BLOGG

Og når jeg først er i gang med sommerhilsener, tar jeg med denne, som kom på søndag fra Trond. Jeg har selvfølgelig for lengst på takket for hilsenen, men vil også dele den her. Godt å hvile i solen etter en lang tur i skogen. Sommeren er en god tid, har lært av Edward å svømme etter tennisballene. Ha en fin uke, hilsen alle på Lillehammer

Det er grenser, i hvert fall sett med dachseøyne, hvor lenge de skal måtte vente på å få se valpene. I ettermiddag passet det i grunnen godt å la alle Varriene få treffe Frid og valpene. 

Det foregikk på følgende måte. Jeg krøp inn i valpegården for å være moralsk støtte for Frid, og så slapp Ulf inn de andre dachsene inn i stuen. 

Samtidig som Frid nok syntes det var kjekt å treffe igjen alle vennene sine, var hun nok også litt skeptisk. For det første er hun førstegangsfødende. Dessuten var enhver form for beskjedenhet og køkultur hos tilskuerskaren totalt fraværende. 

De var også de eneste som var misfornøyd når vi syntes seansen hadde vart lenge nok, og Frid og valpene var tilbake på soverommet.

Jerv hadde det ekstra vanskelig å rive seg løs fra de aller minste og trøster seg selv med å ta seg en liten lur inni valpegården. Tror jeg vet hva han drømmer om, men enda en god stund til valpene er store nok til å være med på Jerv sin lek.

Den sommeren A-kullet ble født, hadde vi skikkelig sommervarme i Salhus, så mamma Cerinne og valpene fikk komme ut i hagen og kose seg der. Aldri for lenge og alltid med passende skygge. Her er parasollen bare tatt bort mens vi fotograferte. Gleder oss til sommerværet forhåpentligvis blir så bra her, at Aino kan få med seg Hagbart, hertug Bruno og Hugo ut på altanen. Vi har klar en valpegård til bruk utendørs, så bortsett fra været, er alt for valpenes første" uteliv" i boks.

Det feires også dachsebursdag hos Ami i Harstad og Ante i Salhus. Gratulerer så mye til begge to!

Valpene er 10 dager, og dette er også datoen hvor Frid har time hos veterinæren for å få fjernet stingene etter keisersnittet. 

Valpene er selvfølgelig også med og ligger varmt, godt og trygt sammen med mamma Frid i

Syntes det var litt ekstra kjekt, at begge som var med på å ta imot vår lille keiser, var på jobb i dag. Alle valpene ble vist frem og beundret.

Gutten ble vist først frem og den eneste som fikk spesialfotografering.

Veterinæren var veldig fornøyd med både valpene og Frid, som er like tillitsfull, trygg og kjærlig mot alle, som hun møter på sin vei. Det gjelder også veterinærbesøk, hvor hun har sjarmert både både i Norge og Ungarn. 

Vel hjemme fikk Frid og valpene slappe av litt i stuen. Nå har Frid og valpene trukket seg tilbake til valpekassen, og stuen er inntatt av et halvt dusin smådachser, som ikke setter pris på verken dagens regnvær eller vind. Det blir ikke lett å lokke de ut med det første.

Værgudene var ikke akkurat på vår side på gårsdagens blodsportrening. Bortsett fra at det ble en kald og våt fornøyelse, la det ingen demper verken på Jerv og Piri sin iver på å komme i gang eller innsats underveis. 

Vi startet, også denne treningen, først med Jerv. Han "overtok" terrenget Piri trente i sist gang. Ikke lett å måle vanskelighetsgrad, men vi anser i hvert fall dette for å være mere utfordrende.

I tillegg fikk han et lengre og vanskeligere spor å bryne seg på. Han har enda ikke fått prøve seg på blodstopp, men ble utfordret med flere vinkler. 

Jerv viser god fremgang for hver trening, og vel fremme ved sporslutt får både han og vi vår belønning om enn på hver vårt vis. Vi står naturligvis over godbiter, men å se at vi har hatt nok en god trening, er mer enn nok for oss. 

Ingen vits med å bry seg med at vi er våte og kalde, så vi tar et spor med Piri på direkten. Vi har trent i dette området tidligere, men akkurat dette terrenget , var nytt for oss. 

I tillegg til helt nytt terreng var Piri sitt spor både lengre og vanskeligere. 

Vi øker disse utfordringene gradvis for begge dachsene. Målet er å få trent to ganger i uken, foreløpig spor lagt i nærområdet vårt. 

Det var godt å komme i hus igjen etter dagens treninger, og da tenker jeg ikke primært om å få byttet til tørre klær og få varmen i seg igjen. Piri gjennomførte også dagens spor etter forventet og håpt fremgang. Da er vi fornøyd og går på neste trening med friskt mot.

Det måtte bli Ares, som får avslutte dagens blogg. Han bærer sin alder verdighet. Med god medisin og jevnlige kontroller hos veterinæren, vet vi at han også helsemessig har gode dager. I tillegg til den den omsorg og kjærlighet vi og de andre dachsene omgir han med, har han som dere sikkert allerede har forstått, også mange andre utenom egen familie som bryr seg ekstra om han. Derfor vil vi på hans vegne få sende en hilsen og inderlig takk til dere. I dag går det en spesiell hilsen til Knut, bonusmatbestemor og omtenksomme og snille Mette. 

Den delvis grå pelsen til Ares kan ikke skjule alderen hans og tidens tann, men slike " gråtende sanger" er alltid så trege og triste, så det blir et kompromiss , en gammel innspilling, en meget ung artist og til ære for Eira, Bella og alle andre små kjøkkenskrivere.

Mens forrige uke og ikke minst helgen ble langdryg og vekslet mellom spenning, optimisme og både opptur og nedtur, så har denne uken bare vært gledelig.

Frid og valpene nyter dagene og vi med dem. Ekstra stas for oss, de stundene vi har de inne i stuen. Ellers er vi jevnlig inne på soverommet vårt og ser etter de og koser med både mor og valpene.

Dit inn, for å ta en titt og hilse på, er det flere som er ivrige på. Kommer tid, kommer råd, men da blir det inne i stuen og med Frid og valpene inne i valpegården. Da gjenstår det å se hvem av dachsene som stiller seg pent på utsiden og beundrer de små og hvem som innbiller seg at valpene er nye lekekamerater og umiddelbart klare for lek og moro. 

Dagens bilder er også tatt inne i stuen. Litt ekstra stas å markere deres første leveuke med både gruppebilde og portretter.

De bildene som ble utvalgt i dag, er mer ut fra bildekvalitet enn at det skulle være full rettferdighet med like mange bilder av hver enkel valp. Denne gangen falt det ut til hannen sin fordel.

Så over til de nakne facts. Alle tre er sunne, friske og vitale. De spiser godt og har doblet fødselsvektene sine og vel så det. Det hersker ro og harmoni i valpekassen. Vi kunne ikke ønsket oss det bedre. Gleder oss til å vise valpene frem for dyrlegen på onsdag når Frid skal dit for å ta stingene. 

Egentlig var det Ulf eller Stig som burde ha skrevet dagens blogg, Ulf fordi han både la blodsporet og Stig som gikk fullt spor for første gang med hunden sin.

Men la meg begynne i med torsdagen. Ulf valgte ut et helt "nytt og ubrukt" terreng for Stig og Jerki. Det blir også spennende å gå et spor som Stig heller ikke har lagt selv. Dessuten skulle dette ligge minst 12 timer. 

Ikke rart alle parter var spente. Jeg må bare støtte meg på det jeg ble fortalt da Ulf kom hjem, selv om det meste sto å lese i ansiktsuttrykket hans, da han kom inn døren hjemme.

Kortversjonen: En imponerende god innsats av en 7mnd. gammel valp med stort engasjement og pågangsmot. Gikk med godt tempo og viste stor vilje og evne til å løse oppgavene underveis.

Gikk til sporslutt til stor glede for alle parter, ikke minst fører Stig.

Dette er lovende. Stå på videre, så når dere målet om å starte på prøve så snart Jerki blir 9mnd.

Hadde det vært opp til Frid selv, så hadde det vel blitt daglige oppdateringer og fotografering av valpene hennes. Hun har full kontroll og så sikker på at de små har fått i seg nok melk, at hun innimellom bevilger seg en liten pause. Hittil har det ikke vært så mye som en liten lyd fra valpene, når hun har hatt disse avbrekkene.

Om morgenen og på sen kveldstid, når hun er alene med oss i stuen, setter hun pris på fangkos. Da er hun straks koseFrid igjen, men plutselig så kaller morspliktene. Da tar hun enten bare en rask sjekk eller så åpner hun melkebaren sin og innbyr til enda et måltid. Skal bli spennende å se hva de veier etter første leveuke.

Burde vel ha "satt opp" dette tidligere, men siden den ene tispen skal flytte så langt avgårde, er det mye praktisk som må avklares. Nå er det vesentligste klart, og det ser ut til at flyttingen blir litt senere enn reglene krever. Da får matmor fri fra jobb og kan ta den lange reisen , først innenlands og deretter USA og til Oslo, hvor jeg møter henne.

Før den tid blir det reiser med dachser både for Ulf og meg. Han starter, og så overtar jeg . I oktober er det NKK- utstilling i Harstad. Vet allerede om noen utstillere som skal bo hos oss den helgen. 

Men ikke alt kan planlegges fullt ut på forhold. Vi er ikke de eneste som er spent på at en bestemt tispe skal komme med løpetid. Den har selvfølgelig førsteprioritet. Girko er klar til " innsats" og slett ikke inni noen tenkeboble. (Det er bare jeg som leker meg.) Han har mange favoritter blant tispene. Denne gangen er Daisy den utvalgte. 

Heller spent enn optimistisk foran blodsportreningen med Jerv og Piri. De har hatt en lang pause, og bakgrunnen er som følger. Først var For flere uker siden var Ulf ute for å legge spor. Han kom raskt tilbake, men bare for legebesøk. Der ble det konstatert avrevet leddbånd. Da han kunne kaste krykkene, fikk han overtråkk på samme foten. Så langt hadde jeg holdt meg på beina, men så ramlet jeg i en rulletrapp og slo meg så gul, blå og blodig . Heldigvis nærmet Frid sin termin seg, og da hadde vi uansett trappet ned på trening av dachsene. Men hva skjer på 

Men vi fikk hakeslepp av Jerv. Han har aldri gått så godt som i dag og det enda de var blitt liggende enda lengre enn det vi hadde planlagt i utgangspunktet. Tydeligvis måtte noe ha modnet mens Ulf og jeg var lei oss for det lange ufrivillige avbrekket i treningen hans. 

Vi var kanskje enda mer fornøyd enn gutten selv, da han kom til sporslutt.

Men noen reprise på "oppladingen" kommer ikke på tale.

Vi skiftet over til nytt terreng og ny hund. 

Piri var også fokusert og ivrig på å komme i gang. Siden hun fikk trene litt i høst og, hadde hun et bedre utgangspunkt enn Jerv. Sporet var på ingen måte lettere, men ikke like høy vegetasjon, så dermed ble det flere bilder underveis av henne, mens Jerv "forsvant" for meg på mange av bildene.

Så langt, så godt og gledelig fremgang for Piri og. Vi fortsetter treningen med mål om at begge skal bli prøveklut,.

i dag kom både Jerv og Piri greit frem til sporslutt. Vanskeligsgrad og lengde på sporet var rimelig vanskelig, og så jobber vi oss mot et fullt prøvespor.

Etter å ha overlatt rampelyset til storebror Girko i går, er valpetrioen tilbake på arenaen. Ikke det at de har vært noen steder. Den eneste turen de har vært på, var tur/retur veterinæren for tispene og så hjemtur da for gutten som ble født på klinikken .

Ellers holder de hus på soverommet vårt. Frid tar sine nødvendig ærend og rett inn igjen. Men etter at de andre dachsene er i seng, er det Frid sin tur. Da flytter vi hele valpekassen inn i stuen. Vanligvis har Ulf og jeg en avslappende stund med kaffe og aviser før vi starter med dachsene. Nå bruker vi også den tiden sammen med Frid og valpene. Er sikker på at Hun trives med litt forandring, og vi synes også det er koselig for oss. Bildene i dag er helt ferske og tatt i morges.

Neste ordentlige tur blir inn til veterinæren for at Frid skal få tatt stingene etter keisersnittet. Senere blir det nok mange turer, for som alle andre kull, skal det trenes på bilkjøring. 

Men skal ikke framskynde verken det ene eller det andre. Utviklingen deres går fort, men alt skal få komme til riktig tid og i passende tempo. Akkurat nå består dagene deres av pupp, soving og enda mere soving. De kunne ikke ha vært mer fornøyd . Livet er herlig og nytes av tre små hjerteknusere og mammaen deres.

Forsiden må ikke misforståes. Vi er like glad i alle dachsene våre. 

Bakgrunnen til dagens blogg, er at det dukket opp en hilsen og et fint bilde av Girko. Det måtte selvfølgelig både brukes og deles. Tusen takk til Zsolt Urban, Schlosser Studio for bildet. Fotograf: Csanád Kiss.

Girko fyller to år neste måned, så da er han klar for nye utfordringer både i ringen og privat. Girko er klar for avl og kommer til å bli lagt ut som kandidat på på egen hjemmeside og andre steder vi finner passende.

Ja, dette var noe annet enn jeg knipset i vei med Ipaden min. Gikk for så vidt greit da jeg startet opp bare med "premiebordet"

Det gikk rimelig fort, for av de som han vant de første ukene, hadde jeg bare med championatdiplomet hans.

Men da mor fikk den geniale ideen at snorene skulle rundt halsen på gutten, sank humøret hans.

Ikke stort bedre da krimskramset ble fjernet.

Bildet sier vel mer enn ord, hva han mener om hele fotoseansen. Jerv har også sine skrytebilder, men foretrekker nok heller at vi deler bilder med kongen av sofa og stoler. En veldig fornøyd kar med andre ord. Og minsteguten og søstrene hans gir vi en liten fotopause i dag. Da gjenstår det visst bare å ønske alle en fin dag fra alle oss på Gressholmen.

Og vi er minst like stolt av mamma Frid. 

Ingenskulle tro at hun først har vært gjennom en lanvarig fødsel og et påfølgende keisersnitt. Allerede rett etter hjemkomsten var hun i full gang som den omsorgsfulle mamma, hun er.

Her puppes, stelles og koses vekselvist og uavbrutt. Ingen latmannsjobb å være førstegangsfødende og trillingmor.

Navn og andre personalia venter vi litt med, men noen helt ferske "portrett skal dere få. 

De er fotografert i den rekkefølgen de er født.

Først de to tispene som kom til verden her.

Sist , men ikke minst, go' gutten vår som fikk en tøff start. Men merkes det? Overhodet ikke. Kunne ikke vært lykkeligere. 

Har tidligere hoppet over bloggskriving når tragedier har rammet, men "sorgen og gleden de vandrer til hope" Det følte vi virkelig da vi gledet oss over vårt hell samtidig som vi fulgte med på nyhetene fra Orlando.

Men hva gjør vel det? Kunne ikke ønsket oss et lykkeligere utfall, selv om dette tok sin tid, ikke minst for flinke og tapre Frid. Vi er så stolt av den lille jenten vår.

Dermed har Frid fått god tid til å stelle og pusle om valpene sine. Førstefødte var en mørk tispe på 146g.

Søsteren som ble født noen timer senere, veide 175g og var like møerk.

Dobbel lykke for oss alle, og Frid taklet det like fint og sørget for at begge fikk både stell, pupp og kos.

Innimellom sendte hun sitt vanlige kjærlige blikk opp til oss. Skulle så gjerne ha fremskyndet neste valp sin ankomst, men så vel er det ikke.

Ventetiden varte og rakk, ja så lenge at vi kontaktet veterinæren vår. Føltes betryggende at hun kunne ta imot Ulf og Frid. Vakthavende var nemlig på utrykning langt unna Harstad. Det ble umiddelbart tatt røntgenbilde av Frid, og det viste at valpen lå i en U og ikke kunne blitt født naturlig. 

Denne velskapte og fine gutten gjorde dagen fullkommen. Vi er så takknemlig, og takker hver og en for vennlige ord og støtte underveis og veterinæren som stilte opp ekstra for oss. TUSEN TAKK!

63. dag drektig, så tiden er i hvert fall inne, men vi venter fortsatt på storken.

Både vi og ikke minst Frid gjør det beste ut av ventetiden. 

Hun ønsker fortsatt ikke å trekke seg tilbake og veksler mellom å slappe av i valpegården inne i stuen....

og nærhet, kos og støtte med fangkos. En nysgjerrig Varrigjeng betrakter det hele med respekt og på avstand. 

Kort fortalt, så venter vi og kommer ikke med flere oppdateringer før fødselen er overstått. 

Pustepausen har jeg tenkt å bruke på en bok, som har vært fast reisefølge, men knapt åpnet...

Nå kal den leses med avslappende musikk i bakgrunnen. 

alt samtidig som Frid får omsorg og tilsyn, godt støttet av blant annet mamma Aino og tante Atie og oss.

Og skjer det noen forandring med Frid, kommer vi selvfølgelig med "breaking news".

Men går jag över ängarna."