BLOGG

Ingen tvil om at Brann har bruk for alle forsterkninger,.....

....og skulle ikke Hagbart sin overgang lykkes, kunne jo Varriene stilt med eget herrelag og enda hatt to reserver.

Riktignok er det bare Hagbart som både er i full trening.

I tillegg har han storebror som både viser interesse og støtter opp om hans fotballferdogheter.

Kan ikke skryte over samme entusiasme og støtte her i huset, i hvert fall ikke blant tispegjengen, som ikke så mye somløftet på hodet, da de hørte snakk om fotball.

Eira tittet så vidt opp,....

før hun også snudde det døve øret til.

Dette går nok "den veien høna sparker", og jeg slipper å bruke både tid og penger på å hente inn en skikkelig god keeper.

Dere som vil se en av de aktuelle i aksjon, finner han på denne linken

Den innkjøpte dukken med tjekkisk folkedrakt ble funnet frem. En utskåret tredachs, innkjøpt for mange år siden i Praha, likeså. 

Mamma Eira fikk også være med, og så var vi klar for Iscas offisielle kullbildet.

Eira fikk være med ut både fordi hun var nysgjerrig på det som skulle foregå, og samtidig fikk hun seg en tur ut i solen. Dukken , som var innkjøpt i god tid til dette formålet, er valgt for å gjøre ære på pappa Rossi sine tsjekkiske aner, og tredachsen er bare med for morro skyld.

Så la meg få presentere Varris Isca, enebarnet i I-kullet.

Når jeg først er i gang, så tar jeg like godt med hele rekken.

Varris H-kull: Hagbart, Hertug Bruno og Hugo (Sunmørsbunad)

Varris G-kull:Gárgán, Gaup, Girko og Geela (polsk folkedrakt)

Varris F-kull: Feliz Nova og Frid (dirdldrakt)

Varris E-kull: Eira, Enya og Estelle Leah ( helgestakk fra Hallingdal)

Varris D-kull: Deica ( Se dagens bonusstoff)

Varris C-kull: Canto, Corrado, Cäissa og Celeste Luna (rutastakk fra Hallingdal)

Varris B-kull: Bo, Brage og Brigg (Damaskstakk fra Hallingdal)

Varris A-kull: Ami,Ante, Aino og Atie (helgestakk fra Hallingdal)

Dagens bonusstoff handler om

Langt fra bare ulemper for Girko å være forelsket, for han får stadig en ekstratur. Nå har han hatt løpske tisper rundt seg så lenge, at han til og med er klar til å prøve seg på de som er ferdig. 

Når han får seg en ekstra tur ut, slik som med Piri i dag, gjør det godt for alle parter. Han får tatt seg ut, løpske tisper kan bevege seg fritt rundt og de "ferdige" tispene kan kjenne seg helt trygg for plutselige bakholdsangrep fra en elskovssyk Girko.

Vi kan fortsatt glede oss over og nyte fine og varme sensommerdager. Så heldige er også de turistene som har valgt å besøke oss i nord, ikke mange netter, som det ikke er utenlandske bobiler parkeringsplassen nedenfor oss. Og selv om vi ikke har midnattssola nå, har de fått oppleve vakker natur i et nydelig vær både på dag,- og kveldstid.

Vet ikke om turen til dachsene tok ekstra på i dag. De ligger i hvert fall strak ut på fanget mitt, mens Ulf gjør klar bildene han tok og som skal med på bloggen.

Turen dempet tydeligvis etter hensikten på Girkos hormoner, men største verdien lå i selve turen, hvor Piri og Girko koste seg, Ulf festet mange fineøyeblikk og jeg fikk flotte bilder, som jeg kan dele med dere. 

Så tusen takk til han for bildene og dere for følget enda en dag i dagligdachselivet vårt.

Noen ganger er ord overflødige,....

Bare fortelle at her er Isca 2uker.

Før vi tar en tur ut i skogen med Daisy og Girko, må jeg ta med disse koselige bildene som Karin, Brunos matmor har sendt.

Da Bruno flyttet, fikk han en ny storesøster. Ni år gamle Molly har tatt vel imot lillebroren,.....

og alt tyder på at gleden over at de to er blitt dachsesøsken, er gjensidig.

For at et flertall av småtispene skulle få seg en rolig stund og nyte sol og varme på altanen, tok Ulf med seg den "selvopphetete" Girko på tur. Daisy fikk også være med. 

Så lenge de løpske tispene er ute av syn, er de også ute av sinn for Girko, og han kan både slappe og faktisk nyte både stund og opplevelser.

Det sistnevnte kom overraskende både på han og Ulf, da de kom midt oppi gåsejakt. Og ikke nok med det. Ulf og dachsene fikk gå "ettersøk" på gås. I tillegg ble Ulf invitert med på revejakt senere i høst.

Ikke rart at turen varte og rakk, men slett ingen grunn til bekymring fra min side, hvis jeg bare hadde visst.

Det var visst flere enn jeg som pustet lettet ut, men det hadde nok sin helt annen grunn.

Til og med Isca og Eira har fått en liten stund ute på altanen. 

De andre Varriene bivånet det hele fra stuevinduet. For det første kunne de ikke forstå at de ikke fikk komme ut til de to.

For det andre synes de at det må være måte på ekstraservice med at de får ut spesielle tepper, som om ikke de toppene og putene som allerede er der, er god nok. 

De skulle bare visst at de er vokst opp med akkurat samme ekstraservice. 

Sommerhilsen fra Bijou og Gárgán. Takker så mye til Kristin for bildet som er fra en tur til Sandeshaugen på Reinøya. En av mange favorittmål for de små

Takker også Karin for hilsen fra Nova med sin nye favorittleken, og når vi vet hvor mange baller hun hadde, da det var favoritten, kan jeg bare tenke meg at denne hyllen med frisbeer frister.

Enda en gang passer bildet fra Trond, som god natthilsen! Her har Hagbart det trygt og godt hos storebror. Takker Trond så mye for bildet og dere andre for følget nok en dag på Varri-bloggen.

Girko og Piri har vært sammen på tur, og best av alt. Den var uproblematiskog kjekk for alle parter, inklusiv Ulf.

Så kan vi stryke Piri av løpetisper listen, telle dager før Frid er der også og samtidig belage oss på at Atie bare er i starten og at Daisy sikkert følger på. 

Og hva har jeg så tenkt å skrive om i dag da? 

IIngenting! Noen ganger står bildene like godt alene, og det har jeg tenkt å benytte meg av i dag og legger ut en rein bildeblogg,

Da sier jeg bare, vil du være med ut på tur, så heng på med Piri, Girko og Ulf! 

 .....og når folk heller drar til strendene her på en slik fin dag, får dere skogen helt for dere selv.

....men han mister raskt interessen og trasker etter Piri for en spennende og lang skogstur

Om å kysse frosker

Hvis han ser ut som en frosk, lukter som en frosk og går som en frosk, så er det overveiende sannsynlig at han er nettopp det, - en frosk. Med andre ord, du kan med fordel avlyse kyssetesten.

Da var det like greit å la frosker være frosker, prinser være prinser og beilende handachser være hjemme og la de to småtispene få ta seg en tur i skogen helt i fred fra innpåslitne tilbedere.

Piri var i hvert fall mer enn einig.

Hun er dessuten over den "farlige" perioden, men siden dette er hennes første løpetid, ikke like dreven med å avisen Girko, men det rettet seg oppda hun kom tilbake etter turen.

Der stiller Frid sterkere, men det hjelper lite i den fasen hun er nå, så der er det full adskillelse som gjelder.

Derfor gjorde nok turen ekstra godt for henne, både å få være med Piri og vekk fra alt av firbeinte beilere.

Hva har så Frosken Joakim å gjøre med dagens blogg? Ingenting, men sterk tilknytning til Gressholmen. Dette var barnas favorittplate og ble spilt omigjen og omigjen på det gamle radiokabinettet som stod her tidligere. Spesielt var de begeistret for verset om at Jokim levde som en greve , betalte ingen skatt og rangert litt en natt. Ungene kunne godt tenkt seg i hvert fall å drøye leggetiden selv på lyse sommerkvelder. Resten av året måtte barna klare seg med Ulf og min sin fremføring av sangen. Det skal dere være glad for at dere slipper.

Kjært barn har mange navn, sies det, men vi har med få unntak holdt oss til bare ett og toppen to,når vi har gitt valpene navn. Vi har også valgt stamtavlenavn, som også passer som kallenavn.

Noen ganger velger også valpekjøperne hvilket navn de ønsker på stamtavlen. Da blir det gjerne et dobbeltnavn, og de og vi har som regel valgt hvert vårt, slik at også riktig kullbokstav kommer som forbokstav i det første navnet, slik som Hertug Bruno i forrige kull.

Denne vesle tispen, enebarnet vårt i I-kullet, har fått navnet Varris Isca.

I dag har Isca også fått en bitteliten forsmak på "friluftlivets gjelder" godt beskyttet undervikke mindre enn to parasoller og trygt og godt plassert på medbragt teppe, fikk hun følge mamma Eira ut på altanen.

Dette måtte selvfølgelig foreviges fra både den ene og andre kanten.

Selv om "utflukter" verken var lang eller varte lenge, var det tydelig at vesle Isca nøt det hele og var en god start på Forhåpentligvis mange fine dager utendørs, når hun bare blir litt eldre.

Den lengste turen til Isca ligger enda lengre frem i tid.

Denne går med fly via Gardermoen og til Stockholm. Nok en gang skal vi gjennom den svenske tollen. Da får vi håpe det går enklere enn sist og at alle tollerne er kjent med  gjeldenende lovverk for hund fra Norge til Sverige og fått med seg følgende:

Sier seg selv at det ikke er enkelt for en liten kar, når vi har tre løpske tisper, og det er .....

Da er det godt å komme seg ut og få "kropp og sjel" bort for en stakket stund.

Daisy stiller velvillig opp som turfølge.

Vet ikke hvor mye det betydde for Girko,...

men det tok ikke lange stunden før de to var i fullt firsprang.

Om det var løpingen eller hormonene som løp løpsk igjen, er ikke godt å si. Girko tok seg i hvert fall en skikkelig pust i bakken, men så var han mer enn klar til nye runder med beiling av tispene som ventet hjemme.

Så fint og varmt som vi har det nå, skulle det bare mangle at ikke Eira også skal få nyte litt av godværet.

Det ble enliten og velfortjent mammapause med en tur bortover markene og med ekstra sving nedom fjæren.

Ingen tvil om at denne fristunden fra moderlige oppgaver, falt i smak.

Eira er nemlig en virkelig soltilbeder. Første sommeren hun tilbragte på Gressholmen, var hun snar til å beslaglegge den nyinnkjøpte sofaen. Da hadde vi også Artic Race i Harstad, og da var det Eira som representerte Varriene i heiagjengen.

Da hadde vi også Artic Race i Harstad, og Det var Eira som representerte Varriene i heiagjengen.

På bildet sees også vesken, som bare noen måneder tidligere var akkurat passe for små trøtte bein, når Eira skulle ut på små utflukter.

Vi får la den gå i arv til datteren og gjenta denne fotoseansen.

I utgangspunktet hadde jeg helt andre planer, da jeg tok med Aino og Atie på dagens fotorunde. I finvær fylles det fort opp på med folk ute på holmene. Det er midt i blinken for Varriene som sjarmerer seg til både klapp og kos, i tillegg til godbiter, enten funnet eller fått. Det gjør samme nytten for de små, mens jeg ikke er like begeistret.

Derfor la vi turen vår motsatt vei og vekk fra både sjø og holmer. Stemningen var på topp, og de to små gikk så pent og sto godt ut av veien, da vi møtte på biler, som var på vei ned mot Gressholmen. 

Da jeg fant en "ledig" gjerdestolpe, festet jeg begge hundene, for å ta noen bilder. 

Men da var det slutt på samkjøringen av søstrene. 

Aino hadde det kjempegøy og var i virkelig funny-face-humør, mens Atie virkelig var i det fotogene hjørnet. 

Derfor får hun arenaen for seg selv, mens Aino i beste fall får stå på vent med sine "morsomheter"

Nå har vi vært med å heie frem syklistene på både på første....

.......og 2. etappe.

I dag må vi nøye oss vi med å følge etappen foran TV-en.