BLOGG

Fine dager fullpakket med opplevevelser i og utenfor ringen er over. Så mye kjekt å fortelle om......

men innser at både det og annet nytt må komme etter hvert. 

Kom hjem seint tirsdag kveld. Ulf hentet Attila , Jerv og meg på flyplassen, og så bar det direkte til Gressholmen. Vi rakk kveldsmat/ nattmat, men utpakkingen av koffertene fikk vente til neste dag.

Det vil si med et unntak . Dachsen som han har fått laget til meg, ble tatt ut og plassert på plass.

Ikke rart at han hadde overvekt, for med bortimot naturlig kanindachsstøørrelse og sin 6 kg, ble det en mye lettere koffert å bære opp på rommet sitt.

Neste morgen startet Attila opp med grooming av alle dachsene våre. Nå er de så fine alle sammen og burde vært fotografert, men dagen i dag har vært like hektisk, og bortsett fra at Ulf og Attila var et kort og nødvendig ærend til byen og at vi tar oss tid til å nyte god mat og drikke som Ulf lager til, har vi hatt en full "arbeidsdag" og vel så det. 

. Attila holder kurs for Bjerkvik hundeklubb denne helgen. Ulf har kjørt han dit, kommer tilbake i kveld og pendler selv, før begge returnerer her søndag, så nå er jeg kennelflicka

Får se og kanskje bare måtte innse, at jeg ikke rekker over alt jeg skulle ønske de kommende dagene heller, men kommer tilbake med stort og smått fra turen til Budapest og kommende planer og turer. Billettene er alt i boks.

Dette er min måte å markere dagen på,.....

først med alle de små fra Kennel Varri...

og deretter med alle de store fra Kennel Captator.

Cerinne er født inn i Captator-flokken og samtidig Varris stammor. Lar henne og Kennel Varris første kull representere alle mammaene våre. I dag som alle dager, nyter hun pensjonisttilværelsen sammen med egne døtre og barnebarn. Isca, hittil eneste oldebarn, bor i Sverige, men Cerinne deler hus med sin egen mamma Astra. Dermed blir det likevel 4 generasjoner under samme tak her.

Med dagens utvalgte sang ønsker jeg alle en fin søndag, enten det skal feires valentinesdag og morsdag eller ikke. 

Var aldri i tvil, da jeg skulle velge dagens sang. All ære til Kari Bremnes for både oversettelse og fremføring, men det var den lille guttens mamma som rørte en fullsatt kirke , da hun fremførte denne sangen i bryllupet til datteren og svigersønnen vår.

I ettertid var det mange brudepar i Meland kirke som valgte denne sangen, men da var det med voksne solister.

Anja var bare 11-år den gangen, da hun sto fremst i koret og fremførte sangen med sin klokkeklare stemme. Bortsett fra Ulf og meg var det ingen som visste at min bror også hadde med datteren til bryllupet, og at de skulle opptre sammen i kirken. Anja oppholdt seg i sakristiet helt til hun skulle opptre, så dere kan jo bare tenke dere overraskelsen da hun plutselig kom frem og grep mikrofonen. At jeg i tiden før bryllupsdagen måtte gå veldig mange runder med prest og menighetsråd, både på telefon og brev, før de godtok at denne sangen skulle brukes i kirken, er en annen sak. Opptredenen var rørende da og i ettertid et minne vi alle ser tilbake på med glede og takknemlighet.

MENS JERV LEKER OG KOSER SEG MED ET TYGGEBEIN! NYTER ULF OG JEG EN STILLE MORGENSTUND MED EN KOPP KAFFE OG DAGENS NYHETER PÅ NETT OG TV. GODT MED ALT SOM ER GJORT! SÅ JEG LEGGER OGSÅ UT DEN FREDIGSKREVNE BLOGGEN.

 
 

DET ER DEILIG Å GÅ UTOVER MOT HOLMENE NÅR SOLEN SKINNER

UTSIKTEN ER DET HELLER NOE Å UTSETTE PÅ

DET SAMME KAN IKKE SIES OM BILDENE, FOR I DAG MÅTTE JEG JUKSE LITT

FRILEKTUREN GIKK UTEN KAMERA. DA VAR DET SOL OG NYDELIG VÆR.

HUNDENE KOSTE SEG AKKURAT SOM PÅ DISSE BILDENE. NESTE RUNDE VAR KAMERAET MED, MEN DA VAR DET TETT SNØDREV, OG DA DET ENDELIG LETTET, VAR DET ASTRA OG ARES SIN TUR.

OG I STEDET FOR LEK I LØSSNØEN, HAR ARES SIN EGEN VRI….

 

ARES, 14 1/2 ÅR! MEN SPREK! VÅKEN OG GREI? HAN ER EN GLAD GUTT,SOM SETTER PRIS PÅ TUR, OG DA GJERNE MED ET FORFRISKENDE BAD. (OG DET ÅRET RUNDT)

Godt nå som morgenene er merkbart lysere. Og med snøen som bare har lavet og lavet ned i det siste,  så virker det enda lysere. Nå er det hvitt og dyp snø så langt som øyet ser. 

Dachsene storkoser seg i løssnøen, mens Fargo i tillegg tok seg en lang runde med harelos etter gårsdagens morgentur. Da hjelper det lite med peiler, når den ligger i skapet. Heldigvis endte det godt, men neste gang skal peileren sitte på Fargo. 

Det gjelder å lære av sine feil og erfaringer. Det sistnevnte trener jeg nå på foran mandagens tur. Derfor blir det En repriseblogg i dag, og det passer nok også Frid, som er så sosial, at hun tar all oppmerksomhet hun kan få, med den største glede.

Selv om Frid er en liten søt og fin kanintispe, trengs det innimellom en skikkelig napping.

Det er verken favoritt hos matfar eller hund, men må man, så må man. Og med en stor flokk med bare strihårete dachser, blir man ikke arbeidsløs med det første.

Etter at den første nysgjerrigheten har lagt seg hos de andre småtispene, trekker de seg viselig tilbake. I motsetning til tur og utsikter til godbiter, er det ingen som prøver å snike i nappekøen.

Ulf er mer fleksibel enn meg. Jeg rømmer alltid ut på badet med hund og utstyr, når det skal nappes. I dag valgte han å ta Frid i stuen, og han rakk å få tatt det meste, før vi benket oss foran TV-en og VM på ski. Bare finpussen av Frid gjenstår.

Da er hun klar foran vår og utstillingssesong. Det er godt med alt som er gjort, årlig vaksinasjon er neste.

12/11 2016: Åres vaksinasjon pluss rabiesvaksinen tok vi i går, så nå er hun også klar for utenlandstur, men først må hun få løpetid.

 

Når jeg lar være å oppdatere bloggen, plages jeg av dårlig samvittighet. I utgangspunktet aldri meningen å skrive daglig, bare se hva jeg skrev på min første blogg: " 12. juni 2009 Jeg er i gang Hei, her kommer det nyheter om stort og smått, men ikke daglig, som på Kennel Captator. Jeg reiser til Budapest på mandag for behandling. Dermed blir Ulf alene med hundene. Det kommer små drypp fra turen til Budapest. Ulf kommer også til å legge inn nytt underveis.Nå nærmer det seg termin for Cerinne, det er knappe to uker igjen." ( Varris A-kull ble født 23/6-2009)

I begynnelsen følte jeg at jeg trengte litt øving og skrev litt hver dag. Dermed var det gjort, og dukket opp spørsmål om jeg var syk, når oppdateringer uteble. Det var jo ikke negativt å være savnet og hyggelig å bli vist omtanke, men samtidig kjente jeg den dårlige samvittigheten for de jeg skuffet, komme snikende.

Snart klar for pakking for tur til Budapest

Akkurat som da jeg skrev den første bloggen, er jeg også nå klar for tur til Budapest.

Budapest 15.-24.februar.

Denne gangen reiser jeg sammen med en venninne fra Bergen. Hun har aldri vært i Budapest, og selv om vi skal være der i vel en uke, kommer vi vel til å ønske mer enn en gang, at døgnet hadde flere timer og at dagene ikke fløy så altfor fort. 

Det viktigste er uansett at det blir et hyggelig opphold fylt av gode opplevelser. Håper å rekke over mye, men uansett må noe nedprioriteres.

Satse Uansett hva jeg rekker/ ikke rekker, lukker jeg øynene for dårlig samvittighet.

Det er her bloggen kommer inn. Selvfølgelig skal jeg både ta og dele bilder og skrive om opplevelser. Men på denne turen satser jeg på å legge min dårlige samvittighet til side. Rekker jeg å skrive noe på bloggen, skal jeg være fornøyd, men det skal jeg også prøve på de dagene, jeg hopper over skrivingen. Og klarer jeg det i Budapest, går det helt sikkert like fint, når jeg kommer hjem igjen.

"Den sol som vinker oss til hvile,

nå viksler andres arbeidsdag,

og slik den stund for stund skal smile,

til nye land og folkeslag"


John Ellerton (Til norsk ved Johannes Smemo)

Godt med nærhet og kjekt med hjelp, men ikke alltid forenlig med å få ned noen ord på bloggen.

Astra ligger godt i ene armkroken, samtidig som datteren hennes Cerinne( fyller 11år i april) har inntatt plassen oppå beina mine.

Da var det ikke mye å velge mellom for Ares, men ser ut til han og ble vel fornøyd. Selv føler jeg meg ganske låst, men har nå funnet frem bilder fra både Salhus og her. De får illustrere .......

FAGER KVELDSOL

Fager kveldsol smiler Over heimen ned, Jord og himmel kviler Stilt i heilag fred.

Berre bekken brusar frå det bratte fjell. Høyr kor sterkt det susar i den stille kveld.

Ingen kveld kan læra bekken fred og ro, inga klokke bera honom kvilebod

Så mitt hjarta stunder bankande i barm, til eg ein gong blundar i Guds faderarm.

Da gjenstår det bare å takke for dagens følge og når den tid kommer, ønske dere alle.......

Hei på dere! Her kommer en liten hilsen fra Oslo. Et bilde tatt av Bruno i bilen etter en fin tur med Molly med nye gps'er, tilpasset små hunder! Papsen hadde full kontroll over hvor vi befant oss på tur i skogen, vi hadde det moro, deilig å løpe fritt! 

Det andre bilde er tatt for noen dager siden, kosestund på sofaen med Molly!

Karin og Arild

Her hviler også en liten kar ut etter sin tur. 

Utrolig hvilken fart og kontroll han har fått over kroppen sin. Han blir 4mnd. først 23.februar , så han har fortsatt ikke oppnådd alder for yngste valpeklasse. Men inne i Jervs hode er han en stor gutt, som "klarer sjøl"

Og hvis noen skulle tro, at han er en ulydig liten kar, som gjemmer seg for å slippe å gå hjem, så tar dere helt feil. Tjuvtrener bare på spennende spor, slik at treningen kan starte for alvor, når snøen forsvinner.

Dessuten har Jerv mistanke om vaffelsteiking på gang i heimen, og det har han slett ikke tenkt å gå glipp av.

For en uke siden fikk vi beskjed om at det var nytteløst å vente lenger på Daisy sine valper .

Først var alt bare mørkt og trist, men det var bare å ta seg sammen og fokusere på Daisy sitt ve og vel og samtidig gi beskjed til alle de som hadde gledet seg like mye som oss, til denne uken. 

Da Daisy sin parring ble bestemt, hadde vi også et annet alternativ, men vi gikk for Daisy og plan A.

Det andre alternativet var Frid, en av kanindachsene våre. Hun ble satt på vent, da jeg ikke hadde funnet en passende hanne til henne. Den jakten har jeg nå lovt å intensivere , slik at ventetiden for nye Varrivalper kan fremskyndes, før vi prøver med Daisy igjen. Ifølge veterinæren var det bare et hendelig uhell med henne. Det stoler vi på. 

Girko stortrives sammen med småtispene og " tar" de gjerne med på tur. I dag ble Piri den utvalgte. 

Utsikt mot Vågsfjorden og Rolløya

Det ble i dobbelt forstand en flott tur, nydelig vær og Girko helt tilbake i form. Siden dagens runde ble lagt til området bak huset vårt, kunne verken dachsene eller jeg følge med turgjengen fra stuevinduet. 

Så snart snusing og sporing er over, er Girko klar for lek og morro og ser skuende etter Piri.

Hun er like lekelysten som Girko, og all snøen gjør det bare enda gøyere.

Heldigvis var området viltfritt . Forleden dag fikk Fargo en skikkelig harelos, men gutten oppførte seg som forventet og kom på innkalling. Den jakttreningen har ikke Girko.

Men når det gjelder innkalling for retur hjem igjen, er Varriene like flinke som Captator-dachsene våre.

Hva er vel mer passende enn å la Girko få innlede bloggen på samefolkets dag. Han er en av Varriene som har fått samisk navn. Hvorfor? Hopper over det her, men rikelig om det på slutten av bloggen.

Girko sparer seg ikke når han får løpe fritt, men hadde ikke ventet samme energien på denne turen. Girko har vært litt dårlig i magen og gått på Zolac og skånekost. Heldigvis har de andre sluppet fri, og så håper jeg at Girko også snart blir helt frisk.

Så ivrig som Girko var på å komme seg med på tur, er nok formen på oppadgående og det var full vart hele tiden,....

helt til han kom over det skumle som stod støttet opp til nAustevågen. Da holdt han seg på behørig avstand helt til Daisy hadde snust, undesøkt og avdramatisert det hele. Forsto nok ikke hva det var, men farlig var det i hvert fall ikke. 

Både Daisy ....

og Girko forlot åstedet og tok en siste runde til ære for Både Ulf og oss andre som kan glede oss over bildene.

Innledningsvis lovte jeg en forklaring på Kennel Varri sin samiske tilknytning, men først: Gratulerer med dagen.

Da jeg bestemte meg for å begynne med dvergdachser, i tillegg til standardene i kennel Captator, trengte jeg et nytt kennelnavn. Captator betyr jeger/den som jakter, og da ble det helt feil for oss å bruke dette navnet på begge oppdrettene. Men så var det å finne et passende navn da. Jeg hadde flere tanker om hva jeg ikke ville ha, enn hva jeg skulle velge. Jeg tenkte mye rundt hund, natur og friluftsliv. Der var det nok av ord å velge mellom, og jeg havnet på FJELL. Og mens Captator er latin, valgte jeg samisk til den nye kennelen.

I forgrunnen for Blåfjellet ligger bygden Tennvik, og like før vi kommer dit, gården Furnesvik, hvor vi har navnet fra og hvor Ulf er født.

I forgrunnen for Blåfjellet ligger bygden Tennvik, og like før vi kommer dit, gården Furnesvik, hvor vi har navnet fra og hvor Ulf er født. Fra stuevinduet vårt på Gressholmen har vi flott utsikt over Tjeldsundet. Over på fastlandet kan vi se Blåfjellet. Det er en samisk bygd. Selv om familien til Ulf alltid har bodd ved sjøen, har den alltid hatt flere hyttetomter like ved det store Blåfjellvatnet /Sáttiidvuomjávri I sin tid overtok vi disse tomtene, men vi har aldri hatt noen byggeplaner der. Da jeg tenkte på dette stedet og det naturskjønne Blåfjellet, var kabalen med kennelnavn løst. Det måtte bli: Kennel Varri. (Varri er samisk for fjell

Aino en av Varriene med samisk navn

Språklige trekk ved samiske stedsnavn Når det er snakk om stedsnavn, så kan man skille mellom stedsnavn og appellativer. Appellativer er navn som klassifiserer steder eller enheter som har likhetstrekk med hverandre, samiske eksempler på dette kan være várri (fjell), jávri (vann/innsjø), skáidi(landområde mellom to elver), vággi (liten dal). Stedsnavn er navn som henviser til ett bestemt

Girko har også fått samisk navn 

Da gjensto det bare å søke og få navnet godkjent, slik at første kullet mitt kunne registreres som Varrier. Broren min, Jan-Helge, laget logoen til kennelen. Han valgte å brukeOtertind som det ene elementet i logoen.Dachsen måtte vi selvfølgelig ha med, og siden både han og jeg er svak for fargen grønn, så var saken grei, i hvert fall for meg. JHK reklame (les min bror) fikset alt. Ja, jeg fikk til og med visittkortene levert i postkassen.

Samedrakten er et naturlig klesvalg påSamefolkets dag Preben Jensen (18), Odd Martin Dalbakk (16), Gry-Iren Søberg (18) og Therese Reinslett (18) er elever på Skånland videregående skole. – Drakten bruker vi i spesielle anledninger som bryllup og konfirmasjon. Også selvfølgelig i dag,  påSamefolkets dag  sier Odd Martin Dalbakk. Han har en hvit Ofoten/Sør-Troms-kofte for menn. Preben Jensen har sort utgave av samme kofte, mens de to jentene har to ulike farger på sine kofter for damer. 

 

 

 

I dag blir det et søstrene i Østfold sin tur. Kan vel ikke akkurat kalle det i rampelyset, men i hvert fall til glede for mange. Stor takk til Elin for alle de fine bildene og teksten som fulgte med.

Rett før mildværet kom fikk vi litt nysnø

Det var gøy for Bella!

Jeg tviler ikke det minste på at Eira var snar om å finne sengen etterpå. Akkurat som mamma Atie er hun ekspert å snurre seg inn i tepper og dyner og " forsvinne" fra omverdenen. Sikker på at Elin var raskt fremme med kameraet, da hun fikk med Eira i helportrett.

Eira koser seg i dyna

Og mens Eira hvilte, hadde Bella planer.Oppvaskmaskinen er tom, og Bella passer på om ikke noen skal sette inn noe skitten oppvask snart!

Oppvaskmaskinen er tom, og Bella passer på om ikke noen skal sette inn noe skitten oppvask snart!

De neste bildene tok Elin ...

fra en sur og våt og vindfull tur

Været satte tydeligvis ingen demper på dachsenes aktivitet.

Og det var to fornøyde jenter som satte kursen hjemover. 

Neste tur var kanskje ikke like morsom, men desto viktig. 

Jentene hos veterinæren

Bella ble både undersøkt...

Flinke Bella

og vaksinert. Alt vel med både henne og Eira, så da var det bare å takke for seg og for oss å takke for følget i søstrenes dagligdachsliv.

Makan til postbudet vårt og servicen hans skal man leite lenge etter. Selv de største og tyngste pakkene våre tar han med seg på ruten sin og leverer på døren. I dag hadde han med Kinapakken, som jeg har ventet på så lenge. Men slikt må man bare tåle. For det første var knappene utrolig billige, og for det andre slapp jeg å betale porto, og på så små beløp er det jo heller ingen toll.

Jakken som skulle få nye dachseknapper ble funnet frem, og så ble fargerike knappene sydd på. 

Den andre pakken snek seg også akkurat under tollgrensen fordi jeg jeg gjorde et røverkjøp. Nå blir jeg også dachsefin i kulden.

Plutselig slo det meg at hvis jeg vil, kan jeg være dachsefin døgnet rundt. Pysjen er kjøpt på en tur til London.

Etter morgendusjen kan jeg tørke meg med håndkleet, som er en gave fra en dachsevenninne i Sverige.

Utvalget av dachsesokker er rikholdig. Disse fikk jeg fra USA

Tøflene bestilte jeg fra Tyskland.

Ikke enkelt å velge blant alle dachsekrusene til morgenkaffen, men velger jeg disse, står vi helt i stil med dachsene, når de inntar frokosten sin. Begge deler ble kjøpt i Praha.

Bare snøen forsvinner, så kan jeg også ta i bruk igjen dachseskoene mine.

Luen er behagelig året rundt. Den er produsert lokalt.

Med veskedilla er utvalget stort. Det gjelder også dachsevesker. Tok med et lett utvalg fra den minste, kjøpt i Roma, en hendig mellomstørrelse, spesialbestilt fra USA og sist Budapestvesken som greit har plass for en liten Varri.

Og regner det, stiller jeg sterkt. Man er jo tross alt bergenser. Selvfølgelig har jeg jo også dachsestøvler hvis det trengs.

Når det gjelder å utvide dachsesamlingen min, har jeg heller sett utfordringer enn begrensninger. Bare her har jeg begrenset meg. Bare et lite utvalg fra en dachsegal dame. Underveis med bloggen oppdaget jeg at siden med dachseting på hjemmesiden min ikke er oppdatert. Det må jeg gjøre noe med. 

For å avslutte bloggen like maritimt som jeg startet, blir det først et gjensyn med Leah. Hun er fast mannskap på familiens seilbåt, og det er også de som har gitt henne den flotte tittelen. Dagens sang er det Joni James som står for. 

 

 

Alltid like koselig med NovIsca News, og her er siste utgave:

Hej skickar en hälsning från oss och taxflickorna. Kylan har gett vika så nu är det töväder och smutsigt ute. Efter promenad blir det tvätt av tassar och mage och sedan torka torrt med handduk. Nova är tyst och samarbetsvillig medan Isca protesterar genom att slingra sig och morra trots att det inte hjälper

Isca upptäckte en liten hundkompis i ugnsfönstret häromdagen och skällde glatt.☺️ Isca växer så det knakar så snart är de jämnstora. Hälsningar Karin & NovIsca

Måtte jo takke for den koselige hilsenen fra trofaste Karin. Da Nova flyttet til Lidingö startet Karin opp med Nova News, vekselvis fra Lidingö, Fårö g Ingarö, alt etter hvor Nova og familien befant seg i skrivende stund. Sist høst kom lillesøster Isca i hus, og da gikk det over til NovIsca News.

Men nå roter jeg meg bort til det jeg skulle si. Jeg fikk et nytt bilde i retur for min takk. Isca hadde funnet seg en ny hvileplass. 

Vet ikke om jeg skal kalle det skrivehjelp eller skrivebord, men her er alle 5 Varriene og 2 vom Schwarenberg samlet. Hadde nok vært mer praktisk og satt meg til skrivebordet og foran Mac'en . Er ikke plass til 7 på fanget der, men man lærer visst aldri.

Ble visst enten trangt, varmt eller begge deler for tre av dachsene. Avslutningsvis var der i hvert fall bare fire igjen. Til gjengjeld har tydeligvis ingen av disse planer om å flytte seg med det første.

Dachsehjelpen er ikke av ny dato. Bare se på denne gamle bloggen. Ikke rare forskjellen.

"JOBBER" MED DAGENS BLOGG. Hjelpen er aldri langt unna, når jeg setter meg ned med pc-en. Uheldigvis ble det ikke plass til flere på fanget i dag, så flere måtte nøye seg med sofaplass ved siden av meg. Stort sett behersker både hundene og jeg dette "opplegget". Det er sjelden noen gir fra seg plassen eller faller ned fra fanget, og de som er blitt for sein til fangplass, godtar å ligge på nestbeste plass, sofaen. Nå er jeg heller ikke så naiv at jeg ikke innser at det er "hun med kveldsmaten" som sitter og skriver, og fra fanget, har de full kontroll med alle mine bevegelser. Nei, dumme er de i hvert fall ikke. Med forberedelsene til dagens hjemmeside unnagjort, ble det akkurat som de ønsket; kveldsmat, luftetur og hver sin godbit og natta til alle sammen. Da kan jeg fortsette med dagens skriving, og skal jeg være helt ærlig, går det enklere uten dachsehjelp.

Om jeg ikke kan gjemme meg bak en maske for evig tid, så kan i hvert fall karnevalstiden være til god hjelp for meg og alle andre som har motvilje mot portretter og selfies.

Men at jeg har valgt en karnevalsmaske i dag, har også en annen hensikt.

For mange år siden ( les for mer enn 50 år siden) var bestemor og bestefar på sin første tur til Venezia. Mor og far fikk noen nydelige Muranoglass i gave, da de kom hjem. Jeg fikk dette halskjedet, også dette i Muranoglass. Jeg hadde alltid vært interessert i å lese om denne spesielle byen . Nå ble jeg hektet, men til tross for mange turer til Italia, har jeg aldri besøkt Venezia.

Eik var ikke store karen da han besøkte byen første gang. Marta har vært gjesteprofessor i årevis på universitetet der. Da har Eik vært med, og vi har fått bilder av en gutt som med den mest naturlige mine har vært på tur i gondol på kanalene der. 

Det nærmeste jeg har vært båtliv i Italia, var i denne båten på Gardasjøen. I en av de små byene langs denne innsjøen, kjøpte jeg denne dachsen. Den fantes også i naturlig størrelse, men selv ikke jeg så mulighet for å få den med hjem på flyet.

Hadde ikke blitt mange bilder på bloggen, hvis dachsene skydde like mye som meg, å bli fotografert. De elsker oppmerksomhet i alle varianter. Her er det nok å tenke at man skal fotografere de, så er de klar. Og hvis de øyner utefotografering , kan den overstadige interessen for å bli med, være vanskelig. 

At " beskjedenhet er en dyd" er helt ukjent i dachsenes verden. Og at det ble Frid og Jerv denne gangen, skyldes at de var rundens siste par ut. 

Starten på dagens tur ble ikke akkurat slik som Jerv hadde tenkt seg. 

Er du virkelig så opptatt med den derre sporingen at du ikke har tid til å leke med meg.

Men Jerv nekter å gi opp,...

..og frister ikke hurtigløp i snø den trege søsteren, får han løpe for for Ulf og bloggen, akkurat som i går.

Dagens bonusstoff

yay-1386719-digital

Det verdenskjente karnevalet i Venezia er noe du bør oppleve minst en gang i livet. Flere millioner turister besøker Venezia i perioden mellom 31.januar og 17.februar for å få med seg den store feiringen. Fargerike masker, middelalderske kostymer, og store festlige aktiviteter er det som tiltrekker til seg turistene. Venezia er faktisk karnevalets fødeby, og strekker seg tilbake til 1000-tallet. Selv om feiringen ble forbudt da facistene kom til makten etter første verdenskrig, ble karnevalet gjenopprettet på 1980-tallet. Nå kan du også ta på deg den mest bisarre kostymen og bli med på den store byfesten!

Sjekk her for eventer som holdes mellom 31. januar og 17. februar.  

Vær obs på at hoteller blir fort utsolgt i denne perioden – men fortvil ikke: du kan fortsatt oppleve å se folk i nydelige kostymer og masker helt frem til påsken.

Hva du bør ha på deg

karnevalbilde_2En maske på karneval i Venezia er et must. Nå har du sjansen til å være med den fargerike gjengen, og slå deg løs med farger og glitter! Maskekjøp kan du gjøre hos flere gateselgere og i butikker. For mer eksklusive masker, bør du ta turen innom Ca’ Macanà eller Papiermache.

 

Da er det vel bare å si: Vil du være med, så heng på. Selv med en ekstra dag på grunn av skuddår, er det ingen måned som går så fort unna.

Det er ikke kjent hvorfor februar er kortere enn de andre månedene. En utbredt forklaring stammer fra en munk som kritiserte den julianske kalenderen. Han presenterte en fortelling om at februar opprinnelig hadde hatt 29 dager, men at Senatet overførte en dag fra februar til august, slik at måneden som var oppkalt etter Augustus, ikke ble kortere enn juli, som var oppkalt etter Julius Cæsar. Kreativ forklaring, men uansett like feil, og det finnes det historiske bevis for.

Jerv er stadig i farten, men innså også tidlig at han trenger påfyll Av "drivstoff" Av praktiske grunner har vi en valpegård mer eller mindre fast i stuen. Bortsett hvis han ikke allerede har funnet seg et fang og sovnet der, går Jerv til porten i valpegården og "ber" om å bli hjulpet inn. Ikke rart at han trenger en blund i ny og ne. Enten så blir han bydd opp til lek eller så er det han som setter hele moroa i gang.

Hva som har stoppet opp og fanget Jerv sin interesse her, er ikke godt å si.

Tviler sterkt på at det er vakker natur fra skyfri himmel ( før enn dagens snøvær satte inn)

Langt borte fra Jerv og far var det tre andre på guttetur. Denne hilsenen fra Jarak og storebror Odin, er ført i penn av matfar Oddgeir.

Lørdag fikk jarak lukte i ferske rådyrspor for første gang og det syns han var interessant skal bli moro til høsten å se om han får tenning på vilt 😀men først kommer jo våren og sommeren med masse skogstilvenning, det gleder jeg meg til. Hilsen fra oss i måndalen. 

Jeg takker så mye Oddgeir og hilser tilbake!