BLOGG

Men teksten passer ikke helt når vi kommer "så sett vi oss og kvile og puste på ei stund" , for da må jeg prøve å lette litt på dårlig samvittighet. Har kommet på etterskudd med svar og takk for bilder og hilsener på Mail, gaver som giver bare har fått et takk via mellom-mann og julehilsener til oss, som fortjener mer enn bare at jeg trykker liker på FB. Satser på å rekke en god del innimellom ost, kjeks, rødvin og klassikere på TV. Alle de koselige bildene som jeg har fått tilsendt, planlegger jeg å legge ut i romjulen. 

Daisy fulgte storøyd med, da treet ble pyntet. 

Etter at de små hoppet ned etter tur, da vi forsøkte å ta et gruppebilde med Varriene, (minus Girko pga høyløpsk Aino) ga vi opp det prosjektet. 

Men pleddet foran juletreet ble plutselig populært, og da fikk vi i hvert fall med Daisy, Frid og Jerv, ikke akkurat pent oppstilt, men i hvert fall med. 

Som takk til tålmodige Frid som satt pent og ventet, får hun avslutte innendørsbolken på dagens blogg. Resten av dagens hendinger foregikk nemlig utendørs.

Bortsett fra lyslenken i solbærbuskene, lyses det opp både inne og ute. Denne gangen kan vi ikke skylde på pappa elg for tyveri og mørkleggeing av bærbuskene, for denne gangen tok fru elg jobben i egne klauver. 

Kalven hadde hun også med. Ikke godt å si om det var den ene , andre eller begge som dro lenken med seg. 

Hadde de tatt den med seg tilbake i skogen, hadde de også oppdaget , at den ikke lyste, og det skyldtes ikke bare mangel på strøm. Ulf kalte det julemiraklet da lenken fortsatt lyste etter en tur med elgen. Det miraklet gjentok seg ikke denne gangen.

Helt fritt for snø da vi la oss i går kveld, men da vi stod opp i morges, var det hvitt igjen ute.

Ikke mye, men så pass at Ulf fikk tatt noen vinterlige bilder. Ventetiden på dagslyset ble nyttet til innekos sammen med dachsene. Og der de voksne Varriene er, sørger han ikke bare for å være med, men et naturlig midtpunkt. 

Selv ventet jeg på at motorvarmeren skulle gjøre jobben sin og Poloen tine, slik at jeg kom meg noen nødvendige ærend. Godt at den også får lufte seg litt, hvis denne 91-modellen skal fortsette å gå glatt gjennom EU-kontrollen. 

Det var jeg som spurte Ulf om å ta bilder som passet til dagens forside og melodi på bloggen. For det første tar han bedre bilder enn meg, og selv om jeg bare skulle være borte noen timer, ville det lille vi har av dagslys, være over til den tid.

Jerv er vilt begeistret når han får komme ut og løpe fritt, så han hadde ingenting imot å fråde følge Ulf ut og å være fotomodell.

Nå må vi bare nyte disse vinterlige dagene, som både er med å skape julestemning og gi en følelse av lysere tider, siden snøen reflekterer lyset. Meldt regn igjen fra julaften før det igjen blir kuldegrader og vi igjen må belage oss på hålkeføre.

 

Enn så lenge må jeg belage meg på bilder fra tidligere i desember eller finne frem fra arkivet , hvis jeg vil ha med dachser som boltrer seg i snøen. 

Bortsett fra turen inn til veterinæren, har ikke Jerv vært på bytur. Det måtte vi gjøre noe med, så i dag ble det en runde i et julepyntet sentrum.

Turen var verken lang eller gikk unna i noe som kan kalles vanlig gangfart . For det første er han ikke vant å gå i bånd. Føret var ikke av det innbydende slaget. Og sist men ikke minst, så ble det en skikkelig sjarmøretappe. Mange ville hilse på, og siden det finnes få av dachshundrasen på disse kanter, var det også mange som var interessert å høre mer om disse lav,- og firbeinte vennene våre. 

Tydelig at Jerv satte pris på litt forandring. Han var både storøyd og samarbeidsvillig, så vi fikk foreviget det hele. 

Det samme kan ikke sies om undertegnede, som ikke liker å bli foreviget. Men hva gjør man ikke for dachsenes skyld. Og når det er Ulf som står for redigeringen av bildene, ble det altfor få av de jeg tok med han og Jerv på. 

Nei, takke meg til motivene når matmor kommer unna med litt av ene foten og en skotupp. 

Deretter bar det bare en siste liten spasertur, før vi gikk fra skotupp til en liten "Jerv(e)dupp,..

først i armkroken min og så lunt og godt inni buret sitt i bilen.

Ingen hørbar julemusikk der vi beveget oss, men det kunne jo ha passet med .....

Men før jeg går over til Ami, har det kommet NovIsca News.

Hej allesammans Ingen julstämning när det gäller vädret här. Vi är glada om det är nollgradigt och blek decembersol. Allting är bra med hundarna. 

Isca blir mer kavat för var dag. Ibland vill de dela stora buren/soffan och ibland föredrar de singel kupé. 

Nova blir förnärmad när Isca ska tränga sig in i hennes bur eller när Isca retas och kryper in själv utan lov. Trevlig helg! Karin & NovIsca

Det tok ikke lang tid før Jerv fant sin favorittplass ved ovnen i stuen.

Her gjelder det å være tidlig ute for å kapre den beste plassen.

At dachsene orker og ikke minst holder ut, er mer enn jeg forstår.

Men er man dachs, er visst varme bare et gode, og tidlig krøkes, som...... Jeg er godt i gang.

Julen er nok den mest tradisjonsbundne høytid i Norge. Den sto sterkt lenge før kristendommen kom til landet, og moderne julefeiring er en blanding av gammel norrøn tradisjon, kristne tradisjoner og moderne forbrukerorienterte og reklamestyrte vaner. Selv her på siden har det blitt noen årvisse innslag.

Min svigerinne Inger har alltid vært glad i lutefisk. Det er mere enn vi kan si om broren min, Jan-Helge. Når sant skal sies, var det ingen av oss søsken som smakte lutefisk før vi var voksne. Det var både en fraværende og ukjent matrett i hele vår oppvekst.

Derfor var det nok, enten i ren solidaritet eller kombinert med det gode tilbehøret, at Jan-Helge har inntatt denne retten.

I utgangspunktet skulle også dette måltidet "foregå" på denne måten, men noen ganger skjer det uventete.

Med så mange kokebøker som de har i huset, finner de ut at måltidet skal tilberedes på ekspertvis. De velger å følge oppskriften i Eyvind Hellstrøms bok: " Lutefisk, pinnekjøtt og andre bagateller." Der leser de følgende: (Se siste avsnitt! )

EN HUND ETTER LUTEFISK Jan-Helge var raskt ute med å si, at her måtte det gjemmes lutefisk til Ami. Nå var det ikke overhengende fare, for at det ikke skulle bli rester. Far i huset har jo stort sett holdt seg til tilbehøret.

Etter at måltidet var over, skulle det store eksperimentet gjennomføres. Ami fikk en matskål med tørrfor i den ene delen og lutefisk i den andre.

Hundematen tapte med glans, dvs, den gikk ned , etter at lutefisken var oppspist. Men den egentlige vinneren ble Inger. Hun fikk seg en lutefisk-alliert hos Ami, og Jan-Helge er visst  også kommet over prøvesmake-stadiet.

Om det er tilfelle, får vi se med egne øyne i romjulen, for da er vi invitert til Inger og Jan-Helge på lutefiskmiddag. Ami håper nok på rester. Utrolig hvor mange ønsker som oppfylles på en dachseønskeliste i disse juletider.

Vi er også heldig og får besøk, så det blir fullt rundt bordet 3.dag på den store kalkunmiddagen. Dagens melodivalg er en fellesfavoritt til Anja og meg. Den store forskjellen at hun har opptrådt og gledet mange med sin sangstemme. Nå er det nok mest lille Edward som kan glede seg over nydelige vuggesanger.

 

 

For å gardere seg mot uværet som er meldt for morgendagen, kom Siv Tone, Linda og Geela hit i går kveld. 

Geela, Jaimie og Jarak

Ikke uventet ble det meget sent, før vi tok til vettet og brøt opp. Tiden går fort i godt selskap, og det gjelder i høyeste grad også når det prates hund.

Geela fant fort tonen med både lillesøster Jaimie.

Før de satte kursen sørover igjen i formiddag, måtte vi ta familiebilde av alle fire jentene. 

Etterpå var det Ulf og Jarak sin tur. Han skal likevel få komme hjem til jul, og første etappe på den reisen går sammen med Siv Tone og Linda til Bodø. 

Deretter er det flere som samarbeider og stiller opp før Jarak er vel hjemme til matmor, matfar og storebror Odin med sine venner, marsvinet Alice og kaninen Lita.

Nå ser det ut til at matmor selv kommer i møte med morfar og Jarak og korter dermed enda litt inn på ventetiden på å få Jarak hjem.

Det ble mye flytting på kort tid for både oss og ikke minst for Atie. Vi har gitt henne mye ekstra oppmerksomhet og kos. Vi ønsker alle valpene og deres familier lykke til! Vi takker også for positive tilbakemeldinger fra de som flyttet i går. Tar også med dere som har sendt hilsener og bilder av deres Varrier de siste dagene og ikke fått svar. Det har gått litt i ett, men svar kommer, og jeg gleder meg til å bruke bildene.

Da er alle valpene enten vel fremme eller som i dagens sang...

I ettermiddag var det Jerki sin tur å flytte.

Takket være Stig ble det både bilder og hilsen karen som fort fant seg til rette.

Storesøster og Jerki

Ønsker både familien og Jerki lykke til. Og siden de bor bare en liten kjøretur unna, kan vi holde god kontakt, både sosialt og for trening.

Vilgesvarre-Blåfjell

På fastlandet rett over Tjeldsundet fra oss, ligger Blåfjellet (et av mange, som har det navnet i Norge) 

Der finner vi også Blåfjellvatnet. Kennelnavnet Varri ble valgt fordi vi både likte det og familiens tilknytning til området. 

Blir vel aldri bygget noen hytter der av oss, men tomtene, er i hvert fall fremdeles i familien.

Flere av Varris valper har fått samiske navn, og utenom våre egne, er det Jerki som bor nærmest til Blåfjellet, hvor det fremdeles er flere samiske bosetninger. Mens Jerky er en samisk rett laget av reinsdyrhjerte og mye brukt til turmat, valgte jeg en liten vri. Dermed "ble" navnet Jerki til både hjertevenn og turvenn. 

Dagens julesang, Jul i Blåfjell selvfølgelig.

I dag fikk også endelig matmor hilse på Bella. 

Etter at vi hadde kost oss med ovnsbakt laks, ble det enda mer hundeprat og dachseprat, og det har vi tenkt å fortsette enda litt utover kvelden, så setter strek her og legger bare til litt ekstrastoff om Bella sitt navnevalg. 

Jolie Bellatrix 

 
Bellatrix er den tredje skarpeste stjernen i stjernebildet Orion, og den 27. skarpeste stjernen vi kan se på nattehimmelen ...
Om det er her forfatteren av Harry Potter har hetet navnet fra, vet ikke jeg. 
Men at Jolie Bellatrix har fått sitt navn fra navnesøsteren sin i Harry Potter, det er både sant og visst. 
Derfor ble dagens melodivalg enkelt.

Forsiden er pyntet med to egne julegaver. Begge to har jeg skrevet om tidligere på bloggen. Nissefigurene fikk jeg julen 1972 av Kjesti, en av mine førsteklassinger det skoleåret. De flotte sokkene som bare er i bruk ved spesielle anledninger, er det Kristin som har strikket. Magebåndet rundt blir tatt like godt vare på som sokkene. Blir ikke jul i huset uten julefigurene, og samtidig som de kommer på plass, mimrer jeg om både denne og andre klasser jeg har hatt. Når jeg tar på sokkene på tenker jeg på Bijou, Gárgán og alle de andre dachsene "mine" og alle de gode dachseeierne jeg er så heldig å ha. 

Har ikke for vane å kjøpe gaver til meg selv, men i fjor falt jeg helt for denne flotte jegeren med dachsen sin. Den kom og ble pakket ut straks, så egentlig ble det en førjulsgave til og fra Ulf og meg.

Csipesz

Det ble litt vanskeligere å rettferdiggjøre at dachsetingene jeg fant på julemarkedet utenfor St. Stefankatedralen i Budapest, skulle være en fellesgave til Ulf og meg. Selgeren kunne fortelle at det var konen hans, som hadde designet det hele, og modell var deres egen dachs, Csipesz. Han viste også frem en klesklype og sa at det var betydningen av dachsen deres sitt navn. Uansett hvor fint både bildet og smykkene er, måtte jeg finne på noe mer passende til Ulf.

Han har lenge hatt et stående tilbud om en snøfreser, men ikke før himmelens sluser åpnet seg og snøen bare fortsatte og fortsatte å lave ned, Takket han ja.

Og selv om det nå blir brøyting så snøføyken står, er her områder nok for dachsenes snøaktiviteter.

Som bildet viser, har vi rikelig med snø. Hadde jeg fotografert gjennom et annet stuevindu, hadde jeg fått med de mørke skyene, som har med seg enda mere snø. Da er det godt at Ulf er ferdig å montere og kan ta i bruk snøfreseren.

 

Nå har også Jarak fått ny familie. Plutselig var det to familier som ønsket han. Vi syntes at det var kjekt, at Jarak kunne få både en familie og en dachsestorebror. Valget var enkelt, men vanskeligere med flybilletter for han og meg nå like før jul. Derfor blir det julefeiring på han sammen med oss på Gressholmen. Julegaven hans var allerede innkjøpt. Julenissen her er generøs med hele flokken.

Her er adressen hvis det er flere som ønsker seg smykker med Csipesz på. 

Avslutningsvis tar jeg med Spike Jones sitt eneste juleønske.

 

 

For å være helt ærlig, så er jeg mye mer bekvem med å bruke bilder fra arkivet, enn dagsferske eller enda riktigere nattlige bilder av familien elg på førjulsbesøk. 

Vi våknet opp til elgspor helt inn til huset. Der hadde de kost først kost seg med å forsyne seg av en solbærbusk.. Deretter hadd de fortsatt til neste busk. Der valgte de å ta juletregangen. Vet ikke om de var misfornøyd , busken eller belysningen, men de hadde i hvert fall røsket ut ledningen og dradd med seg hele julebelysningen, så Ulf måtte på jakt etter hele greien. Utrolig nok var alt fremdeles intakt, så da var det bare å plugge til strømmen igjen.

Det er ikk ofte vi har hele familien Elg på besøk. Som oftest er det enten en okse alene eller det som jeg er mest redd for å treffe på, og verst å komme i mellom, ku med kalv. 

Med all snøen som vi nå har fått, manglet det verken på julestemning eller måkejobb på Ulf. Han måker fortsatt, og jeg lurer på om han allerede har ombestemt seg om å få snøfreser, når han kommer inn våt, kald og sliten..

Jobbes også for fullt innendørs.

Valpene har tatt for seg diverse tilbudsaviser,...

Disse har de pløyet systematisk gjennom.

Og hva får man ikke til med litt samarbeid?

Problemet er bare at noen vil ha sin avis i fred. Da må denne lusker på.

Men stort sett har dette vært et fellesprosjekt.

Etter en siste innsats, trakk valpene seg tilbake og overlot opprydningen til andre.

Dere som ikke har samme winter wonderland, som oss, får kose dere med dagens julesang.

Med mamma Atie og alle valpene trygt plassert i bilen, bar det i vei til veterinæren. 

Dagens fulle pakke med alt som hører til, begynte startet opp med kos og bestikkelser i form av godbiter.

Deretter fulgte både undersøkelser,...

vaksinasjon og ID-merking. Og mens de små slo ihjel ventetiden som det nødvendigvis må bli, når veterinæren skal skrive ut alle papirer, skjemaer og attester til fem små.

Det er utrolig hvor fort tiden har gått siden J-kullet ble født 23. oktober og til i dag.

Nå er disse tre blitt store gutter med alle edelstenene på plass,...

og begge jenten kan smykke seg med like fine helseattester som brødrene sine. Bare noen timer etter veterinærbesøket tikket det inn en Mail fra NKK. De skriver nå ut og sender stamtavlene og eierbevisene. Nå nærmer valpenes flytting seg med stormskritt. . 

Og mens dagens julesang har vers for alle ukens dager, går det bare to dager til, før Bella sin matmor kommer hit, og begge to flyr sørover dagen etter.

 

 

Lucia var en katolsk helgen som led martyrdøden på 300-tallet etter Kristus. Det sies at da Lucia ble drept, var det en liten stallgutt som så drapet og dermed også ble drept. Det er Lucia og stallgutten man minnes minnes når man går i luciatog - Lucia og hennes terner går først, deretter stjerneguttene. Svenskene synger om Staffan Stalledräng. Lucia har ikke tilknytning til adventstiden, men fordi Lucia skal ha lidd martyrdøden 13. desember og markeringen av dagen alltid er i adventstiden tenker nok mange på denne dagen som en del av forberedelsene til julefeiringen. AINO som vår Lucia og med min vri på lyskrans. Lucia-feiringen var i mange år et koselig innslag og avbrekk i timeplanen for elevene mine. Noen år gikk vi bare rundt på egen skole, mens vi andre ganger gledet folk i nærmiljøet med opptoget vårt og utdeling av lussekatter. Her og nå nøyer vi oss med et bilde av Aino, som Lucia. Og siden det nok er adskillig lettere å få henne inn i en "lysramme", enn å lage og ikke minst få plassert en lyskrans på hodet hennes, går jeg for det enkleste alternativet. Det gjør jeg foresten med fortsettelsen også, går direkte over i baking og får samtidig Ulf til å ta bilder av kjøkkenhjelperne mine og meg.

I dag går nemlig dagen mer eller mindre med til kakebaking. 

Og da snakker jeg ikke om flere sorter. Nei, hele dagen går med til årets fruktkaker. I går kveld kuttet jeg opp frukten, hakket nøttene og helte over en hel liter med appelsinjuice. Dermed er det vel ikke nødvendig å fortelle at det ikke bare dreier seg om en stor, men en dobbel porsjon. Gammel vane , vond å vende pluss at Ulf stiller seg helt uforstående til at det skal reduseres på antallet av den sorten, selv om det bare er oss to nå.

Det eneste som øker både i antall og interesse er de firbeinte kjøkkenhjelperne våre, alltid like interessert og med vaffelsteking som favoritten. 

Nå er det bare å sette på alarmen. Hver omgang med fruktkaker trenger 2 timers steiking, og halvveis må de også dekkes med bakepapir. Dette er en god og holdbar kake, som er best når den får sette seg litt. Men kjenner jeg Ulf rett, synes han det er helt unødvendig å vente. Så i dag blir det nok først pinnekjøtt til middag, og i stedet for dessert, ostekake og fruktkake til dessert. Etterpå er det nok flere enn dachsene som trenger litt mosjon.