BLOGG

NovIsca News

Det är kallt ute och då fick Isca pröva att titta ut genom fönstren mot vägen. 

Nova är van och kopplar av efter en stund. 


 Isca derimot tykte det här var väldig spännande, se stilstudie. Fönstervredet fick fungera som nosstöd.

   

Om ngn passerar ska det skällas och då hjälper Nova till förstås. Häls Karin & NovIsca

Her er det utsikt til veien fra stuen vår, deler av pensjonistavdelingen i 2.etg. og fra dachsehytten. Det er verre med noe og noen å bjeffe på nå i vinterhalvåret. Trafikke er begrenset og foregår stort sett med bil. I sommerhalvåret er det stikk motsatt. Holmene er et meget populært utfartssted, og med lyst døgnet rundt, er det trafikk fra tidlig morgen til veldig seine kvelden. 

Det eneste sikre bjeffeobjektet til dachsene måtte bli postbudet, men det tillater vi ikke, for maken til fantastisk service fra den kanten, skal man lete lenge etter. Nei, de får holde seg til elg og annet vilt, så fra vårt vindu blir det i dag.utsikt helt fri for bjeffeobjekter.

Med solen tilbake, en utsikt hvor alle hjerter, inkl. mitt eget, gleder seg

Utsikt med mange gode minner, men som jeg også savner:

Og lengre opp i høyden:

Ingenting gleder oss mer enn at valpene våre finner seg til rette når de flytter fra oss. Det har så langt gått knirkefritt. De nye eierne har da gledet seg lenge til å få det nye familiemedlemmet i hus. 

Flere har flyttet til familier som allerede har hatt en eller flere hunder. For disse har det nye familiemedlemmet kommet helt overraskende. Det tenkte jeg på, da jeg fikk dette bilde av Jarak og Odin. Jarak er blitt tatt imot med åpne labber av storebroren. Og han er ikke alene. Bijou trengte bare litt tid. Så var det helt topp med Gárgán . Hugo har Bulten og Hagbart hele to dachsebrødre. Det samme gjelder tispene som har fått lillesøstre, Nova som er en kjærlig storesøster for Isca , Eira som har fått lillesøster Bella og Geela som tok imot Jaimie. Fra henne fikk jeg denne koselige hilsenen....

Hei mor Sigrun!

Jeg har vært ute og fartet litt i dag! Var en tur innom Evidensia Bodø og fikk masse godbiter hos Vibeke som gjestejobber litt der nå. Vibeke er egentlig fra Harstad, så henne kjenner du nok! Når mamma Siv sa at jeg hadde fått nok godbiter på Evidensia, dro vi videre til Zooexpressen og kjøpte en fortønne, nye godbiter og et par tennisballer før vi kjørte hjem igjen til Geela og Linda. Geela er en kjempesnill storesøster. Hun deler gjerne lekene sine med meg og hvis mammaene hadde gitt lov så hadde jeg fått maten hennes også! Vi leker ofte sisten, da bytter vi på å jage hverandre frem og tilbake mellom stuen og gangen. Når vi er slitne av all løpingen, bryter vi en liten stund før vi begge sovner.

Hilse til bror Jerv og mamma Atie og resten av gjengen fra meg. Linda, Siv og Geela hilser også!

Men tulipanens dag er lagt til midtvinters. Nå er nok ikke denne dagen like kjent som i Nederland, hvor torgene bugner av tulipaner. På videoen jeg så. Sto folk i kø for å sikre seg en eller flere buketter til denne dagen. I Norge er det vel mest handelstanden som markerer dagen. Uansett er det stas når årets første tulipaner kommer i butikkene, og vi kan bytte ut julens mer eller mindre avdankede juleblomster med en bukett tulipaner.

Så var det å komme seg galant over på litt dachsestoff, men jeg vet ikke om noen forbindelse mellom tulipaner og dachs. Det nærmeste jeg kommer på fra blomsterverdenen som kan overføres også til hundeverdenen må være, «Du er meg en nydelig nellik», lød det gjerne fra min mor når et av oss barna hadde gjort eller sagt noe som var litt på kanten av «loven». Jeg istemmer: du er en nydelig nellik... ( Her er det fritt frem alt etter behov, å velge hvem som helst fra dachseflokken)

Bare tilfeldig at Aino ble valgt. Tidlig krøkes, som god ertekrok skal bli. Husker fortsatt godt episoden med henne oppå buret i valpegården. Hvordan hun kom seg opp, er selv nå, etter vel 6år, fortsatt et mysterium.

Aino hadde også sine metoder for å "snakke seg vekk" fra mindre heldige hendelser. Avlede oppmerksomheten vår over på "kunststykket" sitt.

Spille blyg.

Eller et blikk som kan smelte hvem som helst. 

Men alt i alt har vi ingen grunn til å klage. Gledene med dachsene har vært flere og større enn ulempene. Og ting de har ødelagt går bare under betegnelsen svinn.

DAGENS BONUSSTOFF

TULIPANER
Tulipanen skal være innført fra Tyrkia til Europa i 1550-årene. Første gang kjent dyrket i Norge 1597. Fra ca. 1590 og utover ble det etter hvert utført omfattende kryssingsarbeider med tulipan i Nederland, interessen ble enorm og førte til en omfattende jobbing med tulipanløk (tulipanmanien), der én enkelt løk kunne koste mer enn en stor gård. I dag er Nederland verdenskjent for sin produksjon og eksport av tulipanløk.

TULIPANENS SPRÅK

Noe av det som er herlig med tulipaner er at de uttrykker så mye forskjellig. De kommer i alle regnbuens farver, og hver farve har sin betydning. Antallet har også mye å si, enten det er en enslig tulipan i et vannglass eller en kjempebukett med et titalls blomster i ulike farger. Det kan aldri blir for mange tulipaner i en vase... Blomstenes språk 
“Si det med blomster” er et kjent uttrykk, men ikke alle er klar over at det faktisk eksisterer et eget blomsterspråk.

Blomsterspråket sto sterkt i overklassens finurlige flørtekultur på 17- og 1800-tallet. Lenge før tekstmeldingens tid kan man se for seg hvordan forelskede par har holdt romansen skjult for kritiske blikk ved å sende hemmelige beskjeder i form av blomster. Dette kodespråket stammer egentlig fra Tyrkia, der kvinnene ikke hadde anledning til å uttrykke seg fritt. I stedet utviklet de et intrikat kodespråk bestående av blomster og gjenstander.

Med en ny reise allerede i neste måned, ville det være galt å si, at jeg foretrekker nymotens videomøter fremfor å treffe folk personlig. 

Men noen ganger er det både nødvendig og ikke minst mer praktisk og billigere å ta det hjemmefra på nettet.

Det er akkurat det vi har gjort i dag, og både Ulf og jeg har kunne være "tilstede" , og det hører virkelig til unntakene. Hos oss er det enten eller, alltid en hjemme med hundene.

I tillegg til hundeaktivitetene som ble fastlagt i dag, har Ulf funnet noen ølbryggingskurs, som han er interessert i . Daisy bryr seg overhodet ikke om å oppdatere seg om faget. Hun benytter seg bare til å få Ulf sitt fang helt for seg selv. Det er nemlig ikke dagligdachs og er rene luksusen.

Selv i disse nymotens tider kan ikke alt utføres på nett,så jeg måtte inn til Harstad både for behandling og å hente flere ur, som hadde fått nytt batteri. Blant disse var også dachseuret mitt, som har bilde av Girko på urskiven. 

Ingen problemer med å skifte batteri selv på denne dachseklokken.

Jerv går for eget batteri, og det formelig lyser energi av den lille karen, som kan, vil og klarer det meste. (tror han i hvert fall )

Men selv små duracell-dachser trenger små pauser. For sikkerhets skyld har han dradd en flik av teppet ut gjennom valpegrinden. Fra den posisjonen er han rakt klar, hvis det plutselig skulle skje noe spennende. Ikke verdens beste bilde, tatt med IPad , men det vanlige kameraet måtte lades. Og nå føles også eget batteri flatt, så da setter jeg strek for i dag.

Girko

Så sank temperaturen her fra kaldt til veldig kaldt,..

Atie

men dachsene må ut uansett vær, vind og føre. 

Daisy blir jaget.

De firbeinte holder varmen, mens vi lar oss " varme"av solen som er tilbake. 

Vel hjemme igjen var Atie snar med å innta fanget mitt. Der nøt hun tilværelsen med en sønn på hver side. Riktignok med rumpen til Girko mot snuten sin, men slik er hans yndlingsstilling. Hodet på foten vår og så resten av lange seg oppover leggen. 

Atieblikk
Girko

Til nød kan han ligge "samme vei" på fanget, men så snart vi slipper frem fotstøtten, er nesten klar før vi får lagt beina våre på plass.

Isak, ble reddet av Dyrebeskyttelsen og fikk nytt hjem hos datteren vår. Nederst: Atie

For mange år siden kjente jeg en dame, som alltid sa at: " I sitt neste liv, ville hun være katt i et fint hus." Det hører med til historien, at hun hadde katt selv, og den stelte hun godt med. Jeg tror hun hadde fått det like godt, om hun hadde valgt å bli hund. Ikke tror jeg det hadde vært nødvendig med at huset skulle være så fint heller. Når jeg f eks ser tilbake på en vanlig "hundedag" her i huset, er det lite som minner om forpliktelser av noe slag. Av praktiske årsaker får våre hunder servert frokosten "på sengen" (les. i buret). Deretter følger kollektiv og tvungen lufting, uansett vær og vind. Etterpå er det opp til den enkelte hvor og hvordan de vil tilbringe den nærmeste timen, mens vi får i oss frokost og en titt i dagens aviser. Disse rutinene kjenner de til, men likevel holder de som ligger helt "avsvimt" av, et lite øye med oss. Vi kan knapt røre et kamera eller finne frem yttertøy, før hver og en i flokken er klar til tur. D Det er ingenting å si på energi og utholdenhet uansett hvem som er med. Når de kommer hjem, kan de legge seg og slappe av. Oppgaver og forpliktelser er ukjent, mens goder og "rettigheter" er lettlært og blir hegnet vel om. Jeg byttet på reint "sengetøy" og sydd igjen de fine luftehullene, som "ingen" hadde laget i madrassen sine. Dermed er alt klart for natten, men først en godbit og god natt. Et par kvelder har vi byttet ut de faste levergodbitene med kalkunrester. Vi kan bare skylde på oss selv, at den vanlige godbiten ikke lever opp til dachsenes forventninger. Tenk om de hadde vært like lettlært på alle områder, etter bare noen få "forsøk."

Med skog, mark, skog og sjø rett utenfor stuedøren, er det ikke noe å si på naturen som omgir oss på Gressholmen. Men å si at her skjer så mye, vil være en stor overdrivelse. Dermed blir det mye dachs i vårt nærområdet , bare med variasjon av hvem som er fotomodeller. Forandring fryder, og enda en gang kan dere og vi glede oss over andre Varrier sitt dagligliv. Denne gangen fra Bella og Eira og med både mormor Irene og matmor Elin, som skribenter. 

En slitsom formiddag i snøværet Hilsen fra Bella og mormor/barnevakt Irene

Etter å ha "lest" tilbudene fra XXL, og vært ute og lekt med snøball, er det godt å ta en hvil mens mormor passer på! 😉 Alt dette mens matmor Elin og storesøster Eira prøver å bli kvitt all snøen vi har fått!

Godt at de som fortjener det mest, får hvile først og lengst. Lurt å overlate snømåkingen til matmor og Eira og heller kose seg hos mormor. Det hadde jeg også gjort, om jeg hadde hatt valget. Her er det mange som slapper av og tre som koser seg ekstra. De koser seg nemlig med hver sin godbit fra mormors mer enn rikholdige julepakke. Ha en fin dag, hils de andre, og gi beskjed når du har bestemt deg for hva du skal handle fra XXL. De åpner nemlig snart her. Kos, klapp og klem fra gamlemor

Senere på dagen kom det nok en hilsen fra sør, nå fra matmor Elin. Her kommer en snøhilsen fra sør! Gjennom helgen har vi fått 40 cm snø, og en som er glad for det er Eira! Den første snøen var lett som pudder og Eira pløyde seg gjennom uten problemer. Først kommer noen bilder fra lørdagens tur i skogen:

Men så kom det masse mer snø og temperaturen steg til rundt null, og da ble det ikke like lett for små dachser å fyke gjennom snøen. Derfor har vi måket hundelabyrinter, både i hagen og på verandaen!

Høye brøytekanter for en liten Bella!

Bella prøver å få Eira med på tur!

Våt liten hund vil inn!

Og kose litt på sofaen!

Snakk om å være heldig, og da tenker jeg ikke bare på alle dachsene "våre" rundt omkring. Tenk å få lov å følge dagligdachslivet deres. Jeg takker dere så mye. Takken går også til ale dere som følger bloggen på hjemmesiden og FB. 

Når dachsene har fått sitt og dagens skriverier unnagjort, kan jeg gå over til mine egne gjøremål. Ha en fin dag alle sammen!

Da var det dachs igjen for NovIsca News, denne gangen også med innlegg fra andre familiemedlemmer av de to svenske flickorna våre.

Hej

Är hemma igen efter några härliga dagar på Fårö. Det var länge sedan vi upplevde vinter på ön med snö. 

Nova och Isca njöt av att springa fritt och pulsa i snön.

Hälsningar till er alla! Karin, Lars och flickorna

Fra Guri kom dette : En superfornøyd Rossi ute i snølek🐶❤️

På lørdag fikk vi besøk av Stig og Jerki.

Vi syntes det var så koselig å hilse på go'gutten igjen.

Det syntes nok også Jerv, selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildet. Like godt at det ble så dårlig som det ble.

Neste og dagens siste hilsen kommer fra Kathinka og Ante.

Måtte bare finne frem et bilde av søstrene hans, Aino og Atie. Dette er også tatt i Viken, men med et helt annet januarvær og føre. 

Hei hei!

Sender noen bilder av blås-vekk turen til Viken. Jeg hadde egentlig lovet Ante en lengre tur, men væromslag, sterk vind og snøbyger gjorde at vi heller tok en tur i Viken. Der var det mye spennende å se.


Store isflak som var skylt opp på land var artig å leke med, og det hadde også kommet en flokk med ærfugl som søkte ly for stormen. Stor klem fra Ante og de 2-beinte!

 

 

Tusen takk til Karin, Guri, Stig og Kathinka, dagens bidragsytere. 

Nå satser jeg på å få med meg litt av andre sine nyheter. Ønsker dere alle En fin mandag og ukestart.

Hadde tenkt å få med et solbilde i dag. Selv om det ikke ble noe av, så er den tilbake, og mørketiden er over. 

Været er like flott, som i går, da disse bildene ble tatt. Da var det Girko og Piri som fikk slå følge med Ulf. 

Det tok ikke lange stunden før Girko kom over elgspor. 

Ingen dyr å se, men tryggere å heller svinge av mot sjøen enn de samme plassene som elgen pleier å velge.

Piri er en skikkelig snøprinsesse og nyter sin første vinter i nord fullt ut.

Men dagens spenning var ikke enda ikke over. Det var det en oter som sørget for. Ulf var mest skuffet over de flotte motivet som han ikke rakk å få, mens jeg var mest lettet over at Girko ikke for etter og rett i den iskalde sjøen. 

At det var kaldt, ser man godt på naturbildene , som Ulf tok på turen. Sjelden med så mye frostrøyk i Tjeldsundet. Da er det surt og kaldt, men tar seg i hvert fall flott ut på bildene.

 

Er ikke helt sikker på hva jeg skal finne på, som er pointless. Ikke vet jeg om " å gjøre ingenting" hadde blitt tatt så vel imot hos hundene heller. De hadde vel innkalt til dachsekrisesamling. 

Noen vil vel kalle frokost på sengen til Ares som pointless. Vi kaller det vel-fortjent-Ares for all glede du har gitt og gir oss. Vår hverdag blir også bedre, når vi vet at du har fått i deg frokost, selv om det betyr håndmating av frokosten, som også er blitt ispedd ekstra godbiter.

Jerv, yngstemann i floken, våknet "utsultet" og får ikke kommet seg fort nok inn til frokost etter et kort nødvendig ærend. Men så er han klar, først litt lek med ballen og tauet sitt og deretter en kosestund , og den skal være på Ulf sitt fang. Da benytter vi en stille morgenstund til en kaffekopp og litt nyheter før neste pulje er klar for frokost og morgenrunden. 

Vet ikke hvilke ritualer Jarak har, men ikke alle dachser kan skryte av å ha kanin,- og hamsteren i tillegg til storebror, standarddachsen Odin.

Jarak e blitt god venn mæ marsvin og kanin også 😁god helg til dåkker I dæ iskalde nord 😄

Selv tar jeg dagens overskrift på alvor og kjører et gjensyn fra i fjor. Om jeg dermed kan gå over til "pointless" er vel ikke akkurat forenlig med en stor dachseflokken, men kan i hvert fall sette strek for dagens skriverier. 

Forsidebildet: Girko

Noen dager er det vanskelig å komme i gang med bloggen. Det sies så greit, at livet består av flest hverdager. Men hos oss er ikke ukedagene og helgene så forskjellige. Hundene skal jo ha sine måltid, stell og lufting, uansett om det er helg eller hverdag. Dessuten er, i hvert fall våre, noen skikkelige vanedyr. Det skal ikke være mye "slinger i valsen", før panikken brer seg. Nei, de trives best med faste rutiner, og det er i grunnen også best for oss. Selv om alle spiser frokost og blir morgenluftet, har hundene forskjellig lyster og vaner etterpå. Noen forlenger nattesøvnen med en liten frokostblund. Andre er er selskapssyk og vil være sammen med oss. Flickan vil som regel ut i hundegåden og får selskap av en eller annen, for det er ikke alle som har så fast opplegg som Cerinne, som har sin faste morgensøvn. 

Cerinne, bestemor i Varriflokken.

EN LITEN MORGENLUR ER IKKE Å FORAKTE, MEN UNGDOMMEN ER ALLTID PÅ ALLERTEN NÅR DE ANER AT DE ER FRILEK I SIKTE

EIRA

DA ER DET FULL FART SÅ FORT DE FÅR AV HALSBÅNDENE SINE. NÅR VÆRET  OGSÅ ER FINT, BLIR DE ALDRI LEI OG FÅR DE HELLER IKKE VÆRT LENGE NOK UTE.

EIRA LOVES RUNNING IN THE FIELD.

EIRA OG DAISY ER ETTER HVERT BLITT SÅ LOMMEKJENT I DETTE OMRÅDET. ENE ØYEBLIKKET ER DE PÅ MARKEN, NESTE NEDI VIKEN ELLER EN RUNDE INN I SKOGEN.

EIRA AND DAISY IN THE ICY BAY.

MULIGHETENE ER MANGE, SÅ DET BLIR GJERNE BÅDE EN AVSTIKKER OG EN EKSTRA RUNDE, FØR DE HØRER AT ULF KALLER DE INN.

DAISY: RUNNING, BECAUSE I CANNOT HEAR YOU ARE CALLING FOR ME.

Carpe diem er en setning fra et latinsk dikt av Horatius. Det er en metafor for å oppfordre mennesker til å nyte hver enkelt dag. Setningen ble første gang brukt av den romerske dikteren Horatius i verket Odes, og da i Ode 11 i den første samlingen. Hele verselinjen er «Carpe diem quam minimum credula postero», det vil si «Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste».

Slik kan det gå. Jeg hadde akkurat rukket å legge ut gårsdagens blogg, da Ulf fant frem kameraet og tok Piri og Frid ut på en tur.

 

Nå var det ikke snakk om noen lang tur, bare for å få strekke litt på labbene over marken og bort i skogsholtet.

Der foretok de to små en kort gjennomgang av siste nytt, både av spor og lukter.

Dette er et av områdene vi bruker til blodsportrening, men det ligger frem i tid, så lenge vi har denne kulden. Det er heller ingen helt snøfrie områder, selv om her er lite snø.

Nok skog for denne gang, fjæren neste.

Der har isen lagt seg ca 50m utover i viken, og selvfølgelig måtte Frid og Piri ta seg litt utover på det glatte, men spennende underlaget.

De to hadde ingen problemer med å fote seg ( skulle jeg ha skrevet labbe seg?) 

Det var verre med isen. Den ga etter. Så da ble det rask retur med to stk. dachser, den ene "nybadet."

Da jeg tok imot følget, regnet jeg med at nå blir det trangt under ovnen hos Jerv. Men den gang ei. Vet ikke om Frid oppdaterte Daisy og Girko om de siste hendelsene eller gnidde enda mer inn skuffelsen hos de to. De beklaget seg nemlig i høye toner, da de fulgte med Frid og Piri fra stuevinduet. Og Piri? Hun hoppet opp på fanget mitt og tørket resten av pelsen sin på buksen min.

Jeg er storforbruker av votter. Ikke slik å forstå at jeg stadig mister de. Nei, jeg opererer bare med votter for alle årstider, inklusiv sommeren. Har alltid hatt med meg saueskinnsvottene selv på sommerferie. I tillegg har jeg votter til pent bruk, slik som når jeg skal fotograferes og være like fin som dachsene i sine flotte gensere. 

De er gave fra Kristin, Bijou og Gárgán sin matmor. Vottene på forsiden er en gave fra Anita, venninnen til datteren vår.

Med den kulden som er nå, er votter et must og ikke bare for meg med mine "likfingre". Det er både upraktisk og vanskelig å ta utebilder med votter og har heller ikke samvittighet til at Ulf skal ut for å ta bilder for meg.

Jeg bestemte meg for å ta bilder inne og startet med Jerv som tydeligvis syntes at formiddagsluren med Frid hadde vart lenge nok og var klar for mer action. 

Fortsettelsen ble både annerledes og bedre enn planlagt. Da tikket det nemlig inn en koselig hilsen fra Elin. Bella er med matfar Joachim på jobb og har blitt "yrkesaktiv" 

Med Bella på en armlengdes avstand er alle parter trygg for at Bella ikke bruker overskuddsenergien sin verken på uønskete aktiviteter eller ikke gir Eira pauser fra lek og morro, før den lille frøken selv trenger lading.

Takker så mye for bildene Elin! Koste meg veldig med både hilsen og bilder. Nå er det mange andre, som også kan gjøre det damme.

Dagens etterord:

Hjemmet kåret i 2014 den offisielle Kollenvotten sammen med Skiforeningen og Dale Garn. Alle Hjemmets lesere ble invitert til designkonkurransen, og vinneren ble Anita Helleve. "Vinnervotten har alt vi kunne ønske oss av en offisiell Kollenvott. Norske farger og designelementer knyttet til fjell, langrenn og hopp. «Kollen» er strikket inn, og den særnorske åttebladrosen har en sentral plass. Klassisk, norsk", uttaler juryen.

En liten forklaring på min votteavhengighet

Med våre 10 minus ligger vi langt unna kulderekorder andre steder i landet. Men med høy luftfuktighet og vind i tillegg, kjennes kulden godt her og. Likevel har vi ingen grunn å klage. Varmt og godt innendørs og varme klær når vi er utendørs. 

Når temperaturen er lav, er vanndampmengden lufta kan inneholde mye lavere. Mange mener at fuktig, rå luft ved sjøen om vinteren kjennes like kald ut som tørr luft på innlandet, selv om lufttemperaturen i innlandet kan være betydelig lavere. Altså at kald luft ved en viss temperatur oppleves enda kjøligere hvis det er høy relativ fuktighet

På slike dager som nå, blir alt "uteliv" , bortsett fra ut-og-løpe-fritt, sett på som nødvendige pliktrunder og unnagjort i høyt tempo. Imponerende hvor lenge dachsene kan knipe av, når de ikke vil ut. Det være seg både kulde og regn.

Også imponert av Jarak og ikke å minst storebror Odin. I går var de hjemme alene for første gang mens matmor var på jobb. Både da hun var innom i pausen sin og da hun kom hjem etter arbeidstid, var det stille og rolig i huset. Begge sov.

Senere vanket det først tur med mye lek i snøen på de flinke guttene og deretter fangkos hos matmor. Og Storebror Odin er fortsatt like omsorgsfull med Jarak og deler broderlig , også matmors fang. Tusen takk til både snille og flinke gutten og matmor Merethe for hilsener og fine bilder.

Hva smaker vel bedre enn en god og varm suppe på kalde vinterdager? Dessuten er jeg mer enn gjennomsnittlig glad i supper og også lettere bortskjemt med supper , alltid laget av gode råvarer og fra bunnen av. 

I dag innvier vi også det nye dachseserviset vårt. Servise er vel å ta litt hardt i, men med hver sin bolle, to litt store askjetter og to krus, kan vi nyte mye god mat fra dachsekrus og fat.

Jeg valgte å si nei takk til dessert,...

men en liten håndlaget konditorkonfekt av marsipan smakte godt til kaffen. 

Girko prøvde etter beste evne å tilkjennegi, at han og liker sånt. Kan så være, men ikke godbit for verken deg eller andre dachser. 

På slike dager som i dag, passer det godt å få unna litt kontorarbeid. Har også fått bestilt veterinærtime for 12 ukers vaksinasjon av Jerv. Samtidig skal han også rabiesvaksineres. Da har vi 21 dager og vel så det, før han og jeg tar en tur utenlands.

Men det skyldes ikke kulden at det er innebilder som dominerer i dag. Her blir veien , eller mer nøyaktig, innleggene til underveis. 

Først fikk jeg et stemningsbilde av Jerv i et stille og filosofisk øyeblikk.

Så "lekte" Ulf seg litt med et bilde han tok av Aino. Det ble et fint sort/hvittbilde.

Neste som dukket opp på Mac'en min, (Vi har deling av bilder på iCloud )var et portrett av Girko. Det var jeg så fornøyd med, så da gikk Ulf i gang med "styrt" fotografering.

Ikke det at det mangler verken bilder eller portretter, men alltid kjekt med litt fornying. Forandring fryder. 

Så da ble det også nytt portrett av Atie, som er mammaen til både Girko og Jerv.

Av minstekaren ble det ikke akkurat et portrett. Måtte nemlig prøve den nye vesken, som kom med postbudet i dag.

Resten av "dachsesakene" jeg hadde bestilt, måtte hentes på DHL sin base i Harstad. Ble ikke tatt flere bilder da vi kom hjem, så dette får holde for i dag. På gjensyn i morgen!

Med gode og varme klær når vi er utendørs og fyr i ovnen hjemme, kan vi ikke klage. Det er jo egentlig dette været som har vært vanlig her vinterstid. Hvis vi ser bort fra manglende snø og skiføre. 

Dachsene kjenner nok også væromslaget godt, for sammen med isende kald vind, biter det skikkelig også rundt små dachseører. 

Men det skal til mere enn både kaldt vær og en "forulempet" Girko til, for at storebror ikke koser seg på tur med Jerv. At Lillebror rappet fuglevinge rett foran snuten hans, er glemt. Heller ikke tispene er fornærmet på at de måtte bli igjen hjemme, da guttene fikk komme ut på nok en fotorunde. En god og (veldig ) varm ovnskrok er heller ikke å forakte. Og så gjelder det både å sikre seg og sørge for å holde på de beste plassene.

Min beste plass er lengst vekk fra ovnen. Jeg beskylder nemlig Ulf for at han driver med mer nedsmelting enn oppvarming av stuen. Både han og dachsene tåler "tropevarmen" mye bedre enn meg, men så er ikke de plaget med overgangsalder og tilhørende hetetokter.

Nei, takke meg til den svaleste plassen i stuen. Nå skal jeg først kose meg med gamle bilder, og så kloklipp. En stor jobb og desto mer tilfredsillende når den er unnagjort.

For ordens skyld: Forsiden og første bildet er av Girko, de to neste av Jerv.

Det har den så langt vært for oss, og jeg håper den har vært det for dere Også. De dachsene som er mest fornøyd når det gjelder søndagstur, er nok Frid, Piri og Jerv. De fikk nemlig reprise på gårsdagens tur, bare uten kameraet denne gangen, så bildene er fra i går. Da gikk det som følger:

Som vanlig kom de firbeinte seg ikke fort nok avsted. Men i stedet for å samarbeide, føk de mellom beina på Ulf, da han skulle gjøre seg klar og forsinket det hele, inklusivt at Ulf måtte bytte sko over til Ice Bug ( piggsko) Hjelper lite at det er mest barmark her nå etter mildvær og kuling og bare noen spredte snøflekker, når man først må krysse den isete veien. Den er ikke strødd og egner seg mer for langløp på skøyter enn annen ferdsel. 


 

Omsider ( sett med dachseøyne) kom Ulf seg avgårde, de to tispene i bånd, Jerv på armen og med kameraet rundt halsen. Jeg synes mitt kamera er tungt, og det veier "bare" 2,6 kg. Ulf opererer med både kraftigere og større linse enn meg,  så han får med blinkskudd både på kort og lang avstand. Til gjengjeld er det tyngre enn mitt. Fotoskapet vårt inneholder mye fotoutstyr og linser. Det meste får være i fred for meg. Bortsett fra macrolinsen min, har jeg beslaglagt en som passer til det meste. Dette utstyret + en løs blits er alltid med på reisene mine. I tillegg har jeg alltid et kompaktkamera med i vesken. 

Ulf tar stort sett alltid med kameraet. Det nyter jeg godt av, som dette bildet han tok av Jerv.

Frid

og Piri. Alle tre takker for turen og seg. Nå venter en ny pulje på tur  før dachsene og vi benker oss foran TV- en og dagens sportssendinger.

Vi hører ikke til de som reiser mest på utstillinger for ikke å snakke om turer/ferier. Men noen blir det, fleste på meg og alltid hver for oss. Storbilen har praktisk og trygg hundeavdeling, men det blir altfor mye kjøring og venting på de dachsene som ikke skal stilles . Da har de dachsene det bedre hjemme sammen med en av oss. 

Da vi bodde i Salhus, søkte vi etter en "kennelflicka" som kunne ta seg av dachsene enkelte helger, slik at Ulf og jeg kunne dra sammen. Den eneste som søkte, var ikke moden for den oppgaven. Her har vi ikke forsøkt en gang.

Når jeg er i Budapest, er det rene luksusen, for der stiller også Attila sine assistenter fra Schlosser Team, opp. Da jeg passet flere av dachsene hans , kom en av assistentene og tok de med på tur. Piri er bestevenn med både han og de andre assistentene. Godt å ha muligheten til åvære hundefri de få gangene, jeg ikke kan ta henne med. 

Alltid hyggelig å treffe han, men trenger nok ikke hans assistanse på kommende tur. Tar nok bare med en dachs, og dessuten får jeg reisefølge denne gangen. Det skal bli koselig, og så håper jeg hun vil få oppfylt egne forventninger, få mange og nye opplevelser og trives i Budapest.

Her hjemme er det Ulf som er dachsenes store helt, når det kommer til turer. Så sant det ikke er båndtvang, observerte elger i nærområdet, fugler som hekker eller andre hindringer, får dachsene løpe frit. Bildene er fra gårsdagens tur med Girko og Jerv.

Selv om Jerv liker å tro at han er blitt stor gutt og klarer det meste selv,  suger han han til seg både lærdom og skitne triks og spesielt fra Girko , storebror og helt.

Bare se hvor kry Girko ble, da han klarte å rappe og sprang avsted med den ene fuglevingen Girko hadde funnet. Storebror hadde ikke planer å dele på "byttet", så dette var stort for Jerv.

Og det enda Girko kan løpe raskere,..

men også her ligger Jerv i hardtrening og viser seg gjerne frem på det området også.

Skal ikke underslå at Jerv tok en god og lang lur, da han kom ikke igjen og uten at han fikk sove som prinsen på erten, slik som Jarak. Snakk om luksushyttetur for den lille karen. Tusen takk til Merethe som deler dette koselige bildet med oss.

Takk også til Karin. Hun sendte bilde av jubilanten Nova og lillesøster Isca på vei til deres eldorado på Fårø. Mens jeg er i gang med å takke, takk for alle hyggelige hilsener, kommentarer og tilbakemeldinger, både fra dere faste lesere av bloggen og dere som stikker innom av og til. Den takken er fra oss begge. Vi deler på oppgavene, men han tar de fleste bildene.

 

Årets første dag, og et helt år ligger foran oss.

Hvis alt går som jeg håper og tror, blir det også i år jevnlige skriverier og bilder fra dagligdachslivet vårt både her og ute på reise.

I dag vil jeg også benytte anledningen til å takke alle bidragsyterne mine. Vi er mange som gleder oss over bilder og hilsener. Uten dere hadde det blitt et mer ensidig innhold på siden.

Dette året har vi et nytt tilskudd i flokken. Var planen at Jerv skulle ut på for med tanke på fremtidig avl, men det har så langt ikke blitt noe av.

De fleste av dere som følger med på bloggen, kjenner nok bakgrunnen til at Eira har flyttet. Følte at valget mitt var riktig den gang og enda mer nå. Eira og den nye familien stortrives gjensidig med hverandre. 

Må heller ikke glemme dagens jubilanter oppi det hele.

Etter tidenes lengste drektighet ( i hvert fall som vi har opplevd) fødte Aino to fine tisper. Frid ble værende her, mens Feliz Nova flyttet til Sverige. Frem til i høst har dere og jeg kunne glede oss over jevnlige Nova News ført i penn av Karin. Da lillesøster Isca også flyttet til Lidingö har vi  kunne kose oss med NovIsca News, like koselig hver gang. Tusen takk til både Karin, Lars og " ungdommene"

Snart står Nåttårskonsert og Nyttårshopprenn på programmet, så da setter jeg strek her.

På gjensyn i morgen