BLOGG

Tiden flyr fort i godt selskap, og dermed ble det bare en smakebit fra ettermiddagens runde. Og etter en sen og lang middag, fristet sengen mer enn bloggskriving. Har blitt en lang dag, oppe før solen, lang reise og knapt innom hotellet. Men håper litt er bedre enn ingenting, men nå sier jeg God Natt!

Slike fine førjulsdager må nytes fullt ut. Selv dagens utendørs oppgaver går mye lettere unna, og solen gjør ekstra godt, når vi vet at mørketiden bare er noen dager unna.

Den kompenserer vi med ekstra lys, både inne og ute. Rett skal være rett, for i så måte vinner dachsene i hytten over oss, selv om det lysende juletreet på veggen tok kvelden. Men nytt blir innkjøpt. I mellomtiden får vi alle nyte julestemningen, det gir, med lysslynge på hundegården, girlander rundt døren og krans på veggen, begge med lys. Setter punktum med dachsene utendørsjuletre i form av en solbærbusk med lys.

Vi kan bare konkurrere med dachsehytten, når det kommer til lysende dachser. 

De firbeinte måtte smøre seg med tålmodighet, da alt det elektriske utendørs skulle monteres og kobles. Og som om ikke det var nok, måtte de også rømme stuen, da jeg hadde bestilt julefotografering av valpene.

Mens undertegnede satt beleilig til og fanget rømlingene etter hvert som de kom seg ut av kurven, var Ulf fotograf.

På vegne av oss alle her på Gressholmen, ønsker jeg dere alle en fin førjulstid

Det passer valpene godt at Ulf er husets morgenfugl. Tidligere sto også Ares opp da, men etter å ha fått mersmak på frokost på sengen, har han skiftet morgenrutinen sin.

Valpene derimot er mer enn begeistret for en tidlig frokost. Atie spiser samtidig med de små og mens hun stort sett legger seg til igjen, er valpene klar for kos, lek og morro.

Vel og bra med klapp og kos fra Ulf, men må jo utnyttes at de nå har hele stuen til fri disposisjon.

Det går ikke lang stund,før de sprer seg...

Og legger ut på egenhånd.

Alt er spennende, må undersøkes...

og gjerne smakes litt på.

Etter en times tid går valpenes fristende ubønnhørlig mot slutten. Det er tid for frokost og morgenrunde for resten av dachsene.

Nå merkes det at vi går mot mørketid. Vi må virkelig drøye med morgenrunden, hvis vi skal vente på dagslys, så det er utelukket.

Etter første morgenrunden,  fant jeg ut at jeg skulle ta med det lille kameraet, da Frid, Daisy og jeg skulle i vei.

Heldigvis har jeg en ypperlig hodelykt, så vi både ser hvor vi går og også om det dukker opp lysende øyne i det fjerne, for da griper jeg dachsene og trekker jeg meg raskt tilbake med en liten under hver arm.

Det hadde nok vært mindre sjanse å treffe på elg og andre dyr, hvis vi bare holdt oss etter landeveien. Men det er på langt nær så spennende for de små, og det blir nok turer der uansett. Dessverre er bare et tidsspørsmål, når elgen kommer, og da får den i hvert fall ha turterrenget vårt i fred for dachsene og meg.

Daisy

Vel tilbake ved porten vår, og enda to små har fått første runden sin,….

Frid

…men det skal både flere runder til etterfulgt av frokost på Ulf og meg, før det blir så lyst som her. Og det er på en finværsdag.

Det eneste stedet vi går mot "lysere tider", er innendørs. Alltid kjekt å pynte til jul, i første omgang med adventsstjerne og lys. Der ligger dachsene en snutelengde foran meg, for de har både lysslynge på hundegården og et lysende juletre på ene ytterveggen.

Et kjent ordtak sier at det er bedre med en fugl i hånden, enn ti på taket. Regner med at det også er riktig for dachser. Nå har vi så mange hunder, at vi kan fylle mange hender, mens dachser på taket aldri har vært noe problem her i huset.

Men vi har pensjonistavdeling på loftet. Det deler Cerinne, valpenes mormor med ....

oldemor Astra og hennes bror Ares. Akkurat som gjengen i dachsehytten, pynter jeg også oppe hos våre pensjonister til jul. Her trenger jeg ikke å ta hensyn til at de skal bite noe i stykker, for de rører ingenting. 

 

Astra er flokkens friske og spreke oldemor, og i motsetning til matmor, ikke et eneste grått hår på tross av sin høye alder.

Kunne også valgt et bilde av Astra med meg selv i bakgrunnen. Hun er nemlig skyggen min og elsker å ligge på fanget mitt. De andre får og lov, men er Astra sent ute, forventer hun at de andre, uansett hvor fullt fanget er, lager en plass til henne og.

Det tryggeste er å innta stolen før meg. Da er det jo jeg som får problemet å åle bakenden min ned innimellom X antall dachser. H

 Ares var lur, valgte sofaarmlenet og hadde dermed full oversikt både inne og ute. Aino la seg på vent i Ulf sin stol, og der regner jeg med at trimgruppen med Frid, Piri og Girko i spissen, også havner etter hvert.

Det var nok grunnen til at Aino flyttet seg over i min stol og så bedende opp på meg, for at jeg skulle holde henne med selskap.

Det var også min plan. Måtte bare forevige denne lille karen, som lettere henslengt, likevel får med seg det meste som foregår valpegården. Nå har nemlig valpene fått mersmak på alt det nye som finnes utenfor valpegården. Nå mørkner det så fort, at det ikke kan bli noen tur ut i dag. Men å få springe løs inne er heller ikke å forakte.

Den leken blir nok alle valpene med på, men først skal de fem som fyller fem uker i dag, få ønske alle en fin fredag. Og på denne black friday, velger jeg det mest fargerike bildet, jeg kunne finne.

Kunne passet vel så bra med en huskeliste, som kalender som dagens forside. Det får så gå, og jeg er fonøyd med at planlagte gjøremål ikke bare er avkrysset på listen, men også fått unnagjort.

Egentlig frister godstolen mest nå, men setter meg med mye bedre samvittighet , hvis jeg først gjør unna litt arbeid på datamaskinen.

Har jo ute noen annonser om disse karene som søker fremtidige hjem og flytting enten til jul eller senere om det passer best. Det vi helst ønsker for disse tre guttene er å sette ut den ene på for og selge de to andre. 

Begge tispene får Varri-storesøstre, og Jolie Bellatrix skal bo sammen med Eira. På bildet har hun akkurat kommet inn fra tur. Her er det ikke mye snakk om annet, enn å finne yndlingsplassen etter en av dagens turer.

Livsnytelse er visst medfødt hos dachsene, for selv valpene vet å innrette seg på ekte dachsevis.

Etter å ha valgt passende hvilested og behagelig sovestilling,...

tar det ikke lang tid før alle faller i søvn.

Bare for ordens skyld, så mangler ingen. To av valpene fant ut at buret inne i valpegården, var en vel så god plass for deres middagslur. Og godt er det, for det buret er ment som tilvenning og opptrening for valpene. Derfor står det åpent hele tiden, så de kan gå fritt inn og ut. Atie liker også å trekke seg tilbake dit også og tar gjerne med en eller flere av valpene også. Og pleddet oppe på toppen av buret, er en fin plass hvis hun vil ha en liten mammapause inne i selve hundegården. Vil hun ha selskap, kommer hun ut til de andre dachsene og oss. Det er bare det at Atie harvanskelig for å bestemme seg, om hun vil være inni eller utenfor valpegården, så det blir mye og ofte frem og tilbake. Da  er Ulf og jeg "grindgutter". Vi holder porten til valpegården lukket, for hun vil enda ikke ha de andre Varriene inn til sine små. 

I tidligere tider gjorde ofte landeveiene en sving innom gårdene og passerte ofte gjerder og grinder, som hindret trafikken. For ungene kunne dette by på ekstrainntekt, da de ofte ble belønnet med en mynt for å opptre som " grindagutter" og åpne for hest og kjerre eller bil, som passerte. Mynter har ikke vi sett så langt, men litt mosjon, som lønn for "strevet", er jo heller ikke å forakte. 

Jeg innrømmer det så gjerne. Når det gjelder juleforberedelser og jul, så er det få ting, jeg er villig til å hoppe over. Nå finner jeg til og med ekstra oppgaver, som julepynting av dachsehytte og hunderom. Så langt har ikke hundene protestert på julepyntingen min. Hva adre mener, har i hvert fall ikke jeg hensyn til. 

Aller helst ønsker jeg meg en hvit jul, og "småtingene" er nok også enig. De kan nok tenke seg at det kommer påfyll for den snøen, som forsvant. Og de vil helst ikke vente lengre enn nødvendig på å komme ut igjen for å leke mer i snøen, for det ga mersmak sist.

Disse dachsene slapp i hvert fall å vente.I fjor snekret Ulf et "fundament" til de to, så i år var det bare å sette på plass, sikre mot vær og vind og koble til strømmen.

Aino hører til husets rutinerte juledachser,....

Tar alle forberedelser med stoisk ro, akkurat som denne lille piken. 

Men når Ulf griper kameraet sitt, blir det liv i leiren. Alle håper og tror, at de er blant de utvalgte. Men dagens rest av dagslys, i tillegg til både oppholdsvær og 6 plussgrader, må nyttes til at valpene får komme seg ut en kort stund.

Dette var valpenes 2. tur ut, og den gjorde minst like stort inntrykk å få komme til skogsholdet, som da de opplevde snø for første gang.

Det var nok litt av årsaken til at valpene fant det tryggest å trykke seg godt sammen inne i hundevesken. 

Med litt lokking og hjelp fra Ulf sin side, kom alle fem seg ut .

Da tok det ikke lang tid før de fant ut, at skog og mark ikke var så verst.

Til og med både spennende og gøy å bevege seg rundt på dette underlaget også, og på ingen måte så kaldt heller.

Dermed måtte det lokking og hjelp nok en gang, men nå for å få valpene tilbake i hundevesker for retur hjem.

 

Det er bare å smøre seg med tålmodighet og vente på bedre vær. Vi er vant til regn, men valpene som er nybegynnere når det gjelder friluftslivet, har det mye bedre innendørs på en dag som denne.

Enn så lenge er det både plass og utfordringer nok for småtingene i valpekassen.

Bortsett fra "veltepetter" som har fulgt trofast hvert eneste valpekull helt fra Ares og Astra ble født, helt utrolig så lenge den har holdt. 

Og når det gjelder å finne seg en behagelig sted for å ta en liten blund, er det ingen forskjell. Og så snart jeg setter meg ned, så er fanget mitt fullt av dachser som mer enn gjerne ligger trangt så lenge det går etter eget hode. Jeg skulle bare ta en liten pause i klesvasken, ikke noe å verken skrive om eller ta bilder av. Men et gjensyn med Ante sin klesvask, fikk i hvert fall frem smilet mitt.

Hei alle to- og firbeinte! Hendigvis hadde jeg mobilkamera klar, for idag hadde Ante igjen ett av sine morsomme øyeblikk. Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle vaske teppene til Ante, før de ble alt for "aromatisk". Det var Ante ikke helt enig i. Det var stas at jeg hentet teppene, men hvorfor jeg tok de inn i den rare hvite boksen var et mysterium! Han synes det var helt unødvendig at de skulle inn der - det var jo ikke hans seng? Så han begynte å dra teppene ut igjen! Når jeg endelig fikk lukket døren ble maskinen nøye inspisert. Nå er det bare å vente om teppene er like gode når de kommer ut igjen??? God helg fra Ante og de 2-beinte fra Salhus HVA SKJER MED SENGEN MIN ?????

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når valpekullene våre får komme ut for første gang. Og nå vinterstid tar vi enda flere forholdsregler. 

Men når alle de brikkene faller på plass, er vi så spente og gleder oss virkelig. Det er bare untagsvis, at vi må løfte valpene ut av hundevesken, og etter en liten samling rundt "varmestuen", er flere av de små ,...

klar til å ta de første skritt mot det ukjente, og det helt på egenhånd.

Selvfølgelig er det trygt å godt å være en fulltallig søskenflokk,...

men også nok med bare en eneste følgesvenn.

Men her var det ikke snakk om langt og lenge. Hele turen med valpene ble unnagjort på 5-6 minutter, og da var også tiden til og fra dachsehytten medregnet. Vi går ikke lenger enn som så første gangene. 

Matlysten var på topp, da vi kom inn igjen. Formiddagsmaten gikk ned på høykant, og etterpå tok de seg en skikkelig lur. Men så var de klar igjen, hvis bare porten til valpegården hadde latt seg dytte opp. Tydelig at de håpte på hjelp utenfra, men der var både vi og de andre dachsene til ingen nytte. Det hjalp lite å hvor mye dvalpene gjorde seg til, stakk tungen ut gjennom sprinklene på valpegården. Og de visste tydelig hvor porten var. Greit nok at valpene har fått en forsmak av utelivet i dag, men fortsettelsen skal foregå gradvis og under full kontroll av oss og ikke styrt av små dachser med selvtillit og mot så det holder.

De må nok bare vente, akkurat som onkel Ante i sin tid måtte. Husker godt da han kom glad og fornøyd på besøk til oss på egenhånd. Greit nok at veien var både kort og kjent, men slike overraskelser skremmer mer enn de gleder. Nå er han en staselig voksen kar. Etter at jeg hadde lagt ut gårsdagens blogg, fikk jeg denne koselige hilsenen. Tusen takk til matmor til matmor Kathinka og Ante

Hei hei!

Ville bare sende en liten søndagsturhilsen fra denne flotte gutten her. Fargene matcher det gylne landskapet så bra at han nesten går i ett med bakgrunnen. Jeg har alltid synes fargen til Ante er så spesiell: som melkesjokolade og karamell med en nydelig brun nese. I dag gikk turen rund Liavatnet i Åsane, der det var masse folk i alle aldre på det de kaller for "helsestien"; en liten runde rund Liavatnet som er ca 1,5 lang og tilgjengelig for alle, liten eller stor, ung eller gammel, på 2 bein, 4 bein eller "hjul". I den ene enden er det en luftegård der man kan slippe løs hunden sin i en trygg innhegning. Det var en fin tur, i flott vintervær!

Stor klem fra Ante og de 2-beinte!

Bare snømannen Kalle som mangler på dagens blogg, som starter med små Varrisnømenn og avsluttes med The Snowman. 

Å se gleden i dachseøynene når de får komme ut, løpe, leke og brøyte snuten i snøen, er ubeskrivelig. 

Selv Ungarske Piri, som opplever sin første nordnorske vinter med snø og snart også mørketid, er med for fullt fra første stund. 

Og her har de virkelig store områder å boltre seg på, og så lenge vi ennå har dagslys, har Ulf full kontroll både på de små og eventuelt elg som trekker ned i håp om bedre tilgang på mat i lavlandet.

Er skikket imponert over den farten de kortbeinte får opp både på snødekt skog og mark og på de islagte områdene nede ved fjæren. Selv har jeg funnet frem Ice Bugstøvlettene mine. Satser alt på en fall,- og bruddfri vinter, så får det heller være at alle kan høre meg, når jeg går rundt på piggene mine.

Selv om dachsene sikkert kunne tenkt seg å være enda lengre ute i snøen,....

er de like flinke å komme på innkalling. Ser nok ingen grunn til å sette fremtidige løpe-fritt-turer i fare med å ikke følge spillereglene.

I dag fikk jeg hjem tre fornøyde snødachser, som var rask til å finne seg en plass foran peisen, og snart var de og i drømmeland, akkurat som i The Snowman.

Jeg har bare tatt med den mest kjente melodien fra filmen, men legger ved en link til hel versjon av denne prisbelønte filmen.

Ifølge utenlandske trendeksperter er lørdagskvelden alvorlig i ferd med å miste sjarmen, særlig som utelivskveld. Egentlig har den tradisjonelle lørdagskveldsmoroa alltid vært harry, og nå innser flere og flere at det faktisk er torsdagskvelden som er ukas kuleste utekveld, ifølge de samme ekspertene. Torsdag er altså blitt lillelørdag (og ikke onsdag, som Lillelørdag-gjengen sa). Fortsatt merker vi lite eller ingenting til det her hjemme, det måtte være at lørdagskvelden på få år har gått fra å være ukas tv-høydepunkt til å bli ukas absolutte tv-lavmål. Men i utlandet, for eksempel i flere europeiske storbyer, er tendensen klar: Folk går ut for å spise, for å danse, for å more seg med venner og å treffe nye folk på torsdagskvelden. Og alt sammen skjer på bekostning av lørdagskvelden. Vi kommer fortsatt til å slappe av i helgene, og det gjør vi i framtiden enten hjemme, eller «på landet», ifølge trendforskerne. Årsak: Folk er leie av å gå ut samtidig med «alle». De gidder ikke å stå i kø utenfor serveringsstedene, bestille bord dagevis i forveien og stå timevis i drosjekø til slutt. Og fredagen er uaktuell som den nye lørdag, fordi den allerede minner altfor mye om originalen.

Bortsett fra at Ulf og jeg stort sett tilbringer både lørdagene og ukens andre kvelder hjemme med dachsene, så er problemet med å komme seg hjem, større enn å komme seg ut. Det vil si hvis vi har lyst å sette bilen igjen hjemme. Da kan det ikke bli helaften, nei ikke aften i det hele tatt. Siste buss tilbake til Gressholmen går fra Harstad kl.16.35, og selv med vel 20 minutter fra buss-stoppet, er vi i hus i god tid før Barne-TV.hus

Har aldri hatt mistanke om at dachsene misliker å ha oss rundt seg på lørdagskveldene. Og jeg trenger ikke gå på restaurant for å få et herremåltid. Det sørger Ulf for. I går kveld gikk den store lutefiskmiddagen av stabelen. 

Mens vi koste oss med vår middag og Atie med sin, går det tregere med Ares for tiden. Han har blomstret slik opp etter at han fikk ny medisin i sommer, men han har fortsatt sine perioder med dårlig matlyst. Han har fylt 14 år og aldri vært noen storspiser, men maten smaker tydeligvis bedre når han blir håndmatet, så da gjør vi det. Etterpå smaker det godt med avslapning i pensjoniststolen sammen med Atie.

Valpene er også gode, mette og trøtte etter sitt måltid og ligger lettere henslengt i sengen sin.

Vi skal også nyte en avslappende lørdagskveld sammen med store og små dachser. 

De tre små hannene venter fortsatt på sine fremtidige hjem, så hvis noen er interessert , tar vi gjerne en hyggelig hundeprat. Den ene hannen ønsker vi å sette ut på for, ikke nødvendigvis i Harstad, men heller ikke så langt unna , at vi ta fly for å treffes.

Sigrun & Ulf Furnesvik

Mob: 93831891/98629671

Tlf: 77075421

Dagens bonusstoff er blott

Som et plaster på såret for at Frid ikke fikk bli med Daisy ut, får hun i hvert fall forsiden. Riktignok er den fra "snøen som falt i fjor" , men passet så godt på årets første dag med snø. Dessuten har "Trimgruppen Nord Junior " ingen planer om å legge opp. I tillegg har den fått nytt medlem og forsterkninger i Piri. Hun har allerede både grunntreningen og farten inne. 

For Daisy, Girko og Piri ble det en fin tur, bare en ting manglet. Årets første snø ble ikke liggende stort lengre enn til tidlig formiddag, så den måtte dachsene se langt etter.

Så ikke ut som om snøen som forsvant, la noen demper på aktivitetene for dagens trio.

De koste seg storligen og saumfarte området på jakt etter spennende lukter. 

Jeg er bare lettet at de ikke kommer over vilt, når de er flere ute på frigang samtidig.

Jeg tenker spesielt på elgen, som er min store skrekk, når jeg er ute med de firbeinte.

Vel tilbake kunne både Ulf og dachsene observere , at snøen kom tilbake, og denne gangen blir den nok liggende lengre enn bare noen morgentimer.

NovIsca News og Valpekos

Idag fick Isca se rådjur för första gången. Vi börjar promenaden på en gräsbevuxen fotbollsplan (NovIsca Arena) där Nova springer efter sin frisbee. Isca har förstås fått en egen frisbee men den är inte kul än. Därefter är det skogen som gäller och Isca följer Nova i terrängen och spårar.

Väl hemma smakar maten bra och sedan följer lek/brottning i stora buren....

...... och till slut sover flickorna.

Till slut kom Jon Blund zzzzz/ Karin & NovIsca

Det får bli litt valpekos i dag også.

Atie har samlet alle fem rundt seg til en liten påtår.

Etterpå tror jeg at Jon Blund må skynde seg fra Nova og Isca i Lidingö og hit. Det tar på med lek i stuen, et godt måltid med valpefor og til slutt selve desserten med melk og kos fra mamma.

Så var det den dagen igjen. Like godt bare å vente og se når 123hjemmesiden min er oppe og går igjen. Heldigvis er ikke tidligere bilder verken ødelagt eller slettet. Derfor ser jeg ingen vits i å sende spørsmål om utbedring. Etter en dag eller to får jeg nok det samme svaret som alltid, ingen lovnader, men "ønsker meg en fin dag på nett" Det kan ikke bety hos dem, for der kan jeg verken legge inn eller lagre stoff. Men bilder har jeg, så i dag får jeg gjøre en vri, legge de ut på FB og kopiere over til bloggen, så snart den er oppe og går igjen. De tre J-hannene venter på nye hjem, så der er 2 til salgs, mens vi helst ønsker en forvert til tredjemann. Tispene har ikke bare fått nye hjem. Begge flytter til familier som allerede har en Varri- dachs fra før. Til jeg er tilbake med blogg, får dere kose dere med dagens bilder. Hannene har fått med navnet sitt på bildene, tispene må ennå vente litt med det, og til slutt har jeg tatt med en lett blanding av hjerteknusere, før det hele avsluttes med "ute til lunsj"

Some people believe football is a matter of life and death, I am very disappointed with that attitude. I can assure you it is much, much more important than that. (Noen tror fotball dreier seg om liv og død, jeg er veldig skuffet over den holdningen. Jeg kan forsikre dere om at fotball er mye, mye viktigere enn som så.) Slik så den legendariske Bill Shankly det. Velkjent sitat for fotballtilhengere langt utenfor Storbitanias grenser. Nå må jeg skynde meg å tilføye at begge Norges play offkamper foregikk i fred og fordragelighet innenfor husets fire vegger, selv med både oss og ungarere tilstede.

Daisy og Piri er våre ungarske jenter, men sant skal sies, viste de en laber interesse for både kampen og sluttresultatet. Men kom igjen da de fattes mistanke om utsikt for en seierstur. Da var fair play glemt, og eneste tanke var å takle alt og alle på sin vei mot den grønnkledte med kameraet. 

Det mangler heller ikke på fart og iver når de kommet seg ut døren. Virker som om de er redd for at Ulf skak ombestemme seg og snu, for nå gjelder det å komme seg fortest ned, over veien og bli sluppet fri. For utenforstående kan det virke som umulig å få de ivrige dachsene tilbake på innkalling og koblet. Men der er de greie, ikke noe problem.

Før den tid er det høyt og lavt og frem og tilbake, vekselvist sammen og hver for seg.

Før turfølget forsvinner inn i skogen eller ned i fjæren, kan en misunnelig gjeng holde øye med de fra stuevinduet. De vet så godt at etterpå er det deres tur, men akkurat der og da er, hjelper det lite.

Valpene derimot er lykkelig uvitende om hva de går glipp av. Men bare vent. Om ikke lenge skal de også få komme ut, og da går det ikke mange gangene før de er like ivrige som de andre dachsene med å komme ut i første pulje. Hjemmeseier kan være så mangt. 

Med så mange fine bilder og oppdateringer om Eira, er det vel for lengst tid for å dele. 

<div id="_ctl

Fra de første ustø skritt og til nå, har utviklingen virkelig gått fort. Nå vandrer valpene rundt både i selve valpekassen og i valpegården. Siden kanten på sengen deres "stenger for valpegården, fikset jeg det med pledd. Atie så raskt nytten i disse og flyttet det ene med seg. Men tror du at det stoppet valpene, selv om det da ble ekstra bratt opp i sengen. Først var det litt vanskelig å få rumpen med, men så snart de forsto koden, kom de seg opp i sengen. 

Og siden det ikke lenger er noe problem å komme seg rundt i valpegården, er det også fritt leide til Atie sitt bur. Det står åpent hele tiden. Atie får muligheten til å trekke seg tilbake . Valpene synes også om buret, og når de har lagt seg vel til rette, er det ikke snakk om å overlate det til moren og heller ikke slippe inn. Det tar Atie med stoisk ro og legger seg i valpenes seng.

Skulle ønske det gikk like knirkefritt når vi skal ta oppstilte bilder av valpene. 

Jeg prøver å stille de opp etter beste evne evne, mens Ulf er klar til å ta bildet i det riktige øyeblikket. 

Men rett som det er, har enten valpen beveget på seg eller jeg ikke vært stødig nok på hånden.

Men vi prøver igjen. Og neste gang stiller vi like opplagte alle parter. 

For valpenes del betyr det foran et måltid. Det er nemlig ingenting å si på matlysten deres, og etter at valpeforet er satt til livs, kan det bli en lang ventetid før de er klar for noe så kjedelig som en fotoshoot.