BLOGG

Med et minne fra et år tilbake i tid, hvor også Nord Norge var velsignet med sol og varme, tar jeg helg med ønske om trivelige dager for både dere og meg.

For oss på Mjåtveitmarka blir det flere avslappende dager i sol og varme på terrassen. Det hele toppes når bestemor får Stella på overnattingsbesøk.

 

Vet bedre enn som så. Det "deles" ikke ut en viss mengde sommervær, og kommer sol og varme tidlig, så er det "tomt" til sommeren. Likevel ligger det i bakhodet mitt at det flotte været vi har nå, er nesten for godt til å være sant.

Aino og Frid, mor og datter.
For ikke å gå glipp av for mye, har jeg tenkt å gjøre som de firbeinte, bare finne roen og nyte sol og varme.

Er så fornøyd med at det grønnes rundt oss, løvet spretter, og stemorsblomstene vi plantet i forrige uke, står i full blomst.

Dachsene nyter å ligge og slappe av i solsteiken utendørs...

og finner seg også en solrik plass når de trekker innendørs.

Frid er ekstra kosete for tiden og aldri langt unna meg.

Hvis hun hadde tittet litt opp, kunne vi ha mimret sammen.

Første bildet er tatt da hun og Feliz Nova bare var en uke gamle, så fire uker, mens det siste viser siste turen sammen, før Nova flyttet til Sverige. Kunne sittet lenge og kost meg med gamle bilder, men selv på slike skal-bare -slappe -av-dager, er det huslige plikter som kaller. 

Frid blir bare liggende, og Daisy og Piri er raske med å overta min plass.

Mens Sigrun gjør husarbeid, passer vi på stolen hennes, en grei arbeidsfordeling etter vår mening

 

Salhusfjorden er en fjord i Bergen og Meland kommune i Hordaland. Den ligger mellom Salhus i sørøst og Frekhaug på Holsnøy i nordvest og starter der Byfjorden, som kommer sør fra Bergen sentrum, møter Herdlefjorden som kommer nordvest fra. Både Byfjorden og Herdlefjorden kan ansees som fjordarmer til Hjeltefjorden.

Uansett om vi bodde i Salhus eller på Gressholmen, var fjorden vår nærmeste nabo. Vi kunne følge trafikken fra stuevinduet, og i Salhus, hurtigbåtene både til Sogn og Frekhaug, suste forbi.

I Salhus,var turen ned i Viken og til fjorden en av dachsenes faste ruter. Dette var også det neste stedet vi alltid tar med valpene våre, etter hagen vår. 

Frekhaug skimtes bak de to personene

Og ikke virket det som om Viken ble kjedelig for hundene. Alltid like kjekt og uansett årstid og ikke minst spennende hvem eller hva de kan treffe på. 

...for eksempel Ante, som fortsatt har Viken som sin tumleplass.

Selv om jeg ikke har sjøutsikt på Mjåtveitmarka, så ligger fjorden bare en lite steinkast unna. At det til tider eller ærligere sagt, ganske ofte, tar litt lengre tid å komme seg dit. Det sørger Piri og Lexie for. 

I motsetning til Både Ares og Ante, står tispene over å ta et bad, og matmor forstår de godt.

Ønsker dere alle en fin dag med denne fine sangen

JEG VIL MALE DAGEN BLÅ

 

Jeg vil male dagen blå
med en solskinnsstråle på.
Velge lyset framfor skyggen,
gi meg selv et dytt i ryggen,
tro på lykken og på hyggen.
Jeg vil male dagen blå.

 




 

Jeg vil male dagen gul.
Solen som en sommerfugl.
Setter seg på mine hender,
alle regnværsdagers ender,
tankene mot mai jeg sender.
Jeg vil male dagen gul.

 

 





Jeg vil male dagen rød,
se den siste rose blø.
Jeg vil plukke kantareller,
løvetann og revebjeller,
leve i det nu som gjelder.
Jeg vil male dagen rød.

 

 





Jeg vil male dagen grønn,
dyp og kjølig flaskegrønn.
Sette tente lys i staker,
glemme rynker, dobbelthaker,
fyre peisen når det klaker.
Jeg vil male dagen grønn.


 





Jeg vil male dagen hvit,
glemme arbeidsdagens slit,
kjøpe franske anemoner
for de siste tyve kroner,
lytte til Vivaldis toner.
Jeg vil male dagen hvit.


 





Jeg vil male dagen lys,
gripe sjansen når den bys.
Tro på lystseilas på fjorden,
tro på frøet nedi jorden,
heng november opp på snoren.
Jeg vil male dagen lys.

 

Så heldige vi er, som fikk terrassen ferdig til finværet kom. Det gjelder både undertegnede og de firbeinte.

Deres eneste problem er hvor de skal nyte tilværelsen.

Valgene er mange og synes vanskelig, bortsett fra å trekke innendørs. 

Til slutt var det jeg som valgte å gå inn. Er redd det kan bli en brå start og vel mye sol på vinterblek hud.. 

slike vårdager er rene vitamininnsprøyting for kropp og sjel. Skal sørge for en ekstra dose i form av en bytur blott til lyst og nytelse. Men det får bli en annen dag. I kveld får det bli et gjenhør med 50-års jubilanten Human Beeings.

Klar for morgenrunden Sigrun?

Det går liksom ikke fort nok å komme seg ut gjennom døren om morgenen. Vi er heldig og har mange alternativer å velge i. I dag startet vi med å gå ned til sjøen.

Underveis må Lexie ta seg en avstikker opp i skogholtet.

Og akkurat når hun har fått teften av noe spennende, ødelegger Sigrun hele morroen .....

.....og det bare for å ta "familiebilde"

Til trøst tok vi en ekstra runde, før lysten på kaffen hjemme tok overtaket. Piri er trofast følge til kaffen, og ikke lenge etter, er også Lexie på plass. Da er det bare å vente til solen får ta skikkelig tak, og så trekker vi utendørs.

Da har NovIsca fått hjem matte og husse. De har vært i Korea og feire bryllup. 

Da hadde lillehusse Erik og Sooyoun den koreanske seremonien og feiringen av bryllupet sitt. 

Det hele startet med en fantastisk oppvisning,....

før brudeparet for andre gang denne måneden ble ærlært " for rette ektefolk å være"

Både de og begge brudeparets mammaer vr kledd i koreanske folkedrakter. 

Nydelig Karin! Og tusen takk for de flotte bildene til deg og Lars. 

Bare et lite utdrag av det Wikipedia kan berette om nasjonaldrakten Hanbok.

 

 

To modeller bærer dangui og seuranchimadekorert med geumbak.

Hanbok (eller Chosŏn-ot i Nord-Korea) er Koreasnasjonaldrakt. Den er karakterisert ved sine livlige farger og enkle linjer uten lommer.

Selv om ordet direkte oversatt betyr «koreanske klær», refererer begrepet ofte til Joseon-dynastiets semi-formelle eller formelle klesdrakt som ble benyttet i tradisjonelle festivaler eller høytider.

Kvinnens hanbok består av en chima, som betyr et skjørt og jeogori som viser til en jakke. I kombinasjon heter de chima jeogori. Mannens hanbok består av jeogori og vide bukser som kalles baji.[1]

Nok en gang takket være Silje og Reidar, kan jeg krysse av nok en ting på ønskelisten min.

Terrassen er ferdig og ikke minst blitt dachsesikker.

Har fått ferdig plantingen av innkjøpte sommerblomster,....

og både Lexie....

....Piri og meg selv har kunne nyte formiddagen utendørs. 

Bare det å kunne bevege meg fritt mellom stue og terrasse uten å være for at dachsene smyger seg med ut og tar seg en tur på egenhånd , er uvurderlig for meg.

Da bryr jeg meg ikke om at jeg ikke fikset gode bilder i dag. Heller sterk solskinn og bilder deretter. Den ga også gjenskinn av grusen på utsiden av glassgjerdet. Jeg er bare så glad nå, at alt annet blir underordnet.

Guttene sin tur, men hvis dere tror at Jerv ligger på lading slik som Sigrun tilbragte gårsdagen, tar dere skammelig feil. Har vært og fått stelt pelsen min. Ble så fin, men følte virkelig at han fortjente en liten hvil etterpå. Hadde nok ikke sett så trist, hvis ikke Øystein hadde så høylytt syntes synd på han. Hadde Øystein fått bestemt, hadde han nok sluppet både det ene og det andre, og samtidig fått ertet litt "sin kjære søster"

Ingenting å frykte, for Gry har full kontroll, både hjemme...

...og ute. Denne gang i bursdagsbesøk. De firbeinte var sterkt representert. Uten unntak foretrakk de kjøkkenet. Bare så synd at de tobeinte hadde full kontroll på hva og hvem som skulle serveres. Heldigvis vanket det etter hvert passende mat også på de firbeinte. Gleder seg allerede til neste gang de treffes, og det gjelder selv uten bursdagsfeiring.

Girko gjemmer seg slett ikke fordi han måtte stå på hundesalongen sin venteliste for å bli nappet.

Både han og vi vet at han er en staselig kar.

Dessuten fylles ventetiden med trivelige aktiviteter og turer sammen med Eivind , Bacon og Gracie som har tatt dette koselige bildet.

Mimrebildet av Girko og Jerv i stuen på Gressholmen er fra august 2016. Selv om jeg stort sett finner bildene jeg lekter etter, tør jeg ikke tenke på å gå i gang med Ulf sine, langt mindre finne overtsikt. 

Følger Lexie sitt eksempel, tar det med ro og som det kommer. 

Ha en fin torsdag!

Og denne gangen har jeg slengt meg med på dachsenes sin lading. Har vært så mye i det siste, at selv om jeg har fått tingene unna, så ikke når og slik jeg kunne ønsket. Hjalp heller ikke på at besøket fra Budapest opplevde flyforsinkelser begge veier. Returen med et helt døgn. 

Helgen var kjekk, men travel. Skal se hvilke bilder jeg eventuelt klarer å hoste opp av et meget magert utvalg. Trenger i tillegg litt tiltakslyst og energi. Bortsett fra turer med Piri og Lexie, har jeg tatt det med ro.

En "svak" mor kan jo utnyttes, i hvert fall utfordres......

...og er vi to Piri, står vi sterkere, og så glemmer Sigrun kanskje at vi ikke har lov å tigge ved bordet.

I tillegg setter vi opp et bedende blikk, akkurat som henne, selv om hun nok har ønske om å oppnå tiltakslyst og komme tilbake på skinner.

I dag står tannstell på programmet, så her er alt snudd på hodet etter morgenrunden. Jeg drikker te og spiser frokost, mens de to andre lurer på hvorfor det ikke serveres mat til de.

Behandlingen skal skje hos veterinær Erik på Frekhaug Dyreklinikk.Bildet er fra februar 2016 hvor E-ene var til helsesjekk, ID-merking og vaksinering.

Kjekt å være tilbake hos Erik, og nå også i gåavstand fra Mjåtveitmarka.

Lexie kjeder seg. Hun synes at Piri og Jerv kan stå opp fra skjønnhetssøvnen og om ikke akkurat å vise frem det nye smilet sitt, så i hvert fall holde henne med selskap og aller best også leke litt.

Lite vet de to sovende om at mer makeover står på vent.

Og da tenker jeg ikke på tannpuss.

Grooming står for tur. En strek i regningen at det har oppstått flyforsinkelser, så når vi kan dra og hente på Flesland, er enn så lenge, uvisst.

Vet det så inderlig godt, men liten trøst når jeg venter besøk både fra inn,- og utland og ønsker å vise frem Vestlandet fra sin beste side.

Uansett regn eller ikke regn, så inngår ikke paraply med til utstyret når vi går ut på tur. 

 

Paraplyen har ellers vært en fast følgesvenn når man har bodd mesteparten av livet sitt i Bergen.

Likevel har jeg ikke fått med meg Paraplyreglene.

Et par utvalgte paragrafer fra denne listen. 

1. Du skal ikke begjære din nestes paraply, men skaffe din egen.

3. Ikke bruk paraplyen som plog når du skal inn på bussen eller ut av butikken.

9. Husk at paraply tidligere var et tegn på at man var en høytstående person, så vær kry av din paraply (og din regnby).

11. I Utlandet har de en «Umbrella Rule». Denne går ut på at når man stiller forberedt, for eksempel at man har med paraply fordi det er meldt regn, så får man ikke bruk for paraplyen. Denne regelen gjelder ikke i Bergen.

En våt dag på Torgalmenningen. Foto: Marit Hommedal / Scanpix

Hvor mye regner det egentlig i Bergen?

 

Det kommer an på hvor i regnbyen du måler. Variasjonen er enorm!

Det offisielle tallet fra Meteorologisk institutt forteller at det normalt faller 2250 mm nedbør over bergenserne årlig. To meter og tjuefem centimeter! Temperaturnormalen viser plussgrader hver eneste måned, også om vinteren. Så det aller meste faller som regn.

Den udiskutable regnbyen

Til sammenligning får Oslo skarve 763 mm, Kristiansand 1380 mm,Stavanger 1250 mm, Trondheim 895, og Tromsø 1031. Bare småtterier i forhold altså, det er Bergen som er regnbyen!

Noen påstår at det alltid regner i Bergen. Det stemmer bare nesten. Det dypper litt i 242 av årets 365 dager, men høsten og vinteren er våtest, med mellom 15 og 21 nedbørdager per måned fra september til mars.

Vi du ha sol i Bergen er det sikrest å besøke byen i mai!Roar Hansen fotograferer regnvannet som kommer opp av kumlokkene på Laksevåg i et skikkelig regnvær i oktober 2007.Roar Hansen fotograferer regnvannet som kommer opp av kumlokkene på Laksevåg i et skikkelig regnvær i oktober 2007. Foto: Marit Hommedal / Scanpix

Hvorfor er det så vått?

Det aller meste av nedbøren kommer med lavtrykkene som feier inn fra Nordsjøen. Åtti prosent av regnet kommer med vind mellom sør og vest, og «sønnavind og vatten» er to sider av samme sak i Bergen.

- Når den fuktige luften treffer land løftes den opp av fjellene, forteller Storm-meteorolog Roar Hansen. Da kjøles luften ned, og klarer ikke å holde på fuktigheten lenger. Det dannes dråper, som plasker ned på brosteinen.

Bergenserne har nesten like mange ord for nedbør som eskimoene har for snø. Sjekk listen til høyre!

Enorm variasjon

Men Bergen er stor. Kommunen strekker seg fra salt sjø i vest, til det nesten tusen meter høye Gullfjellet i øst.Branns Eirik Bakke spiller noe som kan minne om vannpolo mot Suduvas Tomas Miklinevicius
 på Stadion i 2007. Branns Eirik Bakke spiller noe som kan minne om vannpolo mot Suduvas Tomas Miklinevicius på Stadion i 2007. Foto: Marit Hommedal / Scanpix

- Det er terrenget som avgjør hvor det regner mest, sier Hansen, og variasjonen innen kommunen er enorm.

De våteste bergenserne må tåle nesten to meter mer regn enn de tørreste!

De smarte sørger for å bo slik at det ikke er høye fjell øst for dem. Bor du på Kokstad ikke langt unna Flesland noen kilometer sør for byen, regner det 1900 mm.

Bor du i fasjonable Fjellveieninnunder Fløyen regner det 2350 mm. Forskjellen er altså like stor som halve årsnedbøren i Trondheim!

Laksevåg på vestsiden av Byfjorden nøyer seg med 2200 mm, mensMunkebotten på østsiden får 200 mm mer!

Tre og en halv meter

Jo lenger øst du kommer, jo mer regner det. Aller mest nedbør får de som bor inn mot Gullfjellet . I enden av Haugsdalen plasker det ned 3100 mm, mens Brekkedalen får søkkvåte 3600 mm!

- Faktisk enda mer, sier Hansen, som har undersøkt nedbøren i Bergen i detalj de siste årene. Normalen for Brekkedalen nærmer seg 3700 mm!

Kanskje det er derfor det ikke en gang bor bergensere akkurat der?

Alle nedbørdata: Storm Weather Center

Artikkelen er fra storm.no 

 

 

Selv midt i min deiligste skjønnhetssøvn var det ingen nåde. Sigrun maser om at hun har fullt program, så vi må være effektive.

Nå synes vi at det er vi hver morgen, for vi starter på morgenrunden nesten før både hun og vi vet ordet av det.

Piri tenker bare på fremdriften, mens Lexie har god tid og....

tar stadig avstikkere, og Piri sin tålmodighet blir stadig satt på prøve.

Men en ting er de i hvert fall enig i, nemlig den viktige utstrekkingen etter aktivitet.

Har funnet ut at for oss fungerer den best på Sigrun sitt fang. Ha en fin dag dere!

Og gjett om det var en som hadde gledet seg til å få trent igjen med Ull.

Utstyrt med egeninnkjøpte godbiter.

og med, som alltid, kyndig hjelp av AnneMa.....

lå alt til rette for en god økt. 

Stella var fornøyd og ekstra gøy med skryt både av AnneMa...

.......og resten av "publikum" som trosset det kalde draget i luften og tok kaffen utendørs for å støtte opp, oppmuntre og skryte av Stella og Ull.

Stella og Ull fortsatte litt til på egenhånd, da Piri og Lexie skulle få sin trening.

Etter en liten oppvarming, var Lexie klar til både å gå og stå pent.

Alt i dag takket være AnneMa og Jan, som alltid stiller opp. Tusen takk!

Godt å bare ta det rolig. I dag er det 4måneder siden Ulf og jeg flyttet inn her i Mjåtveitmarka, og mye har skjedd siden. Ja, og det gjelder foresten det siste halvåret. 

Litt av påskepynten ble med sørover, så selv om dachsene bryr seg mindre ( sikkert ikke i det hele tatt ) , hører det nå likevel med, og jeg bryr meg i hvert fall.

Men når det kommer til å slappe av og nyte dagen, er både Lexie ....

...og Piri i sitt ess.

Lexie var rask å forflytte seg bort til meg, da hun ante servering. 

Drypper også litt ekstra på de firbeinte i påsken, men ikke ved bordet. Det vet de så godt, men fristende å prøve seg.

Med så mye kjekt som skjer, er det virkelig både happy bestemor og happy easter.

Delt glede er dobbel glede, så pytt, pytt med at jeg skulle ta bloggpause i påsken.

I går var det vorspiel, ( Konserten var for et lite, utvalgt og overbærende publikum)

et koselig besøk i Muséhagen og etterfulgt av restaurantbesøk.

På vei tilbake til bilen, fikk vi øye på denne kråken som jobbet fælt for å få i seg restene i isbegeret.

På meg blir det servering i dag og, for Stella hadde med nok en invitasjon i går. 

Nå slapper Piri, Lexie og jeg av, før det blir nok en tur med de små og mor sjøl gjør seg klar til påskeaften på Fløksand.