BLOGG

Hodet er altfor fullt med tanker til at jeg får sove. I dag ble Ulf bisatt. Så takknemlig for alle som møtte opp og var sammen med oss. Tusen takk! Også tusen takk til alle som har gledet han og oss med hilsener, gode ord og telefonsamtaler mens Ulf var syk. Bildet ovenfor viser en av alle de vakre blomstene som jeg har mottatt etter at Ulf gikk bort. Tusen takk til dere også! 

Gårsdagens dato for bisettelsen var spesiell. Det var vår 45års bryllupsdag. Oppdaget umiddelbart etter at jeg sist la ut bilde av Ulf, at jeg brukte denne datoen i stedet for fødselsdatoen hans På mitt forrige innlegg. For ikke å slette hilsener, gode og trøstende ord, lot jeg det bare stå. 

Ulf hadde håpet å få oppleve 71årsdagen sin. Slik skulle det ikke gå. Da er det godt å ha gode minner å trekke frem. Er så glad for at jeg rakk hjem til Gressholmen til både bryllupsdag og Ulf sin bursdag i fjor. 

 

Gårsdagen gikk med til reise med start om morgenen.

Første stopp flyplassen i Budapest.

Både vi og bagasjen snart klar for avgang.

Med Europa under våre vinger på vei mot Norge og Gardermoen.

Her ble det mange timers venting,...

før vi var fremme på Evenes, hvor Ulf ventet og vi rakk en liten feiring, med påfølgende lading til dagens feiring.

Det har vært noen spesielle og hektiske dager. 

Har jobbet for fullt for å komme i mål før tidsfristen,....

Og nå er jeg ferdig ogl med ønsket margin. Siste ting som skulle gies bort, resirkuleres ellers hentes for oppbevaring og senere skyss sørover er ute av huset. 

I morgen drar jeg hjem, og så er det andre som overtar her.

Godt og rart på samme tid å komme til veis ende. 

 

 

Først det dagligdachse, så opp på sykehuset, og  i kveld er jeg oppe i luften, men ikke for egen maskin som Jerv.

Husker ikke sist jeg reiste helt alene, uten en eneste hund, og heller ingen dachser som møter meg når jeg kommer frem.

Skal nordover for å avslutte hussalget  på Gressholmen, slik at alt er klart for de nye eierne, som overtar i neste uke.

Ingen ønskelig situasjon å måtte dra, men må man, så må man. Blir noen hektiske dager. 

Skal være mer enn lettet når siste bit i "hva som er igjen å gjøre på Gressholmen" er gjort.

Har ventet og utsatt til passende tidpunktet  å dra. Må bare innse at den verken kom eller vil komme. Nå kunne det ikke utsettes lengre.

Takket være hjelp på hjemmeplan av familie og venner lar turen seg gjennomføre. 

Gårsdagens snø har regnet vekk, og siden har det bare fortsatt, så morgenturen var både en kald og våt fornøyelse. Men dagens overskrift henspeiler ikke på oss.

Det har kommet ny og koselig NovIsca News. Tusen takk til matte,husse, lillematte og minihusse og selvfølgelig til begge jentene. 

Hej

Idag snöar det för fullt. Det går bra att leka på ängen med boll och frisbee i alla fall.

Annars är det bästa som finns att hälsa på minihusse Axel som tycker det är helt ok att bli vaska.

 Hälsningar Karin, Lars och NovIsca

Litt senere i dag drar jeg opp til Ulf på sykehuset. Har overbragt alle hilsener og gode klemmer. Varmer med all omtanke og støtte. Takker på begges vegne.

Yngst og fremdeles "bare barnet. Likevel er det Lexie som får æren av å gratulere alle damer med dagen.

Sammen med Piri og meg utgjør vi husets kvinnekjønn.

Mens jeg i fjordarm veldig så personlig på denne dagen, bruker jeg bloggen til å minnes alle tispene som delte kvinnedagen med oss i fjor. 

Trist at våre veier måtte skilles, men vet at de har det godt. Selv lever vi på gode minner.

Jerv er hjertelig tilstede for damene sine. Her gjelder en for alle og alle for en.

Ikke alle kan skryte på seg det samme.

Thanks to Tündér, we can all once again enjoy pictures of the girls in Hungary.

No doubt they all have a great time and also appreciate each other's company.

Janka is one of Svea's best friends and the only one I have met. Look so much forward to meet Tadaam too. Time will show where and when. 

Am so happy of the " contact " we are able to keep, thanks to her whole new family.

Neither Svea, nor us could wish for more. 

She has even got ( occupied) her own favorite chair. Do not know what the others think about that. 

But as good family they share. Hugs and kisses to "sister" Janka, Svea and daughter Tadaam❤️❤️❤️

 

Ante sin tur igjen, først med ballen sin, men den fenger ikke i lengden, når han egentlig er selskapssyk.

Ikke alltid like greit, men selv da vet Ante råd. I nøden kan man jo nøye seg med sitt eget speilbilde.

Ingen mangel på selskap og lekekamerater, da han og matmor var på besøk hos naboen.

Hei hei!

I dag var Ante så heldig å få lov å hilse på de små naboene våre: 14 kullsorte valper av rasen portugisisk vannhund. Valper er veldig stas, synes Ante, og det var veldig mange spennende lukter og lyder. Jeg tror nok at det er 14+1 som sover godt i natt etter dette spennende møte!

Klem fra Ante og de to-beinte! 

Jerv er husets egen lekeonkel. Bedre valpepasser enn Jerv kunne verken Lexie eller vi ønske oss. 

Men full fart kunne ta på en liten kropp. Da gjorde det godt med en liten pause på fanget mitt. 

Da satt Jerv tålmodig og ventet på at Lexie var klar igjen for mer lek og moro.

Jerv løper ikke fra "ansvaret sitt" selv om Lexie ( i hvert fall i eget hode", er fullt på høyde med de voksne i ett og alt, så sier man ikke frivillig fra seg frivillige goder. 

Det har eldstemann Eivind alltid ment. Ser ut som om det går i arv fra far til sønn. Lørdag er arbeidsdag på galleriet hans. Regner med at slik morgenhvil er et opparbeidet gode for de utvalgte.

Kalles restitusjon i idrettskretser. Kan ikke skryte på oss fotballtrening på morgenkvistenslik som Girko, Bacon og Eivind og er heller ikke god på greie på offensiv 0-0-2-formasjon med mye fart på kantene og lite forsvarsevne. 

Men Jerv, Piri, Lexie og jeg har nå unnagjort en god morgentur i nydelig vær. Nå,venter morgenkaffen. Må bare avslutningsvis takke for alle bidrag til dagens blogg og ønske dere alle en fin lørdag.

Nydelig vær i nord og nydelig vær hos oss. Her er morgenrunden unnagjort, og for første gang på lenge, hadde jeg med alle tre. Så uendelig godt når løpetiden er over, og vi er tilbake på skinner igjen. 

Max (Luke) hilser så mye fra nord.

Det samme gjør broder Jerki. Så koselig med hilsener fra alle "våre små" Selv om jeg snart må en snartur nordover, blir det bare for praktiske gjøremål før de nye eierne overtar huset. Får satse på mimring på bloggen både når det gjelder morgenrutinen, utsikt og elgbesøk. Det siste er for så vidt like greit bare å ta på nettet.

Mens Jerv, Lexie og Piri ( på fanget mitt) slapper av på fanget mitt, går matmor over til mimring, og straks er vi alle tilbake i nord , og det er 3.mars 2016.

Kunne ikke ønsket oss en finere dag til å få besøk av Eivind.

Solen var allerede på vei til å lyse opp fra skyfri himmel. Som vanlig tok Ulf og jeg en kaffekopp før dagens oppgaver.

Jerv hadde sin faste kosestund, vekselvis i vilter lek og med småplunder på fangene våre.

Tittet vanen tro ut "mitt vindu,...

da jeg plutselig hadde øyekontakt med vår faste elgku.

Kalven hennes kom hakk i hel. Anser antagelig oss som gamle kjente. Hadde det i hvert fall ikke travelt med å komme seg videre. 

Frokosten deres ble inntatt med verdens beste tid, før de ruslet videre utover holmene.

Da var det våre dachser sin tur. De hadde iakttatt det hele fra stue og dachsehytte og var ivrigere å komme seg ut, enn å nyte frokosten sin.

Etter en snarvisitt på søndagens blogg, overtar Kendo hele arenaen i dag.

Ifølge reklamen, så er det "fordi jeg fortjener det"

Men Sigrun har visst en annen baktanke.

Nå som Ida-Marie også har dukket frem på bildet, så har Sigrun lovt å hjelpe meg med å gratulere henne med dagen. Det gjør foresten hele Varri-gjengen. 

Og nå som jobben min er gjort, tar jeg nok en gjesp. Tar på å være ansvarlig for tidlig godmorgenhilsen, så jeg drøyer det enda litt. Dere andre kan jo nyte dagens utvalgte musikkinnslag.

Visste at Stella gledet seg til utstillingen, men dagen ble over forventningen for både den yngste og eldre garde. Stella var helt innforstått med at siden det ikke ble barn og hund i helgen, så betød det at hun fikk ekstra god tid til å øve til den kommende i april.

Og her kastes ikke tiden bort. Så snart det ble en ledig ring, var hun i gang. Selv hun om hun hadde sett med egne øyne at AnneMa hadde full kontroll med " håpløse Lexie" så måtte hun vike for Ull "sin utstillingsdachs" Hadde aldri vært meg som 7 år gammel hadde kastet meg inn i ringen sammen med et par meget erfarne oppdrettere og handlere, som varmet opp foran gruppefinalen. De skrøt veldig av Stella, men det fikk hun ikke med seg. Til det er Stella altfor opptatt med å gjøre det hun har lært av "min trener" AnneMa, bare konsentrere seg og bare holde kontakt med hunden og høre på treneren når hun øver og på dommeren når hun skal få gå barn og hund. 

I går prøvde hun seg også på å handle Ty, men tok ikke ilder verken da hun gikk med han eller Lexie. Da hadde de voksne "hvilepause"

Stella sine pauser er annerledes. I hundesekken var det med to hundebøker, nisten lå i hundematboks og så var det med både skrive,- og tegnesaker,

Dermed ble det både faglig påfyll og både tegning og brev til AnneMa med takk til "beste trener" Er det rart at Stella sov litt lengre frempå i morges, første dag i vinterferien. Det første hun så da hun våknet, var Lexie sin pokal og rosetter. De var plassert på en krakk, som var flyttet helt inn til sengen.

Den fant sted på Nordhordland Hundeklubb sin utstilling hvor Lexie var en av 83 deltagende valper. 

Lexie stilte med en utvidet støttegruppe. Kan ikke love henne et halvt dusin hver gang, men det var vi i dag. Men over til selve dagen og i kronologisk rekkefølge.

Men om skrivingen blir synkronisert med bildene, er en annen sak. De er nemlig ikke klare, men jeg prøver å være effektiv og satser på å sette de inn til slutt. 

Lexie fikk en flott kritikk av dommer Domenic Harris og ble BIR.

Ventetiden til neste runde i ringen ble nyttet fullt ut av Stella. Dessverre ble det ikke tid til barn og hund, men godt hjulpet av AnneMa brukte Stella den ledige ringen til trening, først med Ull og siden både med Ty og Lexie. 

Etterpå fikk Lexie seg en god pause, før gruppen. Var spent på om hun fortsatt skulle imponere oss med å gå, stå og ellers oppføre seg like pent nok en gang, så var i hvert fall jeg fornøyd. Ikke enkelt å skulle debutere i store ringen, ikke bare med mye større hunder, men også mye eldre. 

Likevel gikk veslejenten bort og vant hele greien. Leni Finne var gruppedommer. AnneMa gjorde nok en gang en fantastisk jobb med henne. 

Det var en megen sliten Lexie som inntok BIS-ringen. Flott handlet som alltid, av AnneMa. Lexie gjorde sitt beste på små og trøtte poter. Denne gang var det de store og eldre valpene som trakk det lengste strået. Vi var uansett kjempefornøyd med Lexie. Takker AnneMa så mye og nok en gang for super handling og ikke minst for at hun og Jan alltid stiller opp. 

En ting er i hvert fall sikkert. Her er dagens stolteste jente, og premiene har fått hedersplassen på rommet hennes.

Vet ikke hvor mange stiler med avslutningen, " og alle var enige om at det hadde vært en fin dag" som jeg har ligget i rettebunkene. Da får det heller bli Stellas sin vurdering av denne dagen. "Det har vært min beste dag, og jeg har ikke kjedet meg et sekund"

Ekstra koselig i dag, at Kendo og familien tok turen ut til Manger. 

Tusen takk for at vi fikk hilse på go'gutten! Og en ekstra takk til Ida Marie for bildene.

Nine months ago, Svea gave birth to one male and three bitches at kennel vom Scwarenberg in Hungary.

All the time since, we have been able to follow Svea and her puppies, thanks to Tündér.

Tadaam is one of the bitches. 

Last weekend she attended FeHoVa Winter Dog Show and became Hungarian Junior Champion at the age of 9months 4 days.

We share the happiness with kennel vom Schwarenberg and all our Hungarian friends. 

And due to the circumstances here, Svea will stay in Hungary.

We are so happy for her, having such a good life there. 

Yesterday we got these pictures. All the best Svea. Hugs from your family in Norway.

 

...her representert ved Lara, Lexie og Luke (Max)

Tror at mammaene til Lara tenker mer på napping enn frøkna selv. Hun storkoser seg inne og ute, hjemme og på hytten i Valdres.

Ingen fare for at hun skal fryse ute i snøen, i tillegg til både fargerik og dachsemoteriktig. 

Lexie vet å innrette seg når hun er på besøk hos AnneMa og Jan og tar som en selvfølge at Ull og Ty sin pute er til fri benyttelse for henne og.

Og snille og gode Ull jager henne slett ikke vekk, men legger seg pent ned ved siden av henne.

Sist i søskenrekken er Max. Sender en hilsen til han, bror Jerv og familien i Harstad. Takker videre for bildene av Lara. Lexie hadde sikkert hilst til begge søskene, men hadde det altfor travelt med å komme seg avgårde på tur igjen med Eivind og Jerv, så den får jeg ta meg av. En riktig god dag ( og da tar jeg alle som leser bloggen) ønskes dere fra oss.