BLOGG

Etter elleve timer på reise, inklusiv en forsinket avgang fra Stockholm , var jeg overlykkelig at jeg i det hele tatt rakk flyet mitt til Harstad. Selvfølgelig hadde det avgang fra den beryktede gate 19, så jeg var sikkert litt av et syn, da jeg som siste passasjer, endelig også var på plass.

Da var det bare en siste bekymring igjen. Ville broen over Tjeldsundet fremdeles være stengt, eller hadde stormen løyet så mye, at den var farbar? Tidligere på dagen var både broen stengt og Ulf , i likhet med flere andre, strømløs. Heldigvis viste bekymringen min for å måtte ta en overnatting på fastlandet grunnløs, så Ulf fikk hentet Piri og meg. Hjemme lå hele dachsegjengen og sov, etter en meget rolig dag, hvor de fleste vegret seg for å gå ut til annet , enn nødvendige og korte ærend. Unntakene var Ares, Fargo, Girko og sist, men ikke minst Isca

Selv om stormen ikke hadde slått til for fullt, da Ulf tok disse bildene, blåste det likevel friskt, uten at det så ut å plage Isca det minste.

 

Hun løp rundt i fjæren ,..

Og vekslet mellom å kjøre snuten ned i eller å grave i den fine sanden.

Å "forsere" svaberg er heller ingen hindring for denne tøffe lille jenten.

Hun vil og klarer det meste selv. Isca er blitt stor pike nå.

Piri og jeg ble hentet på hotellet kl12, og så bar det rett til flyplassen. Alltid mye styr og køventing der, og enda mer med hund. Først innsjekk , ny skranke for å betale for pet in cabin og så tilbake igjen for å vise kvitteringen, før jeg endelig får boardingpass. Da gjenstår bare sikkerhetskontrollen, og vel igjennom er jeg så svett, at nærmeste toalett for å skifte til medbragt bluse. Så er det bare å vente på at gaten min kommer opp, og det skjer samtidig med go to gate annonsering. 

Mens vi to dro mot Stockholm, vår første mellomlanding, kortet Girko ventetiden på den lille venninnen sin, med en tur.

Ulf sørger for at alle hundene ikke bare kommer seg ut på tur, men også at de får sine eneturer med far. Vanligvis er det på disse rundene det blir fotografert mest. 

Piri lengter nok etter slike turer hvor hun får løpe fritt, men får hun velge , vil hun nok velge å ha så mange som mulig av vennene sine med seg. Ingenting er som ha mange å løpe og leke sammen med.

I morgen bærer det hjem til Ulf og dachsene,....

Ikke minst lille Isca, som har vært i full aktivitet mens Piri og jeg har vært borte.

Både motet og bevegelsesradiusen øker stadig.

Etter hvert føler hun seg riktig så lommekjent i turområdet sitt, som bare om en uke skal byttes ut med svenske omgivelser.

Før vi drar hjem, måtte jeg ta med en av Budapest sine største turistattraksjoner.

Szent István Basilikaen ligger på vakre Szent István tér, midt i Budapest sentrum. Dette er et av de viktigste kirkebyggene i Budapest og en av byens største turistattraksjoner.

Szent István Basilikaen sto ferdig i 1905, etter 54 år med bygningsarbeid. Basilikaen er oppkalt etter Szent István, Ungarns første konge og basilikaens skyttshelgen. Sammen med Parlamentet er dette den høyeste bygningen i Budapest. Det skal symbolisere at jordlig og åndelig tenkning skal stå like sterkt. Derfor er det fortsatt ikke lov å bygge noen bygg høyere enn disse. 

Det er 364 trappetrinn opp til toppen av klokketårnet. Her finnes Ungarns største klokke som veier 9tonn, men det som nok imponerer mest; en fantastisk 360° utsikt over hele byen. 

Det holdes ofte konserter i Basilikaen. 

Til slutt må nevnes det mer makabre. I Basilikaen oppbevares den mumifiserte høyre hånden til Szent István.

 

Hva var vel mer naturlig for min lille heltinne og meg, å starte dagen på heltenes plass.

Vi var langt fra alene om den tanken.

Likevel ble der et såpass avbrudd i folkestrømmen mot Byparken, at Piri måtte til pers igjen. 

Vi startet ved slottet, som nå er museum.

Det måtte selvfølgelig fotograferes fra flere kanter og både med og uten hund.

På vei bort fra slottet ble det internasjonalt dachsetreff. Paret vi møtte var turister fra Italia.

Runden vår fortsatte i idylliske omgivelser. Plutselig dumpet vi opp i et stort arrangement i anledning Hjertedagen i Ungarn. Vi hørte litt på konserten fra scenen, men brydde oss ikke om å måle verken det ene eller andre. Jeg er jevnlig målt og vet så altfor godt min egen situasjon.

Vi fortsatte heller turen vår, på langt nær denne enormt store parken, ....

men la inn en runde bortom byens kanskje mest kjente bad.

Da måtte Piri være blomsterpike.

Det slapp hun da vi fortsatte mot utgangspunktet vårt.

Der kom vi midt oppi et gateløp.

Og på Helteplassen var det drikkestasjon.

Løperne fylte hele Andrassy Avenue.

Jeg skimtet til og med en ungarsk husar i full uniform og med et stort ungarsk flagg.

Lenge var Piri og jeg kjerringen ( og dachsen) mot strømmen, men fant ut at resten av strekningen tok vi med metroen og fant oss en benk mens vi ventet.

Smakte med mat etter en slik runde. Og bildet lyver ikke. Piri var også velkommen, og det var opp til meg om vi ville sitte ute eller inne. Jeg valgte det siste, og Piri gjorde ikke skam verken på meg eller standen sin.

Ja, da må man være litt turist også, selv med dachsefølge på turen. Og siden kroppen ikke spilte helt på lag og Piri lot som hun sov, da jeg grep båndet hennes, tok jeg en rask tur bort til synagogen. 

For å ungå alle misfoståelser, så skjedde dette i går. I dag feirer jødene sin sabbat, og da er den selvfølgelig ikke åpen for turistbesøk.

Synagogen i Budapest er vel verdt et besøk. Den ble bygget på 1700-tallet. Størrelsen ( Europas største og verdens neststørste) og utsmykningen viser den den kulturelle innflytelsen de rike jødene hadde på den tiden.Den gang ble bygningen ikke bare besøkt av jøder, men også av byens ledere.

Arkitekturen er preget av bysantiske elementer. Det bygget et østlig preg, spesielt på grunn av de doble kulplene som er dekorert med keramiske fliser. Synagogen inneholder også et orgel og en prekestol. Dette er elementer hentet fra kristne tradisjoner, noe som er veldig uvanlig. Det er over 3000 sitteplasser i synagogen.

Under andre verdenskrig var synagogen en del av den jødiske ghettoen, som huset ca. 70 000 mennesker. Etter krigen ble gravplassen tilegnet jødiske martyrer og det ble satt opp et vakkert Holocaust-minnesmerke i form av et piletre påskrevet navnene til de som ble drept i Budapest i denne perioden. I dag blir synagogen ofte brukt til å holde klassiske konserter, da den har veldig god akustikk. I tillegg arrangeres det hvert år en Jødisk Sommerfestival i slutten av august.

Synd at velværedagen gikk i vasken, men ingen grunn å klage. Må heller konsentrere meg om å komme meg så mye, at jeg klarer å gjennomføre ettermiddagens avtale, for den er viktigst.

Hadde uansett ingen planer om flerfargete negler med glitter og bilder. I mangel av bli ny bilder av meg( som jeg uansett ikke hadde lagt ut) ,får det bli en tur til Markedshallen i Budapest.

I Budapest finnes i alt 8 gamle markedshaller, med den sentrale markedshallen nede ved Donau er desidert mest populære. Markedshallen åpner kl 6 om morgenen og stenger kl 1700. I første etasje er det et det stort utvalg av fersk fisk, kjøtt og grønt. Oppe på balkongene er det masse flott håndarbeid, bra suvenirer, og her kan en gjerne ta en ordentlig ungarsk lunsj til en meget hyggelig pris!. Et besøk i markedshallen i Budapest fasinerer alle besøkende. Stormarkedshallen ligger ved den sørlige enden av Vâcigaten, like ved Elisabethbroen. Budapests mange markedshaller ble bygd samtidig og ble tatt i bruk på slutten av 1800-tallet.

I matavdelingen henger paprikaklasene og hvitløkskransene tett i tett, her er ferskt kjøtt og fjærkre, frukt , syltetøy og grønnsaker utgjør bare en brøkdel av det store utvalget. I Fakanál restaurant kan hvem som helst bli kjent med tilberedningenav de populære ungarske rettene, hvis de møter opp til den daglige "klassen" som en av mesterkokkene holder hver dag kl 10.00. Etter vinkelneren sin innledning om ungarske vindistrikters mest kjente vinsorter, er det vinsmaking

I markedshallen kan man kjøpe de mest typiske ungarske varene, som for eksempel Tokajeren. Unicum er den ledende snapsen.Den ungarske gåseleveren er av velkjent og utmerket kvalitet utmerket. Det samme kan sies om Herz- og Pick-pølsene.

I andre etasje bugner det av ungarsk håndverk, men også typiske turistvarer. Jeg har en fast dame , som jeg har besøkt fast de siste 7 årene. Hun er den eneste som sitter og broderer så snart hun har et ledig øyeblikk. Har både kjøpt og også fått spesiallaget mye fint hos henne. 

Jeg har tilgode å benytte meg av spisestedene her. Noen bryr seg ikke om å spise midt i et vandrende folkehav, men meg smaker det ikke.

 Da velger jeg heller kafé Anna rett over gaten, og alltid samme rett fra menyen "ungarsk bondetallerken"

Den mest kjente og besøkte handlegaten i Budapest Vaci utca starter fra Vörösmarty Square og ender overfor Central Market Hall på Pest ved slutten av Liberty Bridge .Siden gaten Váci strekker seg parallelt med Donou, kan du nå elven gjennom små sidegater.

På Vörösmarty plassen har M1 undergrunnen (gul linje) stasjon, men gaten ligger heller ikke langt fra Deak tér ( M1 M2 M3 metros ) eller fra Ferenciek ter(M3 blå metro linje).

Trikk 2 linjen langs Donau er også en god måte å komme til Váci utca på.

I middelalderen strakte bygrensen seg her og utgjorde bymuren sammen med Deák Ferenc utca. Forgjengeren til dagens Váci var Váci porten, som sto på dagens Vörösmarty Square. Du kan fortsatt se restene av porten ved begynnelsen av gaten noen få skritt fra Vörösmarty Square. Hvite steiner i linje omrisset av den opprinnelige gate bastion og en plakett på veggen viser dette. Váci utca ble hovedgaten Pest i det 18. århundre, og du vil finne vakre herskapshus fra denne epoken.

Ved begynnelsen av det 19.-20. århundre Váci utca tok over rollen som handlegaten fra Kiraly utca. De fleste av de fredede bygningene i gaten Váci dato fra denne perioden. I tillegg til vindus- shopping er det av og til lurt å titte oppover for å beundre de kunstneriske fasader av bygningene. For eksempel bygningen på No 9, som var et vertshus, som József Hild, den velkjente arkitekten, bygde og hvor den 11 år gamle Mozart ga en konsert.

I dag startet jeg på Vörösmarty tér og gikk ned til Central Market Hall og fikk handlet inn både paprika av ymse slag og ungarsk salami.

Utenom kjedebutikker, restauranter og cafeer, er her et utall butikker som prøver å friste turistene,.....

Fristelser hjalp lite på meg i dag, for jeg hadde dagens plan klar på forhånd og til og med handleliste. Piri og jeg startet med å ta trikken inn til nærmeste stoppet til Váci utca. Nå er det så lenge siden jeg har stoppet opp og tatt bilde av denne flotte statuen, så i dag måtte Piri til pers. Prøvde å få fotograferingen fort unna, og først i køen, som fort dannet seg, var et nygift par (tror jeg ) i koreanske folkedrakter. De hadde med egen fotograf.

Så at de fortsatt holdt på, da vi svingte inn en annen gate og klar for å starte handlingen. 

Øverst på handlelisten sto ny turndrakt til Stella , som ikke bare har fått begynne turn, men på sted som mammaen gikk. Den hyggelige damen som driver denne spesialbutikken med 

Mye gåing og handling tar på, men i motsetning til meg , hadde hun et alternativ. Først var hun altfor nysgjerrig og redd for å gå glipp av noe, men valgte etter en stund å trekke seg helt tilbake og tok en lengre lur godt gjemt nederst i vesken.

I dag ble ikke ekstra avstikkeren helt til endestasjonen av ene metroen en bomtur, slik som sist. Jeg fikk fatt i akkurat de lave valpeskålene som jeg var på jakt etter.

Enda så "tunglastet" jeg var da vi kom tilbake til "vår stasjon" som korresponderer med trikken, dro jeg frem fotoapparatet og fikk tatt bilde av enda en av de flotte hundestatuene, som det er så mange av her i Budapest.

Gjett om jeg både trøtt og fornøyd med meg selv da jeg var tilbake på hotellet. Lar den berømte Picks salamien avslutte dagens blogg hvor jeg ikke har brydd meg med å lete opp linker av noe slag. Men hvis det er noen som lurer på historien bak turndrakten, så finnes den på 10.nov. 2014

Skal ikke benekte at det sikkert hadde vært lurt å bryte opp litt tidligere, men god mat og drikke i hyggelig både ungarsk og norsk selskap får ta skylden. 

Regnet foresten med at det kom til å bli slik, så den lange turen tok vi i ettermiddag på Margitøyen. Piri og jeg holdt oss langt unna de spreke joggerne i sin løype og valgte heller å rusle utover øyen på kryss og tvers .

Vel tilbake ved utgangspunktet fikk Piri seg en kombinert pause og kosestund på fanget mitt mens vi begge (?) nøt samspillet mellom musikken og fontenen. Dette synes jeg er like flott hver gang og passer på å legge turene ut på Margit-øyen , slik at det passer inn med "fremføringene" På kveldstid når det også er "satt til " lys i skiftende farge, er det en del av utsikten min fra hotellrommet mitt.

Veien tilbake til hotellet vårt går over travle Margitbroen med utsikt til mange av Budapest sine ypperste severdigheter.

Broen er praktisk inndelt for biler, trikken, fotgjengere og syklister. I sistnevnte felt kommer også mye annet rart susende, alt fra rullebrett til ting på hjul som i hvert fall ikke jeg har sett før.

Vi ser rett bort til hotellbåten vår også,...

Og der er Piri så kjent, at hun leder vei ned gangveien. I ettermiddag var det bare to å sjarmere i resepsjonen.

Men det blikket sier vel at det kanskje ikke gjorde så mye med begrenset kos og klapp,...

 

Det tok ikke lange stunden før jenten la seg så lang hun var, og slik ble hun liggende

Ser jeg bort fra første gangen jeg besøkte Budapest på slutten av 70-tallet, så har jeg reist med trikk linje 2 hver eneste gang. De første gangene, mest som sightseeing, deretter for å ta bilder til bloggen. Nå kombinerer jeg dette, men først ogfremst som et greit fremkomstmiddel. Hotellbåten min ligger bare noen minutters gange fra endestasjonen, og det er svært hyppige avganger. 

Jeg bor også i gangavstand fra nærmeste metrostasjon, og selv om jeg foretrekker å bevege meg mest mulig på gatenivå og på egne bein, så er kollektiv transport et godt alternativ over litt lengre avstander. Og i min alder er jo all offentlig også gratis. Det gjelder både landets egne innbyggere og turister ved fylte 65 år. I dag har jeg foretrukket apostlenes hester. Bil til Evenes, fly til Budapest med flybytte både i Oslo og Stockholm og så drosje igjen. Da blir tur i parken å foretrekke når man er vel fremme. Shopping får vente.

Metro linje 1 er også vel verdt en tur, bare for opplevelsen eller for å komme til Heltenes plass eller Byparken .

Hungary's capital boasts the first subway on the European continent. Line 1 (also known as 'Földalatti' or the Millennium Underground) was built in 1896 and added to Budapest's UNESCO World Heritage entry in 2002 [unesco.org]. Old stations have been beautifully restored and some of the modern stations on the other lines are also worth a look. 

Photo [natureblink.com]: Hösök Tere station, built in 1896.

 

 

Alle forberedelser foran morgendagens reise til Piri hos Attila i Budapest , er unnagjort. Som vanlig tar jeg et grytidlig fly, og kan vel også si, at jeg er ute og reker igjen.

Ikke et år siden sist, som datoen på neste innslag kan være med på å forvirre noen.men det var en spennende tur, ikke minst for Gárgán som var på flyttefot og for den nye familien i Tromsø, som ventet så spent på han.

Gárgán og jeg er på vei med hurtigbåt...

til Tromsø.

Gleder oss til å møte Bijou igjen og håper hun også synes det er kjekt å få besøk, ikke minst av sin nye "lillebror"



Nærmer oss Finsnes, og om en time ankommer Gárgán Tromsø. Og er været der like fint som på reisen vår, blir det en skinnende velkomst for go'gutten.

Lykke til Gárgán, Kristin, Jan- Erik og Bijou!

 

Så et bilde på nettet av Gárgán og Bijou, men jeg stjeler ikke denne gangen og bruker heller et tidligere bilde som Kristin har sendt til meg. Takker så mye nok en gang og gratulerer nok en gang Bijou som fylte 12år i går.

Her har de to "forkastet" enhver form for hundeseng og inntatt en svært behagelig plass,....

....akkurat slik som Atie, mammaen til Gárgán. Det forundret meg i grunnen at stolen sto tom, men jeg ville i hvert fall ta dynen opp fra gulvet og legge den tilbake på plass. Stolen var nok tom fordi Atie hadde krøpet inn i dynen. Det merket jeg da jeg skulle løfte den opp. 

Bildet tok jeg da både Atie og dynen var tilbake på plass i stolen, som populært går under navnet pensjoniststolen. Derfor passer det godt for Atie å få selskap av Ares, og ikke bare det. Han er også onkel til Bijou, så i dag ble det familie på både kryss og tvers.

ALLE GODE TING ER TRE

IKKE GODT Å FÅ ØYE PÅ AINO, ATIE OG EIRA

 

 
 

 

SÅ JEG TOK MED TRE SMÅ VARRIER

BARE ATIE POSERER FRIVILLIG

MEN DE VAR DER ALLE SAMMEN

 

 

PÅ RUNDEN, SOM GIKK UTOVER HOLMENE.

Dagens hilsen kommer fra Ante

Hei!

Jeg måtte bare sende deg noen ferske bilder av Ante som har fått "ryggsekk" (eller kløv). Den er laget av Daniel, som går tekstillinjen! Lommene på hver side har glidelås, og selve selen er festet med borrelås. Fôret er den også! Vi synes den er kjempetøff!




 

Likevel ingen grunn til å klage. Vi har hatt det fint så lenge og mere finvær er lovt.

Når det gjelder bilder til bloggen, så gjør jeg bare som i Fjernsynskjøkkenet og bare jukser litt.

Ingen mangel på upubliserte bilder og det gjelder ikke minst yngstemann Isca.

At hun er liten og trenger hjelp, er hun foresten helt uenig i. Hun vil slett ikke bæres. Det gir hun høylytt uttrykk for når hun ikke får gå selv ned fra huset, over veien og til stedet hun blir sluppet ned. Først da er hun fornøyd, og klagingen stopper.

Det er nesten like ille når hun blir "fanget inn" etter turen, men da er hun stort sett trøtt og mer medgjørlig.

Først må jeg få nevne litt om gårsdagens feiring av Ares og Astra. Dette ble meget vellykket både for jubilantene selv og resten av husets dachser, som alle satte til livs festmiddagen med like stor apetitt. Selv lille Isca fikk smake en liten bit kylling. Den gikk ned på høykant og hadde nok heller ønsket seg mer av samme sorten, enn valpeforet som var neste rett. Det gikk nemlig ikke så fort ned. 

 

Etter lengre tid med flott vær, som har minnet mer om sommer enn av høst, har nok dachsene blitt litt (mer) bortskjemt , i hvert fall når det gjelder turvær.

Vi har kunne glede oss over naturen rundt oss i de flotteste høstfarger.

Ja, til og med sommerklær og sandaler ble funnet frem igjen.

Nå skal ikke jeg henge meg på dachsenes misnøye over været. Bare de kommer seg ut, trasker de velvillig i vei.

FØRST UT BILDER AV AINO......

ATIE.....

OG BEGGE TO, OG FORTSATT UTEN Å BLI TRUFFET AV SÅ MYE, SOM EN ENESTE REGNDRÅPE.

 

På gråværsdager med fare regnvær er det ikke overdrevent og entusiastisk ønske i dachseflokken om å komme seg ut på mer enn de vanlige rundene.  Da fordeler  dachsene seg jevnt  fordelt i egen og vår bolig. Og skulle det dukke opp en godbit i form av en grisehale eller lignende, er det ingen som takker nei til det heller.

I dag er det dachs å rette blikket mot flokkens to eldste. Captators Ares og Astra fyller 14 år i dag.

Vi er så glad for fortsatt å ha begge søskene fra vårt første eget kull hos oss. Og ikke bare det, vi har gleden av å ha 4 generasjoner boende hos oss. Isca er for tiden yngste skudd på stammen. 

Tidligere i sommer var vi redd for at Vi ikke fikk feire denne bursdagen til Ares. Heldigvis gjorde medisinen veterinæren skrev ut, underverker. Han blomstret formelig opp, og vi er overlykkelig. Vi tar hver dag Ares får uten smerter og med skikkelig livskvalitet som en bunus, og vi tar med glede de ekstrakosnadene for de dyre medisine. For å hjelpe på at han får de tre ganger og på riktig klokkeslett, har vi alarm på mobilene våre. I tillegg har han egen dosett, så da har vi full kontroll det også. 

Nei, nå skal vi feire og glede oss over enda en milepæl for våre to kjære venner, Ares og Astra.

 

......kanskje heller Ulf som er svak for lille Isca og er stadig fremme med kameraet, når de er ute på tur. 

Med gårsdagens tur friskt i minne, tok Isca seg like godt en sving ned mot sjøen på egenhånd. Men der var det såpass bratt, at Ulf foretrakk å få henne inn på tryggere grunn og la derfor resten av turen i retning skogholtet like ved.

Og det mangler så visst ikke på spennende ting å finne på her heller. 

Vi vet for sikkert at reven lusker rundt i området, oteren krysser nedover mot sjøen, og rett som det er, tar også elgen seg en tur hit. Kan ikke akkurat si at jeg har savnet den de siste ukene. Håper neste besøk blir når både hundene og jeg er innendørs. 

Utviklingen fra Iscas første forsiktige turer ut fra valpegården og til hun nå beveger seg rundt så lett, som bare det, har gått utrolig fort.

Eira er nok også enig i det, for hun tar sine egne avstikkere og sågar slipper Ulf ut alene med datteren mens hun tar seg en velfortjent mammapause.