BLOGG

Hei fra meg Klara!

Selv om jeg har travle dager, kommer det en hilsen fra meg. 

Her skal det både spises og nyte frokost. Så er det tid for enda mere kos.

En liten strekk på teppet er deilig og ekstra godt når solen skinner.

Må bare opp av og til og passe på at ingenting utenfor stuevinduet, går meg hus forbi.

Jeg er sprek, leker inne og går på lange turer.

May Britt har fortalt Sigrun at jeg ikke er det minste bortskjemt (ha,ha ha) Håper at gamlemor Sigrun går på den.

En ting kan i hvert fall bevises. Jeg er kjempegod på kloklipp. Bare se:

Og nå er jeg på liggebesøk hos AnneMa, Jan , Ull og Ty. De var her og hentet meg i går. 

Vi kastet slett ikke bort tiden, og så fint sto jeg på bordet.

Da hadde tanten jobbet med meg, og etter jeg både hadde hørt etter og gjort så godt jeg kunne , ble visst alle fornøyd.

Ulf og Sigrun fikk bilder og videosnutter, som de koste seg med.

Jeg hadde også en superkveld. Da vanket det svinestek på meg,...

både på egen tallerken og sammen med guttene. 

De er så greie med meg, og jeg hermer etter og stiller med opp sammen med de, når de stiller seg opp til deres frokostrituale.

Da fikk jeg også en skivebit med brunost. Det var sikkert fordi jeg spiste opp frokosten min og ikke bare slikket av leverposteien. Skal trene litt i dag også, og når jeg kommer hjem skal Ulf og Sigrun få høre hvor kjekt jeg har det. Piri og Jerv også foresten, men han gidder sikkert ikke å høre etter. Er så forelsket i Piri, at han er helt skrullete i hodet. 

Tusen takk til alle som "drar lasset" sammen med oss i disse tider.

"Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves", men du verden så lang ventetiden kan føles, når man gleder seg slik som Stella gjorde foran sin 2. trening sammen med Ull. 

Været tillot utetrening, og dermed fikk Ulf oppfylt ønsket sitt om å få følge treningen, delvis fra stuen og delvis fra terrassen for å forevige det hele.

AnneMa ledet som vanlig, treningen med kyndig hånd, mens Stella er en lydhør nybegynner, og det som AnneMa sier, må følges til punkt og prikke. Selv ønsket om å overraske og imponere dommeren med å la hunden "gjøre noen triks" , har hun ikke bare gitt opp, men også informert alle oss andre om at "det er strengt forbudt på utstilling" 

Ikke vanskelig å se bildene at Stella har en god læremester. Vi må heller ikke glemme gode, flinke og tålmodige Ull.

I utgangspunktet hadde den unge frøkna tenkt å gå med Lexie. Tok ikke lang tid før Stella forsto hvorfor AnneMa tilbød henne å låne Ull og selv overta "håpløse Lexie" 

 

Vi har fortalt Stella hvor mye trening og erfaring som ligger bak Ull, og selv om hun er et resultatbevisst i alt hun gjør, så er det viktigste "at vi har det gøy"

Og siden vi opererer med likestilling her, er både Bacon og jeg klar når pliktene kaller.

Vi har nemlig en viktig og ansvarsfull jobb som vakthunder og miljøfaktor på galleriet.

Det gjelder bare å ikke forhaste seg og heller være uthvilt og opplagt til dagens gjøremål. Når det gjelder det kunstneriske har Bacon lengre erfaring fra galleriarbeid i New York. Jeg tar igjen på lokalkunnskap. Nå er søsteren min godt kjent med veien fra hjemmet vårt og hit og turområdene våre. Der har vi noen som vi bruker her etter felleslunsjen med alle de ansatte på to og fire og de som vi bruker på fritiden vår. 

Men nå kaller pliktene. Bacon og jeg er klar til dyst. 

Ønsker alle en fin dag. Det er Sigrun som har valgt dagens ord, men vi to er helt enig i valget hennes.

Endelig Deica sin tur, og helt og holdent min skyld at hun har "stått i  kø" på bloggen, men her er hun.  

Blodsportrening og sporprøver er ikke lagt på hyllen, men nå har duoen også forsøkt seg på nye aktiviteter. Gir ord, bilder og videosnutter til Maria.

Heisann! Lenge siden sist oppdatering! Jeg og Deica flyttet på hybel i oktober og jeg jobber på fjellanger hundesenter. Vi bor få meter fra treningshallen som betyr at det blir mye trening på deicusen. Vi har trent mye agility og de siste ukene har vi gått på smellerkurs. Deica syntes begge deler er kjempeartig! Sender deg noen videoer så du får se hvor flink hun er! 😁

😁 😀 På planken søker hun etter en liten bit av en tennisball. Smeller er en relativt ny sport i norge. Vi har enda litt trening igjen men med tiden kan vi kanskje prøve å starte konkurranse. Hun har veldig stor interesse for å bruke nesen og søke 😄

Uansett gode eller dårlige dager, så viser dachsene den samme hengivenhet og kjærlighet. 

I år er det disse tre som lyser opp hverdagen vår. 

I morges kom også denne hilsenen: God morgen og god valentinsdag fra Ante og pusebroren Mika ❤

De som er flyttet eller ikke med oss lengre "er med oss" på sin måte.

Siden Jerv fikk dagens forside, må det bli jentenes tur å introdusere dagens sang, først Piri med The Rose, fremført av Betty Miller.

 

Og deretter Lexie med Kari Bremnes norske versjon av samme sang.

Du som sir at kjærligheten
e ei elv som drukner alt
Du som sir den e en hunger
et åpent sår med salt
Du som sir at kjærligheten
e en kniv som lar dæ blø
Du tar feil
for kjærligheten e en blomst
som har vært frø

Du som bær ditt frosne hjerte
som nå glemt og annenrangs
du kan ende som den drømmen
du aldri gav en tjangs
Den som aldri gir sæ over
ho kan heller aldri få
Er du altfor redd for døden
blir du redd for livet og

Når ei natt e for aleina
og en vei e altfor lang
og du tror at kjørligheten
går til status og til rang
skal du huske at om vinteren
under streng og bitter sne
da, med kjørlighet fra sola,
blir den røde rosa te.

Bortsett fra bildene, så er alt lånt i dag. Vi er akkurat tilbake fra morgenturen , så stille og fint.  Bare synd at jeg valgte bort Ice bug skoene. Selv om solen nok smelter det meste når den får taket, blir neste runde med bedre egnet fottøy.

Jeg vil til skogen

av Einar Skjæraasen (1900-1966)

Jeg vil til skogen,– jeg vil til våren der tiurleiken går glad og yr.

Om fuglen flyger,– jeg har mitt bytte,

hvis du har sinn til å se og lytte er tiurnatta et eventyr!

Jeg vil til skogen, – vil ut å fiske langs ørretelv og ørrettjønn.

Og får jeg ikke en fisk å steke, da er det fangst nok å gå og reke

og se at natta er junigrønn.

Jeg vil til skogen å ligge ute med øks og skreppe og kaffikjel

på granbarlaken og mosapute og kjenne frihet i kropp og sjel!

 

 

Holder nesten planen om bloggfri langhelg, men bryter den så gjerne, når det dukker opp koselige hilsener.

Hej Vi har tillbringat några dagar på Ingarö med barnbarnet Axel med föräldrar. Axel tränar på att "klappa fint" på gosedjuret. Isca undrar om det är en ny tax i flocken.

Taxarna är så duktiga och vill gärna hjälpa till att vara barnvakter. 

Till slut tar dock orken slut och lite vila behövs. Hälsningar till er alla! Hälsningar Karin

Tusen takk til Karin og direkte over til neste hilsen fra dachsevenner i nabolandet.

Den kom med posten, og innholdet både overrasket og rørte oss. 

Både nydelige blomsterbilder og gavekort på blomster. Så altfor mye, men tusen takk Bo og Li!

Var nå været og turen jeg tenkte på, da jeg valgte dagens overskrift.

Selv om jeg ubeskjedent synes at Lexie er en nydelig liten tispe, så må det være grenser for selvskryt.

Det var ikke bare været som spilte på lag. Ulf hadde nemlig en så god dag at det både fristet med en tur i skogen, klarte å gjennenføre den og på toppen hadde en fin tur. 

Utstyrt med kamera, stolsekk og selvfølgelig mob. for sikkerhets skyld, satte Ulf og Lexie kursen mot skogen.

Det ble reneste vitamininnsprøytningen for Ulf. Lexie hadde det så kjekt at hun til og med prøvde seg på å "overhøre" første innkalling. Men bare litt, så ingen grunn til annet enn å skryte av henne tross alt. 

Det er i hvert fall planen, og så får tiden vise om jeg overholder min egenpålagte pause.

Min og sikkert mange andres barndoms vinter, var masse snø og turer på ski og skøyter. Mye glede med barnetimen på radio og enda større med de gangene vi fikk gå på kino. I motsetning til nå, hvor vi har fått bekreftet med statistikk, at vi må langt tilbake i år, for å finne en like snøfattig vinter. Vår egen husk spiller oss ganske ofte et puss.

Hvor lenge er for eksempel «manns minne»? Et mer uspesifikt tidsbegrep skal man lete lenge etter, men det brukes i tilknytting til x antall mange år. «Verste sommeren i manns minne», kan vi si, men er det 20, 30, 40 eller 50 år?

Far til fire er et fenomen i dansk familieunderholdning; det var opprinnelig en tegneserie, siden en filmserie, en rekke bøker og til slutt en teaterforestilling. I alle varianter handler Far til fire om en familie, bestående av en far og hans fire barn: storesøsteren «Søs», tvillingene «Ole» og «Mie» samt lillebroren «Lille Per». Tegneserien utkom første gang i 1948, mens den opprinnelige filmserien begynte i 1953 og ble avsluttet i 1961. I den opprinnelige serien ble det i alt laget åtte filmer i og omkring studioene til ASA film i Lyngby, og alle filmene ble regissert av Alice O'Fredericks. Tegneserien kom ut helt frem til tegneren Kaj Engholms død i 1988. Far til fire i sneen 1954

 

Etter mange år uten nye filmproduksjoner, oppsto et nytt samarbeid. I dag er det premiere igjen. Det var nok min unge alder som var årsaken til at Lille Per sin sang gjorde slikt inntrykk på meg og satte varige minner. Da passer godt det å børste støv av den på premieredagen til enda en Far til Fire film.