BLOGG

På tide å dele bildene av Lara. 

Hadde akkurat lagt ut bloggen, der Lara var i det grønne hjørne og i full gang med planting. 

Blir spennende om å følge med om blomstene får stå i fred, når den tid kommer. Lov å håpe, mens Lara har valgt å sette opp sitt mest uskyldige blikk. 

En ting er i hvert fall sikkert. Som øyesten til Anne Ingeborg og Torund lever hun det gode liv, langt unna en annen navnesøster Lara. 

Russland, tiden omkring revolusjonen. Legen og dikteren Jurij Andrejevitsj Zhivago dras mellom sin kjærlighet til Lara, som er gift med en annen mann, og lojaliteten overfor sin egen kone og deres sønn. Mange prøvelser bringer Jurij på kryss og tvers av Russland, som forfatter, lege og soldat i den røde armé. Han har et sterkt ønske om å leve et normalt liv med familien, men konfronteres stadig med sin kjærlighet til Lara. Hovedpersonen i Dr. Zhivago er antatt å være basert på forfatteren selv, Boris Pasternak. Zhivago insisterer på sin rett til å leve sitt eget liv og protesterer sterkt mot propaganda og formaninger, og romanen ble da også refusert og forbudt i Sovjetunionen fordi den forkastet sovjetstaten og dens ideologi. Dr. Zhivago utkom første gang i 1957 i Italia, på italiensk og russisk. Romanen vakte stor oppsikt, og allerede året etter ble den oversatt til norsk. Samme år fikk Boris Pasternak Nobelprisen i litteratur, men ble tvunget av myndighetene til å avslå prisen. I 1965 ble Dr. Zhivago filmatisert med Omar Sharif og Julie Christie i hovedrollene.

APRIL 2012 OG AINO, ATIE OG JEG VAR PÅ TUR TIL RANTEN I SALHUS,

HVOR AINO POSERER MED SALHUSFJORDEN OG MELAND I BAKGRUNNEN,......

MENS ATIE BÅDE HAR FJORDEN OG DEN DELEN AV SALHUS, SOM HETER NYGÅRD," FOR SINE FØTTER"

BILDENE FOR BLGGEN I BOKS, KLAR FOR RETUREN,......

OG HJEM TIL ULF OG EN STOR DACHSEFLOKK .

Lite visste jeg den gang om at jeg fem år senere skulle ha Frekhaug som min adresse.

Dørskiltet som ønsker velkommen til meg, viser den utsikten vi hadde fra Salhus og over til Frekhaug. Livet har tatt en ny og brutal vending. Sårt, men samtidig godt å ta frem gamle minner. De vil alltid følge meg, akkurat som dagens sang. Vi møttes, den ble vår sang og for en uke siden tok jeg avskjed med Ulf til tonene av den samme sangen.

Bedende blikk hjalp lite, men å betegne morgenrunden som fristende ( i hvert fall sett med dachseøyne) , ville ikke bare være å overdrive, men direkte lyge. Hjemturen gikk i hvert fall i rekordfart. 

Etter å ha ligget på tørk, syntes Piri at det var dachs for litt liv og leven. 

Gjorde det hun kunne for å lokke med Lexie,...

og hun var straks med på notene. 

Ut på formiddagen lettet regnet. Ja, på tross av meldte opptil 60mm nedbør, tittet til og med solen frem. Var raskt fremme med bånd på dachsene og kom oss ut. Ingen vegring da.

Fikk en koselig valpemelding mens jeg var ute og gikk. Likevel klarte jeg ikke å slutte å ergre meg, at jeg hadde glemt å gratulere med bryllupsdagen, da jeg fikk en telefon like før. Prøver å gjøre opp for det med valget av dagens sang. I dag velger jeg originalversjonen, selv om det var den norske versjonen som ble fremført for 19 år siden.

Anja var bare 11-år den gangen, da hun sto fremst i koret og fremførte sangen med sin klokkeklare stemme. Bortsett fra Ulf og meg var det ingen som visste at min bror også hadde med datteren til bryllupet, og at de skulle opptre sammen i kirken. Anja oppholdt seg i sakristiet helt til hun skulle opptre, så dere kan jo bare tenke dere overraskelsen da hun plutselig kom frem og grep mikrofonen. At jeg i tiden før bryllupsdagen måtte gå veldig mange runder med prest og menighetsråd, både på telefon og brev, før de godtok at denne sangen skulle brukes i kirken, er en annen sak. Opptredenen var rørende da og i ettertid et minne vi alle ser tilbake på med glede og takknemlighet.

Mens jeg fikk vårfornemmelse da jeg våknet opp til sol og deilig temperatur, kom Lara meg i forkjøpet.

Mens dachsene og jeg så langt nøyer oss med å glede oss over at det spirer, gror og blomstrer ute i naturen, er Lara i full gang med planting. Håper at egeninnsatsen gjør at fristelsen til å grave de opp igjen ved et senere tidspunkt, minker. Det er i hvert fall lov å håpe. 

Akkurat nå er jeg mest lettet til at jeg fikk overført ( amatøruttrykk) og publisert, for i dag spilte ikke teknikken og jeg på lag. 

Ikke rart at Piri ser oppgitt og bedende på meg og heller konsentrere meg om henne.Så lang tid brukte jeg. 

Tok henne på det og fant like godt frem et innlegg 1.april 2016.

 

Jerv og kråken.

Burde vel også hatt dato på bildene, men der får dere tro meg på mitt ord. Disse ble tatt i går, så derfor både skriver jeg og legger ut bloggen allerede på tidlig morgenkvisten , at alle ser og forstår at turen gikk på høylys dag.

Det er ikke første gang Jerv har fattet interesse for områdets kråker, men aldri klart å snike seg så ubemerket på kloss hold.

Vet ikke hvem som ble mest overrasket, kråken da den ble var av Jerv eller den lille karen da kråken plutselig flakset opp rett foran han.

Men Jerv er verken lettskremt eller den som gir seg så lett. Da er den store dammen heller en utfordring enn et hinder for å kunne ta opp jakten på sitt flaksende objekt.

Selv den lille karen måtte til slutt innse sin begrensning, men jammen var det gøy så lenge det varte. Og ingen skal kunne kalle Jerv verken "fool on the hill" eller på kråkejakt.

Ikke rart at Piri og Lexie har lagt seg på vent og med et inderlig håp om at Stella kommer tilbake, og da fortere enn fortest.

For dette var en gøy helg,...

og de to tispene nøt å være midtpunkt. Levnet ikke Jerv en eneste tanke. Han blir uansett bortskjemt av Gry ( og Øystein, min bror, når han ikke jobber utenbys)

Da denne bestemoren ikke behersker sjakk, ble det Yatsy.

Dachsene kastet seg med på Stella sitt parti. 

Hun hadde full kontroll over både eget spill og poeng. Syntes litt synd på meg som ble dachseløs. Men det hjalp lite å bære en bort til meg, for da spratt de bare rett tilbake til dagens desiderte favoritt. 

Ikke rart siden Stella sto for både lek og matservering. 

Tusen takk og klem for et koselig besøk. 

Also Thank you to Tündér. Am so happy and grateful for all she and her husband has done and are doing making all the best for Svea. In addition I get photos of both her, Tadaam and her "sister" Janka.

Earlier spring in Hungary than here, and Svea is enjoying herself in the sunshine.

Last year I had the pleasure to enjoy spring in Budapest. That was awesome. Lucky you Svea.

Hvilken hjelp med å komme i gang igjen med skriveriene mine, når jeg får den  mer eller mindre servert klart til publisering. 

Denne kom fra Lidingø. Alltid like koselig å høre fra NovIsca og spennende hva de har hatt fore seg siden sist. Denne gangen var det igjen bilder fra fantastiske Fårö. Karin skriver at det var vekslende vær. Vi får en smakebit fra en særdeles nydelig dag.

Ikke rart at familien trives der, og Nova og Isca er for lengst blitt så reisevante med bil,- og ferjeturen dit, at den tar de galant på strak labb.

Da er de heller nykommere når det gjelder å reise på liggebesøk til matte og husses venner. Men de har øvd, for nå "Snart åker Lars och jag till Seoul för att fira bröllop mellan Erik och Sooyoun. NovIsca ska bo hos goda vänner och de har redan provat att bo en natt hos dem" 

Ønsker dere god reise, og lykke til! Men først og fremst Gratulerer til brudeparet og hele familien på begge sider.