BLOGG

Når det gjelder gode ideer, skal man ikke undervurdere de firbeinte. Utrolig hvor mange uforstående "eksplosjoner" av diverse lekedyr, som har dukket opp i det siste. 

Odin og Jarak har en helt annen forklaring på synet som møtte de foresatte. Påskeforberedelsene startet tidlig i Måndalen i år, og den var det husets gutter som sto for. Om påskepynten deres falt i smak, er en helt annen sak.

Her i huset er det påskesolingen som prøves ut. Hver solstråle nytes fullt ut. 

Ble så mye påskeprat, at jeg måtte finne frem mitt egg fra dachsesamlingen min. 

Trenger verken egget eller melodien for å minne meg på at jeg har en stor og trofast flokk med dachsevenner, men også glad for egget med både fin dachs og melodi. 

 

 

Den melodien får også gå som hilsen fra mamma Atie til Jarak til hele familien og alle gode venner som han har rundt seg i Måndalen.

 

Og mens Atie viser seg frem blant alternativ påskepynt, som viser at produksjon av påskepynt , kan de trygt overlate til andre enn små ivrige dachser, kan vi vi ta en titt på Odin og Jaraks neste oppgave. "Gutta graver opp rådyrskinn fra ifjor høst".

Tusen takk til Oddgeir og Merethe for både hilsen, bilder og video.

Ny dag, nye muligheter og våre trofaste morgengjester.

Nå er de blitt så trygge på oss og at dachsene er trygt bak høye gjerdet, at de bare fortsetter frokosten sin. I dag besto den av bjørk,- solbær,- og einerkvister.

Innendørs nøt vi en lang og god frokost, før Eivind gjorde seg klar for nok en sykkeltur.

Mens han i går syklet over Tjeldsundbroen og fortsatte mot og forbi Sandstrand i Skånland kommune, valgte han en rundtur på Hinnøya i dag.

Mens Ulf og jeg så han vel avgårde, satt en skuffet og misfornøyd gjeng tilbake. De har mer eller mindre beslaglagt Eivind disse dagene.

Som Varrienes to eldste synes nok både Aino og Atie at de skal ha visse fortrinn, i hvert fall i forhold til yngstemann Jerv. Aino later i hvert fall som hun for et øyeblikk har glemt Eivind og nyter fangkos hos Ulf, mens Atie ser langt etter stedet Eivend nettopp passerte .

Verken et bedenende blikk mot meg....

eller et nytt lengselsfullt blikk ut vinduet hjalp med å få syklisten tilbake.

Da kan man like godt legge seg på kombinert venting og lading. Jerv venter trofast ved morens side,...

mens resten korter ned ventetiden med en plass i solen. Godt fordi at de er lykkelig uvitende om den lange turen, som Eivind har lagt opp til i dag.

Mens gjensynsgleden var stor og overveldende fra små og store dachser, var Eivind et helt nytt bekjentskap for Jerv. Jerv bestemte seg tydeligvis umiddelbart for at han der er min og har ikke veket fra Eivind sin side i det hele tatt. 

Det gjelder så vel inne som ute. 

og hvis Eivind er opptatt med noe annet,...

setter Jerv opp DET blikket.

Da får han igjen heltens fulle oppmerksomhet og kan til og med la Piri både få være med på leken og vise seg frem sammen med han.

Alt i alt kunne det ikke vært bedre for Jerv hvis han bare hadde fått med seg Eivind inn igjen.

Men det måtte han se langt etter, uansett flere spretne forsøk.

Flere puljer sto ( utålmodig) og ventet på tur. Først ut av disse var Fargo , Flickan og Svea. Trioen var skikkelig oppskjørtet av ferske spor og teft av elg. Verken ku eller kalv ble observert , men passerte, like etter, rett utenfor stuevinduet vårt.

NB. Teknisk feil 3/3-2016. Tekst og bilder "reddet" Etter beste evne.

Kunne ikke ønsket oss en finere dag til å få besøk av Eivind.

Solen var allerede på vei til å lyse opp fra skyfri himmel. Som vanlig tok Ulf og jeg en kaffekopp før dagens oppgaver.

Jerv hadde sin faste kosestund, vekselvis i vilter lek og med småplunder på fangene våre.

Tittet vanen tro ut "mitt vindu,...

da jeg plutselig hadde øyekontakt med vår faste elgku.

Kalven hennes kom hakk i hel. Anser antagelig oss som gamle kjente. Hadde det i hvert fall ikke travelt med å komme seg videre. 

Frokosten deres ble inntatt med verdens beste tid, før de ruslet videre utover holmene.

Da var det våre dachser sin tur. De hadde iakttatt det hele fra stue og dachsehytte og var ivrigere å komme seg ut, enn å nyte frokosten sin.

Rabiesvaksinering , bestilt flybilletter og i dag tannrens, så da skulle alt være i boks for kommende tur. Vi foretok litt omrokering , så Girko fikk komme først til veterinæren. Så følger de andre parvis etter, Piri og Frid allerede mens Girko og jeg sitter på flyet sørover. Mens Girko ble behandlet, fikk vi unna noen ærend, men også innlagte pauser pga at jeg fremdeles går på sparebluss. Vel hjemme ble det liv i leiren, da vi skulle gå i gang med lufting av hundene. Først var det reven som kurtisere revetispen. Det var ikke lydløst verken fra revehold eller hos dachsene som fattet umiddelbar interesse for seansen. Vel inne igjen med de firbeinte, fikk vi besøk av den faste elgkuen og kalven hennes. Dachsene hadde orkesterplass fra stuevinduet . Det falt ikke i smak hos dachsene som samarbeidet høylytt for å jage de vekk. Da er fyr på peisen og innekos en god erstatning. Aino var som vanlig raskt ute å sikre seg et ledig fang, og datter Frid fulgte tett på. Jerv fikk beundrende blikk fra tispetrioen, før både de og han valgte å holde meg med selskap. Avslutter skrivingen med tannvennlig bonusstoff.

Vel er jeg inne i en travel måned, men det får nå være måte på. Hjelper i hvert fall lite å tjuvstarte og legge i vei med 2.mars allerede i går. Får skylde på egen form eller manglende sådann. Prøver igjen og prøver meg nok en gang med 2.mars 2016.

Og midt oppi eget kaos /dårlig form tikker denne koselige hilsenen inn.

Hej Nu är vi tillbaka efter en weekend på Fårö. Våren var i antågande där, gräsmattorna var gröna och snödroppar blommade. 

 Vi var helt ensamma på stranden och hundarna njuter av att springa fritt. Det är bara havsörnen vi måste hålla koll på. Både Nova och Isca doppade tassarna i det kalla vattnet. Hälsningar NovIsca med matte & husse

Hej igen Jag glömde berätta att Nova har infört en ny morgonrutin. Så fort flickorna vaknar på morgonen så ska Nova tvätta Iscas ansikte. Isca ser ut att njuta och ligger alldeles stilla under behandlingen. Hälsningar Karin☺️

Aino, Novas mamma Atie, Iscas mormor

Der har Nova både erfaring og noen å slekte på. Mamma Aino er flokkens "slikkepott" og sørger for at valpene hennes blir rundvasket på grensen til desinfisering av de små. Frid viderefører morens "oppgave" når det gjelder husets dachser. Hun forsøker tydeligvis for å bli like flink som mammaen sin og tjuvtrener mot fremtiden egne valper.

Aino og Atie, søstre og bestevenner.

Aino og Atie hilser tilbake til flickorna på Lidingø. Jeg slenger meg med og takker Karin og Lars så mye for dagens hilsen og bilder

Det gjør vi med Vårvise. Vi ligger nok langt etter Fårö når det gjelder vårtegn. Her er fortsatt full vinter., men vi kommer etter, bare litt uvisst når.

Det betyr også at vi går en travel tid i møte. 

Hva er vel da bedre enn litt hjelp fra oss i hvert fall til bloggskrivingen, tenker tydeligvis de små. Bortsett fra Atie, så var alle de små med på dagens oppdatering. Og ikke bare skrivingen, for da jeg innimellom jobbingen med bloggen, svarte på meldinger , klarte en av de små å sette poten på anropsknappen. Måtte skynde meg å forklare vedkommende i USA, at det bare var et dachseanrop. 

Hvis vi ser bort fra tannstell hos veterinæren og mor selv til behandlinger, så starter månedens travelhet svært koselig. Eivind besøker oss i helgen, denne gangen uten Eik, men med sykkel. Mens jeg tidligere har lagt ut blogger fra mine "lange" sykkelturer, så blir de rene barnematen mot når Eivind legger i vei. 

Uken etter at Eivind flyr hjem, er det min tur igjen, denne gangen med Girko.

Og mens han fortsetter til Sofia, så blir jeg igjen i Budapest noen dager. Girko har flere land på programmet, så jeg drar hjem alene og henter han senere.

Enn så lenge kan vi nok se langt etter blodsportreningen med Piri og Jerv. Heldigvis har Frid her oppnådd sin 1.premie.

For henne venter vi på løpetid. Da blir de nok en lang reise på meg, for vesla skal bli mamma, og denne fine karen venter på kjærlighetsbesøk.

Håper alle gode makter står meg bi denne måneden, slik at minst mulig kolliderer, i hvert fall ikke med Ulfs store dag, slik at han kan feires på riktig dato.

Uansett mange planer og travle tider. Jeg har mange gode hjelpere rundt meg. Det er jeg utrolig takknemlig for. Koselig tilbakemeldinger like så. Derfor har jeg jeg valgt denne sangen i dag. Tusen takk til hver og en.

Ingen skal beskylde oss for ikke å nytte skuddårsdagen fullt ut. Allerede 04.30 var vi på beina. Ulf kjørte Attila til flyplassen, mens jeg tok "på snarlig gjensyn avskjed" her hjemme. 

Girko

Og med Ulf vel tilbake, så var både hunder og vi klar for det dagligdachse, og til det hører også en fotorunde . 

Frid

Skulle nesten tro at Frid visste om at damene har noen særfordeler på skuddårsdagen . Hun snek seg i hvert fall med på de fleste bildene, det være seg i svevet,...

Frid

Filosoferende...

Frid

Og en liten avstikker ned i fjæren.

Avslutningsvis foretrakk hun likevel Girkos selskap.

Han hadde både snust og sporet noe spennende, og slikt lar ikke Frid, den lille stjernen vår på spor, gå fra seg.

Dagens bonusstoff gir seg selv.

Tradisjonelt er det gjerne mannen som frir: noen ganger er frieriet planlagt i lang tid, andre ganger skjer det mer spontant. Det er selvfølgelig ingenting i veien for at kvinner kan spørre sin kjære om han eller hun vil gifte seg med dem, og her står skuddårsdagen i en særstilling. Ca hvert 4. år har året en dag mer, den 29. februar. De årene hvor dette inntreffer kaller vi skuddår, og på skuddårsdagen heter det seg at damene kan fri. Ikke bare kan de fri – mannen må også etter skikken si ja! Takker han nei, må han gi kvinnen 12 par hansker – disse skal skjule kvinnens manglende forlovelsesring. I middelalderen var det til og med lover som regulerte denne tradisjonen, og enkelte steder var det forventet at mannen skulle betale en bot, med penger eller for eksempel en kjole, om han takket nei til frieriet.

 

Kan ikke si at jeg savnet snøen de dagene jeg var i Budapest. Men vel hjemme igjen er det både forventet vinterlige forhold og i grunnen OK det også. Og når det gjelder dachsene, så storkoser de seg i snøen. 

Dagens utvalgte til fotorunden ble Piri og Jerv. I likhet med resten av flokken var de overmodne for å komme med.

 

Jerv kunne knapt vente på å komme i gang med kombinert leking og tidvis erting av Piri.

Snusing og sporing kom i andre rekke. De kastet heller ikke bort så lang tid på det heller.

Det virket som om Jerv ville ta tilbake det forsømte, så han bare gjøv på, vekselvist i hopp og sprell...

..og ploging i snøen.

Hjemme venter de andre dachsene på vaktskifte. 

De firbeinte som fulgte turgjengen lengselsfullt da de dro i vei, var desto mer fornøyd da oppdaget Ulf, Piri og Jerv på hjemtur.

Har bestemt meg for å gå systematisk til verks, og i dag må det bli en takkens dag.

Schlosser team stilte i gjennomsnitt 25 hunder X 4 dager. Her er Jerv i BIS-ringen dag 2.

Dagene i Budapest var uten unntak fantastiske, travle og begivenhetsrike dager. Helt utrolig hvor fort tiden gikk. Det sies at tiden går fort i godt selskap, og det kan jeg virkelig underskrive på når det gjelder denne turen.

 

 

Thank you so much to .....

...to Attila Schlosser for grooming, perfect as always,

...to Gianne for handling him, to Domrika ( sorry if the spilling is wrong) and Liza with a Big gratulations for your fabulous results at FeHoVa.

Big thanks to all for company both at the shows and around the table in the evenings. Had a great time as every time we meet. 

AnneMa var reisefølget mitt denne gang. At jeg håper og ønsker på snarlig "reprise", forteller vel det meste om hvor kjekt vi hadde det. 

Men siden hun holdt seg i bakgrunnen på bildene,...

måtte jeg gå i arkivet for å finne gamle bilderamme henne på tur med små Varrier. På første bildet stiller hun en meget ung Atie i Sverige, mens de to siste er fra okt. 2010, hvor hun handlet Jervs mamma til hennes første certificat.

At my surprised party, I got these beautiful glasset from Philippa, a friend from NY. Thank you for all during the week in BP, and congratulation to you as well for Packard's success in the shows.

So happy for my new drawing Attila. Thank you so much! And when Girko soon take a trip abroad, I will still have him at home.

Hilsen fra Trond og Hagbart. Tusen takk så mye til dere begge og Hagbarts to brødre, som er tålmodigheten selv med lillebror ertekrok.

Til alle dere som har hatt bursdag mens jeg har hatet ferie fra nettet.

Et kort glimt av Jerv i BIS