg til Max i nord, via Hagbart på Lillehammer og helt sør til Svea i Ungarn.

 

Ikke verst når postbudet har med hele tre pakker fra det store utland til dachsene. 

Tre forskjellige leker og tre av hver, så her skulle ikke "hjertet blø" verken hos den ene eller andre. 

Tydeligvis ikke samme oppfatning hos Jerv som sikret seg alle tre ballene fra pakken som var den første vi åpnet.

Selv ikke Lexie sitt bedende blikk hjalp. 

Var vel ikke meningen at jeg bare skulle være tilskuer, tenkte nok Lexie. Men det er tak i den vesle jenten.

 

Ikke lenge etter var den hun som hadde sikret seg seg alle ballene.

Og det tok ikke lang tid før hun var i full gang med sitt eget lys,- og lysshow. Ballene inneholder nemlig pipelyd. I tillegg blinker og lyser de i alle regnbuens farger. 

Dagens bonusstoff, uten sammenligning forøvrig .

Mange tolkninger av Carpe Diem. 

Varriene er bevisste og trofaste av sin.

Da jeg hadde lagt ut gårsdagens blogg, fikk vi en koselig hilsen fra Lidingø. 

Nova og Isca vet å nyte tilværelsen hod matte, husse, aller beste minibusser Aksel og resten av familien. Å nyte tiden sammen med alle disse er det viktigste for disse to, på tur i skog og mark enten det er på Lidingø, Fårö, Ingarö eller rett og slett en skikkelig lang og god sofastrekk.

Stella 7 år går for full aktivitet. 

Prosjektene hennes er mange og svært varierte. Hun har lenge bakt samme med mammaen og søskene sine. Nå mener hun at hun klarer det på egenhånd. 

Hadde det ikke vært for at storebroren sin bursdagsfeiring står litt i veien for hvilken dag hun skulle invitere besten og meg på kakebesøk, så hadde vi allerede mottatt den ferdigskrevne invitasjonen. 

For å korte ned på ventetiden vår, sendte hun først et brev. Men vi vet fra pålitelige kilder (mamma Silje) , at invitasjonen ble egenhendig poslagt før skoletid i går, så den har nok postbudet med i dag.

Ikke så bra avslutning på januar og heller ingen bedring i sikte.

Vi prøver å la hverdagen bli så god som mulig. Hjelper med dachsene. De får oss "opp og ut".

Så er det opp til oss å gjøre mest mulig ut av tiden og nyte og nytte dagene.

Carpe diem er en setning fra et latinsk dikt av Horatius. Det er en metafor for å oppfordre mennesker til å nyte hver enkelt dag. Setningen ble første gang brukt av den romerske dikteren Horatius i verket Odes, og da i Ode 11 i den første samlingen. Hele verselinjen er «Carpe diem quam minimum credula postero», det vil si «Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste».

Februar har navnet sitt etter den romerske renselsesfesten februa viet Februus, som var underverdenens gud. I Norden ble måneden ofte kalt blidemåned, noe som viser til at vinteren nå er i ferd med å slippe taket og man går en lysere årstid i møte. Februar var den andre måneden i både den gregorianske og julianske kalenderen, men i den romerske kalenderen var dette den tolvte måneden, og det er forklaringen på at skuddårsdagen hvert fjerde år kommer i februar. I Norge i norrøn tid ble februar kalt Gjømåned etter gudinnen Gjø. 

Med tanke på det som skal skje senere i dag, er vel dette en passende måte å innlede dagens blogg.

Tør påstå uventet, men desto gledigere at håndballgutta bare er timer unna sitt livs ( i hvert fall inntil i dag) håndballkamp.

Skal selvfølgelig få den med meg i den grad det lar seg gjøre, når jeg skal se den utstyrt med en passende stor sofapute.

Før den tid skal egen og ikke minst dachsenes aktivitetslyst brukes på en lengre tur.

Etterpå er sikkert også matlysten på topp, men middagen får vente til etter kampen.

Da kan vi uansett kampresultatet skåle for håndballgutta.

 

Ingen forfordeling her i huset,...

og selvfølgelig er vi like glad i Jerv ....

og Piri, ja hele trioen.

De holder både seg selv og oss i aktivitet. Tok både en ekstra lang tur i går kveld og hadde planlagt at vi skulle kose oss ekstra etterpå. Men min form for kveldskos og dachsene sin var ikke sammenfallende. De fikk kveldsgodbiten sin og ville nesten rett til køys.

Turområdet vårt blir flittig benyttet, Enda er det såpass mørkt på morgenkvisten, at de turene går uten kamera. Dessuten liker jeg å nyte dagens første kopp kaffe når jeg kommer hjem fra turen. Da er det greit å ha ferdigkaddet blogg og slippe både skriving og fotoredigering. 

Og selv om Det ikke er noen regel uten unntak, så er denne skrevet i går og så publisert i dag. 

Har ikke lagt opp dachsorden for resten av denne lørdagen. Vi tar det som det kommer. En fin dag ønskes dere også!

Skal ikke skylde alt på dachsene at jeg for knapt et år siden dro til Budapest med noe som lignet mer på et flyttelass, enn en 2-ukers tur. Jeg er flink til å pakke rikelig , og i tillegg hadde jeg med Svea og Girko med hver sitt bur, pluss Frid som pet in cabin.

Visste lite da at Frid hadde delt løpetid og at jeg måtte ned igjen like etter, men det er en annen sak.

Vi hadde noen fine dager og koste oss med mange og lange daglige turer, bl a til Byparken.

Mens vi nøt rolige dager, var Girko i Sofia, og på en av disse turene fikk jeg den telefonen jeg håpet på. Tre CERT og tre Res. CACIB, og Championatet var i boks.

Imens nøt Svea livet på landsbygden i Ungarn." Daten" hennes i Budapest resulterte i et fint kull. Sammen med bildene som Tündér sendte av Svea, fikk jeg også flere videoer hvor Tadaam, ene tispen etter Svea, trente for neste måneds FeHoVa wintershow. Hadde vært ekstra gøyt å være der da, for jeg regner med at Theophyl, også skal stille. Men jeg får flere sjanser. Når jeg besøker Svea neste gang, vet jeg akkurat hvor jeg skal lete. Der er det ingen forandring.

Slik som alt har blitt, er jeg bare så takknemlig og glad for at alle tre, som jeg hadde med på tur, har det så godt.

Har vært en stor overgang for dachsene fra et fritt liv på Gressholmen til et byggefelt på Frekhaug.

Helst skulle nok Jerv ha ønsket å løpe fritt,....

og gjerne med en jakttur i ny og ne.

Siden Jerv trekker lengre ut enn tispene, blir det enn så lenge mest tur i bånd. Så kort avstand fra terrenget og til trafikkerte veier. 

Vi skal "bøte på" dette med å komme i gang igjen med blodsportrening så fort det lar seg gjøre. 

Han har en premiering. Den andre, et lite CERT og ikke minst at gutten fyller 2 år ( 23.okt ) så er vi i boks med utstillingschampionatet hans.

Imens får vi gjøre det beste av situasjonen og du smøre deg med litt tålmodighet, så skal vi komme oss til ønsket landskap på flere steder enn på dagens bonusstoff.