BLOGG

Hva er galt med fredag den 13? Har du noen gang lurt på hvorfor akkurat fredag den 13. er ulykkesdagen over alle ulykkesdager? Mye tyder på at kombinasjonen av fredag og tallet 13 er dobbelt ulykke, fordi både dagen fredag og tallet 13 hver for seg har vært regnet som et tegn på ulykke i ulike religioner og kulturer siden tidenes morgen. Kombinasjonen kom imidlertid til i nær fortid, kanskje så sent som på 1800-tallet, og er en overtro bare vi i den vestlige verden lider av.

....men fredag 13. er ikke noen ulykkesdag her i huset, snarere tvert imot. Eivind, eldstesønnen vår, ble født på en fredag 13. Nøyaktig 3mnd senere fløy vi nordover på sommerferie. Det var den neste fredag den 13. det året, men vi kom trygt frem til stolte besteforeldre med vår førstefødte.

Det har aldri blitt født noen dachser her i huset på fredag 13.,så det får bli et bilde av Eivind sin dachs, Captators Eik. Han er en lykkelig dachs og meget bereist kar.

Selv er både egne dachser inne i en rolig periode, og turene begrenser seg stort sett "for egen motor" i nærområdet.

Aino fikk med seg datteren Frid i dag. Alltid gøy å komme ut på tur og sikkert litt ekstra stas for Aino at det av og til bare er disse to. De andre døtrene hennes, Deica og Nova bor langt unna, og det samme er guttene hennes, Hagbart, Hertug Bruno og Hugo. 

Så snart som Aino og Frid får slippe koppelet, er det full fart på begge to, og her henger Mamma Aino så visst ikke etter.

Og Frid verken trenger eller vil ha støtte fra moren heller. Frid er lommekjent i området.....

Ingenting går hennes snute forbi, og det fikk også kråken som hun snek seg innpå i dag. Den fikk virkelig fart på vingene, da en høylytt Frid satte inn et skikkelig dachseoffensiv.

Tror nok Aino både var fornøyd og litt stolt også av datteren sin.

Turen ble avsluttet oppe i skogen. Da hadde de fått med seg variert turterreng på runden sin. Da skulle man tro de var fornøyd, men Frid var umiddelbart klar til å slenge seg med en ny runde med Ulf. Der misforsto hun , for han skulle bare ut med søppelet. Så feil kan man ta, men det er jo lov å håpe.

TRADISJONEN TRO.... hos både Captator-, og Varri-valpene, ble det servert indrefilét i dag. Det gjør vi alltid når valpene inntar sitt første måltid med fast føde. Vi har enda tilgode at ikke dette er en fulltreffer hver eneste gang. Sånn var det i dag, og så snart de fikk teften av kjøttet, "koblet" innstinktet seg inn. Valpene visste hva det gikk i, og de begynte umiddelbart å slikke i seg kjøttet, som Ulf hadde finhakket på forhånd.

I mangel på hjortekjøtt, ble det servert elgkjøtt, uten at det så ut til å legge en demper på matlysten. Vi synes at det er litt ekstra stas med dette første måltidet og koser oss like mye hver eneste gang.

Nå ligger alle fem mette og gode i sengen sin. Kanskje drømmer de om mer viltkjøtt, men i morgen venter Puppie-startervelling. Så får vi se om matlysten er like stor da.

Jarak var først til matfatet.

Jerki syntes også at maten smakte.

Jerv ville være sikker på at han fikk med seg alt.

Og så var det Jaimie og Jolie Belletrix sin tur.

At indrefiléten smakte godt, er de begge enige om. Tror vi tar en liten lur nå, så vi trekker oss tilbake i valpegården.

Den har vi foresten utvidet i dag, slik at valpene får mer plass å bevege seg på. Der er vi nok ute i god tid, men de utvider allerede bevegelsesradiusen sin, når de får komme ut på stuegulvet. De modigste forlater både teppet og søskene sine og begir seg trøstig i vei på det glatte stuegulvet. Og når jeg ser på bildene da E-jentene var knappe 4 uker, så er det like greit at det er ordnet både med tumleplass og leker i valpegården. 

Bonusblogg fra 27.januar 2013

Ikke akkurat rød løper, men mitt dachseskjerf gjør nytten.

Når Ulf har en idé og jeg en annen om dagens fotografering av valpene, velger jeg hans, når jeg synes den er best. Dermed fikk også noen av dachsene mine i skapet komme seg ut en tur.

Her blir Praha-dachsen min "undersøkt" 

Valpene er kjent og vant med husets dachser, men dette var noe nytt og måtte sømfares nærmere. Ja, ikke hele tiden da, for nå er de blitt så mobile, at det var mye gøyere å ta seg en avstikker ut på gulvet og gi blaffen i hele fotoseansen.

Skal vi stikke en tur ut på gulvet? 

Men det tar vi ikke så tungt, og vi har alltid tid til både lek og kos. Og etterpå er det mat. Fortsatt er melkebaren favoritten, men de har også fått smaken på valpeforet. Det varierer hvem som spiser mest til måltidene, men det er ingen tvil om at alle tre spiser seg mette og gode.

OK, vi orker litt til fotografering.

Da jeg la ut dagens blogg helt uten valpebilder, fant Ulf frem kameraet. Resultatet ble disse bildene, som er ment å glede både dere som følger med sin valp, dere som kunne tenke seg en av de ledige valpene og dere som bare liker å se på små lubne valper som tar sine første steg på egenhånd.

NovIsca News

I helgen var det premiärtur till Fårö. Isca gillade inte ostsmörgås på färjan så Nova fick desto mer däremot smakade glassen gott. 

Det var höstväder med blåst och regn. Isca tyckte vågorna var lite skrämmande

Tyvärr visade sig en havsörn så det fick bli koppel på stranden. Häls Karin, Lars & NovIsca

Det är svårt att fotografera taxarna framifrån men lyckades till sist.

Häls Karin, Lars & NovIsca

 

Dagens bonusstoff med tilknytning til Fårö

Klarte ikke å bestemme meg, så i dag ble det hele tre bonusvalg. Først en artikkel hentet fra Aftenposten reise, en"solid dag på Gotland och Fårö" og sist men ikke minst litt fergemusikk til ære for Nova, den rutinerte fergedachs og Isca som går i lære hos storesøsteren.

"Den første Gang" (Henrik Wergeland) " -- --

For første Gang, for første Gang"

Det giver mangen Smaating Rang.

Den varer kort, -- kun i Sekunden.

Den er forbi, naar den er runden.

man skal ikke nedvurdere hvor stort selv den minste ting, er for valpene. Så mye nytt har skjedd i deres korte liv, som bare strekker seg knappe tre uker tilbake i tid. 

Noen av "merkedagene" deres er ekstra sorte for oss også. Like stor spenning før de åpner øynene og gleden som utløses allerede ved den første glipen. Selv om Atie og valpene har fått avbrekk både på dagtid og om kvelden og fått komme inn i stuen, var den store flyttedagen inn i valpegården først i dag. 

De ble tatt vel imot av en nysgjerrig dachsegjeng. Selv om Girko innerst inne vet at valpene verken vil eller kan være med på lek og morro, er det jo lov å prøve seg. Aino betrakter søsteren og valpene hennes fra avstand. De to er så rutinerte og har vekslet på å ha og beundre hverandres avkom.

Den egenskapen innehar ikke de yngste tispene, som til tider er litt for nærgående etter Aties syn, men da trekker de seg bare unna. 

Og mens Atie Jarak, Jerv, Jerki, Jaimie og Jolie Bellatrix ligger mette og gode,og mens Atie får seg en liten mammapause,.....

mener tydeligvis Frid, Girko, Daisy og Piri at bloggskriving og dachsekos er en grei kombinasjoner meg. Man mangler aldri selskap og nærkontakt så lenge man har dachs(er)

....og snart klar for hjemreise sammen med Vaaris Frid og...

Daisy vom Schwarenberg.

Jeg har vært og fått øyelyst begge to,...

og kan legge frem to attester, og begge er uten anmerkninger.

Siden vi hadde en tidlig timeavtale, tok vi hurtigbåten allerede i går ettermiddag og hadde både bestilt og beregnet å ta inn på hotell. Tilfeldigheter førte til at dette kom Trude for øret, og hun inviterte sporenstreks til overnatting hos henne. Det ble en koselig og sein kveld i går og tidlig opp og avgårde i morges, da hun også hadde timeavtale til øyelysing i dag. Vi forlot veterinæren sammen og med like positivt resultat.

Takker så mye for oss til , Tude, Erling og alle hundene, både de store og de små. Litt valpekassen ble det også tid til,.....

Hjemme venter Ulf og egne dachser og valper, inklusiv denne som Ulf sendte meg et bilde av.

Da syntes jeg også denne lille tispen også må få være med på bloggen i dag. Det er tross alt ikke alle som har fått med seg bildet på FB.

Frid og Daisy ligger og koser seg med hver sitt tyggebein bak i hundeavdelingen. Jeg har funnet mitt sete,...

og nå bærer det sørover mot Harstad, og det er meldt kuling på hele strekningen. Den merkes allerede, så må bare få dette publisert fortest mulig. 

På gjensyn i morgen med fast grunn under både 👣 Og 🐾

Ut på tur er som musikk å regne for våre firbeinte. Skulle nesten tro at bare mistanken om hva som er på gang, er nok, før de er klar til å følge med. At det er upraktisk, ja mildest talt umulig å slippe løs hele gjengen på en gang, fornektes like sterkt hver eneste gang.

Og hadde man ikke visst bedre, kan både denne iveren og blikket til de firbeinte til å forlede en til å tro, at friluftsliv heller er unntaket enn det dagligdachse her i huset.

Frid "snek" seg med på forsidebildet. Ellers er det Piri og Girko som pryder dagens blogg.

Selv om været ikke legger noen demper på lysten, når det er snakk om å få komme ut og løpe fritt, så blir oftest regnværsturene valgt bort som fotorunder. I virkeligheten har vi hatt mye dårligere vær enn bildene viser.

Girko er Varrienes eneste hanne og naturlige midtpunkt, i hvert fall i egne øyne. Vi har ønske om å beholde ene hannen fra J-kullet, men der er vi avhengig av å finne en passende forvert. Husets hanner skal få slippe å konkurrere med en ny kar om tispenes gunst.

Vi får se vente og se hva det blir til.

Uansett har vi to små karer som er ledig for flytting bare de blir gamle nok.

Varris Jarak, Jerki og Jerv

I dag ble det kort og godt Bright Eyes i bilder og toner, en sang som i hvert fall jeg setter pris på. Har brukt den mye, og lenge var den et fast følge i gymtimene til en av klassene mine, som også hadde lagt sin elsk på den. Nå satser jeg på at den også fungerer sammen med J-kullet hvor alle fem har åpnet øynene. Nå er det ikke bare Atie og oss andre som kan se og beundre de små, men også bli iakttatt små som er klar til å møte verden med stor nysgjerrighet.

Varris Jaimie og Jolie Bellatrix
Varris Jaimie og Jolie Bellatrix
Varris Jarak
Varris Jerki
Varris Jerv

Ble litt sent ute med bloggen, men det var for å få med helt kveldsferske bilder. Nå som det er gjort, tar vi fri resten av lørdagskvelden og lar mamma Atie få avslutte dagens blogg. 

Nyt kvelden og gjerne også denne vakre sangen.

Girko er storebror til Jarak, Jerv og Jerki. Det er vel i grunnen Ares og Fargo også så lenge valpene bor hos oss. Men de er fjerne slektninger, mens Girko er bror og har samme mamma. 

VARRIS J-hanner

I dag er J-ene 2 uker. Bare vent til alle fem får åpnet øyene og er klar til å utforske verden. Første steget blir å flytte inn i valpegården, som står midt i stuen. Vi skjermer den litt av for altfor nysgjerrige andre Varrier, men det går aldri lang tid, før interessen for kontakt, er like stor på begge parter.

VARRIS GÁRGÁN, GAUP og GIRKO

Synes ikke det er lenge siden Girko, Gárgán og Gaup var på samme alder og selvfølgelig også søster Geela. Men siden det er "guttedag" på bloggen, er verken hun, Jaimie eller Jolie Bellatrix med.

VARRIS JARAK
VARRIS JERV
VARRIS JERKI

Før vi vet ordet av det dachs for turer ut, og da er det disse tre guttene som skal utforske skog og mark, de endeløse sandstrendene og til og med få en forsmak av nord norsk vinter her på Gressholmen. 

En yngre utgave av GIRKO

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig fin fredagskveld og på gjensyn i morgen. Da stiller J-ene fulltallig opp.

 

Nå som alle har fått vite hvilke navn tispene har fått av de nye eierne sine,....

er vel tiden inne for å fortelle hvilke navn vi har gitt de tre hannene. Som vanlig har vi brukt lang tid, før vi landet på Varris Jarak, Jerki og Jerv. Disse navnene får de på stamtavlen, hvis det ikke dukker opp spesielle ønsker fra deres kommende familier. Da får de enten et dobbeltnavn med forbokstav j i det ene eller så adler vi bare gutten og gir han en jarletittel. Vi har jo allerede en Hertug Bruno blant Varriene.

Og det tok heller ikke lange stunden før Leah ble mannskap på familiens seilbåt og fikk tittelen prinsessekaptein.

De fem små er lykkelig uvitende om både navn og eventuelle titler. 

Enn så lenge dreier deres verden seg om mat, omsorg og kjærlighet fra mamma Atie.

 

Da er jeg tilbake på Gressholmen, og Ulf og dachsene er fornøyd med at vår familie igjen er fulltallig. Egentlig er vi vel mer enn fulltallig med et helt valpekull i tillegg. 

Fremtidsplanene for de to tispene er allerede lagt.

Den ene skal flytte til Bodø, bo hos Siv Tone og Linda og bli lillesøster til Varris Geela. Hadde hun bare forstått hva mammaene hennes gleder seg så veldig til, hadde nok hun også vært i fyr og flamme. Men bare vent til " overraskelsen" dukker opp. Det blir nok helt topp. 

Den andre tispen skal til Råde. Der bor allerede Varris Eira. Og til dere som nå ble forvirret, så flyttet hun dit i høst. Familien mistet sin egen Luna på en tragisk måte i sommer. Og da vi verken hadde valper, da de ønsket en ny og bare fikk en tispe i neste kull, ble de tilbudt å låne Eira med tanke på adopsjon. Så nå er det " dobbel dachselykke" i heimen, Eira som nå offisielt har fått en ny familie og enda en liten Varri, som flytter dit før jul.

Men vi har enda tre små gutter å legge fremtidsplaner for. Der er vi enda ikke i mål. Vi heller vel mot at en skal fortsette som del av Varriene våre. Vi har allerede tre hanner, så her er vi avhengig av å finne en interessert forvert i rimelig avstand fra hvor vi bor. 

For de to andre betyr ikke avstand fra Harstad noe, for de er til salgs og kan enten hentes her eller leveres etter avtale. Det er en ordning som vi har hatt med alle kullene våre,så hvis noen er interessert i en liten firbeint venn, er det bare å ta kontakt. Ô

 

ET TEMA MED VARIASJONER......

Wenche Foss uttalte en gang at: Taster skaper avstand mellom mennesker. Småprat, varme og nærhet er noen av de verdiene, som taster og plastkort ikke kan formidle. Jeg kom på disse ordene, da jeg satt og betraktet valpene. Det ble en "studie" av nærhet og kroppskontakt i de underligste posisjoner.

HVOR HJERTEROM, BÅDE GIR "HUSROM"....
OG NÆRHET

Selv glemmer jeg aldri Torvill og Dean sin gulldans fra OL 1984. De danset til Ravels Bolero. Dette stykket er et godt eksempel på et tema med variasjoner. Som bonus til dagens blogg, legger jeg ut en link både til denne dansen og stoff om Ravels musikkstykke Bolero

1,2,3,4,5 💜-knusere.

Bolero, dagens bonusstoff

 

Ravels Bolero

http://www.classicfm.com/composers/ravel/guides/story-maurice-ravels-bolero/#dwhWgl97KShgodCx.97

When God had made the earth and sky the flowers and the trees, He then made all the animals the fish, the birds and bees. 

Varris C-kull født 2.november 2011

And when at last He"d finished not one was quite the same. He said, "I"ll walk this world of mine and give each one a name." 

Atie og J-ene

And so He travelled far and wide and everywhere He went, a little creature followed Him until it"s strength was spent.

Eira 

When all were named upon the earth and in the sky and sea, the little creature said, "Dear Lord, there"s not one left for me."

Geela

Kindly the Father said to him, "I"ve left you to the end. I"ve turned my own name back to front and called you dog, My friend."

Atie

Atie er mamma til alle dachsene på dagens bilder ( bortsett fra niese Isca på forsiden ),og alle kullene hennes er representert

Siden Deica ble eneste valp i kullet sitt, trengte vi bare et tispenavn, vi gikk like nøye til verks, som alltid. Ganske tidlig bestemte vi oss for å gjøre ære på noen av hannene vi hadde brukt på noen av våre Captatorkull. Vildmannens Trapper er pappa til Captators E og F-kull, mens Hissmovallens Zesar er pappa til C-kullet, hvor vi også finner Captators Cerinne, som er kennel Varris stamtispe. Begge disse hannene har mottatt Deika-pokalen ikke bare en gang hver, men flere år på rad. Å kalle valpen Deica syntes vi var en fin måte å hedre disse to flotte og dyktige hannene. Vi har riktignok byttet ut k med c, men da fikk jeg også med litt, både fra kennel Captator og Varris stamtispe Cerinne, Deicas mormor.

Nå er det Varris J-er som skal få navn. Navnene til tispene er allerede bestemt. Familien til den ene har lenge hatt klar navnet til familiens 2. dachs, mens den andre familien måtte "smake" litt på navn, før de valgte et, som både de likte og som ikke kunne forveksles med husets dachs. Dermed har Ulf og jeg bare jaktet på hannenavn. Har valgt tre korte og greie navn, like greie i dagligtale som på stamtavle. Og skulle det dukke opp en kjøper, som har ønske om et spesielt stamboknavn, adler vi bare sporenstreks gutten og setter tittelen jarl foran navnet. Ellers kan det bli et velklingende dobbeltnavn eller et trivelig J-adjektiv foran navnet. Det er mange valgmuligheter. 

Den norske navneloven sikrer at alle barn blir registrert i folkeregisteret med et navn innen de fyller 6 måneder. Foreldrene velger navn for barna sine, og i de aller fleste tilfeller velger de etter kriterier som oppkalling, populære navn eller navn de rett og slett liker. Det som er viktig å tenke på er at det er meningen at barnet mest sansynlig skal ha navnet sitt resten av livet, i alle fall fornavnet. Navneloven åpner riktignok opp for at den enkelte har mulighet til å bytte både for- og etternavn i voksen alder, men uansett er navnevalget en viktig begivenhet. Visst finnes det mange flotte navn å velge mellom, men valget kan allikevel være vanskelig. Jeg snakker av erfaring.