BLOGG

Isca er forundret over hvor mye nytt og spennende det er der ute i "den store verden" , som foreløpig begrenser seg til nærområdet vårt.

Hittil har hun vært både i skog og mark. Nå sto fjæren for tur. Hun hadde respekt for sjøen,...

 

 

 

Men du verden så mye spennende det finnes her, uten å behøve å bli våt på potene.

Dessuten var sanden et behagelig underlag å bevege seg på for små valpelabber.

Isca måtte se langt etter mamma Eira. Hun er lommekjent her og måtte benytte sjansen til en skikkelig inspeksjonsrunde. Mammarollen har holdt henne borte herfra en lang stund og best å gjenvinne oversikten.

Du kommer nok til å bli lommekjent "dine svenske strender" sammen med Nova, når den tid kommer Isca.

Tar gjerne ekstrajobben med å lage nytt toppbilde til dagens blogg, når årsaken er slik som i dag. Kunne jo ikke bruke "et vått og høstlig" bilde , selv om det været først var meldt. Men vi ble lurt, og takk for det. Vi tar gjerne imot flere slike bonusdager.

Men svart/hvittbildet som Ulf tok av Aino, vil jeg  ha med, selv på en solskinnsmorgen.

Og så plusser jeg heller på med noen fargeportretter, i anledning disse fine høstdager og de flotte fargene, som naturen viser seg i nå.

Neste bilde er av Deica, datteren hennes. Fikk en koselig hilsen og fine bilder, som jeg kunne dele med dere.

Her har du noen bilder fra Deicas ettermiddagstur på Fanafjellet. Vi hadde en flott tur med fint vær og hele fjellet for oss selv, virket det som. 

. Deica fikk skue utover sitt "kongerike" (Fana) og kjenne vinden blåse i barten.

Men det beste med turen var selvsagt da hun fant en kvist(eller et tre, alt etter som). Dette var i Deicas øyne den perfekte kvist og den måtte bli med hele veien tilbake til bilen. Hun var riktig stolt over funnet sitt og ble nok så irritert da jeg ikke ville ha med kvisten hjem i bilen.

Dette er Nova, en annen av Ainos døtre, og hennes hilsen kom fra Fårö.

Hej nu är vi på Fårö. Nova gillar att vara här och ha hela stranden för sig själv. Nästa gång har vi Isca med oss också. Vi tittar på bilder i din blogg och längtar efter sötnosen! 

Isca vil ikke være dårligere enn sine kusiner, så hun bar med seg en elektrikerstrip på sin morgentur. får begynne i det små og ta de tunge "kvistene " etter hvert.

Tusen takk til Maria og Karin! ønsker både dere og alle andre en fin ukestart.

 

Dagens veivalg ga seg selv.

Så snart morgentimene lettet, kunne både dachsene og vi nyte nok en nydelig dag.

Selv har jeg tenkt å følge dachsenes eksempel.....

 

 

 

...bare slappe av og finne freden og roen.

Selv om det selvfølgelig er et Høstlig drag i luften, varmer solstrålene skikkelig.

Kan være litt vanskelig å velge hvor man finner Yndlingsplassen sin.

Atie har valgt seg en plass med full oversikt. 

Jeg har inntatt nabostolen, og med "min" avis på nettbrett og avslappende musikk på øret, skal dette bli en stille og rolig dag.

Kan ikke kalles normalt, men desto mere velkomment med sol og sommervarme vel en uke ut i september. For de utenlandske bobilturistene som fortsatt besøker Gressholmen, må det være en skikkelig bonus. Alle husets hunder nyter også sine turer i finværet, men ingen bilder av de, for:

Titt tei, det blir ut på,tur med meg i dag også. De voksne i huset sier at jeg må prioriteres, når været er helt ideelt for små valper.

Noen vil vel heller kalle det å skjemmes bort, men slik ser verken hun eller vi det. 

Og hun lærer fort, så det tar vel ikke lang tid før hun gjør seg klar akkurat som de andre dachsene, når en av oss griper etter fotoapparatet. Noen ganger løfter jeg bare opp Ipaden når jeg skal fange et øyeblikk og at de ikke skal tro at man innbyr til tur .

Men i dag var det ikke falsk alarm for Isca, at hun skulle få komme ut på tur med Ulf. Eira ble igjen hjemme, så dette var første gang ut uten mor, men det gikk like bra. Men etterpå var det godt å krype inn til Eira og ta en god og lang lur. Og siden melkebaren fortsatt er døgnåpent, visste Isca å forsyne seg opptil flere ganger. Hun er blitt flink å spise valpefor også, men ingenting kan enda måle seg med mammas melk.

Dagens bonusstoff

Men det er ingen teddybjørner i skogen vår,......

Bare lille Isca, som tar seg en tur i finværet.

Å ha så flotte og varme høstdager hører mer til unntaket her og må selvfølgelig både nytes og nyttes fullt ut.

Må virkelig berømme Isca for mot og ikke minst fremkommelighet. Mamma Eira var jevnlig bottom og så til at datteren hadde det bra.

Der var alt såre vel, men likevel sikkert trygt og godt for Isca å ha Ulf sammen med seg, og samtidig blir det mange fine nærbilder til bloggen.

Og for dere som etter dagens overskrift ventet på teddybjørner, så kommer de her:

Enda en gang kom det i dag en stor grønn pakke med posten. Ikke til å tro at Ulf og jeg også er på listen til Li og Bosse når de deler ut kantarellene som de har plukket.

Bare se hva pakken inneholdt. Disse kantarellene kommer til å sette en ekstra spiss på mange måltider utover høst og vinter. Et

At kantareller er skogens gull, er vi enige om på begge sider av Kjølen, men å få de sendt i posten av gode hundevenner, er få forunt og reneste luksusen for oss.

Vi måtte bare prøvesmake allerede i dag. Dagens meny besto av fersk torsk med smørdampete kantareller og stekt saltet torsk med bacon på en seng av wokete grønnsaker. Til dette serverte Ulf mosete søtpoteter. Dessert: Gresk youghurt med friske blåbær, vaniljesaus og fjellhonning.

Kunne sikkert smakt med en liten middagsluren etter et så godt måltid. Men her i huset er det arbeidsfordeling, så den tar dachsene seg av,

Aino og Atie har funnet seg en ledig stol,....

...mens Isca bare snur seg på direkten fra en liten rusletur i valpegården til avslapning på rygg.

Happy to publish the photoes I promised. Had to wait until Ulf arrived home og got the "wire" he needed.

Thank you so much to Attila Schlosser, Piri's handler.

Now they have both arrived safely in Budapest.

I will join them later, both for company and dog shows.

Hopefully I then I will have more photoes to share with you. 

I am happy to be the first getting my photoes, so thank you Ulf. The rest of you, waiting for yours, must be patient. It will be some kind of work to prepare and send them all.

Selv om Isca fremdeles syntes at mamma Eira sin melk er best,...

...er hun ogsåvært blitt flink til å forsyne seg med maten jeg serverer. 

Og Eira er ikke langt unna og følger interessert med om de skulle bli noen rester. Behøver vel ikke å si at de forsvinner i rekordfart.

Om enn ikke like raskt, men desto mer målbevisst, stabber  Isca mot sengen sin.

Det tar på å være " ute til lunsj"

Siden Isca pleier å ta seg en skikkelig lur etter lunsjen, fremskyndet vi dette måltidet på søndag.

Hadde jo ikke vært det samme for "farmor og farfar" bare å få hilse på en sovende liten jente.

Nå ble det både kos og klem,....

og Isca poserte etter beste evne, slik at de også fikk med seg hjem fotominner. 

Tusen takk til dere begge for besøket og for "lånet" av bildene. 

Eira likte å få vise frem datteren sin, men sørget også for å få sin del av oppmerksomheten og  ikke minst klapp og kos.

Det går ytterligere mange dager, nærmere bestemt to uker før Piri og jeg treffes igjen.

Hun er nok en gang på vei til Budapest sammen med Attila og flere andre kjente og kjære venner. 

kan se trangt ut, men de har lovt å holde av en plass til deg,....

...men først skal Piri og jeg ha et hjertelig gjensyn.

Lover at alt blir "the same prosedure as always" det gjelder både bordet(og under bordets) gleder,....

.....og selvfølgelig blir det dobbeltrom på Boathotel Fortuna denne gangen også. Satser på både kjente og ukjente stier for oss på denne turen.

God tur Piri!

Imens får jeg kose meg med helgens bilder, som Ulf tok, men ikke fikk lastet over på pc-en, da akkurat den ledningen lå igjen hjemme.

Og til Piri, ikke akkurat " Till I see you in Budapest" , men det nærmeste jeg fant.

Like godt å stå opp og komme i gang, når man likevel er våken . Jeg starter alltid med gjengen i dachsehytten, når jeg er alene med gjengen. Når de har fått både frokost og runden sin, har de valget mellom å være ute eller inne. Det er hundehus i begge hundegårdene, og de som er i den største hundegården, kan også gå fritt inn og ut i hytten.

Når morgenstellet er ferdig både der, hos Varriene , i valpebingen og i "pensjonistavdelingen", er det dachs for kaffe og nyheter på TV og nett, for her får vi ikke søndagsaviser på døren. Selvfølgelig blir også mailboksen sjekket, og når slike koselige hilsener dukker opp, blir det en ekstra trivelig morgenstund.

Heisann, her kommer en liten høsthilsen fra Leah og gjengen. Høsten har kommet til Bergen, og vi har hatt mange fine soldager . Jeg synes Leah blir enda mer vakker i høstfargene.

I dag måtte Leah posere, noe ufrivillig, for en høstfotoshoot i skogen. Leah har det fint og trives godt, spesielt når både Vida og Ole er hjemme og hun får masse oppmerksomhet. 

Estelle Leah er Den ene av Eiras kullsøstre og dermed tante til lille Isca.

Lille Isca blir foresten 4 uker i dag, og det feirer vi med kaffebesøk av "farmor og farfar" , og tar jeg ikke mye feil, kommer hun til å sjarmere de også i senk. 

Men dagen er enda ung, og "besteforeldrene" kommer senere, så først skal både hun og jeg nyte denne morgenstunden.

Ingenting å utsette på fottøyet når det er snakk om tur på denne våte og gråe lørdagen.

Det samme kan ikke sies om deler av dachseflokken. Min innstilling er at de skal få like mange og lange turer, selv om Jeg må ta alle rundene alene.

Det er der de "lærde strides" Selvfølgelig er grønn jakke et særdeles virksomt lokkemiddel, men jeg nedgraderer heller mine ambisjoner, tar først gjengen som vil på tur, så de som ikke har så sterke motforestillinger........

....og sist de som er i stand til å "knipe igjen" både vel og lenge. Dessuten er de ikke sikker på at de hørte at de skulle ut i regnværet.

Men når vi kommer til innenlands og nedlessing av undertegnedes fang, er alt bare såre vel, og plutselig står stolene som det var så vanskelig å reise seg opp fra bare for et øyeblikk siden, tomme.

Jeg rakk akkurat en runde med støvekluten og fikk samtidig satt på plass nyervervelsene mine på plass, før dachsene gjorde meg inmobil på ubestemt tid.

Begge er skåret ut for hånd, den første av en tysk treskjærer, mens den siste er signert med to polske navn. 

The last months Attila has trained, groomed and handled Piri to 4XBIS2, 1BIS3 and been several times in BIS final.

To day Piri got very promising and became second best bitch. This ended Piri's "career" as puppy. Attila and her has done so well this summer.

In a few weeks Piri will be 9 month and junior. Looking forward to be at that show together with both of you.

But first, time with Eira, her pup Isca and all the other dachshunds at home.

Isca is heving a great time with her cating mamma, but also all the others, that would be more than Happy to play and cufflinks with her.

That would be a little too much and too early. After all she is not 4 weeks yet. 

She will be on Sunday, and we look so much forward to show her to Ross's owners and her proud "grandparets"

Dagens bilder av Eira og Isca er ikke bare tatt med IPad. De er også tatt før Eira og jeg var en tur på badet og "lettet litt" på frisyren.

Utrolig hvor mye man får gjort, når man står opp grytidlig og ikke kryper til sengs igjen etter at Ulf og Piri har reist . 

Bildene av Piri tok Ulf i går, så de lå klar på pc-en, så da var det bare å kjøre i vei. Uansett er det for tidlig å gå i gang med morgenstell og lufteturer med dachsene. 

Eira og Isca er først ut, både med frokost og lufting, men da får Eira bare en kortversjonen sammen med valpen sin. 

Hun vokser, trives og nærmer seg allerede 4 uker. Tiden går fort og utviklingen hennes likeså.

Det er slik det skal være, men det betyr også at vi over helgen starter på den siste halvparten Isca skal være hos oss.

Hva sier du til å få en lillesøster Nova?

Tenker det blir kjekt.

Molly har allerede fått sin lillebror Bruno. Bildene taler for seg selv hvor gode venner de har blitt.

Tusen takk både til Karin i Sverige og Karin i Norge for bildene. Taken går også til Trond. Hagbart har to storebrødre. Det er topp det, men det tar på å holde deres tempo hele tiden.

Da er det godt å finne puten sin og ta en lien hvil. Tror det blir tidlig "putefinning" på meg og i kveld, men den tid den sorg. Nå skal jeg først gi Ares medisinen sensommeren han må ta en time før frokost. Deretter står dachsene i hytten for tur, før det går slag i slag og gruppevis med pensjonistgjengen og Varriene. Ønsker alle en riktig fin dag fra dachsene og meg, ukens kennelflicka. Det går så bra, bare spent på om elgen som var her i går kveld, har forsvunnet. Får holde ekstra godt i båndene når vi skal ut på tur.

Vel uvitende om at nå blir det litt tid før Frid og Piri får springe og leke sammen igjen, storkoste de to seg sammen i dag.med turterreng rett utenfor stuedøren, ligger forholdene til enkelt til rette for både planlagte og spontane utflukter. 

Jeg er større pyse med å la dachsene løpe fritt, så det blir mer tur i bånd, når Ulf er borte og jeg styrer flokken alene, slik som de kommende dagene. 

Den tid, den sorg for Frid, og Piri får det nok altfor travelt med å savne både Frid og Gressholmen. Hun skal i ringen for siste gang som valp. Fra slutten av måneden venter nye utfordringer, og hun debuterer som junior allerede på 9mnd. dagen sin.

Nå skal vi bare nyte dagen og kanskje siste fine sensommerdagen i hvert fall i denne runden. 

Ulf pakker, og etter en kort natts søvn, er nok han og Piri klar for turen sørover. Det har Grågåsa vært lenge, og vi ser stadig flokker på vei,et sikkert tegn på kaldere og mørkere tider.

 

Dette trekket tok jeg bilde av 8.august, og frem til i dag har vi bare sett småtrekk av grågås og tjeld som er på vei vekk fra den kommende kulden, her i nord.
Grågåsa er en trekkfugl, skjønt skotske hekkere, og visse andre populasjoner i nordvest-Europa er standfugler. Den hekker i det geografiske området som kalles Palearktis, fraIsland til Nederland i vest via Nord-Europa og Russland til Stillehavet i øst. Under trekket vår og høst er det kjent at grågjess kan «haike» med andre gjess, eksempelviskortnebbgås på vei mot hekkeplassene på Svalbard.  

Norge hekker grågåsa stort sett langs kysten, på gress- og lyngkledde holmer og øyer, fra Oslofjorden til Porsangerfjorden. Det er også registrert hekkende fugl på det indreØstlandet. I 2007 hekket det et grågåspar på en av de små øyene utenfor Vesterntangen iHønefoss, der Begnaelva møter Randselva. Hekkingen på Østlandet har trolig sammenheng med utsetting av fugl i indre Oslofjord fra 1960-tallet og framover. Tidligere hekket nemlig grågåsa bare fra Rogaland og nordover. Den norske bestanden tilhører den nordvesteuropeiske grågåsbestanden. (fra Wikipedia)

 
 

 

 

 

"Grågåsa e av de fuglan som fer

kjæm og fer.

Grågåsa flyg sånn at alle ser

om ho kjæm eller fer.

 

Grågåseplogen har innebygd bør

nord eller sør.

Pløye sæ nord når året flør

når året flør.

 

Grågås på sør e mot sommarn slem

mot sommarn slem.

Æ e mest glad i

når grågåsa kjæm.

Når grågåsa kjæm."

 

Tekst: Bremnes

 

 

Synes det er litt unødvendig å bare ha to blogger på en side, når jeg betaler webhuset etter hvor mange sider jeg har i bruk. Derfor fortsetter jeg direkte med september.

Mye kjent og "kjært" når mor sjøl, utstyrt med fullt nappeutstyr, inntar badet.

Aino viser tydelig hvor kjært hun syntes behandlingen var. 

Frid, som enda har igjen finpussen, har søkt tilflukt hos Ulf.

Da jeg tok en pause fra nappingen, benyttet hun sjansen til å finne seg et langt behageligere sted. En god og trygg armkrok slår aldri feil.

Bortsett fra Eira, er det Atie som jeg har fått tatt minst på av "mine" Attila tar Piri, og på resten er jeg bare assistent og håndlanger for Ulf. Har tenkt å komme i mål før morgendagen. Da åpen jeg at legen er så fornøyd, at det ikke blir snakk om snarlig operasjon igjen i armen. Og når all nappingen er ferdig, kan jeg med god samvittighet love at jeg skal ta hensyn fremover til både arm og fingre. 

Slik har det i hvert fall fungert tidligere, bare se bloggen fra 17.jan.2011 JEG PRØVER Å VÆRE EFFEKTIV

For de som lurer på omgivelsene, så er badet mitt faste "nappested." Der sitter jeg stødig, selv med urolige hunder. Dessuten har jeg den innstillingen at jeg bare bruker utstillingsbordet til lystbetonte ting. Har ingen bevis for at dette holder stikk, men jeg har gjort mitt valg. Nå gjenstår bare finpussen igjen på Fargo, men det får bli i morgen. Da står flere hunder for tur, og de som ikke blir tatt da, kommer til å bli Ulf sin jobb. Jeg skal nemlig møte onsdag morgen på Haukeland Sykehus, og hvis alt går etter planen, blir jeg operert i den ene albuen. Heldigvis gjelder dette venstre arm, men gipser de, blir jeg iallefall redusert når det gjelder napping. Derfor gjelder det å stå på nå, og så gjør det så godt når den jobben er unnagjort.

Kjempegøy å være del av en stor dachseflokk og ikke mindre stas å være ( i hvert fall føle seg seg) som midtpunkt hos småtispene. Men det utelukker ikke at det innimellom også er trivelig å få gå på tur, bare han og han far sjøl.

Ikke rart Girko føler seg som kongen på haugen det han står og skuer utover "sitt rike"

Ute på holmene får han med seg det meste som et dachsehjerte kan begjære.

Her er fjord, fjære , skog og om ikke direkte fjell, så i hvert fall litt opp i høyden. Og så lenge man ikke treffer på elg, så er viltbestanden bare en glede og utfordring.

Jeg koste meg også på guttenes vegne, men liker ikke når turer drar mer i langdryg enn forventet. Det var like før jeg ringte Ulf, da jeg så de komme over moloen. 

Bildet ved sjøen er nemlig tatt i en lun vik og viser på ingen måte vinden som herjet. Da kan noen og enhver bli engstelig og vil ha både to,- og firbeinte inn på trygg grunn og vekk fra våte og glatte svaberg. Selvfølgelig var de det , alt i skjønneste orden og ingen grunn for meg til å bekymring.

Isca 3 uker og klar for en ny milepæl.

TRADISJONEN TRO.... hos både Captator-, og Varri-valpene, ble det servert hjortefilét i dag. Det gjør vi alltid når valpene inntar sitt første måltid med fast føde den dagen de er tre uker. 

Vi har enda tilgode at ikke dette er en fulltreffer hver eneste gang. Sånn var det i dag og. Så snart Isca fikk teften av kjøttet, "koblet" innstinktet seg inn. Hun visste hva det gikk i og begynte umiddelbart å slikke i seg kjøttet, som Ulf hadde finhakket på forhånd

Vi synes at det er litt ekstra stas med dette første måltidet og koser oss like mye hver gang. Nå ligger Isca mett og gode i sengen sin. Kanskje drømmer hun om det deilige hjortekjøttet, men i morgen venter Puppie-startervelling. Så får vi se om matlysten er like stor da.

Eira er nok litt stolt over den lille datteren sin samtidig som gleden over også ha fått en smakebit av festmåltidet. Dachsene matlyst fornekter seg ikke.

Det vanket ingen dessert på Isca, bare en liten etter-måltidet vask,....

litt kos fra mamma Eira.

Den ble gjengjeldt av den lille, som virkelig vet å nyte livet med mammaen sin.

Eira fikk seg en skogstur og fristund på direkten.

Tydelig at hun har planer om å dra langt avgårde, men det var ikke med i planen, og det var visst ikke så verst å rusle hjem igjen heller. I dag blåser det nemlig sterkt. Vi har fått en forsmak på høsten.