BLOGG

Fra alle oss på Gressholmen. 

Jerv benyttet årets siste dag til en alenetur med Ulf. Godt å ha far for seg selv når første etappe går ned til fjæren.

Jerv synes fortsatt at vannet der er litt skummelt.

Derfor gjør han tiden i vannkanten så rask som mulig og setter kursen mot skog og mark.

Der er han nå så kjent og trygg at han tar avstikkere på egenhånd. Gjett om han føler seg da?

Hagbart har også vært på tur med dachsebrødrene sine og schaeferkompisen. De var på Maihaugen.

Da fikk Trond tatt disse fine bildene. Til og med julesnøen som han hadde ventet på, er på plass nå. Tusen takk skal du ha Trond, som også ønsker godt nyttår. Det vil Ulf, jeg og dachsene også gjøre. 

Nå skal vi ikke avgårde før i kveld, så før den tid blir det rikelig med tid for dachsene å boltre seg ute i snøen og for oss bare å slappe av, når de etterpå samler seg ved og under ovnen. Selv for dachsene kan det bli for varmt, og da er de snar til å finne seg en fangplass....

akkurat slik som Jarak. Tusen takk til Merethe for bildet og koselig hilsen.

Søster Bella foretakk kjøkkenbordet. Der kunne hun hvile hodet så godt på Joachim sin arm.

Eira synes enda at lillesøsteren er litt tergete og plagsom, men inntar gjerne plassen ved siden av henne på matfars arm.

Godt med en liten hvil etter en lang og innholdsrik bursdag, som ble avsluttet med fellesfeiring sammen med farfar. Tusen takk for koselige bilder og hilsen fra deg og Elin!

SÅ ET GJENSYN MED AMI FRA 3.mars 2010. JEG SNØRER MIN SEKK, JEG SPENNER MINE SKI....

NÅ LYSER DET SÅ FAGERT I HEIEN.

...FRA OVNSKROKEN VEKK! SÅ GLAD OG SÅ FRI,....

...MOT STORE, HVITE SKOGEN TAR JEG VEIEN.

Tilbake til min barndoms vinter. Da jeg fikk disse bildene fra Inger i går kveld, begynte en sang av Margrethe Munthe å surre i hodet mitt. Det er sangen: Jeg snører min sekk. Den sang vi ofte på skolen og like gjerne fordi vi ønsket snø og skiføre, som at vi hadde det. I ettertid har nok antallet vintre med snøføre i Bergen blitt sterkt overdrevet. Det slipper vi i år, for hverken vi eller meteorologene, med sine statistikker, har opplevd makan. I Harstad varte og rakk det, før de kunne ta skiene fatt. På bloggen fra 9.febr. , viser bildet, at det er forsatt snøfritt. Til stor glede for skientusiastene fikk også Nord Norge skiføre. Da var det også tid for Ami sin første "skitur" Dagens tur for Ami og Inger gikk til Folkeparken. Den ligger like i nabolaget og er et av Ami sine faste turområder. Forsto jeg Inger riktig. gikk Ami både pent i båndet sitt og stort sett også utenfor løypen, slik at de kom seg fremover, om enn med litt stopp for snusing og lukting. Det hører liksom med. Jeg begynte i dag med en sang fra min skoletid. For også å avslutte på samme måten og på gammel skolestilvis sier jeg: " Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur".

 

Gøyt med snø og lek og morro så snøsprøyten står, vakre og koselige bilder også. Men vi får vel også ta med noen portretter av de kommende foreldre til de kommende K-ene.

Først ut er Daisy, og som en glidende overgang fra gårsdagen, både med og uten snø på snuten.

Girko har fått selskap av Ulf ,...

som også tatt disse "barndomsbildene" av Girko. Siden Girko elsker å være ute, er de fleste bildene av han tatt i skog og mark.

Vi er enda tidlig, ja kanskje for tidlig ute med å snakke om valper denne gangen. Men alle tegn heller i retning av små Varrier I februar. Dette blir mest sannsynlig vårt eneste kull i 2016. Og blir det et til kull, blir det tidligst senhøstes eller årsskiftet 2016/2017. Når det gjelder kommende kull, får vi være optimistiske og samtidig vente tålmodig på bekreftelse om at Daisy+ Girko = valper.

Ideen til dagens bonusstoff fikk jeg i morges da jeg leste Harstad Tidende. En stor gruppe fra Japan har kommet den lange veien til Harstad, bare for å oppleve nordlyset. Nye grupper ventes også. Videoen viser hva de kom for.

 

 

Men før jeg går over til bonusstoffet, må dagens jubilanter med. 

Har også fått koselige hilsener sammen med både kos og masse sleik. Utrolig hva som kan sendes på nettet.

Enya og storebror.

Eira og lillesøster Bella

Til Leah valgte jeg på egenhånd et bilde fra arkivet. Er man Prinsessekaptein, så er man Prinsessekaptein

Ulf og jeg er nok litt uenig om det er for mange knapper på kameraet mitt. Heldigvis har han full kontroll på knappene på sitt kamera og fikk tatt mange fine bilder fra turen med Daisy og Girko. Jeg skulle komme de tre turgåerne på forskudd, stilte meg opp på verandaen og klarte akkurat et bilde av de tre som la i vei, før jeg kom borti den tidligere omtalte knappen. Problemet var bare at jeg ikke visste hvilken knapp. Ga opp å ta "tåkebilder" og takket heller takk til Ulf sine Bilder.  I tillegg måtte han "ordne" mitt kamera. Nå vet jeg også hvilken knapp jeg ikke må komme borti. 

Ulf Daisy og Girko hadde en fin tur. Jeg var mest spent på om de hadde truffet på elg.

I morges så nemlig Ulf spor, men denne gangen bare av en kalv. 

Trist hvis mor er skutt, men får håpe de bare er kommet bort fra hverandre.

Girko derimot slapp ikke Daisy av syne i det hele tatt.

Han har parret Daisy og vil nok både holde henne mest mulig med selskap og forsikre seg at den kommende mammaen har det bra.

Mens de to var på tur, tikket det inn en koselig hilsen fra Ante. Tusen takk til deg Kathinka!

Vinterklem fra snømonsteret

Hei, hei!

Ville bare sende en varm vinterklem fra et kaldt lite snømonster :) Ante bare ELSKER snø og bruker sin snute til å snuse dypt ned i snøen og som "snøplog". Tenk at han ikke fryser!

Romjulsklem fra Ante og de 2-beinte i Salhus 

Bonusstoff

Julebukk

Julebukk er en norrøn jule- og bondetradisjon som dessverre er i ferd med å dø hen, særlig etter at halloween (allehelgensdag) brukes mye mer aktivt i handelsnæringens markedsføring av produkter.

julebukkI gamle dager var det vanlig i Norge å ha en bukk laget av halm som skulle symbolisere spøkelsene som drev rundt i vinternatten. Før var det også vanlig å slakte en geitebukk for å sørge for gode avlinger på gårdene.

Romjulen har gjennom alle tider blitt brukt til å besøke venner og familie, selvsagt etter at de kirkelige høytidene julaften og 1. juledag var gjennomført på obligatorisk måte.

Å gå julebukk kan derfor også sees i sammenheng med besøkstradisjonen. Der man før kledde seg ut som en bukk, tar mange på seg julenissemasker og går i flokk fra dør til dør for å tigge godteri – ofte fremføres dikt eller synges det sanger.

Julebukktradisjoner rundt omkring i landet er svært forskjellige, men i de fleste områder er det i dag barn som går rundt og ber om godteri.

DET ER IKKE SÅ FARLIG MED PØLSEN SOM ER FOR LANG, men det gjelder ikke hjemmesiden. Med så mange koselige bilder og videoer fra fjernt og nært, måtte jeg dele opp siden med blogger fra desember nok en gang. Nå var også del 3 fylt opp og blitt for stor. 

Det gjelder ikke, selv med sine 8,155kg, dagens kalkun. Men det er sett med egne øyne og ifølge tradisjon i familien Furnesvik. 

Interessen er alltid på topp hos dachsene når det lages mat, og ivrigere "medhjelpere" skal man leite lenge etter.

Når det gjelder kalkuntilberedning, følger de ekstra nøye med. For enda så lite sannsynlig det er, at det skulle falle noe på gulvet, er håpet like sterkt som alltid.

For det andre vet de at det blir kalkun på hele gjengen til kvelds. 

Nysnøen sørger for vinterlig og romjulsstemning utendørs.

Småfuglene har fått påfyll av solsikkefrø,....

Så da gjenstår det bare å ønske velkommen til bords!