BLOGG

I dag har jeg ingen store hendelser eller nyheter å komme med. Vi er tilbake i hverdagen.

Eira og valpene har det fint, og vi får stadige nye bilder fra Ungarn.

Dagligdachslivet er tilbake i Varriflokken.

Girko og Piri

Girko synes det er godt med kos fra alle og ikke minst av Piri.

Likevel var Girko snar å inntayndlingsplassen sin, da Piri flyttet seg.Han legger seg alltid på høyre foten vår og hviler hodet mot vristen .

Alt ligger til rette for Happy Days. Da måtte jeg selvfølgelig ta med den gamle schlageren, men siden mine minner bare er knyttet til melodien og en helt annen tekst, har jeg ikke bare valgt en instrumental versjon, men også en meget spesiell en.

Et av de første årene jeg var speider, var det speiderleir i Eikangvåg, som ligger nord for Bergen i Lindås kommune. Leirsangen vår ble laget til melodien Happy Days. Selv om jeg fremdeles husker 1. Verset, er ikke diktingen vår blitt bedre med årene, så den forbigår jeg i stillhet.

Damen på 1.bildet er kretsleder Åsta Sørås, en tøff dame den gang og ikke mindre tøff med årene. Hun ble politisk aktiv for første gang etter Utøya. Da var hun 93 år. Ikke rart at det ble stusset litt da partiet plutselig fikk en innmelding fra en dame med fødselsår 1918. 

Synes foresten at det passer ekstra godt å avslutte bloggen med en sang i dag. Sangboken som vi brukte på barneskolen, var Lars Sørås sin SANGBOKA  Han var far til Åsta. Denne boken brukte jeg også mye da jeg var lærer. Nå er den bare i bruk når jeg står fast i en tekst.

 

Bortsett fra korte turer inn til fysioterapeuten min i Harstad, har jeg kun vært inne i sentrum da vi feiret Ulf sin dag sist i Mars. Nå er handlelisten over gjøremål lang, men i dag skal den kortes ned. 

Tilfeldigheten vil det slik, at jeg satt med en lang liste for nøyaktig fem år siden. Da tok jeg bloggfri og la bare ut historien om noe som hendte på Gressholmen i 1748. Den kan lett oppfattes som en kriminalnoveller, men er en reell historie. 

Steglholmen kan skimtes helt til høyre.

DRAPENE PÅ GRESSHOLMAN blir også min "reserveløsning" i dag. 

En lørdag i adventen i 1748 rodde to unggutter fra Kleiven til Breivik ved Harstad for å handle for mora, en fattig enke. De var samer, og det hadde nok betydning for utfallet av denne skjebnesvangre turen. De hadde kjøpt kjøtt og andre varer, men det som ble avgjørende for denne historien, var brennevinet de hadde med seg. Hjemme i Kleiven, på en plass som heter Finngamman, satt den gamle enka og ventet på sønnene sine. De kom aldri tilbake. Jeg kan ikke stedfeste Finngamman helt nøyaktig, men det ligger i området rundt den gamle doktorgården, enten der Trygve Torgersen bodde eller den eiendommen som Agnar Pettersen m.fl. senere eide. Ennå så sent som på 1860-tallet bodde det folk på Finngamman ifølge Skånland bygdebok. Idag er det et nytt boligfelt i dette området, Melandfeltet nederst i Dyrvikhøgda. Været var elendig, med kraftig vind og tett snøfokk. Det led godt utpå ettermiddagen og det hadde begynt å mørkne da Mikkel og Peder Larsen kom fram til Gressholmen. Ved høyvann kunne man ro igjennom her, men ved fjære sjø strakte det seg en sandbanke mellom holmen og fastlandet. I stedet for å ro rundt øya, pleide de fleste å trekke båten over sandvalen for å spare tid (se bildet). Dette hadde også de to brødrene tenkt seg da de la båten til land. Framme i skottet lå julebrenne vinet, litt røkt sauekjøtt, tobakk og en krukke sirup. Dyrebare ting for en fattig familie. Like i nærheten lå Brokvik, husmannsplass under Sto re Fauskevåg. Her bodde ekteparet Steffen Olssen og Berit Hansdatter. De to var godt oppe i årene, Steffen var 76, og kona rundt de 70; hun visste ikke så nøye. Datteren Ane på 25 bodde fortsatt hjemme hos foreldrene. Denne lørdagen hadde Steffen som vanlig rodd ut om morgenen for å fiske. På grunn av det dårlige været hadde han gått tidlig til land, og nå hadde de fyrt opp på grua og fått over gryta. Berit var i full sving med å forberede kveldsmaten. Båten var trukket på land og Steffen og Ane skulle bare ordne noen småting før de kom seg i hus. I slikt grisevær var det best å være innendørs. Men andre var likevel ute og fór denne vinterkvelden; folk på disse kanter er ikke nøyeregnende når det gjelder vær og vind. En skikkelse kommer ut av snødrevet og tussmørket, og Steffen drar kjensel på Iver Hanssen, en av leilendingene på Store Fauskevåg. De to hilser, og Iver spør om de kan hjelpe ham å trekke båten over valen. Siden Steffen bodde så nær, var det vanlig at sjøfarende kom hit når de måtte ha hjelp til slikt. Og som seg hør og bør var husmannen i Brokvika hjelpsom og velvillig når noen trengte en håndsrekning. evenskjer139 Gressholman Steffen roper til Ane at hun får bli med hun også. Det frister ikke særlig i dette været, men hun blir nå med, etter at moren har nødet henne. Hun måtte jo tenke på at faren var gammel og orket ikke så mye lenger! Steffen tar med seg en stokk på tykkelse med et økseskaft. Den vil han legge på bakken og rulle båten på, slik han pleier. Så rusler de i vei nedover, Iver og Steffen først, med Ane litt etter. Steffen var både gud fryktig og slett ingen «uopplyst Kristen», noe sogne presten selv kunne bevitne. Han kunne til og med lese; ja husmenn kunne det på denne tiden. Nå irettesetter han Iver, han skulle ikke ro fiske så sent på «en hellig Aften», det sømte seg ikke. Iver unnskylder segmed at han ikke hadde rukket i land, mens han fisket mistet han sikten i det dårlige været. Når de nærmer seg sjøen forteller Iver at det ligger en annen båt der også, med to «Finner» i. «Men, hvorfor fik du icke dem til Hielp?» spør Steffen forundret. « Det har sin grunn forklarer Iver lurt, «de haver noget i Baaden». «Hvad vil du med det,» undrer den andre mis tenksomt, og Iver forsikrer at dette skal de dele bro derlig: «Du skal have lige saa godt deraf som jeg.» Snart er de framme på valen, hvor de to guttene fra Kleiven har dratt båten halvveis opp på land. Oppi sitter Mik kel med fargeglad samedrakt, mens broren står på land ved siden av. Iver har vært og snakket med dem på forhånd, det er derfor han vet hva de har med seg. Nå venter de to på hjelp til å trekke båten, slik Iver hadde lovet dem. Men det er ikke båthjelp Iver har i tankene. Frekk og freidig går han rett bort til båten og famler rundt i skottet. Her finner han brennevinsflasken, trekker utkorken, skåler mot Steffen og tar en dugelig støyt. Deretter rekker han flasken til Steffen, som tar imot og setter den for munnen. De to guttene gir de blaffeni. Hvem bryr seg vel om et par sameunger? Men dette finner ikke Mikkel og Peder seg i. Her har de rodd langveis og handlet for morens fattige få spareskillinger, og nå står disse frekkasene og drikker opp juledrammen! I båten reiser Mikkel seg, griper den løse tofta og slår etter Steffen. Denne klarer halvveis å parere med kjeppen han bærer på, men kjeppen knekker og slaget treffer ham i armen. Samtidig gyver Peder på ham og river til seg brennevinsflasken. Med restene av kjeppen denger Steffen løs på Mikkel mens han skriker i raseri at nå «skulle det fare en Ulykke i ham!» Mens Iver og Peder slåss om brennevinsflasken hopper Mikkel ut av båten og går til angrep på de to mennene. Også Ane kaster seg inn i kampen. Nå blir det fullt kaos påstranda, med fem personer som slår, sliter og drar i hverandre og skriker og banner på norsk og samisk. De to guttene har ingen sjanse mot overmakten. Mikkel flyr på Iver, men her hjelper det lite om han er aldri så hissig og sint. Iver, midt i førtiårene, er myestørre og sterkere og slenger ham i bakken uten problemer. Det er nå situasjonen brått endrer seg, fra tyveri og trakassering til drap. Mens han holder den sparkende og sprellende gutten nede, får han fram tollekniven og stikker ham i halsen. «Aa, Gøye, Gøye!» kommer det fra Mikkel, hans siste ord. I mens er Peder i full kamp med Ane og Steffen. Han ser hva som har skjedd med broren, og hamrer løs på motstanderne i fortvilelse. Men Iver griper en åre og slår ham kraftig i tinningen, så han synker sammen på stranda. Nå ser det ut som kampen er avgjort og de tre kan dele sitt magre bytte. Men Peder er bare svimeslått. Mens de tre drikker brennevin og samler sammen tyvegodset, kommer han seg på bena og flykter bortettersandvalen. Både Ane og Iver setter etter ham. Ane er raskest og oppe på svaberget på fastlandet tar hun gutten igjen. Hun griper ham i nakken og slenger ham over ende. Peder rekker hånda bakover og greier å lugge henne. Men nå er Iver der også og gir ham på nytt noen kraftige slag i hodet. Nå er stakkaren helt for tumlet, og Ane rykker ham bakover og kveler ham med hans eget skjerf. Mikkels sameklær blir delt mellom de tre morderne. Iver tar kofta og skjorta, Steffen får lua, mens Ane må nøye seg med brystduken, som for øvrig er full av blod. Det avkledte liket graver de ned i sanden inne ved land. Peder lar de ligge der han er. Båten skyver de ut på sjøen før de går opp til Steffen og deler kjøttet og brennevinet. Iver tar det meste. På sitt vis hadde han vel også gjort seg mest fortjent til det. For sikkerhets skyld truer han de andre: «Djevelen skal regere og be sette Jer, hvis I ikke tier stille med mig, skal jeg dræbe Jer alle tre!» Steffens kone Berit fikk aldri noen fullgod forklaring på hva som hadde foregått nede ved sjøen. Hun så jo at de delte kjøtt og brennevin, men ble fortalt at dette hadde de hentet oppe på gården. Men da ryktene om mordet begynte å gå på bygda, merket hun ofte, både natt og dag, at mannen «sukket og græd» og var ute av seg. Når hun spurte hva som var i veien, fikk hun aldri noe svar. Datteren derimot, fortalte moren at det hadde skjedd mord nede i valen den kvelden. Men heller ikke hun ville gå nærmere inn på det. Da Peder ble funnet død på berget nede ved sjøen, var det naturlig at Steffen fikk mistanke mot seg, som nærmeste nabo. Dessuten ble Ane sett med skjerfet til Mikkel, og noen ubetenksomme ord lot hun også fal le. Blant samene i området kom sinnene i kok. Her hadde noen begått overgrep mot to av deres egne, men ingen ble stilt til ansvar. En dag Steffen dro ut for å fis ke, ble han passet opp av tre samer. Dette var i slutten av april, åtte dager før bededag. De rodde opp til båten hans og ropte at de visste det var han som hadde tatt livet av de to guttene. Peder hadde de jo funnet, men nå ville de ha liket av Mikkel også. Sørget han ikke for det, skulle de drepe ham. For å understreke at de mente alvor, tok de fram et gevær og siktet på ham.Gamlingen ble livredd og dro sporenstreks til Iver oppe på Fauskevåg. Da han fortalte hva som hadde skjedd, ble også Iver betenkt. Kanskje var det best å la dem få liket, og håpe at de roet seg? Tidlig en morgen dro de to ned til valen og gravde opp den døde. Sammen med klærne hans la de ham på berget der Peder tidligere ble funnet. Da også Mikkel var funnet, ble han og Peder gravlagt fjerde søndag etter påske. Nå var det ingen tvil om at det hadde skjedd en forbrytelse, og nå våknet også myndighetene. På sommertinget på gården Sørvik ble det den 7. juli 1749 foretatt rettslig avhør av de tre morderne og Steffens kone. Drapsmennene tilsto og sannheten kom for en dag. Guttene ble drept fordi de tre «ikke fikk drikke saa meget av Brændevinflasken som de vilde». De to fra Brokvik forsøkte først så godt de kunne å legge skylda på Iver: Det var Iver som var pådriver og gjerningsmann, mens de to andre nærmest hadde vært hjelpeløse tilskuere. Dessuten hadde Iver truet dem på livet dersom de fortalte noen om det som hadde skjedd. Ane påsto at Iver også hadde dreptPeder, men måtte snart innrømme hvordan det gikk til; det var hun som kvalte ham. At Iver var hovedmannen, er det liten tvil om. Det var han som tok initiativet og førte an. Men når Iver først hadde startet, fikk han villig følge av de andre. Slik så retten det også; det var tre jevngode gjernings menn bak denne forbrytelsen. Ble de to guttene drept fordi de var samer Det kan vi ikke vite sikkert, men foranlednin gen tyder på det. Når de tre voksne tok seg til rette som de gjorde, når de uten videre forsynte seg på en slik måte av varene deres, så kan nok dette sees i sam menheng med at de to var samer. Slikt skjer bare når eierne ikke kan hindre det, og når man heller ikke bryr seg om dem. To samegutter var nok lite å ta hensyn til. De ble oppfattet som fritt vilt, trolig på en annen måte enn to norske gutter ville blitt. Motsetningene mellom samer og bofaste nordmenn var til dels skarpe, ogdet er mot en slik bakgrunn vi må se det som skjedde. Ugjerningen har åpenbare etniske overtoner, dette var ikke bare drap, men rasistiske drap. Men om drapsmennene regnet det som mindre al vorlig å forgripe seg på samer enn på andre nordmenn, så fikk de i alle fall erfare noe annet i den påfølgende rettssaken. I reaksjonen fra myndigheter og domstol var det så visst ingen formildende omstendighet at ofrene tilhørte en annen befolkningsgruppe. Dommen, i all sin gru, representerte i det minste likhet for en lov som ble praktisert med ubønnhørlig konsekvens. Dommen falt den 22. august 1749. Alle tre fikk dødsstraff. I en sak som dette var det vanskelig å se noen formildende omstendigheter, selv ikke forsvare­ren var i stand til å peke på noe som kunne bli de tiltalte til hjelp. I tillegg til å miste hodet skulle de tre knipes med glødende jerntang, først på drapsstedet, deretter på veien til retterstedet, og så en tredje gang når de var framme. Før hodet falt skulle høyre hånd hogges av dem. Til slutt skulle «Nattmanden» sette hender og hoder på stake og legge kroppene på steile. Dommen ble opprettholdt i høyere rett, og sommeren 1750 ble de tre morderne «rettet» på Steglhol men sør for Gressholmen. Julebrennevinet fra Breivik hadde kostet fem menneskeliv.

Fra boka"I hine hårde dage" av Nils Johan Stoa Justisprotokoll for Senja 1741 - 1751, s. 158-164 Kirkebok for Trondenes 1744-1777, s. 40.

Nå er allerede 2/3 deler av drektighetstiden til Frid tilbakelagt. 

Hun har allerede lagt seg "ut i bredden", og den lille søte valpemagen har blitt enda større. 

Vi utsatte fotograferingen til sent i går kveld, slik at de andre smådachsene var lagt. De er så kjærlige med Frid og skal stadig kose med henne og spesielt når hun ligger med magen i været. Men nå var det ikke akkurat slike bilder, vi tenkte å ta. 

 

11.mai 2015 handlet bloggen om da Aino var 6 uker drektig.

Frid (til høyre) sammen med Daisy og Piri

Da visste verken Frid eller vi .......

at hun skulle fylle mamma Ainos sko nøyaktig et år senere.

I morgen starter Frid på sin syvende uke. 

7 UKER DREKTIG, dagens bonusstoff

I løpet av denne uken vil kroppsbehåringen vokse ut, og fargemarkeringer vil kunne ses. Labbene og tredeputene er nå ferdig utviklet. Fosteret likner nå den ferdige valpen, men kan ikke overleve utenfor livmoren. Fra dette tidspunket er det vare størrelsen som forandres. Forbening i beina er nå kommet så langt at man fra dag 49 kan se fosterne på røntgenbilder. Det er nå for første gang i drektigheten mulig å se fosterbevegelser. Tispas buk vil i de fleste tilfeller være betydelig større, og melkeproduksjonen har startet. En bør begynne å fore med spesialfor til drektige tisper/valper, men ikke i store mengder. Det er ingen fordel at tispa blir for tykk før fødselen.

Først tusen takk til Elin for koselig hilsen. Jeg fikk den forrige søndag, så det er jeg som er på etterskudd. Nå vet jeg at både Bella, Eira og resten av familien Janitz hadde en fin 17.mai, for jeg har sett flotte bilder fra feiringen.

Her kommer en liten søndachshilsen fra Jolie Bellatrix, hun vil vise frem hvilken flott liten dame hun har blitt! Ferdig nappet og klar til 17. mai, midt i sin første løpetid og 5 kg tung, og både vi og hun synes at hun har vokst seg riktig så vakker og flott! Håper dere har fine dager! Klemmer fra Bella og oss

Har kost meg vel og lenge med bildene av "vår" lille prinsesse i det grønne. Nå er det deres tur.

Bare en liten fotnote, gjensynsgleden var stor og rørende. Piri er nok lei for at ikke hun fikk være med. Det får hun ha til gode enda noen dager. Men når løpetiden er over, kan hun hilse på , kose og leke så mye hun bare orker med Girko.

Da er vi kommet vel halvveis mellom Budapest og Gardermoen.

Også denne måneden ble det et takk for oss og på gjensyn til Budapest.

Without all my friends at Schlosser Studio, Girko would never been able to go to all these shows, being handled so professional and achieve all his good results.

Det blir nærmere midnatt før vi er tilbake på Gressholmen. Ventetiden på Gardermoen blir lang og kjedelig, men må man , så må man. Ha en fortsatt fin dag fra oss to.

Helgens utstilling i Szilvasvarad var Girko siste i denne omgang. Han avsluttet med CAC på søndag og mandag, så nå har han seks ungarske CERT.Det er antallet som trengs for det ungarske Championatet . Siden Girko har tatt alle sammen nå i vår, må han likevel vente til neste år for å bli ungarsk champion, da det må være 1 år og 1 dag mellom første og siste CERT. Da blir det ny tur på han.

Han har også gjort det godt i flere land på Touren sin. Allerede fått hjem bevisene på både Certene og Championatet som Girko fikk i Sofia.

Men disse bevisene på to av certene og Cacibene han fikk her i Ungarn, er nytt for gutten. Han selv synes tanken med at den kan henges rundt halsen på hunden, bare er fjollete, ....

men siden jeg "ofret" meg og var med på nok en selfie i dag, ville vel Girko ikke være dårligere. Så da ble det også bilde med de "snorene"

Bildet tok vi på dagens første langtur. Da hadde jeg allerede fått unna da dagens første møte. Etter det neste, ventet denne hyggelige overraskelsen på meg, da jeg kom tilbake til hotellet.

Girko fikk både mat, stell og en god runde, før jeg dro for å møte Rita. Hun eier Pampallini, som er pappa til Frids valper.

Vi nøt god mat og drikke, men avsluttet kvelden tidlig, Rita for å kjøre den lange veien hjem og avløse sin hundepasser og jeg for å komme meg tilbake til Girko .

Og mens jeg får unna siste resten av pakkingen, så har Girko inntatt horisontalen. Livet er til for å nytes fullt ut i hans verden. Og nå går både han og jeg snart over i drømmeland. Vi har en lang reisedag foran oss i morgen.

Avsluttet gårsdagens 17.maifeiring tidlig for å hente Girko. Det ble et hjertelig gjensyn etter mange uke Fra hverandre. Men vi var trøtte begge to, så vi utsatte feiringen til i dag.

Bortsett fra en tur til veterinæren i formiddag, for å ordne med ormetablett og stempel i passet hans, har vi gått turer, kost oss og slappet av i hele dag.

Og så var vi begge enig om at vi måtte ha velkomstfest.

Først blandet jeg laksemousse i maten hans, og til dessert vanket det kake. 

Kan ikke akkurat si at den gikk ned på høykant, men tok seg i hvert fall bedre ut på bildene,.....

enn griseøret, som både ble spist på, lekt med og deretter gjemt, for så å bli tatt frem igjen ved senere lyst og behov.

Det tar på å være midtpunkt på si egen fest, så da øyelokkene bare ble tyngre og tyngre, krøp han bare tett inntil meg og sovnet. Det viktigste tross alt er jo at vi er.....

 

 

Iført bunad og høyt oppe i luften, er jeg på vei til Budapest. Jeg har den utsikten...

Og ingen tvil om at.....

FAGERT ER LANDET




 (Anders Hovden)

Fagert er landet du oss gav, Herre vår Gud og vår Fader.

Fagert det stig av blåe hav. Solli ho sprett og ho glader.

Signar vårt land i nord og sud, soleis di åsyn lyser Gud, yver

vårt Noreg i nåde.

 

Tidi ho renn som elv mot os. Fort skifter sumar til vetter.

Fader ver alltid Noregs los, radt til dei seinaste ætter.

Herre vår Gud, vår Noregs Gud, varda vårt land frå fjell til flud.

Lær oss å gå dine vegar.

 

Signa då Gud vårt folk og land. Signa vårt strev og vår møda.

Signa kvar ærlig arbeidshand, signa vår aker med grøde.

Gud utan deg den vesle urt, veiknar og visnar, bleiknar burt.

Ver du oss ljoset og livet.

 

Ønsker dere alle en fin 17.mai!

Dette blir min dag

 

 

17.MAI FEIRING I BUDAPEST

Vi befinner oss kanskje ikke i Norge, men nasjonaldagen skal selvsagt feires allikevel! ANSA Budapest inviterer deg til å bli med på markeringen. Arrangementet er åpent for alle; student, fastboende eller reisende.

 

 

Program for dagen 

 

16.15: 17.Mai tog  - oppmøte ved Szabadság tér 

Det er ikke 17.mai uten tog, selv ikke i Budapest! Vi møtes foran Sovjetstatuen ved Szabadság tér. Avmarsj retning Basilikaen cirka 16.30. Vi vandrer gjennom parken og ned October 6. utca før vi drar en skarp venstre opp mot basilikaen.

 

17:00: Middag på Bestia

Buffé og fri bar på Bestia, samt 17.mai tale, sang og stemning!