BLOGG

For både å rette opp i noen misforståelser om hvor vi bor og kennel Varri holder til og samtidig svare dere som lurer på hvor Gressholmen ligger,  blir det en geografiblogg. 

Gressholmen

Ikke langt utenfor Harstad ligger Gressholmen. Dette er et kjent og mye brukt friluftsområde.

Her bor vi

Utenom at det er et flittig brukt turterreng, er det nok de flotte sandstrendene som trekker om sommeren.

Frem til 2013 brukte vi huset her som fritidsbolig, men nå bor vi her fast. Daisy og Piri kom til oss etter flyttingen.

Gressholmen handelsted Bilde fra digitalt museum

I tidligere tider var Gressholmen et handelssted som til og med hadde egen post. Bildet er fra digitalt museum.

Ytterst på Gressholmen i dag

Slik ser det ut i dag. Elgene i forgrunnen er ikke fastboende, men stadig både hos oss og utover på holmene.

Utsikt mot Rolløya
Aino

Det området deler mye vilt samme med dachsene og oss eller omvendt. Fine turveier med flott utsikt eller utfordringer utenfor vei og sti.

Må ikke glemme alle turistene som kommer hit om sommeren. Vi lurte lenge på hvorfor så mange bobilturister fant veien hit, men det var før vi fikk vite at stedet er omtalt i flere europeiske reiseguider. I høysesongen skal de være tidlig ute hvis de vil ha seg en plass med sjøutsikt. 

Mange kommer nok for midnattssolen, og også denne er et nydelig skue fra Gressholmen. Håper jeg har fått forklart og oppklat litt om Gressholmen hvor vi bor nå.

Selv om jeg har brukt dagens video tidligere, legger jeg ut linken på nytt, for dette er den beste videoen jeg så langt har funnet fra Gressholmen. Jeg sier bare velkommen til oss og  " Et hus ved havet

Ingenting å utsette på Jerv sitt eget selvbilde. Han kan og klarer alt selv. Balansering både her og der er nå utvidet med snarvei fra min til Ulf sin godstolen. Den tar han over bordet. For å virkelig sette mine nerver på prøve, tar han en liten "piruett" midt oppå, før han tar sats og hopper ned i stolen.

Nei, best å la Jerv få litt utløp for overskuddsenergi. 

Det gjelder flere, men ble Piri denne gangen også. Praktisk at ikke alle har like stor aksjonsradius, selv om de er flinke på innkalling. Har en mistanke om at de frykter slutt på løpe-fritt- turer hvis de ikke følger reglene. 

Slik må det være, både av praktiske grunner og ikke minst hundenes egen sikkerhet. 

Så verken det praktiske eller sikkerhetsmessige i bestefars regler for kattene sine. Men først må sies at han elsket sine bortskjemte katter over alt på jord. Maten var et kapittel for seg selv med daglig nyinnkjøpt fersk fisk. Det var dette at kattene måtte inn til barne TV, unntatt lørdag. Da fikk de være ute litt ekstra. Som barn syntes jeg dette var rart, for visst meningen var at de skulle se TV, så var jo programmet best da. 

Her går det mer på å styre mengden mosjon og ta hensyn til vær, føre og temperatur. 

Tror ikke at dachsene kjenner at de er trøtt før de er innendørs igjen. Bare en liten blund og lading, Jerv klar igjen. Da går det i ett til helt til kvelden og nok en spennende dag er over for en liten dachsegutt og han kan si "Good night to all my friends"!

På en uværsdag over store deler av landet, lyser det opp med noen vårlige blomsterkvaster. Samtidig vet vi så inderlig vel at våren enda ligger godt frem i tid. Og da passer også oppfordringen på forsiden. Dette er en strofe fra dagens sang.

 

Har valgt å fortelle om gårsdagens tur. Selv om vi slipper unna både storm og orkan, står snøføyken vannrett, så her blir det nok ingen fotorunde i dag.

To som vet å leve i nuet, er Jerv og Piri. Livet er en nytelse og må nyttes fullt ut. 

Etter å ha forsert seg trygt både ned den islagte bakken og krysset den like glatte veien, var de klar for en trivelig stund sammen med Ulf. 

For resten av flokken er det rene tålmodighetsprøven at de skal komme hjem og vaktskifte eller rettere sagt turfølgeskifte. Mye sant i ordtaket, at tålmodighet er en dyd.

Da vi bodde i Salhus ventet vi i spenning, men også i tålmodighet på at rhododendronene våre skulle blomstre. Savner både disse .....

....og de japanske kirsebærtrærne. De som står i Byparken (i Bergen) har vært mine favoritter helt siden barndommen. Jeg vokste opp i nabolaget, så Byparken var flittig brukt. Det er også slike trær i Budapest, så da har jeg fått med meg den blomstringen flere ganger. I tillegg har Kathinka sendt bilder fra Salhus. Ante gjør seg godt som blomstergutt. 

Ikke langt unna Ante bor to andre dachsegutter sammen med AnneMa og Jan. Oline er barnebarnet deres. I dag skal også dere få høre hennes vakre stemme. Lykke til videre Oline!

 

I tillegg til at vi nå kan tilby ypperlig is og skøyteløp på store arealer, slik at flere distanser kan gåes i et strekk, kan vi også tilby utforkjøringer med samme gode iskvalitet. 

Kan bare ikke satse på undertegnede som tilskuer. Har fått nok av knall og fall og beveger meg kun utendørs på strødde områder og selv da med piggsko. 

Nå skal det ikke underslåes, at vi kunne ha is i Salhus og, men ikke så lange perioder. Januarbildet.fra Viken er tatt med bare en ukes mellomrom 

Der var det største problemet glatte og sleipe svaberg og steiner, en magnet på dachsene. Og mens de fleste bare var nysgjerrige eller skulle på blåskjelljakt, hadde Ares andre planer.

Aino i sitt ess

Nå skal jeg ikke forsverge når Ares sist tok et bad. I grunnen er det like godt at jeg ikke vet og bekymrer meg enda mer. Han er tross alt 14 1/2år og går på hjertemedisin. 

Ares i sitt rette element

I Salhus humpet han uti og la seg på svøm, og det var uansett årstid. Her er det i vært fall langgrunn fjære 

Nei, vi får finne roen og kose oss inne, når føret er som nå..

Og så får vi drømme om isfrie veier og piggsko som er satt vekk, helst til neste vinter.

Så var vi allerede kommet til onsdag igjen. Tiden går fort. Synes det nettopp var helg. Men at det nærmer seg tre år siden vi flyttet nordover, virker enda rarere. Vinteren 2013 hadde vi vårt siste Varrikull som ble født i Salhus. Det var Eira, Enya og Estelle Leah. Det er de tre vi tar et gjensyn med i dag. Fint å kunne bla i gamle minner og samtidig korte ventetiden både på valper og vår, hvis det ikke går direkte fra vinter til sommer. Det kan nemlig godt skje her, men det er jo lov å drømme.

Januar 2013 Tatt på fersken

Du verden så trøtte

Litt ufint av meg å ta disse bildene, for hvem er det som liker å bli tatt bilde av midt i et gjesp eller med "sovetryne" Får unskylde meg med at det ikke gjelder i hundeverdenen. Atie går nå mer til og fra valpegården, men er på allerten ved den minste lyd. Hun passer også på at de får jevnlig melk med både en og flere påtårer og påfølgende kos. Hun glemmer heller ikke jevnlige rundvasker, og da mener jeg virkelig rundvask fra topp til tå. Så blir den reine plassert bak en "teppemur", mens nestemann får samme behandling. Og slik fortsetter hun til hun har reingjort alle sammen.

Ingen lyst her til å forlate sengen

Men over til "trøtt-i-trynet-bildene" som er tatt før matingen nå i kveld. Alle valpene hadde krøpet under teppet. Det var lite som tilsa, at de var sultne og ventet på mat. Det ble både mer gjesping, strekk og tøy, før førstemann beveget seg ut av den gode varme sengen. Vi lot mat være mat og utsatte måltidet. Og etter en stund med både nødvendige ærend og litt smålek i valpegården, smakte det med mat. Etterpå la de så fint til sengs, men om de er tenkt å ta kvelden nå, vil bare tiden vise. Tross alt har de nettopp hatt en durabelig før-maten-lur.

Det er utrolig hvor fort tiden går, og det merkes spesielt på den oppvoksende slekt. Det gjelder såvel for dyr, som for mennesker. Årstidene deler opp året, og selv om vinteren, her vestpå, er ferdig i denne omgang, verken vet vi eller kan forvente, om den i det hele tatt kommer tilbake i år. Vi kan uansett se frem til en ny vår. Det er den fineste årstiden på Vestlandet. Enn så lenge får vi smøre oss med tålmodighet. 

Sov du vesle spire

Sov, du vesle spire ung,ennå er det vinter,

ennå sover bjørk og lyng, roser, hyasinter.

Ennå er det langt til vår, langt til rogn i blomstring står.

Sov, du vesle spire, ennå er det vinter.

Himlens sol ser ned på deg, solskinnskyss den sender.

Snart blir grønt langs sti og vei, småblomst varmen kjenner.

Enn en liten solskinnsbønn: Vesle spire, bli snart grønn!

Himlens sol ser ned på deg, solskinnskyss den sender.

Zacharias Topeliu

Det er ikke bare bloggen som er oppdatert. 

Jerv har vært hos veterinæren. Der ble han vaksinert. I tillegg fikk han pass, for den lille karen skal snart ut og reise. Der er rabiesvaksinert han fikk, ført inn. Der skal det også inn at Jerv har fått tabletten vi fikk med. Det attesteres av veterinæren min i Budapest. Praktisk å ha en fast der også, siden jeg er der regelmessig med hund.

Her hjemme går det i mer trivielle oppgaver. Dachsene har en sterkt utviklet rettferdighetssans. Det gjelder både ut på tur, kos på fanget og godbiter. Helst først og gjerne mest. Samme iveren gjelder ikke når det er snakk om pelsstell. Det oppfattes som et nødvendig onde. Må man , så må man, og da er det bare å få det gjort raskest mulig. Noen trøster seg selv med godbiter, mens andre er standhaftige og demonstrer sin motvilje og rører ikke "belønningen"

Da er stemningen inne i stuen på et helt annet nivå. Fra stuevinduet har de fulgt med på en Berner Sennen, som har kost seg på deres område, og nå synes hele gjengen, at det er deres tur. 

To små kaniner ble de heldige utvalgte. 

Etter noen gledesrunder på marken, er de klar for "større oppgaver" Det er ikke bare den store Berneren som må snuses nøyere ut. Hvem vet hva som har vært her siden sist.

Når området er vel gjennomsnust,  er Frid og Piri klar for mer lek og morro.

Da er Girko sterkt etterlengtet, for rasing på skikkelig store områder er ekstra gøy når han er med. Men det tenkte de to frøknene ikke på da de ble lykkelige utvalgte. En mager trøst for Girko får være at han pryder forsiden.

Alt har sin ende, så også denne turen. 

Og her lyger bildet litt, for Piri har ikke gjemt seg for å slippe å gå hjem. Bare titt tei om at nå er vi på gang igjen med bloggen.

 

I dag blir det bare et ønske om god helg til dere alle fra Varriene og meg.

Føler jeg går litt på reserven nå, så jeg har tenkt å ta en "hvilehelg" 

Når det begynner å gå tregt bådeseg ideer og få skrevet på bloggen, er det bedre å ta en pause....

og heller komme tilbake igjen når jeg har fått "ladet" meg litt. 

 

Først "nødvendig ærend" , frokost, litt lek med tau eller ball og så er en liten kar klar for kos på fanget.

Alt dette foregår mens de andre fortsatt sover. Det går enda en time før de starter opp og enda lengre for Ares. Det vil si, han har tjuvstartet med medisin og en meget kort tur ut, før det bærer tilbake under dynen. Ares liker å drøye det både vel og lenge, og det må vel heller kalles lunsj, enn frokost, når han er klar for å spise. 

Imens er det klart for frokost og lufting av resten av flokken. Hadde det vært opp til Jerv, hadde deres morgenritualet gått enda fortere, for nå er han klar trille lek og moro igjen. 

Vi merker allerede nå at dagene er blitt lengre, men likevel er timene med dagslys så begrenset, at vi må "sikte inn" all utefotografering. Men vi nyter at vi nå ser solen over fjelltoppene. Det gjør godt. 

Ønsker alle en fin dag med tonene fra......

Med snøen tilbake har i hvert fall dachsene visst å nyte og nytte den fullt ut.

Først ut i dag er Ante.  

Hei hei!

Bare en liten hilsen for å si....

SNØ ER HELT TOPP! 

Spesielt når man er en liten dachs. 

Fikk dette fine bildet av Kathinka, som bare ville sende en liten snøhilsen fra de to. Tusen takk til dere begge! Håper å hilse på neste gang jeg er i Salhus. 

Ante er kullbror med Aino og Atie. 

Sistnevnte er også med på dagens bilder, både alene og sammen med Fargo. Han er en staselig kar og onkel til alle tre. 

Atie gikk systematisk til verks i dag. Hun må nok ha fått teften av oter, men fant den ikke. Da var nok Girko heldigere, som bare dumpet over en i forrige uke. Han ble overrumplet, mens Ulf ble irritert over at han ikke var rask nok frem med kameraet.

Med snuten stadig i bakken på jakt etter spennende lukter, får nok ikke dachsene med seg så mye av de fine og vinterlige omgivelsene. 

Vel hjemme igjen slår Atie seg ned sammen med resten av gjengen. Teller man nøye etter, så mangler det en. Men at 6 stykker klarer å trykke seg sammen på fanget mitt, er heller ikke så verst. 

Sammen med forrige bilde av Jarak og Odin, skrev Merethe at familien skulle på tur i helgen, og da skulle hun ta noen utebilder av dachseguttene. I

Og bare nyt den utsikten som møtte Jarak høyt oppe på fjellet.

Der var det både rikelig med snø og store områder å boltre seg på for de to guttene.

Da holdt de ikke varmen i det kalde været. Jarak syntes etter en stund, at det ble vel kaldt ute, så han ville inn. Odin hadde andre planer. Han tok seg en runde på jakt, fikk los på hare og holdt det gående i timevis. 

Med Odin vel hjemme igjen, kunne Jarak krype godt inntil storebroren. Tror at den nytelsen var gjensidig . Tusen takk til Merethe som nok en gang delte fra dagligdachslivet til Jarak, denne gangen fra gutten på hyttetur.

Det hele begynte med at jeg skulle skrive om Jerv og en tur med Frid, men så ble de bildene satt på vent. Det er så velkomment og kjekt å få hilsener og bilder fra "våre" dachser rundt omkring. Og alt som vi får lov å dele, prioriterer vi før vårt eget på bloggen. Slik har det alltid vært, og slik kommer det til å fortsette. 

De første bildene ble tatt før lørdagens snøfall, de neste etterpå.

Om Jerv ikke klarte å sjarmere nok til å komme på for til noen, har han ingen problemer i så måte verken med oss eller hos smådachsene. Det tok ikke lang tid før han forsto, at fotoapparat også betyr tur. Og selv om det ikke går etter først- til-møllen-prinsippet, er det jo lov å prøve seg.

Denne gangen var det Jerv og Frid sin tur.

Alltid gøy å ha selskap,...

og spesielt av Piri. Riktignok en voksen dame på 2 år, men siden hun er kanin, kan hun ta nesten alle de samme og trange snarveiene som Jerv. 

Jerv vil også vise at han klarer selv, velger en liten avstikker.

En, to, tre, sats og hopp,....

Så lander en meget stolt og fornøyd Jerv elegant.

For ikke å komme aldeles på etterskudd, går jeg direkte over til neste tur, denne gang med Aino og Girko. Uheldigvis ble denne litt avkortet på grunn av løshund, men det er en annen sak, som jeg bare hopper over her. De fleste er vel like oppgitt som oss på " usynlige hundeeiere" som lufter hunder fra bilen sin. Vanligvis kan man se bilen, men ikke i denne gang.

Aino sitt avkom består av 3 tisper ( Deica, Feliz Nova og Frid) og 3 hanner ( Hagbart, Hertug Bruno og Hugo ) Bare Frid bor hos oss, så i dag lånte hun Girko, nevøen sin med på tur.

Vet ikke så mye mer å skrive, enn å takke Ulf for fine bilder og alle dere andre som jevnt og trutt gir hyggelige tilbakemeldinger. Kos dere med dagens vinterlige bilder. 

Og hvis ikke jeg nå har brukt opp både alle bilder og ideer nå, er jeg tilbake igjen i morgen med mer dagligdachs fra to,- og firbeinte på Gressholmen.