BLOGG

En liten sommer-hilsen fra en litt mindre fornøyd Ante. Guttegutt som han er, er han veldig interessert i damene. Og hvis løpetiden inntreffer hos flere av favorittene samtidig, er det selvsagt krise! Og urettferdig er det også, at matmor og matfar har lukket huset hermetisk, slik at rømning skal være ganske så vanskelig

Derfor sender jeg et lite bildet av Ante i "fengselet", og ett fra gutten som forsøker å ha litt kontroll med nesen i været. Dere ser at "barnegrind" et et sentralt tema i bildene :)

Ikke lett å være Ante med mange lyster i kropp og sjel. Sikkert liten trøst at han snart har slektninger i nord med . Piri har fått løpetid, og "fengslende tider" er like om hjørnet her også. 

Da kan Ante helt sikkert regne med sterk støtte til følgende krav:




Hilser til Ante og hele familien Pettersen i Salhus og takker Kathinka så mye for dagens hilsen i ord og bilder.

Sender også en hilsen og takk til Hagbart og familien hans. Han nyter dagene sammen med matmor, matfar og dachsebrødrene sine.

Bare siste "venteetappe", og så skulle resultatet av ikke bare ett, men to besøk til Budapest og Pampallini avsløres. 

Veterinær Jorunn hadde gjort alt klart på forhånd, så det var bare å sette i gang med en gang. 

 

Og det gikk som forventet og vel så det. Det inne banket det flere valpehjerter. 

Og hjertene våre som banket så spent for Frid, banker nå av fortventning og glede. Vi skal gjøre vårt beste for at hun får en fin drektighetstid. 

Hun er nå i femte uken, så altfor tidlig å begynne nedtellingen. Men når denne måneden er over, ser vi frem til å krysse av dag etter dag helt til vi er fremme ved første mål, 12.juni, som blir 63.dag. Og da er det i hvert fall like før straks.

På gårsdagens blogg om Maria og Deica brukte jeg resirkulerte bilder, men nyheten var i hvert fall fersk. Når jeg skal fortelle om Girko på utstillinger i Dortmund, så er bildene igjen resirkulerte og nyhetene gamle eller i preteritum, som jeg velger å kalle det, i håp om at det høres litt bedre ut.

Nesten 9400 hunder av alle raser var påmeldt til utstillingene som gikk over tre dager. Girko stilte fredag og søndag. Så lenge jeg bare har fått resultatene hans muntlig, blir det bare en kortversjon her også. Resten får vente til jeg får alle kritikkene hans .

Attila var meget fornøyd med Girko i ringen på fredag. Da ble han nr. 2 i working class.

 Zwergteckel (Rauhhaar)Rüde+Hündin

Dieter Schlöder (DE) Anzahl Hunde: 14

I går gikk det enda bedre. Vinner i working class og Res. CAC.

 Zwergteckel (Rauhhaar)Rüde+Hündin

Ingeborg Bandel (DE) Anzahl Hunde:20

Har aldri vært borti før at CERT og Res.CERT har forskjellig verdi. For ikke å si noe feil, tar jeg heller med et klipp fra hjemmesiden til Dortmund utstillingen.Neste og siste utenlandsutstillinger i denne omgang for Girko, blir førstkommende helg og da tilbake i Ungarn.Deretter skal jeg møte han i Budapest.

Før vi sammen tar fatt på hjemturen, er jeg nok en gang så heldig at jeg skal feire 17.mai sammen med studenter og fastboende nordmenn I Budapest.

Gleder meg til  gjensyn med både Svea og Girko. Da passer det å ta med en gammel og velkjent Sang som dagens bonusstoff. Gjensynsgleden med to av våre kjære dachser blir hjertelig og stor både i Budapest og på Gressholmen.

Har hatt en spent formiddag hvor jeg ventet på Resultater fra både hundeutstillingen i Ålesund og Dortmund. Kunne ikke ønsket meg en bedre melding, enn den som tikket inn fra Maria.

Endelig og så fortjent kan Deica sette tittelen NvCH foran navnet sitt.

Gratulerer så mye til hele familien Sjursen/Eikeland, og inkluderer jeg både mormor og morfar. I tillegg har dere så mange andre som har fulgt dere , støttet og heiet på dere. De gleder seg også med dere i dag.

Sist uke toppet dere med å bli prøvevinnere på blodsporprøve.

Denne helgen gikk dere også for blått, og som du selv skrev: "Tror aldri det har vært så mye jubel for en blå sløyfe som det var nå! Endelig!! NVCH Varris Deica "

For å slippe å vente med å legge ut denne gledelige nyheten, kommer den med resirkulerte bilder. Det skal jeg gjøre godt ved første anledning. Nyt denne dagen! God (lang) tur hjem, og kjør forsiktig!

Ikke like fint vær, men ypperlig for blodsportrening. Vi har en stor fordel med å bo "midt i treningsområdet" Samtidig må vi passe på å ikke overdrive. I dag var det Piri sin tur.

Vi har begynt å la sporet ligge lengre før vi går. Det har fortsatt ingen blodstopp, men flere vinkler.

Hva nytt er det så å fortelle? I grunnen ingenting. Piri viser fremgang, og best av alt, så er hun ivrig på å komme i gang, når hun får på sporselen.

Jeg holder meg bak i passende avstand, så jeg ikke forstyrrer, samtidig som lille Piri ikke forsvinner helt på bildene.

Alltid like stor stas å komme frem til sporslutt. Klauven, godbiter og massevis av ros til "kandidaten" og bekreftelse for oss om at vi alle er på riktig spor.

Så bar det hjem hvor resten av gjengen ventet. Jerv trodde kanskje at da var det hans tur, men han fikk treningsfri. 

Ble flere turer i skogen, men da bare rekreasjon for kropp og sjel, akkurat som i den vakre danske folketonen med tekst av Fritz

Komponist: Dansk folkemelodi
Tekst: Fritz Andersen

I skovens dybe stille ro

I skovens dybe stille ro,
hvor sangerhære bo,
hvor sjælen lytted mangen gang
til fuglens glade sang;
der er idyllisk stille fred
i skovens ensomhed,
og hjertets længsler tie her,
hvor fred og hvile er.

Hør! landsbyklokken lyder ned,
bebuder aftenfred,
småfuglen, før den går til blund,
end kvidrer lidt en stund;
i mosen kvækker højt en frø,
stærkt damper mark og sø;
nu klokken tier – aftenens fred
sig stille sænker

Hei! Tiden flyr og nå var det jammen altfor lenge siden sist jeg sendte en hilsen og noen bilder. Hittil har våren vært preget av mye kaldt og vått vær, og det blir ikke så mange fine bilder av slikt. 

Men når været er godt forter vi oss ut i skogen, og selv om yndlingsmotivene ikke alltid har lyst å posere fint for fotografen, har det da blitt en liten samling med koselige bilder som jeg kan dele. 

Prinsessen på haugen
Tatt på fersken....

Bella har jo rukket å bli et halvt år, men ellers er det ikke mye nytt og spennende som har skjedd i dachsenes liv. Det er flest hverdachser, men det synes de nok ikke er å forakte. Når kvelden senker seg, er det aller best å slappe av i sofaen! 

Fanget...!
Blomsterhilsen Eira 💐

Reneste festkvelden da det "tikket inn" bilde etter bilde av Eira og Bella. Først måtte jeg bare nyte de og se studere hvert enkelt bilde. Så fikk Ulf låne iPaden min og kose seg med bildene fra Elin, og i dag deler jeg med alle dere.

Bella blir aldri lei av å bite i halsbåndet til Eira. Eira synes ikke det er like gøy...

Elin syntes det hadde gått altfor lenge siden vi hadde hørt fra de, men ingen av valpekjøperne våre må gå rundt med dårlig samvittighet. Vi er takknemlig og kjempeglad når vi får hilsener og/eller bilder, men alt er opp til dem. 

Sofakos
Maksimal avslapning!

Tusen takk til både Elin og alle dere andre som bidrar på siden! Tusen takk også til alle dere som følger Varriene og oss på hjemmeside og Facebook. Uten dere hadde det vært liten vits å holde på med dette. Da gjenstår det bare å ønske hver og en av dere en fin helg.

 

Så lenge regnet bare har vet å gi seg innen rimelig tid, skader det ikke med litt regn. Og vil man ikke bli våt, finnes det egnetE hodeplagg av mange slag. 

Mens sydvesten, har vært fast følgesvenn helt fra barndommen av, blir gjerne en passende dachselue valgt nå, ikke like effektiv og mest for å holde vått hår borte fra ansiktet.

Aino og Atie er vel vant med regnvær. Tross alt er de jo både født og oppvokst i Bergen. Men det med Bergen og regnvær , viser seg å være overdrevet/ oppskrytt, alt etter som man ser det. Kom over en gammel artikkel. Der havnet Bergen helt ned på 22.plass over europeiske byer med mest årlig nedbør.

Bergens rykte som regnets hjemby får seg en trøkk: Byen havner faktisk langt nede på listen over europeiske byer med flest regndøgn i året.

Det viser statistikken som folkene bak EU-databasen Urbanaudit har utarbeidet. I EU-kommisjonens database finnes statistikk fra alle EU-land, samt utenforland som Island, Sveits, Tyrkia og Norge. Tallene viser demografiske, økonomiske og sosiale forskjeller, og ikke minst klimatiske forskjeller mellom 357 byer i Europa.

Det er hele 21 byer foran Bergen på listen over antall regndøgn per år. Øverst troner Halle i Tyskland, deretter kommer Køln, Glasgow, Derry og Manchester.

 

Vel fornøyd når det bare blir forbigående regnvær. 

Uansett regn eller ikke regn, så inngår ikke paraply med til utstyret når vi går ut på tur. 

Oppdaget plutselig at jeg må ha glemt å oppdatere "Mine dachser" med dachseparaplyene.

Paraplyen har ellers vært en fast følgesvenn når man har bodd mesteparten av livet sitt i Bergen.

Likevel har jeg ikke fått med meg Paraplyreglene.

Dagens bonusstoff blir et par utvalgte paragrafer fra denne listen. 

1. Du skal ikke begjære din nestes paraply, men skaffe din egen.

3. Ikke bruk paraplyen som plog når du skal inn på bussen eller ut av butikken.

9. Husk at paraply tidligere var et tegn på at man var en høytstående person, så vær kry av din paraply (og din regnby).

11. I Utlandet har de en «Umbrella Rule». Denne går ut på at når man stiller forberedt, for eksempel at man har med paraply fordi det er meldt regn, så får man ikke bruk for paraplyen. Denne regelen gjelder ikke i Bergen.

Vet bedre enn som så. Det "deles" ikke ut en viss mengde sommervær, og kommer sol og varme tidlig, så er det "tomt" til sommeren. Likevel ligger det i bakhodet mitt at det flotte været vi har nå, er nesten for godt til å være sant.

Aino og Frid, mor og datter.
For ikke å gå glipp av for mye, har jeg tenkt å gjøre som de firbeinte, bare finne roen og nyte sol og varme.

Er så fornøyd med at det grønnes rundt oss, løvet spretter, og stemorsblomstene vi plantet i forrige uke, står i full blomst.

Dachsene nyter å ligge og slappe av i solsteiken utendørs...

og finner seg også en solrik plass når de trekker innendørs.

Frid er ekstra kosete for tiden og aldri langt unna meg.

Hvis hun hadde tittet litt opp, kunne vi ha mimret sammen.

Første bildet er tatt da hun og Feliz Nova bare var en uke gamle, så fire uker, mens det siste viser siste turen sammen, før Nova flyttet til Sverige. Kunne sittet lenge og kost meg med gamle bilder, men selv på slike skal-bare -slappe -av-dager, er det huslige plikter som kaller. 

Frid blir bare liggende, og Daisy og Piri er raske med å overta min plass.

Mens Sigrun gjør husarbeid, passer vi på stolen hennes, en grei arbeidsfordeling etter vår mening

Jerv calling

To prevent Girko making himself your Varrifavourite, I am sending you an update and also some pictures from " those were the days my friends"

O happy day!!!

First of all! being the only Varrimale at home, I have been taking care of the bitches. Most of the time they love it, and I feel rather proud being that popular.

Our 5 miniature bitches

Then Piri and I have been training blood tracking. Must be able to pass a test when I get 9months to be able to compete and get CAC just as my brother Girko is so proud of. Beare man, then It is not that obvious that you will be the chosen Varri to go to dog shows in Hungary in the autumn.

Piri ( Pavlina vom Scwarenberg) and Ulf

At home Ulf must do my grooming. Luckily he has been trained by Attila, but has not yet met my friend Domiinika that has helped me as well as handled Girko several times.

Attila and Jerv at Schlosser studio
Dominika and Jerv

Gianna is in love with me as well as I am with her. Sigrun got so surprised and happy when we became BIS reserve at FeHOVa 2016.

💙❤️
I did not even hope for being in the final
Reserve Bis

I have got lots of friends in Hungary, Marco and his mother Elisabeth

Best friends
Elisabeth, Marco and Jerv
Marco and Jerv

These are just a few of my friends, some only mine and some we have in common Girko. As good brothers we can share them all. And to be honest, I am really looking forward to see you soon again.

Szilveszter and Girko

Mye står på dagligdachsprogrammet, men hopper heller ikke over å nyte fine dager.

Skal liksom være så supereffektive og nytte tiden til praktiske gjøremål. Nå er det mye som verken kan styres eller gå fortere enn ment er. Vi venter på Frid og Svea. Girko kommer når " turneen" hans er ferdig. Men jeg har i hvert fall kjøpt flybillett og bestilt hotel, så da er det praktiske med han i boks, og så gleder vi oss veldig til å få han hjem.

Noe av det første vi skal gjøre da, er å ta en tur langt utover øyene. Og det skal skje raskt, for siden du kommer hjem til en helg, må vi tidlig på'an hvis vi ikke skal gå i kø. Hvis vi ser bort fra folk som overnattet i bobil og telt, ankom de første allerede før frokost, og så gikk det i ett helt til de siste som tok en sein kveldstur. 

Daisy

Vi får kose oss med gamle bilder mens vi venter på deg. Og dere som ikke har vært på besøk på hos oss på Gressholmen eller fått med seg Knut Olsen sin video, ta en titt på den. Link i slutten av bloggreprisen.

Aino

Før vi tar fatt på lengre turer i dag, venter kloklipp på de fleste, pelsstell på noen og litt Ringtrening på et par. 

Selv om Girko er mer enn fornøyd med å være omgitt av så mange småtisper, synes han det er stor stas å ha far helt for seg selv og ta en tur utover holmene.

Bildet er hentet fra Knut Olsen sin video, som er lengre nede på siden.

Enda så mange ganger jeg har lagt ut bilder fra turene våre utover holmene, har jeg ikke tenkt på å bruke den flotte videoen, som Knut Olsen har laget og lagt ut på You Tube. Kom på da jeg så han her forleden dag med dronen sin, så kanskje han har flere prosjekt på gang. 

Uansett årstid og båndtvang/ ikke båndtvang har jeg alltid hundene i bånd når jeg går utover holmene. På den ytterste holmen har de tatt opp igjen gårsdriften, så her går det villsauer året rundt. 

Første året etter oppstart hadde bonden også geiter, men det ga han fort opp.de tok seg rett som det var, noen realt utflukter, og vi var av de utvalgte som fikk besøk. Da hadde de også sauene med på tur, men når geitene gikk til butikken, valgte de å gå alene.

Da enken på gården bodde der alene var Ulf flere ganger ute med Ares for å jakte rev. Hun var ikke bekvem med verken elg eller rev rundt dørene, og da var det greit at Ares og Ulf kunne hjelpe til.

Turen med Girko var blott til lyst.......

 

.....akkurat som denne videoen

Ikke gått surr i verken måned eller dato, men da den gledelige nyheten var klar på trykk, kunne jeg like godt publisere den. Neste innlegg kommer til riktig tid.

Kunne ikke ha fått en bedre avbrytelse, enn da jeg i ettermiddag sto på hodet i dachsebilder. På tonen i samtalen med Marias (og Deicas) mormor, forsto jeg at jeg hadde noe veldig gledelig i vente. 

Det var nok et resultat fra nok en sporprøve, som tikket inn. Og hvilket resultat!!! 

Er jo blitt bortskjemt med I. premie når disse to er i aksjon. Gjerne HP også,....

men PRØVEVINNER, et virkelig høydepunkt.

Gratulerer så mye Maria og Deica! Dette var vel fortjent. 

Bedre enn det som dommeren beskrev i dag, kan det vel knapt gjøres.

Sier meg helt enig med mormor Wigdis, dere er Dream Team.

Takker både henne og deg Maria for fine bilder. 

Tusen takk Deica og helt i orden å snu seg vekk nå. Du har vært flink